Amedia

(Omdirigert fra «Arbeiderpressen»)

Amedia AS (stilisert som amedia) er Norges nest største mediekonsern (etter Schibsted), og ble etablert i 27. mai 1948 under navnet Norsk Arbeiderpresse. Fra 1994 til 2012 het konsernet A-pressen.

Amedia
Amedia Logo (2022).svg
Org.formAksjeselskap
Org.nummer917 127 328
BransjeMassemedier, utgivelse av aviser
Etablert27. mai 1948
Datterselskap Amedia Trykk og Distribusjon, A-pressen Digitale Medier, Romerikes Blad, Arbeidets Rett, Akershus AmtstidendeRediger på Wikidata
Hovedkontor OsloRediger på Wikidata
LandNorge
Produkt(er)
Styreleder André StøylenRediger på Wikidata
Adm. dir. Anders Opdahl (2020–)Rediger på Wikidata
Omsetning3 570 000 000 NOK (2018)[1]
Nettsted Offisielt nettsted (no) · Offisielt nettsted (en)

Amedia eier helt eller delvis 80 lokal- og regionaviser samt tilhørende nettaviser, Nettavisen, Nationen, 10 lokale nettsteder, 3 fagtidstskrifter, trykkerier i Norge og Russland, samt distribusjonsselskaper i Norge. Amedia er også deleier i det svenske medieselskapet Bonnier News Local.

A-pressen kjøpte i desember 2011 Edda Media og slo sammen de to selskapene til mediekonsernet Amedia. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte i februar 2016 Amediakonsernet fra Telenor, diverse LO-forbund og Fritt Ord og etablerte Amediastiftelsen, som nå er eneste eier i selskapet.

Anders Møller Opdahl er konsernsjef og André Støylen er styreleder.

HistorieRediger

Norsk Arbeiderpresse var opprinnelig et selskap for å finansiere driften av arbeideravisene i Norge, i hovedsak eid av LO og Arbeiderpartiet. I 1990 ble selskapet refinansiert av LO og omdannet til konsernselskap med LO og Arbeiderpartiet som største eiere.

I utlandet fokuserte Amedia mest på Russland utover på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Selskapet investert i både aviser (Komsomolskaja Pravda) og trykkeri. Amedia solgte ut avisene i 2007, men eide fortsatt seks trykkerier i Russland. Amedia var dermed en av Norges største investorer i Russland. 5. desember 2011 ble det kunngjort at Amedia kjøpte Edda Media.[2] Konkurransetilsynet godkjente oppkjøpet under forutsetning av at Amedia solgte Demokraten i Fredrikstad og én av avisene i Skien.[3] Medietilsynet vurderte A-pressens kjøp ut fra medieeierskapsloven, og godkjente kjøpet under forutsetning av at avisene Varden, Østlandets Blad, Vestby Avis, Enebakk Avis, Ås Avis, Smaalenenes Avis og Rakkestad Avis ble solgt.[4][5] Amedia klaget dette vedtaket inn for Medieklagenemnda, som gjorde om vedtaket. Bare skiensavisa Varden måtte selges.[6]

Amedia hadde inntil januar 2012 en aksjepost på 50 % i TV 2 Gruppen. Hele posten ble solgt i januar 2012 til det danske mediekonsernet Egmont, som fra før eide 50 prosent av aksjene.

I 2015 kjøpte Adresseavisen gruppen de tre avisene Opdalingen, Malvik-Bladet og Stjørdalens Blad fra Amedia.[7] I juni 2015 kjøpte Trønder-Avisa Namdalsavisa fra Amedia.

I oktober 2017 overtok Amedia aksjene til Nettavisens andre eier, Egmont, og ble dermed eneeier i selskapet.

I november 2018 ble det kjent at Amedia overtok Nordsjø Media med ni mediehus og ett trykkeri. I 2019 kjøpte Amedia Sogn Avis. Den 31. desember 2019 lanserte Amedia førsteutgaven av den digitale lokalavisa Nidaros i Trondheim.[8] I hovedstaden startet Amedia opp Avisa Oslo den 30. november 2020.[9]

I 2019 gikk Amedia inn i det svenske lokalaviskonsernet Mittmedia med Bonnier som ny hovedeier. I 2020 kjøpte Amedia Hall Media i Sverige sammen med Mittmedia.

I april 2022 kunngjorde Amedia at de ville trekke seg ut av Russland og overlot sine fire russiske trykkerier til nobelprisvinner Dmitrij Muratov, sjefredaktør i Novaja Gazeta.[10]


EiereRediger

Historisk har Amedia vært eid av LO og Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet solgte seg imidlertid ut i 1995, da selskapet kjøpte seg inn i TV2 og Harald A. Møller Invest kom inn som ny eier. Samme år ble selskapet børsnotert. Da benyttet det finske mediekonsernet Sanoma og Telenor muligheten for å kjøpe seg opp i konsernet. Til slutt solgte Sanoma alle sine aksjer og selskapet ble tatt av børs i 2003.

Amedia var inntil 2016 eid av LO og forskjellige LO-forbund (48,6 %), Telenor Media & Content Services (48,2 %) og stiftelsen Fritt Ord (3,2 %).[11] Fritt Ord solgte seg ned fra 10 % i 2009. A-pressen kjøpte tilbake disse aksjene.[12] Ifølge en aksjonæravtale skiftet de store eierne LO og Telenor på å ha styreledervervet i Amedia.

I februar 2016 ble det kjent at Sparebankstiftelsen DNB hadde inngått en avtale om å kjøpe Amedia for 1,4 milliarder kroner.[13] Den nyopprettede Amediastiftelsen overtok aksjene og opprettet eierselskapet Avishuset Norge AS.

Selskaper i AmediaRediger

Aviser i AmediaRediger

KonsernsjeferRediger

ReferanserRediger

  1. ^ http://www.amedia.no/arsrapport/arsrapport_2018/arsrapport/.
  2. ^ «Sale of Edda Media to A-pressen». London Stock Exchange. 5. desember 2011. 
  3. ^ «A-pressen må selge to aviser». Konkurransetilsynet. 27. juni 2012. Arkivert fra originalen 3. november 2012. Besøkt 1. juli 2012. 
  4. ^ Edda Media-saken Arkivert 2. mars 2012 hos Wayback Machine. – Medietilsynet.
  5. ^ «Medietilsynet tillater A-pressens oppkjøp av Edda Media på vilkår». Medietilsynet. 15. august 2012. Arkivert fra originalen 26. februar 2014. Besøkt 29. august 2012. 
  6. ^ Ottosen, Peder (21. januar 2013). «Seks aviser reddet for Amedia». dagbladet.no (norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  7. ^ Johansen, Glenn Slydal (22. januar 2015). «Amedia kaster kortene på Oppdal». journalisten.no. Besøkt 10. oktober 2021. 
  8. ^ «Nidaros». Nidaros (norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  9. ^ «Avisa Oslo». Avisa Oslo (norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  10. ^ «Norwegian media group Amedia leaves Russia, hands over presses to Novaya Gazeta editor-in-chief». Interfax (engelsk). Besøkt 10. januar 2023. 
  11. ^ «A-PRESSEN KJØPER HJEM EDDA MEDIA». A-pressen. 5. desember 2011. Arkivert fra originalen 22. juli 2012. 
  12. ^ A-pressens årsrapport for 2010.
  13. ^ «Stiftelse kjøper Amedia for 1,4 mrd.». e24.no. 22. februar 2016. Besøkt 10. oktober 2021. 

LitteraturRediger

  • Guttorm Lyshagen (2008) Fra storhusholdning til moderne mediekonsern : Norsk Arbeiderpresses historie. ISBN 978-82-997880-0-7

Eksterne lenkerRediger