Bolkesjø

bygd i Notodden

Bolkesjø er et historisk turiststed i Notodden kommune i Telemark. Plassen har utsikt mot både Lifjell, Mælefjell og Gaustatoppen, samt kort vei til Blefjell. Bygda ligger i langs fylkesvei 37[1] mellom Kongsberg og Rjukan, innbyggerne sokner til nabobygda Gransherad.

Håndkolorert fotografi fra 1890-tallet med utsyn over vannet Bolkesjø og Follsjø (i bakgrunnen).

Det ble åpnet skysstasjon på stedet i 1624, og fra slutten av 1800-tallet ble Bolkesjø kjent som rekreasjonssted med etter hvert flere hoteller. Fra gammel av var Bolkesjø en dagsreise med hest fra Kongsberg og dermed et naturlige overnattingsstedet for enhver som reiste fra øst til vest gjennom øvre Telemark. De første turistene stoppet på vei til attraksjonene Gaustatoppen og Rjukanfossen i Tinn.

Bolkesjøhotellene rediger

 
Utsikt fra fylkesvei 37 mot Bolkesjø Hotell, samt vannet Bolkesjø og Follsjø (bak).
 
Bolkesjø Hotell 1898. Dragestilbygningen ble tegnet av Herman Backer og åpnet 1893.

Fra skysstasjon til hoteller rediger

Det første Bolkesjø turisthotell ble åpnet i 1881. Det ble bygget i samarbeid mellom Uppigard og Nigard Bolkesjø[2]. Uppigard hadde frem til dette driftet skysstasjon siden 1624. I 1893 stod en ny hotellbygning ferdig. Den var tegnet i dragestil av Herman Backer, som tidligere hadde utformet blant annet Frognerseteren. Det ble åpnet enda et hotell i 1896, Gran Bolkesjø Hotell. Det brant ned i 1940, men gjenoppstod under navnet Uppigard Bolkesjø.[3] I tiden for nasjonalromantikken i Norge ble Bolkesjø besøkt av kjente kunstnere som Adolph Tidemand, J.C. Dahl, Johannes Flinto og flere til. Av andre som har besøkt Bolkesjø kan vi nevne Jules Verne, president Grant, Prins Eugen, Arne Garborg, Golda Meir og kong Olav V. Det er også en kjent sak at Fridtjof Nansen trente til sine ekspedisjoner på Blefjell[4] og da jevnlig var innom Bolkesjø Hotell.

Bolkesjø Hotell i moderne tid rediger

Industrialiseringa i Notodden og Vestfjorddalen førte til økt trafikk ved hotellene.[3] Etter andre verdenskrig oppstod masseturismen og Bolkesjø ble et vintersportssted.[3] De eldste bygningene på Bolkesjø Hotell ble erstattet med nybygg i 1966, og den flotte dragestilbygningen ble revet i 1978.[5] Året etter stod enda et nybygg ferdig.[3] Fra 1983 ble begge hotellene ved Bolkesjø drevet sammen som Bolkesjøhotellene.[3] Det var Telemarks største hotell med 176 gjesterom, 330 senger og 5 suiter[6] og et svært populært konferansehotell med kort veg til Fornebu hovedflyplass.

Hotellet gikk konkurs i 2008,[7] driften ble avsluttet i 2011.[8]

Dagens drift rediger

I august 2019 ble Bolkesjø hotell solgt til et investeringsselskap som opplyste at de ville leie ut hotellrom via Airbnb, og bruke hotellkjøkkenet til cateringdrift.[9] Kjøperne uttalte også til media at de hadde til hensikt å drive både hotelldrift og utleie av ferieleiligheter.[10] Driften er ikke i gang i skrivende stund. Tidligere Gran Hotell blir i dag benyttet av Mestringshusene AS som behandlingsinstitusjon for voksne med rusproblemer [11]. For turister og andre gjennomreisende tilbyr Nigard Bolkesjø historisk overnatting på Bolkesjø Gaard.

Historie rediger

Det er mange spor fra tidligere tider i området. Den eldste bygningen i bygda er årestua på Nigard Bolkesjø[12], datert til 1220-tallet[13]. Tunet på Uppigard Bolkesjø bestående av den gamle skysstasjonen, et loft og et bur er fredet av Riksantikvaren[14]. Sammen utgjør de et interessant miljø fra et kulturarv perspektiv. Det er også gjort steinalderfunn rundt Follsjå [14] og funn fra jernutvinning i område[14].

Eldste kjente opptegnelse av stedsnavnet er som «Balkesio» i 1434.[3]

Diverse rediger

Frps landsmøte i 1994 rediger

Bolkesjø hotell er også kjent for å ha vært åstedet for Fremskrittspartiets landsmøte 1994 der det var bitter strid mellom partiets liberalistiske og tradisjonalistiske fløy. Møtet ble seinere spøkefullt omtalt som «Dolkesjø».

Historiske bilder rediger

 
Gran Bolkesjø Hotell med utsyn over Bolkesjøvannet og Follsjø. Maleri av Kristian Skolmen 1908.

Referanser rediger

  1. ^ (no) «Bolkesjø» i Store norske leksikon
  2. ^ «Gården». Bolkesjø Gaard (engelsk). Besøkt 3. mai 2023. 
  3. ^ a b c d e f «Bolkesjø». www.gransherad.net. Arkivert fra originalen 23. januar 2022. Besøkt 4. oktober 2020. 
  4. ^ «Side:Nansen,Fridtjof-Friluftsliv-1940.djvu/82 – Wikikilden». no.wikisource.org. Besøkt 3. mai 2023.  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  5. ^ Festningsverk.no - Bolkesjø Turisthotell Arkivert 12. mai 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Hotellmagasinet». Besøkt 3. mai 2023. «Bolkesjø Hotell har 176 gjesterom, 330 senger og fem suiter.» 
  7. ^ «Radio Rjukan - Bolkesjø Hotell blir asylmottak?». Arkivert fra originalen 12. mai 2014. Besøkt 10. mai 2014. 
  8. ^ «Sterk motstand mot Bolkesjø asylmottak». www.ta.no (norsk). 12. november 2013. Besøkt 4. oktober 2020. 
  9. ^ NRK (19. august 2019). «Bolkesjø hotell er selt». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 4. oktober 2020. «Bolkesjø hotell på Notodden er selt til selskapet Invest Bolkesjø AS. Varden skriv at eigarane har langsiktige planar for kjøpet, i første omgang satsar dei på å leige ut 16 rom via Airbnb. I tillegg er det eit cateringsselskap i hotellkjøkenet.» 
  10. ^ Heggenes, Knut (24. september 2019). «De satser på å bygge opp 70 hotellrom og 45 leiligheter». Varden. Besøkt 4. oktober 2020. 
  11. ^ «Om Mestringshusene». www.mestringshusene.no. Besøkt 3. mai 2023. 
  12. ^ «Årestua fra 1220-tallet». Bolkesjø Gaard (engelsk). Besøkt 3. mai 2023. 
  13. ^ Indreiten, Aina Beate (23. oktober 2022). «Et av Europas eldste bolighus i tre står i Bolkesjø». NRK. Besøkt 3. mai 2023. 
  14. ^ a b c «Kart - Kulturminnesøk». Besøkt 3. mai 2023. 

Eksterne lenker rediger