Bjerkreimselva

elv i Bjerkreim kommune

Bjerkreimselva (eller Bjerkreimsvassdraget) er et av Rogalands største vassdrag. Det ligger i kommunene Bjerkreim og Gjesdal i Rogaland, og Sirdal i Agder. Hoveddelen ligger i Bjerkreim. Elva munner ut i Tengsvågen i Eigersund kommune. Elva er 73,2 km lang medregnet tilløpselver, og har et nedbørfelt702,6 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 53,3 m³/s.[1]

Bjerkreimselva
LandNorges flagg Norge
FylkerRogaland, Agder
KommunerSirdal, Gjesdal, Bjerkreim, Eigersund
Lengde73,2 km
Nedbørfelt702,6 km²
Middelvannføring53,3 /s
StartVed Svartevasslega
  – Høyde830 moh.
MunningTengsvågen i Eigersund
Kart
Bjerkreimselva
58°34′45″N 6°04′06″Ø

Bjerkreimsvassdraget strekker seg fra Sirdalsheiene i øst Nordsjøkysten i vest og omfatter store deler av Høg-Jæren, Dalane og deler av Ryfylke. Utløpet er i Tengsfjorden rett nord for Egersund. Vassdraget har et sterkt forgreinet dreneringsmønster med mange små og store innsjøer. Landskapsformene i området preges av den nordøst-sørvestgående strøkretningen i berggrunnen, og både Maudalen, Austrumdalen og Ørsdalen har denne retningen. I øst og nord ligger høyfjell opp mot 1 000 moh, og lange, smale fjordsjøer som Ørsdalsvatn og Indre Vinjavatn skjærer seg inn i landskapet. Noen steder krysser elver over strøkretningen og mindre elver faller fra fjellene nedover dalsidene. I de vestlige delene av vassdraget er terrenget lavere, under 500 moh, småkupert og mer avrundet.

Den øverste delen av vassdraget er Maudalsåna, som har utspring i fjellområdene sør for Hunnedalen i Sirdal. Ved utløpet av Birkelandsvatnet løper Austrumdalsåna sammen med hovedelva, og Storå med Sjevelandsåna, som er den største sideelva fra vest, kommer inn i Svelavatnet. Herfra heter elva Bjerkreimselva. Tre kilometer lenger sør kommer Oreåna inn fra Ørsdalen i øst. Elva renner gjennom kommunesenteret Bjerkreim og videre ned til Fotlandsvatnet. Fra Fotlandsvatnet går den siste, 1,5 kilometer lange elvestrekningen ned til Tengsvågen. Her ligger også Tengsfossen.

I det over 703 km² store nedslagsfeltet ligger flere større vann, blant annet Ørsdalsvatnet, Hofreistæ, Austrumdalsvatnet og Birkelandsvatnet. Innsjøer over 1 km² dekker samlet hele 13 % av det totale arealet.

Vassdraget ble i 2005 vernet mot kraftutbygging gjennom Supplering av Verneplan for vassdrag.[2] Det ble dog tatt forbehold om at det kan bygges småkraftverk på opptil 3 MW.[3]

Elver i vassdraget

rediger

Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva, og er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.

Referanser

rediger
  1. ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  2. ^ «027/2 Bjerkreimsvassdraget». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 15. oktober 2021. 
  3. ^ Stortinget – Møte fredag den 18. februar 2005 kl. 10. Sak nr. 1: Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om supplering av Verneplan for vassdrag

Eksterne lenker

rediger