Wikipedia

Jæren

region i Rogaland
(Omdirigert fra «Høg-Jæren»)

Jæren er et distrikt i Rogaland fylke som strekker seg om lag 65 kilometer fra Boknafjorden i nord og fram til Dalane i syd. Distriktet består av åtte kommuner som samlet utgjør et område på 1 642 km²[1] med 313 889 innbyggere.[2] Det er det viktigste jordbruksområdet på Vestlandet og et av de tettest befolkede. Jæren består for en stor del av en 60 km lang og 15 km bred slette. Vind gjør fruktdyrking og skogsdrift vanskelig.[3]

Sandstrand sør på Jæren, ved Ogna.
Foto: Gunleiv Hadland
Jærbanen er jernbanestrekningen mellom Stavanger og Egersund og er en del av Sørlandsbanen. Strekningen går over det flate kystlandskapet Jæren og er innom byene Stavanger, Sandnes, Bryne og Egersund.
Satellittbilde av Jæren i Rogaland
Foto: NASA Landsat imagery

Ofte skilles det mellom Nord-Jæren, som omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, og Sør-Jæren, som omfatter Hå, Klepp, Time og Gjesdal. Stavanger (130 100 innbyggere), Sandnes (59 869) og Bryne (11 832) er de tre byene på Jæren. 68 prosent av befolkningen på Jæren bor i den sammenvokste tettbebyggelsen Stavanger/Sandnes som er landets tredje største etter Oslo og Bergen, med 213 313 innbyggere.[4]

Navn rediger

Navnet Jæren kommer fra det norrøne jaðarr som betyr «rand», «kant» eller «jare».[trenger referanse] Navnet betød opprinnelig «kanten mot havet». Fram til 1900-tallet ble stavemåten «Jæderen» brukt (dansk skrivemåte), noe man fremdeles kan se i navnet til den lokalproduserte Jædersylte (oppmalt og hermetisert kjøtt og flesk).

Forfatteren Arne Garborg blir omtalt som «jærbu og europeer». En «jærbu» er enten en som bor på Jæren, eller som kommer derifra.

Dialekten (talemålet) kalles «jærsk». Til tross for dialektas navn, snakkes ikke dialekta over hele Jæren. Jærsk snakkes kun i kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal, i tillegg til Bjerkreim kommune i Dalane. I kommunene Stavanger, Sola og Randaberg snakkes Stavanger-dialekt, mens i Sandnes kommune snakkes Sandnes-dialekt (gaugamål). Sandnes-dialekta har mange fellestrekk med jærsk, bl.a. at barn blir til «bådn» slik som på jærsk. På Stavanger-dialekta blir det «barn».[trenger referanse]

Geografi og aktivitet rediger

Jærlandskapet er preget av liten stigning fra hav til hei, mange steingjerder og fortsatt stor landbruksaktivitet. Det meste er gammelt kulturlandskap der nye metoder har overtatt og deler av arealet er overlatt en stadig ekspanderende industri. Det flate landskapet ender i lange sandstrender. Her ligger Norges lengste sandstrand, Orrestranda, som er fem kilometer lang. Jæren er et av de beste landbruksområdene i landet, men har også mye industri. Mye av industrien er tradisjonelt knyttet til landbruk, og mye er knyttet til oljevirksomhet i Nordsjøen.

Mens Østlandet rundt Oslo hevet seg opp til 200 meter etter istiden, er landheving på Jæren bare 10 meter.[5]

Låg-Jæren er landområdet som ligger langs kysten fra Brusand opp til Tungenes, nordspissen av halvøya mellom Gandsfjorden og Nordsjøen. Dette området, ca. 700 km², er Norges største lavslette. En mindre del av dette områet kalles også for «Nord-Jæren», som består av kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes. Sentralt på Jæren ligger kommunene Time og Klepp, og helt i sør Hå.

Høg-Jæren er den indre delen av Sør-Jæren, sør for Undheim, der landskapet er høyere enn 120 moh.[6]

 
Garborgheimen, barndomshjemmet til forfatteren Arne Garborg (1851–1924), ligger i Time kommune på Jæren. Huset er et typisk jærhus. Det har vært museum siden 1951.
Foto: Gunleiv Hadland
 
Jæren er et rikt jordbruksdistrikt. Bildet viser en traktor-trukket fôrhøster og rundballer på et jorde på Jæren. Fôrhøsteren er lagd ved Serigstad ved Bryne, et verksted med røtter tilbake til 1864.
Foto: Pål Berge
 
Jæren folkehøgskule er en frilynt folkehøyskole i Klepp kommune. Skolen har sin egen vindturbin som gir elektrisk kraft.

Lokalavis for de sørlige jærkommunene er Jærbladet. Jærbanen er navnet på jernbanelinja fra Egersund til Stavanger.

Kommuner rediger

Jæren er inndelt i åtte kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km² 		Målform
1108
 
Sandnes kommune
   Sandnes Sandnes 83 702 304,39 Nøytral
1103
 
Stavanger kommune
   Stavanger Stavanger 149 048 71,35 Bokmål
1119
 
Hå kommune
   Hå Varhaug 19 827 257,99 Nøytral
1120
 
Klepp kommune
   Klepp Kleppe 20 900 113,49 Nynorsk
1121
 
Time kommune
   Time Bryne 19 910 183,19 Nynorsk
1122
 
Gjesdal kommune
   Gjesdal Ålgård 12 362 617,95 Nøytral
1124
 
Sola kommune
   Sola Sola 28 685 68,69 Nøytral
1127
 
Randaberg kommune
   Randaberg Randaberg 11 742 24,71 Nøytral

Administrative inndelinger rediger

Befolkningsutvikling rediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Jæren i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[7]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Gjesdal 840 924 1 764 2 563 3 746 9 099
Hå 1 851 2 122 3 702 4 723 7 640 14 163
Klepp 924 977 2 034 2 608 4 985 13 973
Randaberg 65 77 332 596 2 111 8 879
Sandnes 1 661 2 003 4 524 8 274 19 449 54 795
Sola 646 909 1 946 2 463 5 030 19 193
Stavanger 3 337 3 916 16 121 36 202 67 181 109 566
Time 1 163 1 273 2 348 2 853 5 201 13 560
Jæren 10 487 12 201 32 771 60 282 115 343 243 228

Tettsteder rediger

Tettsteder på Jæren, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[8]

Byer rediger

Stavanger fikk bystatus første gang som kjøpstad da bispesetet ble etablert i 1125, men mistet bispesetet til Kristiansand i 1682 og kjøpstadsrettighetene i 1686. I 1690 fikk byen kjøpstadsrettighetene tilbake (og i 1925 eget bispesete). Sandnes fikk bystatus som ladested i 1860. Bryne fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2001.

Politikk rediger

Stortingsvalgene 1906–1918 rediger

Jæderen var en valgkrets i Stavanger amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[9] Jæderen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Jæderen bestod av herredene Varhaug, Nærbø, Klepp, Time, Gjesdal/Gjestal, Høiland/Høyland og Sandnes med rundt 20 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[10][11]

Valgresultat rediger

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Landmandspartiet
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[12] 387 19,2% 1 107 54,8% 255 12,6%
137
91 		11,3%
1909[13] 1 101 32,3% 1 843
 43,2% 1 175(FV) 34,5% 2 118 49,6% 416 12,2% 303 7,1%
652(H) 19,1%
1912[14] 1 499 39,5% 2 362 58,4% 935(FV)
599(H) 		40,4% 1 290
385 		40,4% 520 13,7%
244 6,4%
1915[15] 2 437 65,3% 99(H) 2,7% 985 26,4%
179 2,7%
1918[16] 2 055 44,3% 2 602 48,5% 1 242 26,8% 1 235 23,0% 1 124 24,2% 1 519 28,3%
216 4,7%

Stortingsrepresentanter rediger

Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time Samlingspartiet Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes
1910–1912 Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes Frisinnede Venstre og Høyre Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time
1913–1915 Lærer og gårdbruker Thore Larsen Braut, Klepp Venstre Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes
1916–1918 Gårdbruker og lærer Thore Larsen Braut, Klepp Venstre Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes
1919–1921 Gårdbruker og landbrukslærer Karl Korneliussen Kleppe, Klepp Venstre og Landmandspartiet Lensmann Omund Torkelsen Norheim, Time

Referanser rediger

  1. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Beregnet folketall i fylker og kommuner 31. desember 2016
  3. ^ Holmesland, Arthur (1971). Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203059910. 
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder folketall og areal etter kommune, 1. januar 2016
  5. ^ Norsk naturleksikon. Oslo: Det Beste. 1978. ISBN 8270100757. 
  6. ^ Hetland, Tom: Jæren. Liv og landskap, Stavanger: Dreyer bok, 1990, s. 25. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket.
  7. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  8. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  9. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  10. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  11. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  12. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  13. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  14. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  15. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  16. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Litteratur rediger

  • Jøssang, Lars Gaute: Industrieventyret på Jæren : 1800-2000, Nærbø 2004.
  • Lye, Kåre Arnstein (red): Jærboka, Ås 1978.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jæren&oldid=24305252»