Andematbregneslekten

Andematbregner (azolla)
Azolla caroliniana
Azolla caroliniana
Vitenskapelig(e)
navn
:
Azollaceae, Azolla
Norsk(e) navn: Andematbregneslekten
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Bregner
Orden: Flytebregner
Familie: Andematbregnefamilien
Antall arter: 7
Habitat:
Utbredelse: tempererte og subtropiske strøk
Arter:

Andematbregner (latin: Azolla) er en slekt av akvatiske flytebregner. Slekten er den eneste nålevende slekten i familien Andematbregnefamilien, Azollaceae. Slekten har 7 arter, og på engelsk heter de «Mosquito ferns»

Andematbregne (Azolla filiculoides) spiller en viktig rolle i teoriene om Azollahendelsen i eocen.
Azolla som dekker Canning River i vestre Australia.

Andematbregnene vokser i tropene og subtropene inkl Amerika og Asia, og er ikke funnet med sporer i Nord-Europa. I Norge gjøres det av og til funn av arten andematbregne (Azolla filiculoides) i grøfter og dammer (Oslo 1927, Klepp 1995, Stokke 2001), men planten tåler ikke vinteren her.

Det er ikke uvanlig innen moderne botanisk taksonomi å henregne Azollaceae-familien som en underfamilie til familien Salviniaceae, under gruppen Salvinales innenfor klassen av bregneplanter[1]

Artene er små, spesialiserte og likner mest på arter av andematfamilien. Plantene flyter i vannet på bladene, og røttene henger løst ned i vannet. Plantene lever i symbiose med den blågrønne algen Anabaena azollae, som binder nitrogen fra luften og tilfører Azolla dette.

Planten kan doble sin biomasse på en halv uke, og kolonisere store ferskvannsområder på kort tid. begrensningen settes av tilgangen på fosfor, et mineral som plantene også er avhengige av. Planten kan produsere antocyanin og få vannoverflaten til å anta dyprød farge.

Plantene tåler verken frost eller saltvann. De har både kjønnet formering, og ukjønnet formering gjennom deling. Kjønnet formering ved hann- og hunnsporer skjer ved heterospori.

BrukRediger

På grunn av bindingen av nitrogen, har plantene vært brukt som naturlige gjødseltilskudd i mer enn 1 000 år i Kina, og brukes fortsatt slik i Asia. Plantene har også mye vitaminer og proteiner (aminosyrer), og brukes stadig oftere som fôr til husdyr..[2]

Azolla-hendelsenRediger

En teori framsatt av forskere ved Universitetet i Utrecht hevder at en kraftig global oppvarming med sterk drivhuseffekt satte inn i eocen for om lag 49 millioner år siden (Azolla-hendelsen), men at den sterke oppblomstringen av Azolla i ferskvann som fulgte av dette, medførte at store mengder karbondioksid ble tatt opp av disse plantene, og reverserte drivhuseffekten.[3]

ArterRediger

For en mer utfyllende taksonomi, se: Bregneplanter og Salvinales

De 7 artene i denne gruppen omfatter:

ReferanserRediger

  1. ^ Smith, A. R., K. M. Pryer, et al. (2006). «A classification for extant ferns», i Taxon 55(3).
  2. ^ P. Kamalasanana Pillai, S. Premalatha and S. Rajamony. «Azolla – A sustainable feed substitute for livestock». LEISA India. Arkivert fra originalen 2. oktober 2006. Besøkt 14. januar 2008. 
  3. ^ Tim Appenzeller, «Great Green North», artikkel i National Geographic, mai 2005.

Eksterne lenkerRediger