Wikipedia

Aarhus Havn

havn i Danmark

Aarhus Havn er en dypvannshavn i sentrum av byen Aarhus i Danmark. Havnen er Danmarks største kontainerhavn, og håndterer mer enn 50% av landets kontainertrafikk.[1] Fra havnen ble det transportert omtrent 8,4 millioner tonn gods i 2017.[2]

Geografi rediger

Aarhus Havn ligger sentralt i Århus ved munningen av Århus-Elven i Kattegat. Havnen vender mot Helgenæs i øst, Samsø i sørøst, i sør ligger Marselisborg Skovene ligger sør og i nord ligger Riis Skov.

Administrasjon rediger

Havnen i Aarhus eies og drives av Århus kommune, som et økonomisk uavhengig selskap. Ordføreren og to av bystyrets medlemmer har automatisk plass i styret; ordføreren er styrets leder. Styret består av syv medlemmer; tre fra bystyret, tre fra næringslivet og en tillitsvalgt for havnearbeiderne.[3][4]

Historie rediger

 
Eleonora Maersk i havna

Aarhus er en av de eldste byene i Danmark, og ble grunnlagt i Vikingtiden i det 8. århundre som en naturlig havn på nord-kysten av området Förde. Før var selve havnen oppe i en elv, men på 1800-tallet ble havnen flyttet nærmere kysten av den nyopprettede bystyret. Havnen ble utvidet to ganger på 1800-tallet, i mellom 1845-61 og 1883-90 i det som i dag er Nordhavnen. I fra 1905 til 1911 ble Sydhavnen bygget i form av en ny og større pir som strakk seg fra sør og lang østsiden av havnen. I 1935-60 og 1984-1992 ble Nordhavnen igjen utvidet, og i 1975 ble det anlagt en ny pir fra sør og vendt nord-østover.[5][6]

Gjennom Middelalderen foregikk det meste av havneaktivitetene som følge av eksport av hvetekorn til Norge og Tyskland fra de store landbruksområdene rundt Århus. På tidlig 1800-tallet ettersom den industrielle revolusjonen skjøt fart, ble havnen til stor grad brukt som importhavn av kull og jern og utover slutten av 1800-tallet kom gjødsel og korn inn i bildet da det danske landbruket endret seg fra å gå fra eksport av hvete til ren kjøttproduksjon. I 1870 årene begynte eksporten av hvete å avta, og den nye havnen i Esbjerg begynte å ta over for importen og eksporten til landbruksmarkedet rundt Jylland. På starten av 1900-tallet tok det seg opp igjen da havnen begynte med eksport av olje, prosessert mat og forskjellige industrielle produkter.[5][7]

I 1997 la bystyret i Århus ut en plan for videre utbygging og utvikling av havnen og havneområde. Utvidelsen skulle doble havneområdet til 350 hektar. Den eldste og mest sentrale delen av havneanlegget, Nordhavnen, skulle bli omgjort til et urbant område, blant annet er det kjente nabolaget Århus Ø.[8][9][10]

I 1997 la bystyret i Århus ut en plan for videre utbygging og utvikling av havnen og havneområde. Utvidelsen skulle doble havneområdet til 350 hektar. Den eldste og mest sentrale delen av havneanlegget, Nordhavnen, skulle urbaniseres. I dag finnes blant annet boligstrøket Århus Ø. der.[8][9][10]

Havneterminaler rediger

Havnen i Århus har seks terminaler:

  • en kontainerterminal
  • en multi-purposeterminal
  • en bulkterminal
  • en tankterminal
  • en fergeterminal
  • en cruise-terminal

Kontainer-terminalen har en 1300 meter lang molo. Havnen har en dybde på 14 meter ved denne terminalen, som er utstyrt med tre Post-Panamax kraner, fire super Post-Panamax kraner, og en Panamax kran. Denne delen av Aarhus Havn dekker et område på 750,000 m2.[11]

Multi-purpose-terminalen håndterer bulklaster, som for eksempel kull og fôr, og prosjektlaster, slik som trelast og vindmøller.[12]

Bulk-terminalen håndterer løs last, for eksempel korn, sand og grus.[13]

Tank-terminalen håndterer mineral oljer, bensin, kjemikalier, melasse og sement.[14]

Fergeterminalen, som i hovedsak er brukt av Molslinjen som driver en rute til Sjællands Odde, men der går også noen uregelmessige ro-ro - ferger til Finland og København.[15]

Cruiseterminalen tar i mot cruiseskip, hovedsakelig fra Østersjøen.[16] Siden 2016 har terminalen også blitt brukt til en sjøflyrute som driftes av Nordic Seaplanes mellom Århus og København.[17]

Økonomi rediger

Århus Havn betjener et stort industriområde for rundt 150 selskaper, for det meste i transport- og industrisektoren, som sysselsetter om lag 10 000 personer.[18] Fra og med 2015 er havnen også Danmarks største kontainer-terminalen med en markedsandel på 60 % og den største offentlige bulkterminalen i landet. Gjennom fergeterminalen passerer årlig rundt 1 000 000 i kjøretøy og 2 000 000.[18]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «SKIB49: Throughput of containers and ro-ro units in major Danish ports by seaport, direction, unit of cargo and unit». Statistikbanken. Besøkt 14. april 2019. 
  2. ^ «SKIB421: Throughput of goods in Danish ports by seaport and unit». Statistikbanken. Besøkt 14. april 2019. 
  3. ^ «Bestyrelse og Ledelse». Port of Aarhus. Arkivert fra originalen 6. september 2018. Besøkt 11. august 2015. 
  4. ^ «Aarhus Havn». Maritime Development Center of Europe. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 11. august 2015. 
  5. ^ a b «Aarhus Havns Historie». Aarhus Universitet. Besøkt 11. august 2015. 
  6. ^ «Leksikonartikkel om Aarhus». Danmarkshistorien. Besøkt 11. august 2015. 
  7. ^ «Aarhus Købstad». Den Digitale Byport. Besøkt 11. august 2015. 
  8. ^ a b «Fremtidsplaner til 2022». Port of Aarhus. Arkivert fra originalen 28. februar 2016. Besøkt 11. august 2015. 
  9. ^ a b «De Bynære Havnearealer». Aarhus Kommune. Arkivert fra originalen 6. juli 2015. Besøkt 11. august 2015. 
  10. ^ a b «Udviklingsplaner». Aarhus Kommune. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 11. august 2015. 
  11. ^ «Container Terminal». Port of Aarhus. Arkivert fra originalen 14. april 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  12. ^ «Multiterminal Øst og Vest». Port of Aarhus. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 11. august 2015. 
  13. ^ «Bulkterminal». Port of Aarhus. Arkivert fra originalen 4. november 2016. Besøkt 11. august 2015. 
  14. ^ «Tankterminal». Port of Aarhus. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 11. august 2015. 
  15. ^ «Færgeterminaler». Port of Aarhus. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 11. august 2015. 
  16. ^ «Krydstogtterminal». Port of Aarhus. Arkivert fra originalen 4. november 2016. Besøkt 11. august 2015. 
  17. ^ «NORDIC Seaplanes». www.seaplanes.dk. Besøkt 27. mars 2021. 
  18. ^ a b «Om Aarhus Havn». Port of Aarhus. Arkivert fra originalen 25. april 2016. Besøkt 11. august 2015. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aarhus_Havn&oldid=23816183»