André Dewavrin

André Lucien Charles Dewavrin også kjent som Passy og André Dewavrin-Passy (født 9. juni 1911 i Paris, død 21. desember 1998 samme sted) var en fransk offiser. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig da han bygget opp De frie franske styrkers etterretningstjeneste. Dewavrin kjempet i Norge i 1940 og ble  tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.

André Dewavrin
Arquebuse
André Dewavrin.jpg
Født9. juni 1911[1][2][3]Rediger på Wikidata
16. arrondissementRediger på Wikidata
Død20. des. 1998[4][1][2]Rediger på Wikidata (87 år)
Paris[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Ingeniør, militær, fransk motstandskjemperRediger på Wikidata
Embete Direktør (19451946), direktør (19451945), direktør (19401943)Rediger på Wikidata
Utdannet ved École Polytechnique, Collège Stanislas de Paris, Lycée Louis-le-GrandRediger på Wikidata
Barn Daniel DewavrinRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Neuilly-sur-Seine Old Communal Cemetery[4]Rediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, Médaille de la Résistance, medlem av Frigjøringsordenen, Krigskorset, Prix André-Jullien du Breuil (1952)Rediger på Wikidata
VåpenartDen franske hær
Militær gradOberst[5]
Deltok iAndre verdenskrig

Andre verdenskrigRediger

Dewavrin tok studerte juss og tok ingeniørutdannelse. Fra 1938 foreleste han i fortifikasjon ved militærakademiet École spéciale militaire de Saint-Cyr.[6]

I mai 1940 ble han sjef for ingeniørtroppene i det fransk ekspedisjonskorps som sendt til Norge for å motstå de tyske invasjonsstyrkene. Dewavrin kjempet i slaget om Narvik og utmerket seg der på en slik måte at han i statsråd 20. mars 1942 ble tildelt det norske Krigskorset.[7]

Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge i juni 1940 ble Dewavrin evakuert til Bretagne, der han fulgte general Antoine Béthouart videre til Storbritannia.[6] Dewavrin gikk med i Charles de Gaulles Frie franske styrker og fikk i oppdrag å etablere en etterretningstjeneste. Han tok da dekknavnet Passy (etter metrostasjonen i Paris[8]) og ble kjent som oberst Passy.[9] I samarbeid med det britiske Special Operations Executive organiserte Dewavrin et agentnettverk i det tyskkontrollerte Frankrike og organiserte sabotasje- og motstandsarbeid der. Han deltok selv i operasjoner til fiendtligkontrollert område.[6]

I februar 1944 ble Dewavrin stabssjef for general Kœnig.[6] Han deltok deretter i frigjøringen av Frankrike og utmerket seg særlig under kamphandlinger i Bretagne. Senere  fikk han oppdrag i USA, India, Kina og Indokina.[6]

Etter krigenRediger

Etter verdenskrigen ble Dewavrin sjef for fransk etterretning og kontraspionasje.[6] Da de Gaulle i 1946 gikk av som regjeringssjef, gikk også Dewavrin av som sjef for etterretningstjenesten. Han ble av sin etterfølger anklaget for misbruk av økonomiske midler, i det som ble kjent som Passy-affæren.[6]

Dewavrin gikk inn i næringslivet.[6] Han utga flere erindringer om sin krigsinnsats. I filmen L'armée des ombres fra 1969 spilte han seg selv. Dewavrin vakte oppsikt da han i 1981 støttet François Mitterrands presidentkandidatur.[9]

UtmerkelserRediger

I tillegg til det norske Krigskorset, ble Dewavrin utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen, var innehaver av storkors av Æreslegionen, ble tildelt Croix de Guerre og den franske Motstandsmedaljen, samt de britiske utmerkelsene Distinguished Service Cross og Military Cross.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Babelio, oppført som Colonel Passy, Babelio forfatter-ID 139682[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=andre;n=dewavrin;oc=1[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, oppført som Colonel Passy, GeneaStar person-ID dewavrina[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c www.ordredelaliberation.fr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ https://www.ordredelaliberation.fr/fr/les-compagnons/278/andre-dewavrin-passy.
  6. ^ a b c d e f g h i Biografi, fra den franske Frigjøringsordenens nettsted.
  7. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 40. Etternavnet er her oppgitt som de Vavrin.
  8. ^ «Andre de Wavrin, 87, 'Col. Passy' of Resistance Fame, Dies», The New York Times, 22. desember 1998. Lest 11. november 2015.
  9. ^ a b «Obituary: Andre Dewavrin», nekrolog i den britiske avisen The Independent, 23. oktober 2011.