Blodhøstlibelle

insektart

Blodhøstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Blodhøstlibelle
Hannen. Foto: G.-U. Tolkiehn
Hannen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sympetrum sanguineum
(Müller, 1764)
Norsk(e) navn: blodhøstlibelle[1]
(blodrød høstlibelle)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Libeller
Familie: Speidelibeller
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter: [2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, Nord-Afrika, vestlige Asia
i det sørøstlige Norge

UtbredelseRediger

Blodhøstlibelle er utbredt i Europa, vestlige Asia og Nord-Afrika. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I det sørøstlige Norge, rundt «Oslofjorden».[1]

UtseendeRediger

Kjønnene er noe ulike. Hunnen har orange grunnfarge, hannen er rød. Alle bein er helt svarte. Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile, og er uten farge. Blodhøstlibelle ligner gulvinget høstlibelle, men mangler gulfargen ved vingeroten. Vingespennet er mellom 55 og 65 millimeter.

LevevisRediger

 
Hunnen.

Nymfen lever på bunnen av åpne, mindre innsjøer, med rik vegetasjon.

Eggene overvintrer på land, på steder som oversvømmes om våren. Utviklingen tar 1 år. Nymfen lever i vann blant torvmose og vannplanter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra juni til oktober.

Blodhøstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. juli 2020. Besøkt 27. juli 2020. 
  2. ^ Kjærstad, Andersen, Olsvik og Brittain. 2010. Norsk rødliste for arter 2010.

LitteraturRediger

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenkerRediger