Johanna II av Navarra

Johanna II av Navarra (Jeanne II; født 28. januar 1311 i Conflans-Sainte-Honorine, død 6. oktober 1349 i Château de Conflans) var regjerende dronning av Navarra mellom 1328 og 1349.

Johanna II av Navarra
Født		28. januar 1311 Conflans-Sainte-Honorine
Død		6. oktober 1349 (38 år) Frankrike
Gravlagt		Klosterkirken Saint-Denis
Ektefelle		Philip III of Navarre (1329–)
Far		Ludvig X av Frankrike
Mor		Margaret av Burgund
Søsken		Johan I av Frankrike
Barn		8 oppføringer Maria av Navarra, Blanka av Navarra, Charles II of Navarre, Philip, Count of Longueville, Louis, Duke of Durazzo, Jeanne de Navarre, Agnès de Navarre, Jeanne de Navarre
Beskjeftigelse		Politiker
Nasjonalitet		Kongeriket Frankrike, Kongedømmet Navarra
Våpenskjold
Johanna II av Navarra på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Johanna var eneste datter av Ludvig X og hans første hustru Margaret av Burgund. Hennes byrd ble ansett tvilsom på grunn av at hennes mor var blitt fengslet for ekteskapbrudd, men hennes far erklærte at hun var hans datter på sitt dødsleie i 1316.

I 1316 døde ikke bare Ludvig X, men også Johannas halvbror Johan I, som var konge av Frankrike og Navarra.

Ved farens død var hans andre hustru gravid, og Frankrike havnet i interregnum i påvente av fødselen. Det ble kunngjors at om det vrntrde barnet var en sønn, skulle han bli kongr av Frankrike oh Navarra oh greve av Champagne og Brie, men om det var en dstter, skulle Johanna arve. Barnet var en gutt, som dermed ble Johan I av Frankrike og Navarra. Han døde imidlertid etter en kort tid, og Johannas krav hom dermed i blikkfanget.

På grunn av den påståtte vedvsrende tvil om hvem som var hennes far ble hun utelukket fra tronfølgen i Navarra og hennes to onkler ble konger i tur og orden; Filip V (II av Navarra) og Karl IV (I av Navarra).

Ekteskap

Selv giftet Johanna seg i 1318 med sin slektning greve Filip av Evreux, og en avtale ble inngått om at hun ved tolv års alder skulle avsverge seg sine tronkrav til Frankrike og Navarra. Det finnes ingen holdepunkter for å si om hun gjorde ette, eller ikke. Filip av Évreux ovar også barnebarn av Filip III.

Ved hennes siste farbror Karl IVs død i 1328, gjenstod det en rekke forskjellige personer med krav på Frankrikes trone blant slektninger til den siste konge, blant dem Johanna og hennes ektemake. De forskjellige kandidatenes representanter ble samlet for å forhandle og nå frem til et kompromiss. I mai 1328 ble Filip av Valois valgt til konge av Frankrike. Filip hadde imidlertid ingen arverett til den andre riksdel, Navarra, ettersom denne hadse kommet til Frankrike gjennom Johannas farmor. Filip kom fra en annen slektsgren. Navarras generalforsamling tilbød derfor Johanna separat tronen i Navarra og de tilknyttede grevskapene Champagne og Brie. Filip anerkjente Johannas rett til Navarras trone, men fikk henne gjennom forhandlinger til å frasi seg sin rett til grevskapene Brie og Champagne i bytte mot Longueville, Mortain og Angouleme. Johanna forhandlet også frem sin makes rett å bli hennes medregent i Navarra.

Dronning av Navarra

Johanna II og Filip III av Navarra ble kronet til regjerende dronning og konge den 5. mars 1329 i Navarra. De avla begge en kongeed, slengte kroningsmynt og ble heist på skjold ved sin kroning. De måtte også godkjenne kravet å begge abdiserea når deres tronarving fylte 21 år. Paret regjerte så sammen over kongeriket. Av 85 kongelige dekret ble 41 signert av dem begge. Etter å dømme av de gjenstående så var Filip noe mer aktiv enn Johanna, ettersom hun bare utferdiget seks dekret under sitt navn, og han 38.

Regentparet fikk dele sin tid mellom Navarra og sine franske riksbesittelser, og de foretakk begge å bo i Frankrike, ettersom de kjente seg fremmede for Navarras språk og kultur. De forlot Navarra i 1330, og gjenkom bare én gang sammen: 1336-37.

Da hennes make døde i 1343 ble Johanna Navarras eneste regent. Hon planlae da å besøke riket, men hundreårskrigen gjorde det nødvendig å bie og forsvare de franske besittelser. Johanna var Navarras dronning til sin død (som offer for svartedauden).

Johanna og Filip hadde åtte barn og Johanna ble etterfulgt av sønnen Karl II.

Barn

• Johanna (ca. 1325–1387), gikk i kloster.
• Maria av Navarra (ca. 1326–1347), første ektefelle av Pedro IV av Aragon (1319–1387).
• Blanka av Navarra (1331–1398), andre ektefelle av Filip VI av Frankrike (1293–1350).
• Karl II av Navarra (1332–1387), konge av Navarra.
• Agnès (1334–1396), gift med Gaston III, greve av Foix (1331–1391).
• Filip, greve av Longueville (1336–1363), gift med Yolande de Dampierre (1331–1395.
• Johanna av Navarra (1339–1403), gift med John I, hertug av Rohan (d. 1395).
• Ludvig, greve av Beaumont-le-Roger (1341–1372), giftet seg i 1358 med Maria de Lizarazu, giftet seg i 1366 med Johanna av Durazzo (1344–1387)

Litteratur

• Bradbury, Jim (2007). The Capetians: Kings of France, 987-1328. Bloomsbury Academic. ISBN 978-1-85285-528-4. 
• González Olle, Fernando (1987). «Reconocimiento del Romance Navarro bajo Carlos II (1350)». Príncipe de Viana. Gobierno de Navarra; Institución Príncipe de Viana. 1 (182): 705–707. ISSN 0032-8472. Besøkt 11. juni 2016. 
• Knecht, Robert (2007). The Valois: Kings of France, 1328-1589. Bloomsbury Academic. ISBN 1-85285-522-3. 
• Monter, William (2012). The Rise of Female Kings in Europe, 1300-1800. Yale University Press. ISBN 978-0-300-17327-7. 
• O'Callaghan, Joseph F. (1975). A History of Medieval Spain. Cornell University Press. ISBN 0-8014-9264-5. 
• Sumption, Jonathan (1999). The Hundred Years War: Trial by Battle. 1. University of Pennsylvania Press. ISBN 0851156460. 
• Tuchman, Barbara W. (1978). A Distant Mirror: The Calamitious 14th Century. The Random House Publishing Group. ISBN 0-345-34957-1. 
• Woodacre, Elena (2013). The Queens Regnant of Navarre: Succession, Politics, and Partnership, 1274-1512. Palgrave Macmillan. ISBN 978-1-137-33914-0.