Bjarne Thinn Syvertsen

norsk arkitekt

Bjarne Thinn Syvertsen (født 3. juli 1895 i Drammen, død 13. juli 1962, Drammen) var en norsk arkitekt. Han var sønn av kjøpmann Christian Syvertsen og Willa Møller.[8] Syversten drev sitt arkitektkontor i Drammen fra 1926 til 1962, kontoret ble de siste 11 åra ledet av sønnen hans Christian.[9] Han var fra 1919 til 1920 ansatt hos arkitekt Rudolf Emil Jacobseni i Oslo og startet sitt eget kontor etter arkitektstudier ved Norges tekniske høgskole og seks års praksis ved de tre betydelige arkitektkontorene: Marston, Van Pelt & Maybury og Wallace Neff i Los Angeles og Pasadena i USA.[10] Bakgrunnen fra USA preger både hans mange funksjonalistiske villaer, og de offentlige bygg og næringsbygg.

Bjarne Thinn Syvertsen
Født3. juli 1895[1]Rediger på Wikidata
Drammen[2]
Død13. juli 1962[1][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Drammen[2]
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedOslo ingeniørhøgskole[2]
Norges tekniske høgskole[2]
EktefelleSylvia Woollett[4]
FarChristian Syvertsen[5]
MorWilla Møller[6]
BarnChristian Syvertsen[7]
NasjonalitetNorge

Med den amerikanske bungalowen som forbilde for et familiehus, flyttet Bjarne Thinn Syvertsen og hans amerikanske kone Sylvia Woollett tilbake til Norge i 1926 og åpnet praksis i Drammen. Thinn Syvertsen utførte over 1000 oppdrag i Drammensdistriktet, deriblandt eneboliger, forretningsgårder, fabrikklokaler, bensinstasjoner, boligblokker, sommerhus, skoler og eldrehjem.[11] Rostockgården på Bragernes torg i Drammen fra 1936, var den første funksjonalistiske bygning ved Bragernes torg og fasaden har en sammenhengende rekke utstillingsvinduer i 1. etasje, glatte murflater og tre sammenhengende vindusbånd i kontoretasjene.[8]

Bjarne Thinn Syvertsen tilhørte en gruppe av norske arkitekter som introduserte og etablerte modernismens arkitektur i Norge i mellomkrigstiden. Han skilte seg ut som en av veldig få norske arkitekt med en omfattende faglig bakgrunn fra Amerika, de fleste norske arkitekter var på denne tiden orientert mot Europa og europeiske forbilder. Thinn Syversten er i dag lite kjent da han aldri var sentral i hovedstadsmiljøet og satset størst på eneboliger og ikke de større boligblokkprosjekter.[10]

Det engelske kvartal på Bragernes i Drammen. kilde: Drammen kommunes mediearkiv
Rostockgården fra 1868 er en forretningsgård i italiensk renessansestil og er oppkalt etter tyskeren Hans Jürgen Rostock (1820-1895), som ligger på Bragernes torg 1A i Drammen.
Det gamle fylkeshuset for Buskerud 1940-1975, oppført på Gamle Kirkeplass 7 i 1939–40 etter tegninger av Arkitekt Bjarne Thinn Syvertsen. Bildet er fra en tid mellom 1940 og 1945.

Byggverk og prosjekter (utvalg)

rediger
  • 1936: RostockgårdenBragernes torg
  • 1929-37: Det engelske kvartal i Seebergløkken. Løkken består av Amtmand Bangs gate som ble bebygget i perioden mellom 1902 og 1940 og består derfor av forskjellige stilarter fra sveitserstil til 1920-årenes klassisisme og behersket funkis. Etter forslag fra Thinn Syvertsen ble Capjons gate omregulert i 1929 og bebygget med hans engelskinspirerte hustype med trekk både fra klassisisme og funkis. Syvertsen tegnet syv boliger i Capjons gate som ble oppført i perioden 1929–37.[12][13]
  • 1939: Fylkeshuset på Gamle Kirkeplass i Drammen
  • 1927: Villa Palm i Sommerfrydveien 17 i Klassisistisk stil for Karl J. Palm.
  • 1931: Villa Beruldsen i Toppenhaugveien 6 i Funkisstil for Eilif Beruldsen.
  • 1932: Drammens kvindelige tjenerhjem i Dronninggata 18 i Funkisstil for foreningen "Hjem for gamle veltjente tjenestepiker i Drammen".
  • 1933: Villa Kvam i Brannposten 2 i Funkisstil for Ragnar Kvam.
  • 1934: Villa Rømcke i Frydenberggata 7 i Funkisstil for Olaf Rømcke.
  • 1934: Villa Wessel i Underhaugsveien 2 i Funkisstil for Gunda Wessel.
  • 1935: Villa Werring i Underhaugsveien 4 i Funkisstil for Knut Werring.
  • 1937: Eneboliger for ansatte ved Drammens Jernstøperi i Blichfeldts vei 2, 4 og 6.
  • 1937: Funkishus i Hans Hansens vei 22.
  • 1937: Villa Bøhm i Bergstien 56 i Funkisstil for konditor Gustav Bøhm.
  • 1937: Villa Jørgensen i Bergstien 53C i Funkisstil for Doktor O. Jørgensen.
  • 1937: Villa Danielsen i Solbakken 38 i Funkisstil for Georg Danielsen.
  • 1937: Villa Christensen i Solbakken 23 i Funkisstil for Peder Christensen.
  • 1938: Funkishus i Hans Hansens vei 17.
  • 1945: Villa Nilsen i Solbakken 43 i Funkisstil for Randi Nilsen.

Utdanning

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Norsk kunstnerleksikon ID Bjarne_Thinn_Syvertsen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ DrammensAvisa Fremtiden, utgitt 17. juli 1962[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://nkl.snl.no/Bjarne_Thinn_Syvertsen
  5. ^ https://nkl.snl.no/Bjarne_Thinn_Syvertsen
  6. ^ https://nkl.snl.no/Bjarne_Thinn_Syvertsen
  7. ^ https://nkl.snl.no/Bjarne_Thinn_Syvertsen
  8. ^ a b Torvanger, Åse Moe (20. februar 2017). «Bjarne Thinn Syvertsen». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 22. september 2023. 
  9. ^ «Samling og Arkiv». sellaeg.no. Besøkt 22. september 2023. 
  10. ^ a b «Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen – Drammens Museum». Besøkt 22. september 2023. 
  11. ^ «Syvertsen, Bjarne Thinn (1895-1962) | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 22. september 2023. 
  12. ^ Drammen kommune. «Liste over kulturminneregistreringer i tidligere Drammen kommune». Drammen kommune (på norsk). Besøkt 2. februar 2023. 
  13. ^ Sellæg, Jo. (1993). «Bevaringsområder». Hus i sentrum. Drammen: Byplankontoret, Drammen kommune. s. 46. «Etter forslag fra arkitekt BjarneThinn Syvertsen ble Capjons gate i 1929 omregulert» 

Litteratur

rediger
  • Åsmund Thorkildsen, Einar Sørensen, Jo. Sellæg, Jim Bengtson: «Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen», Labyrinth Press, Drammens Museum 2008, ISBN 978-827393-049-1