Julikongedømmet
Julikongedømmet (fransk: Monarchie de juillet), borgerkongedømmet, er det kongedømmet som ble opprettet i Frankrike i 1830 for huset Bourbons yngre linje, Ludvig Filip av Orléans og hans ætt. Under urolighetene i Paris 1830 ble kong Karl X av Frankrike tvunget til å abdisere til fordel for den mer liberale Ludvig Filip I.
| Royaume de France Kongeriket Frankrike | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Nasjonalsang La Parisienne («Pariseren») | |||||
 | |||||
| Hovedstad | Paris | ||||
| Språk | Fransk | ||||
| Religion | Katolisisme | ||||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||||
| Konge | |||||
| - 1830–1848 | Ludvig Filip av Frankrike | ||||
| Statsminister | |||||
| - 1830 | Victor de Broglie (første)> | ||||
| - 1848 | Louis-Mathieu Molé (siste) | ||||
| Lovgivende forsamling | Frankrikes parlament | ||||
| - Overhus | Pair-kammeret | ||||
| - Underhus | la Chambre des députés | ||||
| Historisk periode | Opplysningstiden | ||||
| - Julirevolusjonen | 26. juli 1830 | ||||
| - Charte de 1830 | 7. august 1830 | ||||
| - Februarrevolusjonen 1848 | 23. februar 1848 | ||||
| - Opphørte | 1848 | ||||
| Valuta | Franske franc | ||||
.svg)
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Eldre historie |
|
Frankerne Huset Capet Huset Valois Bourbon-dynastiet (1) |
| Nyere historie |
|
Den franske revolusjon 1. republikk 1. keiserdømme Bourbon-restaurasjonen Julimonarkiet 2. republikk 2. keiserdømme Pariskommunen 3. republikk Vichy-regimet 4. republikk 5. republikk |
Julikongedømmet endte med februrarrevolusjonen i 1848.
Julirevolusjonen
redigerForanledningen til revolusjonen var den rike middelklassens og de liberale avisenes opposisjon mot regjeringens fire forordninger «Juliordonnansene» (Fransk: Les ordonnances de Saint-Cloud) undertegnet av Karl X den 25. juli 1830:[1]
- Knebling av pressefriheten ved at ingen aviser eller tidsskrift kunne utgis uten å ha fornyet tillatelse hver 3. måned, og ingen bok på over 20 trykte sider kunne gis ut uten tillatelse
- Oppløsning av den nyvalgte nasjonalforsamlingen etter kun 70 dager
- Innføring av en ny valglov som reduserte nasjonalforsamlingens antall fra 430 til 258 og innskrenket antall velgere med tre fjerdedeler
- Nyvalg ble utskrevet til 6. og 13. september
Kongen påberopte seg grunnlovens 14. artikkel, der han ble gitt rett til bestemme og iverksette lover og forordninger.
Abdikasjon og ny konge
rediger_by_Winterhalter.jpg)
Etter tre dagers blodige kamper i Paris (27.–29. juli) ble Ludvig Filip, hertugen av Orléans, utropt til generalstattholder. Først alt for sent innså Karl X hvilken vei det bar, og tilbød å trekke lovene tilbake, men 2. august 1830 abdiserte han til fordel for barnebarnet, hertugen av Bordeaux.[2] Men forfatningen ble endret, huset Bourbons eldre gren mistet retten til tronen, og Ludvig Filip ble innsatt som Frankrikes nye konge 9. august 1830.[3]
Ludvig Filip skulle bli landets siste konge, og sitte på tronen helt til februarrevolusjonen og opprettelsen av den annen franske republikk den 4. november 1848.
Referanser
rediger- ^ Fenby, Jonathan (2015). «Reaction and Revolution». The History of Modern France. London: Simon & Schuster. s. 52. ISBN 978-1-4711-2929-2.
- ^ Fenby, Jonathan (2015). «Reaction and Revolution». The History of Modern France. London: Simon & Schuster. s. 57. ISBN 978-1-4711-2929-2.
- ^ Norwich, John Julius (2018). «A Citizen King. 1839». France - A History: From Gaul to de Gaulle. London: John Murray. s. 285. ISBN 978-1-47366-383-1. «Though he did not technically became king until he took the oath in the Champer of Deoputies on 9 august»