Peter Altmaier

tysk politiker
Peter Altmaier
Peter Altmaier1.JPG
Født18. juni 1958[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Ensdorf[5]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Saarland universitet (19801988), Gymnasium am Stadtgarten (–1978)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, rettslærdRediger på Wikidata
Parti Christlich Demokratische Union (1976–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Pizza-Connection, Junge Union (1974–), Unionen av europeiske føderalister, Tyskland, Europa-Union Parlamentariergruppe Deutscher Bundestag, første undersøkelseskommisjon for det 15. valg til ForbundsdagenRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen, Golden Duck Award (2012)[6]Rediger på Wikidata

Peter Altmaier (født 18. juni 1958 i Ensdorf) er en tysk jurist og politiker (CDU). Han er fra 14. mars 2018 økonomi- og energiminister i Angela Merkels fjerde regjering. Før dette var han fra 17. desember 2013 minister i regjeringen Merkel III, med særlige oppgaver og i tillegg sjef for Forbundskanslerens kontor.

Han arbeidet for Europakommisjonen fra 1990 til 1994 og er medlem av Forbundsdagen fra 1994. Han var fra 2009 til 2012 administrativ leder av CDU/CSU i Forbundsdagen, og fra 2012 til 2013 Tysklands miljøvernminister.[7][8]

LivRediger

 
Peter Altmaier (2013)

Etter abitur (videregående skole) i 1978 utførte Altmaier verneplikttjeneste og begynte 1980 på juridiske studier. Han avla første statseksamen i 1985 og andre statseksamen i 1988. Etter dette var han vitenskapelig medarbeider i Europainstituttet i Saarlands universitet. Han har fra 1990 hatt ulike stillinger ved Europakommisjonen, og var fra 1993 til 1994 generalsekretær i generaldireksjonen for sosial sikkerhet og fremmedarbeidere. Han har permisjon fra stillingen siden 1994. Altmaier taler flytende engelsk, fransk og nederlandsk. Han er katolikk og enslig.

Parti og parlamentRediger

Altmaier ble medlem av Junge Union i 1974 og av CDU i 1976. Han er fra 1991 medlem av styret i CDU Saar i samme periode leder av delstatsutvalget «Europa». Fra 2000 til 2008 var Altmaier dessuten leder av kretsutvalget i Saarlouis.

Altmaier er fra 1994 medlem av Forbundsdagen. Der var han fra 1998 til 2000 leder av underutvalget for europarett. Han var del av en samtalegruppe av unge politikere bestående av kristeligdemokrater og «grønne» politikere, den såkalte Pizza-Connection.[9] Altmaier var fra 2002 til 2005 medlem av styret for CDUs gruppe i Forbundsdagen og fra 2009 første administrative leder av gruppen.

Peter Altmaier var inntil 2009 valgt til Forbundsdagen på CDUs partiliste, og fra valget i 2009 direktevalgt fra sin hjemkrets i Saarlouis.

Offentlige vervRediger

Altmaier ble 23. november 2012 parlamentarisk statssekretær ved Tysklands innenriksdepartement. Han var 16. mai 2012 til 17. desember 2013 miljøvernminister i Tyskland. Altmaier er fra 2013 sjef Forbundskanslerens kontor og minister uten portefølje i regjeringen Merkel III.

EuropapolitikerRediger

Altmaier har vært medlem av EU-utvalget i Forbundsdagen og Det europeiske konventet. Han er ridder av den franske Æreslegionen.

Politiske posisjonerRediger

Peter Altmaier gjorde seg på 1990-tallet til talsmann for en modernisering av den tyske statsborgerretten og holdt kontakt med immigranter, flyktningorganisasjoner og kirken. Han talte for en tilnærming mellom CDU og Bündnis 90/Die Grünen Altmaier regnes som en reformator av sitt parti. Han har også ført samtaler med Piratpartiet om datasikkerhet og opphavsrett.[10][11]

ReferanserRediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Peter Altmaier, https://brockhaus.de/ecs/julex/article/altmaier-peter
  2. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Peter Altmaier, 00000025566
  3. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Peter Altmaier, 3822997
  4. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, 13. apr. 2018, 11002617
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ https://lpksaar.de/goldene-ente, 28. mai 2020
  7. ^ Süddeutsche Zeitung Besøkt 16. mai 2012
  8. ^ «Ernennung im Schloss Bellevue». spiegel.de. 22. mai 2012. Besøkt 22. mai 2012. 
  9. ^ spiegel.de Besøkt 17. mai 2012
  10. ^ Merkels Alleskönner, Zeit Online fra 16. mai 2012
  11. ^ Der neue Liebling, Spiegel Online fra 16. mai 2012

Eksterne lenkerRediger