Étienne-Denis Pasquier

fransk politiker

Étienne-Denis Pasquier (født 21. april 1767 i Paris, død 5. juli 1862 samme sted) var en fransk politiker.

Étienne-Denis Pasquier
Født21. apr. 1767[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris
Død5. juli 1862[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (95 år)
Paris
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike
  • Politiprefekt i Paris (1810–1814)
  • pair de France
  • medlem av pairkammeret
  • stol nr. 3 i Académie française (1842–1862) Rediger på Wikidata
Utdannet vedCollege of Juilly
SøskenJules Pasquier
BarnGaston d'Audiffret-Pasquier
NasjonalitetFrankrike
Gravlagtcimetière de Coulans-sur-Gée[6]
Medlem avAcadémie française (18421862) (erstatter: Denis Frayssinous, erstattet av: Jules Armand Stanislas Dufaure)[7]
Société de l'histoire de France (stiftende medlem)
UtmerkelserStorkors av Æreslegionen
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Étienne-Denis Pasquier var sønn av den i 1794 guillotinerte parlementsråd Étienne Pasquier. Han var også i slekt med dikteren og juristen Étienne Pasquier (1529–1615).

Den franske revolusjon rediger

Han studerte rettsvitenskap, og tiltrakk seg liten oppmerksomhet. Men dette strakk ikke til for å holde ham unna farer. Han ble arrestert, og faren hans ble henettet i 1794.[8] Han ble holdt fengslet i to måneder i Saint-Lazare-fengselet kort før utbruddet thermidorreaksjonen, og løslatt etter Maximilien Robespierres fall og henrettelse i slutten av juli 1794.

Senere karriere rediger

Etter skrekkveldets fall gjorde Pasquier en rask karriere på embetsmannsbanen. Han ble i 1806 maître des requêtes i Conseil d'État, og i 1810 politiprefekt i Paris.

Ved Napoleon Is fall gikk han over til bourbonerne. Han sørget for ro og sikkerhet i hovedstaden, og ble av kong Ludvig XVIII utnevnt til generaldirektør for bro- og veibygging. I de hundre dagene var han uten noen offentlige verv. Men da kong Ludvig XVIII vendte tilbake for annen gang fikk han inneha forskjellige poster i de skiftende regjeringer. Fra 9. juli til 26. september 1815 var han storseglets bevarer (justisminister) i kabinettet Talleyrand og samtidig innenriksminister.

Fra 1817 til 1818 var han nok en gang justisminister. Han var så utenriksminister, i de Richelieus kabinett 1819-21.

Under reaksjonen i Karl Xs siste regjeringsår tilhørte Pasquier opposisjonen. Han utøvet ved sine store talegaver stor innflytelse i førstekammeret, støttet mange vilkårlige forordninger og ikke minst innskrenkelse av pressens virkemuligheter. Han gikk i 1824 imot pensjonsreduksjonene og sakrilegieloven, og bidro til ministerpresident Jean-Baptiste de Villèles fall.

Under Ludvig Filip Is regjering var han president i perskammeret. I 1808 ble han baron og 1844 hertug. Fra 1842 var han medlem av Académie française.

Hans memoarer (6 bind, 1893-96) inneholder verdifulle opplysninger om Napoleontidens og restaurasjonens historie.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Etienne, duc de Pasquier, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Etienne-duc-de-Pasquier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, oppført som Etienne-Denis Pasquier, GeneaStar person-ID pasquiere[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sycomore, oppført som Etienne, Denis Pasquier, Sycomore-ID 12884, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gx6rd7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID etienne-denis-pasquier, besøkt 3. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Appletons' annual cyclopaedia and register of important events of the year: 1862. New York: D. Appleton & Company. 1863. s. 699. 

Litteratur rediger