Andrass Samuelsen
Andrass Samuelsen (1873–1954) var en færøysk politiker og sysselmann.
| Andrass Samuelsen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1. juli 1873 Haldórsvík | ||
| Død | 30. juni 1954 (80 år) Fuglafjørður | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, sysselmann | ||
| Søsken | Mikkjal Samuelsen | ||
| Barn | Georg L. Samuelsen Trygve Samuelsen | ||
| Parti | Sambandsflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Færøyenes lagmann | |||
| 12. mai 1948–15. desember 1950 | |||
| Regjering | Samuelsen | ||
| Etterfølger | Kristian Djurhuus | ||
| Sambandsflokkurins formann | |||
| 1924–1948 | |||
| Forgjenger | Oliver Effersøe | ||
| Etterfølger | Johan Poulsen | ||
| Landstingsmedlem | |||
| 1917–1918 | |||
| Valgkrets | Færøyene | ||
| Folketingsmedlem | |||
| 22. april 1918–3. april 1939 | |||
| Valgkrets | Færøyene | ||
| 20. mai 1913–7. mai 1915 | |||
| Valgkrets | Færøyene | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 2. februar 1914–8. november 1950 | |||
| Valgkrets | Eysturoy | ||
| 18. juli 1906–2. februar 1914 | |||
| Valgkrets | Norðurstreymoy | ||
Han ble valgt inn på det færøyske Lagtinget i 1906. Han var skeptisk til færøyske selvstyrekrav, og han grunnla Sambandsflokkurin sammen med sine likesinnede. Samuelsen var partiets formann fra 1924 til 1948.
Samuelsen ble i løpet av mellomkrigstiden valgt inn i begge kamrene i den danske Rigsdagen. Færøyene ble avskåret fra Danmark under den andre verdenskrig, og Samuelsen ble formann i Landsnevndin og den offentlige vareforsyningen.
Etter krigen ble det holdt en folkeavstemning om Færøyenes uavhengighet, som førte til en egen hjemmestyrelov for Færøyene i 1948. Hjemmestyret innebar vide fullmakter til Lagtinget og et eget landsstyre (regjering). Samuelsen ble Færøyenes lagmann (regjeringssjef). Han stilte ikke til gjenvalg i 1950.
Familie og yrke
redigerHan vokste opp i Haldórsvík som sønn av husmann Sámal (Samuel) Joensen og hustru Katrina Malena Mikkelsen.[1][2] Blant hans søsken var Mikkjal Samuelsen, som også var lagtingsmann for Sambandsflokkurin.[3]
Han arbeidet i en krambod i Haldórsvík før han i 1894 ble kontorist hos H.C. Müller, som drev handel, rederi og post- og dampskipsekspedisjon i Tórshavn.[4]
I 1899 ble Samuelsen fullmektig hos landfogden, den øverste politimyndigheten på Færøyene. To ganger ble han konstituert som landfogd. I 1910 ble han sysselmann på Eysturoy med bosted i Fuglafjørður.[2] Han gikk med alderspensjon i 1941.[4][5]
Han giftet seg i 1902 med Beate Emilie Lindenskov, datter av politibetjent Georg Lindenskov i Tórshavn.[2] Mange av deres etterkommere har vært knyttet til Sambandsflokkurin og partiorganet Dimmalætting, som lenge var Færøyenes ledende dagsavis. Både sønnen Trygve Samuelsen og sønnedatteren Lisbeth L. Petersen har vært partiledere.[6][7]
Politisk arbeid
redigerSamuelsen ble første gang valgt inn på Lagtinget i 1906. Samme år stiftet han Sambandsflokkurin sammen med tolv andre likesinnede lagtingsmedlemmer. Samuelsen inntok sammen med Fríðrikur Petersen og Oliver Effersøe en ledende rolle i partiet. I 1924 overtok han som formann i partiet etter Effersøe.
Samuelsen var medlem av Færøyenes skoledireksjon fra 1908 til 1913 og en varm forsvarer av dansk som undervisningsspråk.
Samuelsen ble valgt inn i det danske Folketinget i 1913, og satt der inntil 1915. Deretter var han medlem av Landstinget fra 1917 til 1918, og i Folketinget på nytt fra 1918 til 1939. Han sluttet seg til det danske Venstre.
I 1948 ble den færøyske hjemmestyreloven innført, noe som innebar en egen, færøysk regjering skulle utgå fra Lagtinget. Fólkaflokkurin var den definitive valgvinneren fra 1946, men klarte ikke å stable på plass et flertall. De tre andre partiene, Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, dannet dermed en regjering med Andrass Samuelsen som lagmann (regjeringssjef eller statsminister). Samuelsen gikk samme år av som partiformann.
Ved lagtingsvalget den 8. november 1950 økte regjeringspartiene sin oppslutning betraktelig. Samuelsen trakk seg da tilbake fra aktiv politikk, og den 15. desember ble Samuelsen etterfulgt av partifellen Kristian Djurhuus som statsminister.
Æresbevisninger
redigerSamuelsen ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1921 og tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1935.[2]
Referanser
rediger- ^ Davidsen, John og Niclasen, Poul. «Andreas Samuelsen». Dansk Biografisk Leksikon (digital utg.). lex.dk. Besøkt 8. september 2024.
- ^ a b c d Niclasen, Poul (1941). «Samuelsen, Andreas». I Engelstoft, Povl og Dahl, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (PDF) (på dansk). 20 (2 utg.). København: Gyldendal. s. 534–535.
- ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 347. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b Kletti, Pól á (9. juli 1998). «Okkara fyrsti forngripavørður og fyrsti løgmaður í nýggjari tíð. Andrass Samuelsen – eitt 125 ára minni». Dimmalætting (på færøysk): 9.
- ^ Kraks Blå Bog 1949 (på dansk). København: Kraks Forlag. 1949.
- ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 337 og 346–347. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ Hoydal, Gunnar (2003). «Lisbeth Petersen (1939–)». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (på dansk). Besøkt 7. mai 2017.