Wilhelm Pieck

tysk politiker

Friedrich Wilhelm Reinhold Pieck (født 3. januar 1876 i Guben i Brandenburg, død 7. september 1960 i Berlin) var den første og eneste presidenten i Den tyske demokratiske republikk (DDR) 19491960. Han var tidigere kommunistleder i Kommunistische Partei Deutschlands (KPD).

Wilhelm Pieck
Født3. jan. 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Guben[5][6]
Død7. sep. 1960[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Berlin[7][6]
BeskjeftigelsePolitiker, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
BarnEleonore Staimer
Elly Winter
Arthur Pieck
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands
NasjonalitetØst-Tyskland
GravlagtGedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Medlem avNationalkomitee Freies Deutschland
Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
UtmerkelserKarl Marx-ordenen
Held der Arbeit
Banner der Arbeit
Signatur
Wilhelm Piecks signatur

Hồ Chí Minh (til h.) hilser på Pieck i Berlin 25. juli 1957

Pieck var det første statsoverhodet som representerte Øst-Tyskland utad. Etter Piecks død i 1960, overtok det nydannede østtyske statsrådet kollektivt denne funksjonen, noe som gjorde ham til den eneste som har hatt tittelen Staatspräsident der DDR.

Bakgrunn rediger

Pieck vokste opp i Guben som sønn av en kortevarerhandler. Etter at han gikk ut av folkeskolen i 1890, gikk han i lære som møbelsnekker. Han fikk etter hvert kontakt med arbeiderbevegelsen. Han ble fagorganisert i 1894 og meldte seg året etter inn i Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Fra 1896 arbeidet han som møbelsnekker i Bremen og ble i 1905 valgt inn i Bremens parlament hvor han satt fram til 1910. Han engasjerte seg i opplæringsvirksomheten innen partiet, og fra 1910 arbeidet han i den sentrale opplæringsenheten i Berlin. Gjennom dette virket ble han blant andre kjent med, og influert av Rosa Luxemburg.

Første verdenskrig og mellomkrigstiden rediger

Pieck tilhørte venstresiden i partiet som arbeidet mot krigføringen i første verdenskrig. Han ble imidlertid selv sendt i krigen i 1915. Her agiterte han heftig mot krigen og satt i militær forvaring. Før saken kom opp for krigsrett, flyktet han og gikk i skjul i Berlin. Som medlem av Spartakusforbundet, flyktet han først til Amsterdam i 1917, men vendte tilbake til Berlin i 1918 og sluttet seg da til kommunistpartiet. Han deltok i spartakistopprøret i 1919 og ble arrestert, men senere løslatt.

Da nasjonalsosialistene overtok makten i 1933, flyktet han først til Paris, og deretter til Moskva i 1935. Her arbeidet han i ulike oppgaver innen Komintern. Han var blant stifterne av den sovjetisk kontrollerte gruppen Fritt Tyskland. I 1945 vendte han tilbake til Tyskland sammen med Den røde armé.

Øst-Tyskland rediger

Som leder for KPDs politbyrå, presset Pieck på for at KPD og Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) i den sovjetiske okkupasjonssonen skulle bli slått sammen til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. Han hadde også stor innflytelse over utarbeidelsen av SEDs partiprogram. 22. april 1946 ble Pieck sammen med Otto Grotewohl fra SPD leder for SED. 11. oktober 1949 ble Pieck valgt til DDRs president av det provisoriske parlamentet og Länderkammer. Han ble gjenvalgt i 1953 og 1957. Av helsemessige årsaker viste han seg ikke så ofte offentlig.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000013, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pieck-wilhelm[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 49d3b9db4a034c2d9b1c7f51987e7fa5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пик Вильгельм, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger