Barkholt er den tekniske betegnelsen på en hudplanke som er tykkere enn de tilliggende plankene i et sjøfartøys bordkledning på skroget. Hudplanken er gjerne plassert i fribordet der skipet er bredest i tverrsnittet, og har eksistert siden antikken for over 2000 år siden.

Kyrenia-vraket, restene på museum i Hellas

En av de første bevisene på bruk av barkholt som forsterkning av skroget, er sett på en vase fra 500-tallet f.Kr som viser et lite gresk handelsskip. Barkholtet fungerer dels som sliteflate når fartøyet ligger fortøyd mot kai eller bolverk. Det første arkeologiske beviset på dette er fra Kyrenia-vraket som har blitt datert til ca. 300 f.Kr. På den intakte bordkledningen var den tolvte bordgangen et barkholt over dobbelt så tykk som gjennomsnittet.

Balkholtet kom med kravellbyggingen til Skandinavia, deriblant Norge. Betegnelsen ble benyttet for én eller en rad kraftige planker eller bjelker brukt som ytterkledning på skipssiden, rett ut for eller like under et dekk. I norske kilder finner man både enkelte og dobbelte barkholt, som trolig går på den aktuelle tykkelsen. I den dansk-norske trelastforordningen av den 2. september 1628 var det forholdsbestemt på 6-8 tommer i tykkelse og 15 tommer i bredde på et barkholt.