Alexander von Humboldt

(Omdirigert fra «Alexander Humboldt»)

Friedrich Heinrich Alexander friherre von Humboldt (født 14. september 1769 i Berlin, død 6. mai 1859 i Berlin) var en tysk naturvitenskapsmann og grunnlegger av den fysiske geografi. Han dro på forskningsreiser til Sentral-Asia og til Mellom- og Sør-Amerika, hvor han især utforsket områder langs Orinoco og Amazonas sammen med Aimé Bonpland. De brakte mange til da ukjente planter og trær med tilbake til Europa.

Alexander von Humboldt
Født14. sep. 1769[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5][6][7][8]
Død6. mai 1859[1][2][4][9]Rediger på Wikidata (89 år)
Berlin[10][7]
BeskjeftigelseGeolog, oppdagelsesreisende, botaniker, geograf, kammerherre, oseanograf, demograf, vulkanolog, reiseforfatter, vitenskapsskribent, meteorolog, polyhistor, mesén, zoolog, naturviter, mineralog, astronom, klimaforsker, etnolog, naturviter, plantesamlar, ornitolog, globetrotter, samfunnsøkonom, politiker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedAlma Mater Viadrina
Technische Universität Bergakademie Freiberg
Georg-August-Universität Göttingen[11]
Friedrich-Schiller-Universität Jena
Doktorgrads-
veileder
Georg Christoph Lichtenberg (1790)[12]
FarAlexander Georg von Humboldt
MorMarie-Elisabeth von Humboldt
SøskenWilhelm von Humboldt
NasjonalitetKongeriket Preussen[13]
GravlagtSchloss Tegel
Medlem av
22 oppføringer
Royal Society (1815–)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Akademie gemeinnütziger Wissenschaften
Göttingens vitenskapsakademi
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Det ungarske vitenskapsakademiet
Naturforschende Gesellschaft in Danzig
Kungliga Vetenskapsakademien
Det franske vitenskapsakademiet
American Philosophical Society
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Schlesische Gesellschaft für vaterländische Kultur
American Academy of Arts and Sciences
Towarzystwo Warszawskie Przyjaciół Nauk
Det russiske vitenskapsakademi
Société de géographie (president)
American Antiquarian Society (1816–)[14]
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Real Academia de Ciencias Exactas, Físicas y Naturales[15]
Accademia delle Scienze di Torino (1833–)[7]
Utmerkelser
27 oppføringer
Den bayerske krones fortjenstorden
Roseordenen
Storkors av Dannebrogordenen
Storkors av Æreslegionen[16]
Mexican Imperial Orders
Storkorset av Kristusordenen (Portugal)
1. klasse av Sankt Vladimirs orden
Den hvite falks husorden
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkorset av Karl IIIs orden
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853)
Copleymedaljen (1852)[17]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Æresborger av Berlin
Den sorte ørns orden
1. klasse av Den røde ørns orden
Sivilfortjenstordenen
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Utenlandsk medlem av Royal Society (1815)[18]
Æresdoktor ved Eberhard Karls Universitet ved Tübingen
Æresdoktor ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn
Æresdoktor ved universitet i Tartu
Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews
Æresdoktor ved Karlsuniversitetet i Praha
Pour le Mérite
Dannebrogordenen
Signatur
Alexander von Humboldts signatur

Hans hovedverk er boken Kosmos, som er en sammenfatning av hele den naturvitenskapelige viten på den tid. Boken Ansichten der Natur gjorde ham populær langt utenfor forskerkretser.

Han var bror av Wilhelm von Humboldt, grunnleggeren av Humboldt-Universität zu Berlin.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Alexander von Humboldts far Alexander Georg stammet fra Pommern og var en prøyssisk offiser som for sin innsats under syvårskrigen ble utnevnt til kammerherre for kronprinsen. Han giftet seg i 1766 med enken Marie Elizabeth von Holwede, født Colomb, datter av en velstående hugenottisk familie. Paret fikk to barn, Wilhelm (født 1767 i Potsdam) og Alexander.

Studier rediger

Etter å ha studert teknologi i Frankfurt an der Oder, naturvitenskap i Göttingen, særlig botanikk, og handelsvitenskap i Hamburg, begav Humboldt seg i 1791 til bergverksakademiet i Freiberg i Sachsen, der han fikk undervisning av Abraham Gottlob Werner.

Tidlig forskning rediger

Resultatet av et åtte måneders opphold i Erzgebirge ble til Flora subterranea fribergensis et aphorismi ex physiologia chemica plantarum (1793). I år 1792 ble han assessor i bergverksdepartementet og kort deretter overbergmester i de frankiske fyrstedømmene i Fichtelgebirge. Etter å har arvet en betydelig formue etter sin mor fikk han muligheten til helt og holdent å vie seg til naturvitenskapene og tok i 1797 avskjed fra sin befatning.

Reisen til Latinamerika rediger

 
Reisens forløp
 
Humboldt og Bonpland ved foten av Chimborazo, av Friedrich Georg Weitsch (1810).
 
Schloss Tegel

Han begav seg til Paris, med datidens ledende naturvitenskapelige miljø.

Der traff han botanikeren Aimé Bonpland. Med tillatelse fra den spanske regjeringen til å reise frit rundt det i spanske Amerika (en tillatelse som ingen før ham hadde fått) innledet de sammen reisen fra La Coruña den 5. juni 1799 og landsteg i Cumaná i Venezuela den 16. juli samme år. I atten måneder studerte de Venezuela, fortsatte deretter fra Puerto Caballo over Calabozos gresstepper til Apurefloden og dro oppover Orinoco og Casiquiare til Amazonasflodens bielv Rio Negro, hvorved Orinocos forbindelse med Amazonfloden ble bekreftet. I Cumaná, dit de hadde vendt tilbake langs Orinoco, innskipet de seg den 24. november 1800 til Cuba. De dro i mars 1801 til Cartagena og oppover Magdalenafloden til Bogotás og Quitos høysletter, der de besteg Chimborazo 23. juni 1802 til datidens største oppnådde høyde av mennesker (5 800 meter), skjønt ikke helt opp til selve toppen.[19] Humboldt var den første som vitenskapelig beskrev effektene av høydesyke (oksygenmangel i blodet).

Deretter reiste de i Peru, deretter i omkring et år i Mexico. De gjorde et kortere besøk på Cuba og returnerte via Philadelphia til Europa den 3. august 1804.

I Paris rediger

Med kortere avbrutt for utflukter til Italia og politiske oppdrag, var Humboldt helt til 1827 bosatt i Paris, sysselsatt med å organisere sine samlinger og manuskript. Hans reise til Amerikas tropiske land bidro i høyeste grad til naturvitenskapen i alminnelighet og i særdeleshet til kunnskapen om de besøkte land.

Humboldt gjorde på astronomisk vis mer enn 700 stedsbestemmelser og 459 høydemålinger, oppdaget 3600 nye frøplanter og grunnla en helt ny vitenskap, vekstgeografien. Innen meteorologien innførte han isotermene og isobarene. Han la grunnen til den komparative klimatologien og til kunnskapen om vulkanene og om Jordens indre oppbygning. Studiet av peruvianernes og meksikanernes oldtidslevninger og byggverker førte ham videre til forskning vedrørende disse folks språk, kultur og vandringer. Statistikken og etnografien ble av ham satt i samband med naturhistorien og fikk derigjennom en ny innretning.

Senere leveår rediger

I år 1827 vendte han tilbake til Berlin, hvor han tjenestegjorde som kammerherre hos kong Fredrik Vilhelm III av Preussen og foreleste ved universitetet vinteren 1827-28 over fysisk geografi. Han var da utmattet av sine reiser og det omfattende bokprosjektet.

Men allerede i 1829 foretok han, på oppdrag av keiser Nikolaj I av Russland, sammen med Christian Gottfried Ehrenberg og Gustav Rose, en ekspedisjon til Uralfjellene og Altaj, kinesisk Dzungaria og Kaspihavet.

Etter 1830 fikk hans virksomhet en mer politisk innretning og hans tid i Berlin ble ofte avbrutt ved sendeferder til Paris og reiser med kongen. Under denne innrettet han også, sammen med Carl Friedrich Gauss, en rekke magnetiske observasjonsstasjoner, forgjengere til senere tiders meteorologiske observatorier.

Litteratur rediger

  • Andrea Wulf (2015). The Invention of Nature: The Adventures of Alexander von Humboldt, the Lost Hero of Science. John Murray. ISBN 978-1848548985. 

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alexander-von-Humboldt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Léonore database, «Alexandre Humboldt de», Léonore LH//1326/47[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b RKDartists, «Alexander von Humboldt», RKD kunstner-ID 40585[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID EBchecked/topic/276083/Alexander-von-Humboldt[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID Alexander-von-Humboldt, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 20. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.americanantiquarian.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.rac.es[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 181[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ NE.se, uppslagsord Chimborazo Webbplatsen besökt 2009-01-06

Eksterne lenker rediger