Antoine Béthouart

Marie Émile Antoine Béthouart (født 17. desember 1889 i Dole, død 17. oktober 1982 i Fréjus) var en fransk general som tjenestegjorde under første og andre verdenskrig.

Antoine Béthouart
Betouart IMG 0101.JPG
FødtMarie Émile Antoine Béthouart
17. des. 1889[1][2][3]Rediger på Wikidata
Dole[3]Rediger på Wikidata
Død17. okt. 1982[1][4][5][6]Rediger på Wikidata (92 år)
Fréjus[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[7][8][9], militærRediger på Wikidata
Embete
  • Senator of the French Fourth Republic (1955–1959)
  • medlem av Det franske fellesskapets senat (1959–1961)
  • French senator (1959–1971) Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Croix de guerre 1939–1945, Croix de guerre 1914–1918, storoffiser av Kroneordenen, parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr, medlem av Frigjøringsordenen, storkors av Æreslegionen, Krigskorset, æresdoktor ved Universitetet i Wien[10], storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstordenRediger på Wikidata
TroskapDen franske hær
Militær gradArmégeneral
Deltok iFørste verdenskrig, andre verdenskrig

Liv og virkeRediger

Béthouart ble uteksaminert fra École spéciale militaire de Saint-Cyr og tjenestegjorde som troppsjef i det 159. alpine infanteriregimentet under første verdenskrig. Senere ble han rådgiver for den jugoslaviske hæren.

Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 ledet Béthouart en fransk divisjon i Narvik-området.

Béthouart sluttet seg til de allierte ved ilandstigningen i Nord-Afrika i november 1942, men han ble arrestert av Vichyregimet den 10. november.[11] Fire dager senere ble han befridd av de allierte. Senere tjenestegjorde han i Washington D.C. fram til november 1943 og deretter som stabssjef for den franske komitéen for fransk forsvar til august 1944, da han ble stabssjef i de Lattres Armé B. Den 1. september 1944 ble han sjef for det franske I korps i Armé B som han ledet fram til slutten av krigen.

Mellom 1946 og 1950 var han fransk øverstkommanderende i Østerrike.[11] Han gikk ut av tjenesten i 1950.

Fra 1955 til 1971 var han senator i det franske senatet.[11]

Béthouart mottok en lang rekke militære og sivile utmerkelser, blant annet det norske krigskorset og storkors av St. Olavs Orden.[11]

I juni 2003 ble en bro i Innsbruck oppkalt etter ham.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ senat.fr, senat.fr ID senateur-communaute/bethouart_antoine000036, besøkt 23. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ senat.fr, senat.fr ID senateur-4eme-republique/bethouart_antoine000036, besøkt 23. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ senat.fr, senat.fr ID senateur/bethouart_antoine000036, besøkt 23. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d «Antoine Béthouart, 1038 compagnons, Compagnons». www.ordredelaliberation.fr. Musée de l'Ordre de la Libération. Besøkt 10. mars 2019. 

Eksterne lenkerRediger