Anis

urteplante
Anis
Anis (Köhlers Medizinal Pflantzen, 1887)
Anis (Köhlers Medizinal Pflantzen, 1887)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pimpinella anisum
L., 1753
Norsk(e) navn: anis
Hører til: Apiaceae [Umbelliferae],
Apiales,
blomsterplanter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig fra middelhavsområdet

Anis er en ettårig urteplante. Anisplanten blir fra 30 til 50 cm høy. Anisen kommer opprinnelig fra middelhavsområdet men kan gro også i kaldere klimaer.

BrukRediger

Anisens frø benyttes som krydder i brød og søtt bakverk, og i sterke alkoholholdige drikker som for eksempel arak, anisette, absint, galliano, ouzo og Pastis.

Planten kan også spises som en grønnsak. Stilken kan minne om selleri.

AnisoljeRediger

Ved destillasjon av anisfrukten utvinnes anisolje, som også kan benyttes medisinsk. Det mest markante virkestoffet i anisoljen (inntil 90 prosent) er anethol, C10H12O eller C6H4[1.4](OCH3)(CH:CH.CH3). Stoffet benyttes også i duftindustrien.

 
Anis fra tysk flora (1885)

Kinesisk stjerneanisRediger

Kinesisk stjerneanis inneholder også anethol, men er ikke en botanisk artsfrende til anis. Men ettersom den har lignende smak og aroma, er den blitt et billigere alternativ i Vesten såvel som ved baking som ved likørproduksjon.

EtymologiRediger

Navnet kommer fra det greske ordet ανηθον som betyr dill. Anis ble gjerne forvekslet med dill, slik at man ikke uten videre kan vite hva som er ment i gamle greske tekster der ordet ανηθον forekommer, men må gjette. Som det nedenstående bibelstedet viser, gjetter ekspertene av og til forskjellig:

Norske Bibelselskap, 1978
Matt 23,23 – Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men bryr dere ikke om det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap.
Svensk 1917-bibel
Matt 23,23 – Ve eder, I skriftlärde och fariséer. I skrymtare, som given tionde av mynta och dill och kummin, men underlåten det som är viktigast i lagen, nämligen rätten och barmhärtigheten och troheten!

Eksterne lenkerRediger