William Carey (hoffmann)

engelsk hoffmann under Henrik VIII
William Carey
William Cary.jpg
Født1490-årene
Død22. juni 1528
Ektefelle Mary Boleyn (15201528)
Far Thomas Carey
Mor Margaret Spencer
Søsken John Carey
Barn Henry Carey, Catherine Carey
Beskjeftigelse Politiker

William Carey (født 1495, død 22. juni 1528) var en engelsk hoffmann under Henrik VIII. Han var Gentleman of the Privy Chamber og Esquire to the Body of the King.

Carey var andre sønn av Thomas Carey fra Chilton Foliat i Wiltshire og hans hustru Margaret Spencer. Han ble en av Henrik VIIIs yndlinger og fikk derfor posisjoner ved hoffet. Han var også kjent som kunstsamler, og i midten av 1520-årene introduserte han den nederlandske kunstneren Lucas van Horenbolte i England.[trenger referanse]

I 1520 giftet Carey seg med Mary Boleyn, datter av Thomas Boleyn, 1. jarl av Wiltshire og Elizabeth Howard. Paret fikk to barn:

Kort tid etter at William og Mary giftet seg ble hun Henrik VIIIs elskerinne. Boleyn-familien fikk eiendommer, og Carey profitterte også på sin kones utroskap idet han fikk herregårder og eiendommer av kongen.[trenger referanse] Forholdet kan ha vart i opptil seks år, og det gikk rykter om at kongen var far til et eller begge barn.

Noen historikere, som Alison Weir, har spekulert i om Henrik kan ha vært faren til Henry Carey.[1] Et vitne fortalte at Marys sønn lignet på kongen. Dette var John Hale, sognepresten i Isleworth, som skrev at han da gutten var omkring ti år gammel hadde møtt en ung Master Carey, som noen munker mente var kongens sønn. Det finnes ikke samtidige beviser for at kongen var faren, og forholdet kan ha tatt slutt før Henry ble unnfanget.[trenger referanse]

Etter at forholdet mellom Mary og kongen hadde endt innledet Henrik et forhold med hennes søster Anne. Han fridde til henne i 1527, og dette betydde nye rikdommer for Boleyn-familien.[trenger referanse] Carey fikk ikke nyte godt av dette ettersom han døde av såkalt engelsk svette i 1528.[trenger referanse] Han var da dypt forgjeldet, og Mary måtte pantsette smykkene sine for å klare seg inntil hennes søster ordnet en pensjon for henne.

ReferanserRediger

  1. ^ Alison Weir, Henry VIII: The King and His Court, s. 216