Andrass Samuelsen

færøysk politiker og sysselmann

Andrass Samuelsen (født 1. juli 1873 i Haldórsvík, død 30. juni 1954 i Fuglafjørður) var en færøysk sysselmann og konservativ politiker (Sb.). Han var medlem av det færøyske Lagtinget og begge kamrene i den danske Rigsdagen; i Folketinget satt han fra 1913 til 1915 og fra 1918 til 1939, og i Landstinget fra 1917 til 1918, tilsluttet det danske Venstre.

Andrass Samuelsen
Født1. juli 1873Rediger på Wikidata
Haldórsvík
Død30. juni 1954Rediger på Wikidata (80 år)
Fuglafjørður
BeskjeftigelsePolitiker, sysselmann Rediger på Wikidata
SøskenMikkjal Samuelsen
BarnGeorg L. Samuelsen
Trygve Samuelsen
PartiSambandsflokkurin
NasjonalitetKongeriket Danmark
Færøyenes statsminister
12. mai 1948–15. desember 1950
RegjeringSamuelsen
EtterfølgerKristian Djurhuus
Sambandsflokkurins formann
1924–1948
ForgjengerOliver Effersøe
EtterfølgerJohan Poulsen
Landstingsmedlem
1917–1918
ValgkretsFærøyene
Folketingsmedlem
22. april 1918–3. april 1939
ValgkretsFærøyene
20. mai 1913–7. mai 1915
ValgkretsFærøyene
Lagtingsmedlem
2. februar 1914–8. november 1950
ValgkretsEysturoy
18. juli 1906–2. februar 1914
ValgkretsNorðstreymoy

Sammen med Fríðrikur Petersen og Oliver Effersøe inntok Samuelsen fra begynnelsen en ledende rolle i Færøyenes første politiske parti, Sambandsflokkurin, som han var med på å danne i 1906. Samuelsen var partiets formann fra 1924 til 1948. Da Færøyene var avskåret fra Danmark under den andre verdenskrig, ledet Samuelsen det provisoriske lokalstyret og den offentlige vareforsyningen. Med hjemmestyreloven av 1948 ble han Færøyenes første statsminister frem til 1950.

Familie og yrke rediger

Han vokste opp i Haldórsvík som sønn av husmann Sámal Joensen og hustru Katrina Malena Mikkelsen.[1] Blant hans søsken var fisker Mikkjal Samuelsen, også lagtingsmann valgt for Sambandsflokkurin.[2] Han giftet seg i 1902 med Beate Emilie Lindenskov, datter av politibetjent Georg Lindenskov i Tórshavn.[1] Deres sønner Trygve Samuelsen og Georg L. Samuelsen, sønnesønn Eilif Samuelsen og sønnedatter Lisbeth L. Petersen har vært viktige skikkelser i Sambandsflokkurin og forbundet med partiorganet Dimmalætting, som har vært Færøyenes ledende dagsavis.[3][4]

Samuelsen arbeidet i en krambod i Haldórsvík før han i 1894 ble kontorist hos H.C. Müller, som drev handel, rederi og post- og dampskipsekspedisjon i Tórshavn.[5] Müller var også sysselmann, lagtingsmann og folketingsmann. I 1899 ble Samuelsen fullmektig hos landfogden, den øverste politimyndigheten på Færøyene. Han var konstituert som landfogd to ganger før han i 1910 ble sysselmann på Eysturoy, bosatt i Fuglafjørður.[1] Han var sysselmann frem til 1941.[5][6]

Politisk arbeid rediger

Samuelsen ble valgt inn på Lagtinget fra Norðurstreymoy i 1906. Samme år stiftet han det unionistiske partiet Sambandsflokkurin sammen med tolv andre likesinnede lagtingsmedlemmer. Samuelsen ble første gang valgt inn på Lagtinget fra Eysturoy i 1914.

Han var medlem av Færøyenes Skolestyre (Føroya Skúlastjórn) fra 1908 til 1913, og som resultat av hans syn på unionen kontra færøysk nasjonalisme, var han her med på å vedta at all skoleundervisning på Færøyene skulle foregå på dansk og ikke på færøysk. Ordningen ble først opphevet i 1938.

Samuelsen ble valgt inn i det danske Folketinget i 1913, og satt der inntil 1915. Deretter var han medlem av Landstinget fra 1917 til 1918, og i Folketinget på nytt fra 1918 til 1939. Samuelsen ble valgt til partiformann i 1924, en posisjon han skulle bekle i hele 24 år frem mot 1948. Med sin nye stilling i partiet ble han den førende unionisten på Lagtinget. I 1941 gikk han av med pensjon fra stillingen som sysselmann, men fortsatte sin politiske karrière.

I 1948 ble den færøyske hjemmestyreloven innført, noe som innebar en egen, færøysk regjering skulle utgå fra Lagtinget. Fólkaflokkurin var den definitive valgvinneren fra 1946, men klarte ikke å stable på plass et flertall. De tre andre partiene, Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, dannet dermed en regjering med Andrass Samuelsen som statsminister. Samuelsen gikk samme år av som partiformann.

Ved lagtingsvalget den 8. november 1950 økte regjeringspartiene sin oppslutning betraktelig. Samuelsen trakk seg da tilbake fra aktiv politikk, og den 15. desember ble Samuelsen etterfulgt av partifellen Kristian Djurhuus som statsminister.

Æresbevisninger rediger

Samuelsen ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1921 og tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1935.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Niclasen, Poul (1941). «Samuelsen, Andreas». I Engelstoft, Povl og Dahl, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (PDF) (dansk). 20 (2 utg.). København: Gyldendal. s. 534–535. 
  2. ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 347. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  3. ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 337 og 346–347. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  4. ^ Hoydal, Gunnar (2003). «Lisbeth Petersen (1939–)». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (dansk). Besøkt 7. mai 2017. 
  5. ^ a b Kletti, Pól á (9. juli 1998). «Okkara fyrsti forngripavørður og fyrsti løgmaður í nýggjari tíð. Andrass Samuelsen – eitt 125 ára minni». Dimmalætting (færøysk): 9. 
  6. ^ Kraks Blå Bog 1949 (dansk). København: Kraks Forlag. 1949. 

Litteratur rediger

  • Árni Dahl: «Andrass Samuelsen Arkivert 17. juli 2012 hos Wayback Machine.». I: Løgtingið 150 – Hátíðarrit, bind 2 (2002), s. 346
  • Jóanes N. Dalsgaard: «Andreas Samuelsen». I: Den Store Danske Encyklopædi
  • John Davidsen: «Andreas Samuelsen». I: Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, bind 12 (1982), s. 594