Åttende europaparlament

valgperiode for Europaparlamentet 2014 til 2019

Det åttende Europaparlamentet ble valgt ved Europaparlamentsvalget i 2014 for en fem års valgperiode til nytt valg i 2019. Martin Schulz ble etter valget i 2014 valgt som Europaparlamentets president. Som ny president i 2017 ble valgt Antonio Tajani.

Etter valget i 2014 organiserte Europaparlamentet seg i sju politiske grupper. I 2015 lyktes det den franske politikeren Marine Le Pen og den nederlandske Geert Wilders, som begge sto utenfor parlamentet å etablere en åttende gruppe, som i dansk språkversjon het Nationernes og Frihedens Europa. Gruppen ble den minste i parlamentet med 34 medlemmer.[1][2]

Politiske grupper i periodenRediger

Forkortelse Politisk gruppe Leder(e) Etablert Medlemmer

1. juli 2014

Medlemmer

per desember 2018

  EVP Det europeiske folkepartiets gruppe Manfred Weber 1952 221 219
  S&D Den sosialdemokratiske gruppen Udo Bullmann 1952 191 187
  EKR Europeiske konservative og reformatorer Syed Kamall 2004 70 73
  ALDE Alliansen av liberale og demokrater for Europa Guy Verhofstadt 2009 67 68
  GUE-NGL European United Left–Nordic Green Left Gabriele Zimmer 1995 52 52
  Grüne/EFA De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse Ska Keller, Philippe Lamberts 1999 50 43
  EFDD Europæisk Frihed og Direkte Demokrati Nigel Farage 2014 48 43
  ENF Nationernes og Frihedens Europa Nicolas Bay, Marcel de Graaff 2015 34
  NI Partiløse («non-inskrit») 52 23
Antall medlemmer i Europaparlamentet 751

Gruppene etter valget i 2014Rediger

Den største gruppen var den som utgikk fra Det europeiske folkeparti (konservativ/sentrum-høyre). Gruppen besto av 221 representanter fordelt på 43 nasjonale partier fra 27 medlemsland. Størst blant disse er CDU/CSU fra Tyskland, Les Républicains fra Frankrike, Borgerplattformen fra Polen, Partido Popular fra Spania, Forza Italia fra Italia og Fidesz fra Ungarn. Tyske Manfred Weber (CSU) ble valgt som gruppeleder.

Nest størst var gruppen Det progressive forbund av sosialister og demokrater (sosialdemokratisk/sentrum-venstre) som hadde 191 representanter fordelt på 33 nasjonale partier fra 28 medlemsland. Størst blant disse var Partito Democratico fra Italia, SPD fra Tyskland og Labour fra Storbritannia. Italienske Gianni Pittella (PD) ble valgt som gruppeleder, og i mars 2018 etterfulgt av Udo Bullmann, Tyskland.

Tredje størst var gruppen Alliansen av europeiske konservative og reformister (konservativ) som hadde 70 representanter fordelt på 18 nasjonale partier fra 15 medlemsland. Størst blant disse var Conservative Party fra Storbritannia og Lov og rettferdighet fra Polen. Britiske Syed Kamall (Conservative Party) ble valgt som gruppeleder.

Fjerde størst var gruppen Alliansen av liberale og demokrater for Europa (liberal/sentrum) som hadde 67 representanter fordelt på 31 nasjonale partier fra 21 medlemsland. Størst blant disse var MoDem fra Frankrike. Belgiske Guy Verhofstadt (VLD) ble valgt som gruppeleder.

Femte størst var gruppen Det europeiske forente venstre/Det nordiske grønne venstre (kommunister og venstresosialister) som hadde 52 representanter fordelt på 21 nasjonale partier fra 14 medlemsland. Størst av disse er Die Linke fra Tyskland og SYRIZA fra Hellas. Tyske Gabriele Zimmer (Die Linke) ble valgt som gruppeleder.

Sjette størst var gruppen De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse (miljøpartier og regionalister) som hadde 50 representanter fordelt på 25 nasjonale partier fra 17 medlemsland. Størst blant disse er Bündnis 90/Die Grünen fra Tyskland, Europe écologie–Les verts fra Frankrike. Fransk-tyske Daniel Cohn-Bendit og tyske Rebecca Harms ble valgt som gruppeledere. I desember 2016 ble det foretatt nyvalg med Rebecca Harms og Ska Keller som gruppeledere. Harms ble siden erstattet med Philippe Lamberts.

Den sjuende største gruppen var Europa for frihet og direkte demokrati (konservativ) og hadde etter siste valg 48 representanter fordelt på 7 nasjonale partier fra 7 medlemsland. Største partier i denne gruppen var United Kingdom Independence Party fra Storbritannia og MoVimento 5 Stelle fra Italia. Britiske Nigel Farage (UKIP) og italienske David Borrelli (M5S) ble valgt gruppeledere. Per 2018 var Nicolas Bay og Marcel de Graaff gruppeledere.[3]

Etter valget i 2014 var det 52 representanter fordelt på 12 nasjonale partier fra 10 medlemsland som ikke var med i noen gruppe.[4]

Fordeling etter medlemsland etter valget i 2014Rediger

Fordeling på sju partigrupper etter medlemsland etter valget i 2014:[5]
Land EPP S&D ECR ALDE GUE/NGL G/EFA EFDD Andre Sum
Tyskland 34 27 8 4 8 13 0 2 (NPD 1 & DP 1) 96
Frankrike 20 13 0 7 4 6 1 23 (FN) 74
Storbritannia 0 20 20 1 1 6 24 1 (DUP) 73
Italia 17 31 0 0 3 0 17 5 (LN) 73
Spania 17 14 0 8 11 4 0 0 54
Polen 23 5 19 0 0 0 0 4 (KNP) 51
Romania 15 16 0 1 0 0 0 0 32
Nederland 5 3 2 7 3 2 0 4 (PVV) 26
Belgia 4 4 4 6 0 2 0 1 (VB) 21
Hellas 5 4 1 0 6 0 0 5 (GD 3 & KKE 2) 21
Portugal 7 8 0 2 4 0 0 0 21
Tsjekkia 7 4 2 4 3 0 1 0 21
Ungarn 12 4 0 0 0 2 0 3 (Jobbik) 21
Sverige 4 6 0 3 1 4 2 0 20
Østerrike 5 5 0 1 0 3 0 4 (FPÖ) 18
Bulgaria 7 4 2 4 0 0 0 0 17
Danmark 1 3 4 3 1 1 0 0 13
Finland 3 2 2 4 1 1 0 0 13
Slovakia 6 4 2 1 0 0 0 0 13
Irland 4 1 1 1 4 0 0 0 11
Kroatia 5 2 1 2 0 1 0 0 11
Litauen 2 2 1 3 0 1 2 0 11
Latvia 4 1 1 0 0 1 1 0 8
Slovenia 5 1 0 1 0 1 0 0 8
Estland 1 1 0 3 0 1 0 0 6
Kypros 2 2 0 0 2 0 0 0 6
Luxembourg 3 1 0 1 0 1 0 0 6
Malta 3 3 0 0 0 0 0 0 6
TOTALT 221 191 70 67 52 50 48 52 751

Ny gruppe dannet i 2015Rediger

Etter etableringen av en ny gruppe i 2015, Nationernes og Frihedens Europa, fikk Europaparlamentet denne organiseringen:[6]

Land EPP S&D ECR ALDE GUE/NGL G/EFA EFDD ENF Gruppeløse Sum
TOTALT 219 187 73 68 52 52 43 34 23 751

ReferanserRediger

  1. ^ «Advanced search | Search | MEPs | European Parliament» (engelsk). Besøkt 14. november 2018. 
  2. ^ «Le Pen's new EU Parliament group to scoop €17.5 million of public money». euractiv.com (engelsk). 16. juni 2015. Besøkt 14. november 2018. 
  3. ^ admin. «Members». www.enfgroup-ep.eu (engelsk). Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 24. desember 2018. 
  4. ^ Europaparlamentet: Results of the 2014 elections
  5. ^ Europaparlamentet: Valgresultat 2014 - seter per medlemsstat
  6. ^ «Advanced search | Search | MEPs | European Parliament» (engelsk). Besøkt 1. desember 2018.