Åpne hovedmenyen
Undertegning av koalisjonsavtalen. Fra venstre Lars Klingbeil, generalsekretær i SPD, Andrea Nahles, SPD, Olaf Scholz, SPD, Angela Merkel, CDU, Horst Seehofer, CSU, Alexander Dobrindt, CSU, Volker Kauder, CDU, Annegret Kramp-Karrenbauer, generalsekretær i CDU, Andreas Scheuer, CSU.

Angela Merkels fjerde regjering ble tatt i ed 14. mars 2018 og er Forbundsrepublikken Tysklands 23. regjering siden etableringen i 1949. Regjeringen bygger på en koalisjon bestående av de kristendemokratiske CDU/CSU og det sosialdemokratiske SPD.

UtnevnelsenRediger

Forbundskansler Angela Merkels tjenestetid utløp ved valget til Forbundsdagen 24. oktober 2017, og hun ledet deretter et forretningsministerium. Fra valget i 2017 til regjeringsdannelsen gikk det 171 dager, den lengste periode med forretningsministerium i landet, siden Forbundsrepublikken Tyskland ble dannet i 1949. Det lengste forretningsministerium til da var i 2013 med 86 dager. I 1983 tok det bare 23 dager å danne regjering i Tyskland, den hittil (2018) korteste periode.[1]

Tysklands president Frank-Walter Steinmeier foreslo 5. mars 2018 Angela Merkel som forbundskansler. Valget av forbundskansler ble gjort av Forbundsdagen 14. mars 2018, med 364 av 688 avgitte stemmer, i første valgomgang.

Forbundskansleren ble deretter utnevnt av presidenten i Schloss Bellevue. Hun avga samme dag forsikring overfor forbundsdagspresident Wolfgang Schäuble i nærvær av medlemmene av Forbundsdagen og Forbundsrådet.[1]

Ministrene i regjeringen ble utnevnt av presidenten etter forslag av forbundskansleren.[1]

De ministrene som leder et departement og i tillegg lederen av kanslerkontoret, utgjør sammen regjeringens kabinett. Sammen med de såkalte statsministrene, og de parlamentariske (politisk oppnevnte) statssekretærene, utgjør de Tysklands regjering.[2]

KoalisjonsavtalenRediger

Avtalen om koalisjon i Forbundsdagen som støtte for regjeringen, ble undertegnet 12. mars 2018.[3]

Regjeringskrise i 2018Rediger

Sommeren 2018 oppsto det en konflikt mellom forbundskansler Angela Merkel og hennes koalisjonspartner SPD på den ene siden og Horst Seehofer og CDUs bayerske søsterparti CSU på den andre. Som innenriksminister ville Seehofer innføre en nasjonal grensekontroll for migranter, mens både CDU, SPD og de andre partiene i forbundsdagen – bortsett fra AfD – ønsket en felles EU-løsning på spørsmålet, slik Merkel hadde fremforhandlet under et toppmøte i unionen 24. juni.[4][5][6]

I kjølvannet av uoverensstemmelsen omkring asypolitikken truet Seehofer i begynnelsen av juli 2018 å trekke seg fra stillingen som innenriksminister. [7] Partiene fant imidlertid frem til en kompromissløsning, slik at regjeringen Merkel ble sittende.[8]

RegjeringenRediger

Fordelingen av minister- og statsministerposter er i henhold til den inngåtte koalisjonsavtalen mellom CDU (svart), CSU (blått) og SPD (rødt).[9]

Regjeringens ledelse Bilde Navn Parti Tiltredelsesdato Fratredelsesdato Parlamentariske statssekretærer og Staatsministre Parti
Forbundskansler   Angela Merkel CDU 14. mars 2018   Annette Widmann-Mauz
Statsminister for migrasjon, flyktninger og integrasjon.
CDU
  Monika Grütters
Statsminister for kultur og medier
  Hendrik Hoppenstedt
Statsminister for forholdet mellom delstater og forbundsstaten.
  Dorothee Bär
Statsminister for digitalisering.
CSU
Visekansler   Olaf Scholz[10] SPD 14. mars 2018 Ingen statssekretærer knyttet til dette vervet.
Departementer Bilde Navn Parti Parlamentariske statssekretærer og Staatsministre Parti
Utenriks   Heiko Maas[10] SPD 14. mars 2018  

Niels Annen, statsminister.


SPD
  Michael Roth

Statsminister for Europasaker[11]

  Michelle Münterfering.

Statsminister for kultur og utdannelse i utlandet.

Innenriks   Horst Seehofer CSU 14. mars 2018   Stephan Mayer[12] CSU
  Marco Wanderwitz CDU
  Günter Krings
Justis   Katarina Barley[10] SPD 14. mars 2018 27. juni 2019   Rita Hagl-Kehl[13] SPD
  Christian Lange
  Christine Lambrecht[14] 27. juni 2019
Finans   Olaf Scholz[10] SPD 14. mars 2018   Bettina Hagedorn [15][16] SPD
  Christine Lambrecht

(til 27. juni 2019).

  Sarah Ryglewski (fra august 2019).
Næringsliv og energi   Peter Altmaier CDU 14. mars 2018   Thomas Bareiß[17] CDU
  Oliver Wittke
  Christian Hirte
Arbeid og sosial   Hubertus Heil[10] SPD 14. mars 2018   Anette Kramme[18] SPD
  Kerstin Griese
Ernæring og landbruk   Julia Klöckner CDU 14. mars 2018   Hans-Joachim Fuchtel[19] CDU
  Michael Stübgen
Forsvar   Ursula von der Leyen CDU 14. mars 2018 17. juli 2018   Peter Tauber[20] CSU
  Thomas Silberhorn
  Annegret Kramp-Karrenbauer 17. juli 2018
Familie, eldre og ungdom   Franziska Giffey[10] SPD 14. mars 2018   Stefan Zierke SPD
Caren Marks
Helse   Jens Spahn CDU 14. mars 2018   Thomas Gebhart CDU
  Sabine Weiss
Samferdsel og digital infrastruktur   Andreas Scheuer CSU 14. mars 2018   Steffen Bilger[21] CSU
  Enak Ferlemann
Miljø, naturvern, bygnings- og reaktorsikkerhet   Svenja Schulze[10] SPD 14. mars 2018   Florian Pronold[22] SPD
  Rita Schwarzelühr-Sutter
Utdannelse og forskning   Anja Karliczek CDU 14. mars 2018   Michael Meister[23] CDU
  Thomas Rachel
Samarbeid og utvikling   Gerd Müller CSU 14. mars 2018   Norbert Barthle[24] CSU
  Maria Flachsbarth
Særlige oppgaver, sjef for kanslerkontoret   Helge Braun CDU 14. mars 2018 Ingen statssekretærer knyttet til dette vervet.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Müller, Volker. «Deutscher Bundestag - Angela Merkel mit 364 Stimmen zur Bundes-kanzlerin gewählt». Deutscher Bundestag (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  2. ^ «§ 1 ParlStG - Einzelnorm». www.gesetze-im-internet.de (tysk). Besøkt 10. mars 2018. 
  3. ^ «Große Koalition: Union und SPD unterzeichnen Koalitionsvertrag». FAZ.NET (tysk). 12. mars 2018. ISSN 0174-4909. Besøkt 12. mars 2018. 
  4. ^ mho/flo/dpa/AFP og Reuters (1. juli 2018). «Seehofer nennt Merkels EU-Ergebnisse "nicht wirkungsgleich"» (tysk). Der Spiegel. Besøkt 1. juli 2018. 
  5. ^ «Asyl-Streit: Merkel kämpft auf EU-Gipfel um politisches Erbe - doch Seehofer droht ihr weiter» (tysk). Merkur.de. 24. juni 2018. Besøkt 1. juli 2018. 
  6. ^ Marlies Uken (24. juni 2018). «Der Merkel-Gipfel» (tysk). Die Zeit. Besøkt 1. juli 2018. 
  7. ^ Anna-Lena Ripperger (2. juli 2018). «Showdown mit Merkel» (tysk). Frankfurter Allgemeine Zeitung. Besøkt 2. juli 2018. 
  8. ^ DPA/Marthe S. Lien (2. juli 2018). «DPA: Regjeringskrise avverget i Tyskland». VG. Besøkt 2. juli 2018. 
  9. ^ «Koalitionsvertrag» (PDF). Besøkt 13. mars 2018. 
  10. ^ a b c d e f g Müller, Volker. «Deutscher Bundestag - Bundestag wählt die Kanzlerin am 14. März». Deutscher Bundestag (tysk). Besøkt 10. mars 2018. 
  11. ^ Amt, Auswärtiges. «Auswärtiges Amt - Auswärtiges Amt». Auswärtiges Amt DE (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  12. ^ «Parlamentarische Staatssekretäre». Bundesministerium des Innern (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  13. ^ «BMJV». www.bmjv.de (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  14. ^ «BMJV». Bundesministerium der Justiz und für Verbraucherschutz (tysk). Besøkt 10. juli 2019. 
  15. ^ NDR. «Hagedorn wird Staatssekretärin in Berlin». www.ndr.de (tysk). Besøkt 10. mars 2018. 
  16. ^ «Die Staatssekretäre - Bundesfinanzministerium - Ministerium». Bundesministerium der Finanzen (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  17. ^ Energie, Bundesministerium für Wirtschaft und. «BMWi Die Staatssekretäre». www.bmwi.de (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  18. ^ «BMAS - Die Leitung des Ministeriums – Hier finden Sie eine Übersicht der leitendenden Führungskräfte des BMAS». www.bmas.de (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  19. ^ «BMEL - Leitung». www.bmel.de (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  20. ^ «Die Staatssekretäre/die Staatssekretärin». www.bmvg.de (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  21. ^ «BMVI - Minister und Staatssekretäre». www.bmvi.de (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  22. ^ «Leitung des Hauses». Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz, Bau und Reaktorsicherheit (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  23. ^ BMBF-Internetredaktion. «Die Leitung des Hauses - BMBF». Bundesministerium für Bildung und Forschung - BMBF (tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  24. ^ BMZ, Bundesministerium für wirtschaftliche Zusammenarbeit und Entwicklung,. «Die Leitung des Ministeriums». Bundesministerium für wirtschaftliche Zusammenarbeit und Entwicklung (tysk). Besøkt 14. mars 2018.