«Hannibal»

«Hannibal» var det første store orlogsskipet som ble bygget i Norge. Byggingen foregikk på et skipsverft på Hovedøya utenfor Christiania fra 1645 til 1647 under ledelse av den skotske skipsbyggermesteren James Robbins (død 1680). Skipet var et linjeskip, det vil si et tremastet, fullrigget seilkrigsskip, og tilhørte den dansk-norske krigsflåten. Det var over 43 meter langt, hadde to kanondekk og 60 kanonluker.«Hannibal» endret navn til «Svanen» endelig i 1658. Det ble også bygd om ved et par anledninger. Skipet deltok i flere trefninger og sjøslag før det etter 69 års tjeneste ble erklært ikke sjødyktig i 1716 og til slutt senket i 1720.

«Hannibal» «Svanen» (omdøpt 1658)
Skipsmodell av Auden Nedal 1978, utstilt i Forsvarsmuseet i Oslo
Karriere
Land		Danmark-Norge
Skipstype		Tremastet linjeskip, fregatt
Bygget		1645–47
Sjøsatt		18. oktober 1647
Skjebne		Kondemnert 1716 og senket 1720
Tekniske data
Deplasement		420 lester (tilsvarer en lasteevne på ca 1 200 tonn)
Lengde		141 fot (43,7 m)
Bredde		33,8 fot, seinere 35 fot (10,5 m)
Bestykning		60 kanonluker (44-63 kanoner)
Mannskap		286–323 mann

«Hannibal»
Generell info
Skipstype		skip
Bygget		ved
Rederi		Den dansk-norske marine
Tekniske data
«Hannibal» på Commons a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Bakgrunn

Skipsbyggeren Robbins hadde overtatt ombyggingen av Danmarkshistoriens berømte skip «Trefoldigheden» sommeren 1642 som ved ankomsten til København hadde alvorlige mangler. Etter to år kunne orlogsskipet fullføres, til kong Christian IVs tilfredsstillelse.^{[trenger referanse]} Etter å ha bevist sin dyktighet ble Robbins i 1642 beordret til å dra fra det danske hovedorlogsverftet i København til Norge sammen med Hannibal Sehested for å etablere et skipsverft der han lett kunne finne utmerket tømmer og gode arbeidsforhold. Verftet ble anlagt på Hovedøya innerst i Oslofjorden. Sehested, dansk greve fra Estland og kongens svigersønn, virket som stattholder i Norge fra 1642 til 1661 og grunnla blant annet den norske hæren. Han ble plassert på Akershus festning like ved Hovedøya som samtidig lå rett ved eikeskogen på Ekeberg der skipsbyggerne hentet tømmer.

Da «Hannibal» ble sjøsatt fra Hovedøya utenfor Christiania i 1647, var det det største krigsskipet i den dansk-norske fellesflåten.

Foto: Modell i Forsvarsmuseet

«Hannibal» hadde et rikt utsmykket akterskip, blant annet med Danmark-Norges riksvåpen og monogrammet til kongen Christian kvart. Skipet var oppkalt etter Hannibal Sehested, dansk stattholder i Norge, men skiftet navn til «Svanen» for godt i 1658 etter at han falt i unåde i København. Foto: Modell i Forsvarsmuseet, 2020 Det første skipet som ble bygd på beddingen var bygd etter konstruksjonstegninger Robbins hadde tatt med seg i mai 1645 fra København. Det var hans første nybyggede orlogsskip etter tradisjonell skotsk skikk for den danske orlogsflåten. Todekkeren var skarptbygget, velseileende med gode egenskaper og med fine linjer på skroget. Ved stabelavløpningen ble skipet døpt «Hannibal» til ære for stattholderen. Sommeren 1647 ble det nye skipet seilt til Bremerholms orlogsverft i København for å fullføre arbeidet med maling og dekorasjoner. Et spesielt trekk ved skipene bygget av James Robbins og hans slektninger var en barkholt utenfor det mellomste dekket på forskipet. I 1659 falt stattholder Hannibal Sehested i unåde hos Frederik 3, som hadde etterfulgt faren som konge i 1648, og hans hoff valgte å omdøpe orlogsskipet til «Svanen», eller først «Hvide Svane», etter at bysten som var plassert på skipets stavn, var tatt vekk. Navnendringen var en noe ondskapsfull handling ettersom det nye navnet henviste til en av Sehesteds fiender, biskop Hans Svane som hadde vunnet kongens støtte og ble dansk erkebiskop fra 1655. Sehested tok det ille opp. Etter å være satt i tjeneste, ble «Svanen» ombygget i 1663 og 1674 Som «Svanen» deltok linjeskipet i de fleste sjøslag fram til slaget ved Rügen i 1715 og ble først tatt av flåtelistene i 1716 etter en tjenestetid på 69 år. Da hadde skipet sikret seg ry for gode egenskaper til sjøs og i strid sammen med gode kvaliteter for sin konstruksjon og byggemateriell. Det hadde deltatt i slaget ved Falsterbo i 1657, etterkjølet etter slaget i Øresund i 1658 der den nesten blir sprengt i filler av en kanon fra Kronborg festning som traff kruttkammeret, slaget ved Rødsand i 1659, slaget ved Køge bukt i 1677, slaget i Køge bukt 1710 og endelig slaget ved Rügen i 1715. I 1720 ble det senket i det grunne farvannet ved Københavns red for å dannet fundamentet for sjøfortet Trekroner fort. Bunnen av «Hannibal» eksisterer fremdeles i dag og har vært en viktig marinearkeologisk kilde som har gitt verdifulle opplysninger om orlogsskip bygget på midten av 1600-tallet. Bunnen er fremdeles intakt. Utseendet av «Hannibal» har blitt bevart til våre dager siden slaget i Øresund i 1658 der den legendariske skipstegneren Williem van de Velde den eldre i nederlandsk tjeneste kom til København som var satt under beleiring av svenskene. Van de Velde har etterlatt seg hundrevis av tegninger og portretter og også hurtige skisser av begivenheter gjort på stedet på kort tid. Han har også etterlatt seg portretter av de fleste danske krigsskip i København og et av de tydeligste var av den elegante «Svanen». Orlogsskipet «Svanen» som ennå på det tidspunktet var definert som et «hovedskib» hadde to lukkede kanondekk, bakk på forskipet med seks skyteskår for mindre kanoner og akterskip med seks skyteskår på halvdekket, deretter et hyttedekk med hytte øverst. Det hadde utvendt, åpnet galleri på begge sider av akterskipet som var rikt dekorert samt på stevnen med gallionen.

• 
  «Hannibal» hadde to kanondekk og var nesten 44 meter langt. Skipet hadde 60 kanonluker og en besetning på godt over 280 mann.

  Foto: Skipsmodell i Forsvarsmuseet
• 
  Orlogsskipet ble tatt ut av tjeneste i 1716, og til sist senket i 1720 som fundament til Trekroner fort. I bakgrunnen sees uniformen til en kommandørkaptein i den dansk-norske marinen 1722.

  Foto: Fra utstilling i Forsvarsmuseet

Eksterne lenker

• (en) Hannibal (ship, 1647) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons