Wilhelm Pfeffer
Wilhelm Friedrich Philipp Pfeffer (født 9. mars 1845 og død 31. januar 1920) var en tysk botaniker og plantefysiolog født i Grebenstein.
| Wilhelm Pfeffer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. mars 1845[1][2][3][4] Grebenstein[5] | ||
| Død | 31. jan. 1920[1][2][3][4] (74 år) Leipzig[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, farmasøyt, universitetslærer, fysiolog | ||
| Akademisk grad | Ph.d. (1865) (deles ut av: Georg-August-Universität Göttingen) habilitasjon (1871) (deles ut av: Philipps-Universität Marburg) | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen (1863–) Humboldt-Universität zu Berlin Philipps-Universität Marburg (1868–) (studieretning: farmasi) | ||
| Doktorgrads- veileder | Rudolph Fittig | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Medlem av | 15 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1880–)
Bayerische Akademie der Wissenschaften (1880–) Det saksiske vitenskapsakademiet (1887–) (ordinær medlem) Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1889–) (korresponderende medlem) Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund (1895–) Royal Society (1897–) (utenlandsk medlem av Royal Society) Kungliga Vetenskapsakademien (1897–) American Academy of Arts and Sciences (1897–) Göttingens vitenskapsakademi (1902–) National Academy of Sciences (1903–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1908–) (korresponderende medlem) Det ungarske vitenskapsakademiet Schwarze Verbindung Corps Frisia Göttingen Burschenschaft Arminia Marburg | ||
| Utmerkelser | Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1895)[8] Croonian Medal and Lecture (1898) Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1908)[8] Cothenius-Medaille (1910) | ||
| Arbeidssted | Philipps-Universität Marburg (1871–)[9] Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität (1873–) Universitetet i Basel (1877–) Eberhard-Karls-Universität Tübingen (1878–) Universitetet i Leipzig (1887–) | ||
| Fagfelt | Botanikk | ||
| Kjent for | Pfeffersche Zelle | ||
Akademiske karriere rediger
Pfeffer studerte kjemi og farmasi ved Georg-August-Universität Göttingen,[10] under blant annet professorene Friedrich Wöhler (1800-1882), William Eduard Weber (1804-1891) og Wilhelm Rudolph Fittig (1835-1910). Etterpå fortsatte han sin utdannelse ved universitetet i Marburg og Berlin. I Berlin studerte han under botenikkeren Alexander Braun (1805-1877) og var assistent til Natanael Pringsheim (1823-1894). Senere var han assistent for Julius von Sachs (1832-1897) i Würzburg,
I 1873 ble han utnevnt til professor i farmakologi og botanikk vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universitätversitetet i Bonn, etterfulgt av en professorstilling ved Universitetene i Basel (fra 1877) og Tübingen (fra 1878), hvor han også fungerte som direktør for Botanischer Garten der Universität Tübingen. I 1887 ble han professor ved Universitetet i Leipzig og direktør for dets botaniske hage.
Han ble valgt til medlem av det Kongelige svenske vitenskapsakademiet i 1897.
Vitenskapelig arbeid rediger
Pfeffer var en pioner innenfor moderne plantefysiologi. Hans vitenskapelige interesser var innenfor thermonastic og photonastic bevegelser av blomster, plantebevegelser av blader, protoplasma og fotosyntese. I 1877 forsket han på plantemetabolisme, og utviklet i den forbindelse en semi-porøs membran for å studere fenomener relatert til osmose. "Pfeffer celle" er oppkalt etter enheten for måling av osmose som han konstruert for å bestemme det osmotiske trykket i en løsning.[11]
I løpet av sin tid i Leipzig, publiserte Pfeffer en artikkel om bruk av fotografi til å studere plantevekst. Han ønsket å forlenge de eksperimentene med kronofotografi som Étienne-Jules Marey (1830-1904) hadde gjort tidligere, ved å produsere en kortfilm som involverer stadier av plantevekst. Denne "filmen" ville bli tatt over en periode på flere uker med eksponeringer tatt med jevne mellomrom. Senere ble intervallfotografering en vanlig prosedyre.[12]
Skriftlige arbeider rediger
- Physiologische Untersuchungen - 1873 (Fysiologiske studier)
- Lehrbuch der Pflanzenphysiologie (Lærebok for plante fysiologi).
- Die periodischen Bewegungen der Blattorgane - 1875 (Den periodiske bevegelser av "blad organer")
- Osmotische Untersuchungen – Studien zur Zellmechanik - 1877 (Osmotisk studier)
- Beiträge zur Kenntniss der Oxydationsvorgänge i lebenden Zellen - 1889 (Bidrag til kunnskap om den oksidative prosesser i levende celler).
- Über Aufnahme und Utgave ungelöster Körper - 1890
- Studien zur Energetik der Pflanze - 1892 (Studier på energetics av planter)
- Druck - und Arbeitsleistung durch wachsende Pflanzen - 1893
- Untersuchungen über die Entstehung der Schlafbewegungen der Blattorgane - 1907
- Der Einfluss von mechanischer Hemmung und von Belastung auf die Schlafbewegung - 1911 (påvirkning av mekanisk stress på hemming av søvn og bevegelse).
- Beiträge zur Kenntniss der Entstehung der Schlafbewegungen- 1915 (Bidrag til kunnskap på genesis søvn bevegelser).
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wilhelm-Pfeffer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wilhelm Friedrich Philipp Pfeffer, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pfeffer-wilhelm-friedrich-philipp[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пфеффер Вильгельм, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b badw.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Professorenkatalog der Universität Leipzig, research.uni-leipzig.de, besøkt 10. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pfeffer, Wilhelm Friedrich Philipp In: Neue Deutsche Biographie (NDB). Band 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, S. 309 f.
- ^ Botany online: Membranes and Transport - Osmosis www.biologie.uni-hamburg.de
- ^ Who's Who of Victorian Cinema at www.victorian-cinema.net