Julikongedømmet

(Omdirigert fra «Julirevolusjonen»)

Julikongedømmet (fransk: Monarchie de juillet), borgerkongedømmet, er det kongedømmet som ble opprettet i Frankrike i 1830 for huset Bourbons yngre linje, Ludvig Filip av Orléans og hans ætt. Under urolighetene i Paris 1830 ble kong Karl X av Frankrike tvunget til å abdisere til fordel for den mer liberale Ludvig Filip I.

Royaume de France
Kongeriket Frankrike

1830–1848
Flagg Våpen
Frankrikes flagg Våpen
Nasjonalsang
La Parisienne

Pariseren»)

Plasseringa til Frankrike
Plasseringa til Frankrike
Frankrike i 1848
Hovedstad Paris
Språk Fransk
Religion Katolisisme
Styreform Konstitusjonelt monarki
Konge
 - 1830–1848 Ludvig Filip av Frankrike
Statsminister
 - 1830 Victor de Broglie (første)>
 - 1848 Louis-Mathieu Molé (siste)
Lovgivende forsamling Frankrikes parlament
 - Overhus Pair-kammeret
 - Underhus la Chambre des députés
Historisk periode Opplysningstiden
 - Julirevolusjonen 26. juli 1830
 - Charte de 1830 7. august 1830
 - Februarrevolusjonen 1848 23. februar 1848
 - Opphørte 1848
Valuta Franske franc
Artikkelen inngår i serien om

Frankrikes historie

La liberté guidant le peuple
Eldre historie

Gallia

Frankerne
Merovingerne (410–751)
Karolingerne (751–987)

Huset Capet
(987–1328)

Huset Valois
(1328–1589)

Bourbon-dynastiet (1)
(1589–1830)

Nyere historie

Den franske revolusjon
(1789–1799)
Terroren (1793–1794)

1. republikk
(1792–1804)

1. keiserdømme
(1804–1814)

Bourbon-restaurasjonen
(1814–1830)

Julimonarkiet
(1830–1848)

2. republikk
(1848–1852)

2. keiserdømme
(1852–1870)

Pariskommunen
(1871)

3. republikk
(1870–1940)

Vichy-regimet
(1940–1944)

4. republikk
(1946–1958)

5. republikk
(1958– )

Julikongedømmet endte med februrarrevolusjonen i 1848.

Friheten leder folket av Eugene Delacroix, 1833

Julirevolusjonen rediger

Foranledningen til revolusjonen var den rike middelklassens og de liberale avisenes opposisjon mot regjeringens fire forordninger «Juliordonnansene» (Fransk: Les ordonnances de Saint-Cloud) undertegnet av Karl X den 25. juli 1830:[1]

  1. Knebling av pressefriheten ved at ingen aviser eller tidsskrift kunne utgis uten å ha fornyet tillatelse hver 3. måned, og ingen bok på over 20 trykte sider kunne gis ut uten tillatelse
  2. Oppløsning av den nyvalgte nasjonalforsamlingen etter kun 70 dager
  3. Innføring av en ny valglov som reduserte nasjonalforsamlingens antall fra 430 til 258 og innskrenket antall velgere med tre fjerdedeler
  4. Nyvalg ble utskrevet til 6. og 13. september

Kongen påberopte seg grunnlovens 14. artikkel, der han ble gitt rett til bestemme og iverksette lover og forordninger.

Abdikasjon og ny konge rediger

 
Ludvig Filip I

Etter tre dagers blodige kamper i Paris (27.–29. juli) ble Ludvig Filip, hertugen av Orléans, utropt til generalstattholder. Først alt for sent innså Karl X hvilken vei det bar, og tilbød å trekke lovene tilbake, men 2. august 1830 abdiserte han til fordel for barnebarnet, hertugen av Bordeaux.[2] Men forfatningen ble endret, huset Bourbons eldre gren mistet retten til tronen, og Ludvig Filip ble innsatt som Frankrikes nye konge 9. august 1830.[3]

Ludvig Filip skulle bli landets siste konge, og sitte på tronen helt til februarrevolusjonen og opprettelsen av den annen franske republikk den 4. november 1848.

Referanser rediger

  1. ^ Fenby, Jonathan (2015). «Reaction and Revolution». The History of Modern France. London: Simon & Schuster. s. 52. ISBN 978-1-4711-2929-2. 
  2. ^ Fenby, Jonathan (2015). «Reaction and Revolution». The History of Modern France. London: Simon & Schuster. s. 57. ISBN 978-1-4711-2929-2. 
  3. ^ Norwich, John Julius (2018). «A Citizen King. 1839». France - A History: From Gaul to de Gaulle. London: John Murray. s. 285. ISBN 978-1-47366-383-1. «Though he did not technically became king until he took the oath in the Champer of Deoputies on 9 august»