Bjarne Thinn Syvertsen
Bjarne Thinn Syvertsen (født 3. juli 1895 i Drammen, død 13. juli 1962, Drammen) var en norsk arkitekt. Han var sønn av kjøpmann Christian Syvertsen og Willa Møller.[8] Syversten drev sitt arkitektkontor i Drammen fra 1926 til 1962, kontoret ble de siste 11 åra ledet av sønnen hans Christian.[9] Han var fra 1919 til 1920 ansatt hos arkitekt Rudolf Emil Jacobseni i Oslo og startet sitt eget kontor etter arkitektstudier ved Norges tekniske høgskole og seks års praksis ved de tre betydelige arkitektkontorene: Marston, Van Pelt & Maybury og Wallace Neff i Los Angeles og Pasadena i USA.[10] Bakgrunnen fra USA preger både hans mange funksjonalistiske villaer, og de offentlige bygg og næringsbygg.
| Bjarne Thinn Syvertsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. juli 1895[1] Drammen[2] | ||
| Død | 13. juli 1962[1][3] (67 år) Drammen[2] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Oslo ingeniørhøgskole[2] Norges tekniske høgskole[2] | ||
| Ektefelle | Sylvia Woollett[4] | ||
| Far | Christian Syvertsen[5] | ||
| Mor | Willa Møller[6] | ||
| Barn | Christian Syvertsen[7] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Med den amerikanske bungalowen som forbilde for et familiehus, flyttet Bjarne Thinn Syvertsen og hans amerikanske kone Sylvia Woollett tilbake til Norge i 1926 og åpnet praksis i Drammen. Thinn Syvertsen utførte over 1000 oppdrag i Drammensdistriktet, deriblandt eneboliger, forretningsgårder, fabrikklokaler, bensinstasjoner, boligblokker, sommerhus, skoler og eldrehjem.[11] Rostockgården på Bragernes torg i Drammen fra 1936, var den første funksjonalistiske bygning ved Bragernes torg og fasaden har en sammenhengende rekke utstillingsvinduer i 1. etasje, glatte murflater og tre sammenhengende vindusbånd i kontoretasjene.[8]
Bjarne Thinn Syvertsen tilhørte en gruppe av norske arkitekter som introduserte og etablerte modernismens arkitektur i Norge i mellomkrigstiden. Han skilte seg ut som en av veldig få norske arkitekt med en omfattende faglig bakgrunn fra Amerika, de fleste norske arkitekter var på denne tiden orientert mot Europa og europeiske forbilder. Thinn Syversten er i dag lite kjent da han aldri var sentral i hovedstadsmiljøet og satset størst på eneboliger og ikke de større boligblokkprosjekter.[10]
Byggverk og prosjekter (utvalg) rediger
- 1936: Rostockgården på Bragernes torg
- 1929-37: Det engelske kvartal i Seebergløkken. Løkken består av Amtmand Bangs gate som ble bebygget i perioden mellom 1902 og 1940 og består derfor av forskjellige stilarter fra sveitserstil til 1920-årenes klassisisme og behersket funkis. Etter forslag fra Thinn Syvertsen ble Capjons gate omregulert i 1929 og bebygget med hans engelskinspirerte hustype med trekk både fra klassisisme og funkis. Syvertsen tegnet syv boliger i Capjons gate som ble oppført i perioden 1929–37.[12][13]
- 1939: Fylkeshuset på Gamle Kirkeplass i Drammen
- 1927: Villa Palm i Sommerfrydveien 17 i Klassisistisk stil for Karl J. Palm.
- 1931: Villa Beruldsen i Toppenhaugveien 6 i Funkisstil for Eilif Beruldsen.
- 1932: Drammens kvindelige tjenerhjem i Dronninggata 18 i Funkisstil for foreningen "Hjem for gamle veltjente tjenestepiker i Drammen".
- 1933: Villa Kvam i Brannposten 2 i Funkisstil for Ragnar Kvam.
- 1934: Villa Rømcke i Frydenberggata 7 i Funkisstil for Olaf Rømcke.
- 1934: Villa Wessel i Underhaugsveien 2 i Funkisstil for Gunda Wessel.
- 1935: Villa Werring i Underhaugsveien 4 i Funkisstil for Knut Werring.
- 1937: Eneboliger for ansatte ved Drammens Jernstøperi i Blichfeldts vei 2, 4 og 6.
- 1937: Funkishus i Hans Hansens vei 22.
- 1937: Villa Bøhm i Bergstien 56 i Funkisstil for konditor Gustav Bøhm.
- 1937: Villa Jørgensen i Bergstien 53C i Funkisstil for Doktor O. Jørgensen.
- 1937: Villa Danielsen i Solbakken 38 i Funkisstil for Georg Danielsen.
- 1937: Villa Christensen i Solbakken 23 i Funkisstil for Peder Christensen.
- 1938: Funkishus i Hans Hansens vei 17.
- 1945: Villa Nilsen i Solbakken 43 i Funkisstil for Randi Nilsen.
Utdanning rediger
- Gikk murlære i 1912
- Uteksaminert fra Kristiania tekniske mellomskole i 1915
- Hospitant ved Norges tekniske høgskole fra 1917 til 1919
- 1920–26 gikk han praksis ved de amerikanske arkitektkontorene: Marston, Van Pelt & Maybury og Wallace Neff.
Referanser rediger
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Norsk kunstnerleksikon ID Bjarne_Thinn_Syvertsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ DrammensAvisa Fremtiden, utgitt 17. juli 1962[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://nkl.snl.no/Bjarne_Thinn_Syvertsen
- ^ https://nkl.snl.no/Bjarne_Thinn_Syvertsen
- ^ https://nkl.snl.no/Bjarne_Thinn_Syvertsen
- ^ https://nkl.snl.no/Bjarne_Thinn_Syvertsen
- ^ a b Torvanger, Åse Moe (20. februar 2017). «Bjarne Thinn Syvertsen». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 22. september 2023.
- ^ «Samling og Arkiv». sellaeg.no. Besøkt 22. september 2023.
- ^ a b «Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen – Drammens Museum». Besøkt 22. september 2023.
- ^ «Syvertsen, Bjarne Thinn (1895-1962) | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 22. september 2023.
- ^ Drammen kommune. «Liste over kulturminneregistreringer i tidligere Drammen kommune». Drammen kommune (norsk). Besøkt 2. februar 2023.
- ^ Sellæg, Jo. (1993). «Bevaringsområder». Hus i sentrum. Drammen: Byplankontoret, Drammen kommune. s. 46. «Etter forslag fra arkitekt BjarneThinn Syvertsen ble Capjons gate i 1929 omregulert»
Litteratur rediger
- Åsmund Thorkildsen, Einar Sørensen, Jo. Sellæg, Jim Bengtson: «Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen», Labyrinth Press, Drammens Museum 2008, ISBN 978-827393-049-1