Huset Valois
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Huset Valois (den bokstavelige meningen av Valois er «i dalen» eller «fra dalen») var en yngre gren av Huset Capet, og etterfulgte denne familien som konger av Frankrike fra 1328 til 1589. En yngre gren av familien regjerte som hertuger av Burgund fra 1361 til 1482.
Huset Valois var etterkommere av Karl av Valois, den fjerde sønnen av kong Filip III av Frankrike og baserte deres krav på den franske tronen ved å gå forut for Edvard III av England og Johanna II av Navarra ved en reintroduksjon av den saliske lov.
Uventet arv
redigerPosisjonen til Huset Capet syntes å ha vært helt sikker både under og etter regimet til Filip IV av Frankrike. Filip hadde tre overlevende sønner (Ludvig, Filip og Karl). Hver av sønnene ble konge av Frankrike etter hverandre, men de døde alle unge og uten mannlige arvinger (alle fikk dog døtre). Da Karl IV døde i 1328 var etterfølgelsen til den franske trone helt åpen.
I 1328 var det tre akseptable kandidater til tronen;
- Jeanne, datter av Ludvig X, og som da var 16 år gammel. Hun ble Johanna II av Navarra i senere år.
- Isabella av Frankrike, datter og eneste overlevende barn av Filip IV av Frankrike. Hun var søster til de tre foregående kongene. Hun hadde vært gift med den avdøde kong Edvard II av England og var mor til den nye konge av England, Edvard III.
- Filip, sønn av Karl av Valois, som var den nærmeste mannlige arving til Filip III. Ettersom hans var bror av den avdøde Filip IV var han derfor en nevø av Filip IV og fetter av Ludvig X, Filip V og Karl IV. Ironisk kom han til å bli kjent som «den heldige» ettersom hans sjanser til å bli konge ble betraktet som meget tynne.
Under den saliske lov, som kun anerkjente den mannlige slektslinje, ville tronen bli gitt via de mannlige etterkommerne av Karl av Valois. I England hørte kong Edvard III om nyhetene og gjorde sitt eget krav på den franske kronen. Hans mor var Isabella, søster av de tidligere tre kongene av Frankrike, og således var hans krav på tronen meget sterkt (om det ikke var for den saliske lov). Som ventet gikk den engelske kongens protester for døve ører. Det var opplagt at ingen franskmann ville akseptere en engelsk konge som deres hersker.
Da diplomati og forhandlinger feilet måtte Edvard III styrke sitt krav med makt om han skulle gjøre krav på tronen. Disse hendelsene var således en viktig grunn til hundreårskrigen mellom England og Frankrike.
Liste av konger av Frankrike fra Huset Valois
redigerValois (direkte)
rediger- Philippe VI, den heldige 1328-1350, sønn av Karl av Valois
- Johan II, den gode 1350-1364
- Karl V, den vise 1364-1380
- Karl VI, den best likte, senere kjent som den gale, 1380-1422
- Karl VII, den seirende 1422-1461
- Ludvig XI, den universelle edderkopp 1461-1483
- Karl VIII, den vennlige 1483-1498
Valois-Orléans
rediger- Ludvig XII, far av sitt folk 1498-1515, barnebarns sønn av Karl V av Frankrike
Valois-Angoulême
rediger- Frans I – 1515-1547, barnebarns sønnesønn av Karl V av Frankrike
- Henrik II – 1547-1559
- Frans II – 1559-1560
- Karl IX – 1560-1574
- Henrik III – 1574-1589
Anvendelsen av salisk lov betydde at med at Valois-slektslinjene døde ut på den mannlige siden ville Huset Bourbon følge som etterkommere av Ludvig IX.
Liste av konger fra Huset Valois i Polen
rediger- Henryk I – 1573-1574
Andre betydningsfulle titler som ble holdt av Huset Valois
redigerGrever og hertuger Anjou (Huset Valois-Anjou)
rediger- Louis I, hertug (1360–1383) (også konge av Jerusalem og Napoli som Ludvig I), andre sønn av Johan II av Frankrike
- Ludvig II (1377–1417), sønn av (også konge av Napoli som Louis II)
- Ludvig III (1403–1434), sønn av (også konge av Napoli som Ludvig III)
- René I (1409–1480), bror av (også kong av Jerusalem og Napoli som René I)
- Karl IV (1436–1481), nevø av foregående
Hertuger av Burgund (Huset av Valois-Burgund)
rediger- Filip II den djerve (1363–1404), fjerde sønn av Johan II av Frankrike
- Johan II den fryktesløse (1404–1419)
- Filip III den gode (1419–1467)
- Karl I den modige (1467–1477)
- Maria I den rike (1477–1482)
Hertuger av Brabant (Huset Valois-Burgund-Brabant)
rediger- Antoine I (1406–1415), andre sønn av of Filip den djerve av Burgund
- Johan IV (1415–1427)
- Filip I (1427–1430)
Grever av Nevers (Huset Valois-Burgund-Nevers)
rediger- Filip II (1404–1415), tredje sønn av Filip den djerve av Burgund
- Karl I (1415–1464)
- Johan II (1464–1491)
Grever og hertuger av Alençon (Huset Valois-Alençon)
redigerFamiliegrener fra illegitime barn
rediger- Huset Valois-Dunois, grever av Longueville (se Jean de Dunois)
- Huset Valois-Saint-Remy, grever av Saint-Rémy (se Jeanne av Valois-Saint-Rémy)
Eksterne lenker
rediger- www.valois.org Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine. – Det kongelige Hus av Valois (engelsk og fransk)