Åpne hovedmenyen

Cloud 9Rediger

Cloud 9 er en amerikansk e-sport organisasjon som har lag i spill som: League of Legends, Owerwatch og Rocket League. De har hovedkontor i Los Ageles, der flere av seriene de deltar holder plass som NALCS i League of Legends. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Sinros01 (diskusjon · bidrag) 2019-01-03T18:33:20‎ (Husk å signere dine innlegg!)

For å opprette ny artikkel søker du på det du vil at artikkelen skal hete (i dette tilfellet "Cloud 9") i søkefeltet, klikker på den raude lenka like over søkeresultata og begynner å skrive der. PeterL (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 19:55 (CET)
Hmm, jeg tror kanskje at Cloud 9 eller lignende benevning bør være en pekerside se den engelske pekersiden her -> en:Cloud Nine. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 02:17 (CET)

Norsk i menuen "På andre språk"Rediger

Jeg har postet nedenstående på diskussionssiden for "Universal Language Selector". Universal Language Selector er menuen "På andre språk" i panelet i venstre side.


Who has decided that Norwegian Bokmål should now be called "Norsk"? It was earlier called "Norsk Bokmål".

It is discriminating to select that one of the two equal and official writing norms of Norwegian (Bokmål and Nynorsk), the Bokmål, should be the one norm considered to be "Norsk".

Who took the decision, and where was it discussed in advance?


Deltag gerne i diskussionen på MediaWiki. --Madglad (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 02:13 (CET)

ULS er ikke sidemargen, men den påvirker hva som kommer i sidemargen. ULS er blant annet dialogboksen som kommer opp når du klikker på lenka under lista i sidemargen. — Jeblad 5. jan. 2019 kl. 10:21 (CET)
@Madglad: Takk for din interesse! Dette er et stort tema på Wikipedia på norsk. Se diskusjonen på Tinget i desember 2018.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 14:53 (CET)

Synlig språkkodeRediger

Nok en gang; vi trenger en avklaring av hva nettsamfunnet mener er tilstrekkelig for en midlertidig løsning for å rette språkkodene. Språkkoden «no» dukker opp flere steder, men det er tre steder hvor det er uheldig at koden ikke er «nb». Problemet med bruk av «no» er at det betyr «norsk», og det utløser en del diskusjon (og feil).

Nedenfor er det satt opp noe som nok ligner på avstemming, men dette er kun for å finne ut hva som er konsensus. Det er vanskelig å tolke konsensus utfra tidligere diskusjoner, men skal dette bli løst så må vi ha en rimelig grad av konsensus i en eller annen retning. Også om vi skal beholde status quo så trenger vi konsensus. Hvis noen insisterer på å holde en formell avstemming så kan igangsetting utsettes, men inntil så skjer tror jeg konsensus om anbefalinger er tilstrekkelig. Jeg vil tro at rundt en uke er tilstrekkelig for å avklare konsensus, men om vi trenger lengre tid – so be it! (Hvis andre enn de faste vil si sin mening så mener jeg det er helt greit, dette er kun et forsøk på å tydeliggjøre konsensus.) — Jeblad 20. des. 2018 kl. 14:35 (CET)

Det kan se ut som om det du forsøker på er noe ala det jeg forsøkte på sist. Se om det var mulig å bli enige om at på en måte å komme tilbake til at sidemargen hos de andre språkene viste til norsk (bokmål) uten at vi måtte ta opp hele diskusjonen om evt flytting. Men det så den gang ut til at det var minst en som heller vil beholde det slik det er nå for å tvinge frem en flytting og minst en som vil forhindre flytting uansett hva. Det ser for meg ut til at uansett hvordan dette angripes, så dukker den samme striden opp, så jeg er redd at det nok kan være flere av oss som går i graven før dette er løst. Og jeg forstår utviklerne som neppe har ildtang lang nok til at dette løses på mange år. Haros (diskusjon) 29. des. 2018 kl. 11:15 (CET)
Såvidt jeg observerer er det vel ingen som har uttrykt motstand mot alternativ 2 under. Altså at vi ber utviklerne om å reversere endringen som endret teksten fra Norsk (bokmål) til Norsk i sidemargen. Hvordan det teknisk løses er det vel ingen som bryr seg om så lenge det ikke medfører flytting fra no.wikipedia.org til nb.wikipedia.org? Jeg observeres at det pågår en knallhard kampanje der man ønsker flytting og bruker tekniske argument for å tvinge det gjennom. Det ble utløst av den særdeles uheldige sidemargsendringen. Det er meget enkelt. Alt ordnes om bare denne ene endringen tilbakestilles og det ligger som en mulig løsning (og superbillig) under alternativ 2. Nsaa (diskusjon) 29. des. 2018 kl. 12:16 (CET)
@Haros: Vi kan få til en midlertidig løsning, men det er også et spørsmål om hvor mye (eller lite) som må løses for å få med nettsamfunnene. (For å rette lenka i sidemargen, må vi løse domeneprefikset? Og er sitematrix viktig nok til at vi også må løse denne?) Det som er satt opp er ikke alternativer, selv om noen argumenterer utfra dette, men tre anbefalinger som danner grunnlag for hva som er en tilstrekkelig løsning. De er formulert slik at flest mulig skal kunne si seg enige, men for noen er det nok viktigere å argumentere imot enhver løsning.
Prosjektet blir nok flyttet, men det kan ta lang tid, og vi trenger en midlertidig løsning, men da en midlertidig løsning som ikke utløser følgefeil. — Jeblad 29. des. 2018 kl. 13:04 (CET)
@Jeblad: å flytte prosjektet er ikke aktuelt. Vi er no.wikipedia.org og har «eiendomsrett» på det gjennom snart to decennier med bidrag her for å bygge opp dette prosjektet. At du sier at vi skal legge ned no.wikipedia.org og gjenopprette vårt prosjekt på nb.wikipedia.org blir det aldri konsensus om her på prosjektet. Om du eller andre vil forke no.wikipedia.org står du fritt frem til å gjøre det. Men vi bidrar til prosjektet no.wikipedia.org. Det er direkte undergravende virksomhet å fortsette og forsøke å ødelegge (se f.eks. punkt 1, her 1) vårt fantastiske prosjekt no.wikipedia.org. Nsaa (diskusjon) 29. des. 2018 kl. 13:21 (CET)
Det er allerede stemt over prefikset flere ganger, de siste gangene har det endt med flytting, og jeg tviler ikke på at det vil bli stemt enda noen ganger over samme tema. Påstander om at vi skal legge ned nettstedet er rent tøv. Vil ellers minne om Haros utsagn «… og minst en som vil forhindre flytting uansett hva.» — Jeblad 29. des. 2018 kl. 13:34 (CET)
Dette prosjektet består så lenge det ikke er konsensus om å legge det ned og gjenopprette det under nb.wikipedia.org. Vi er og blir no.wikipedia.org og det skal ekstremt mye til om dette skal «flyttes» (i.e. legges ned fra no og forkes til nb). Du eller andre står fritt til å forke dette prosjektet til nb.wikipedia.org uavhengig av dette prosjektet som vi alle elsker, men no.wikipedia.org består inntil det er konsensus (la oss si spekulere på la oss si 9/10 flertall over to ganger med et opphold på minst et halvt år el.l. om det kreves avstemninger) om noe annet. Den ene avstemningen var avbrutt og dreide seg om ønsket om å ha Norsk (bokmål) i sidemargen som premiss. Slik jeg tolker dette er dette aktiviteter fra fraksjoner som ønsker at vi skal bli et rent bokmålsprosjekt slik at den mer stringente og de facto normerende riksmålsnormeringen skal ut. I praksis tillater vi alt fra nesten nynorsk, i.e. samnorsk/radikalt bokmål (se f.eks. [1]) til riksmål (se f.eks. Den gyldne middelvei), ergo dekker vi langt over 90 % av den skrivende befolkning og står solid plantet på den korrekte koden no. Jeg har selv foreslått at vi godt kan diskutere om å åpne opp for nynorsk (det er i praksis veldig liten forskjell på det og radikalt bokmål/samnorsk), dog det vil antagelig være synd for nn-prosjektet som heller trenger flere ressurser som konsentrerer seg om å skape et godt prosjekt der. Nsaa (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 21:21 (CET)
Ro deg ned nå, du mister all respekt. — Jeblad 30. des. 2018 kl. 21:35 (CET)
Hva med å ikke kommentere om du ikke har noe å komme med annet enn forsøk på fornærmelser? Nsaa (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 22:22 (CET)
La meg sitere deg Nsaa: «Slik jeg tolker dette er dette femtekolonistoppførsel med innsetting av trojanske hester (endringen fra Norsk (bokmål) til Norsk) fra fraksjoner som ønsker at vi skal bli et rent bokmålsprosjekt…». Synes du slikt høver seg i en tråd på Tinget? — Jeblad 30. des. 2018 kl. 22:35 (CET)
Jeg observerer at noen vil legge ned prosjektet no.wikipedia.org og bruker alle midler for å presse frem dette resultatet. Nsaa (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 22:50 (CET)
Forøvrig, godt nytt år! Jeg modererte utsagnet over. Det var unødvendig å dra sammenligningen så langt. Du har forsøkt å løse dette konstruktivt og det ser faktisk ut til at alternativ 2 er det konsensus om. Nsaa (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 12:18 (CET)

Anbefaling om domeneprefiksRediger

Prefikset er det som står først i adressen, og er synlig i nettleserens adresselinje. Om det brukes «https://no.wikipedia.org» eller «https://nb.wikipedia.org» er rent teknisk nokså uvesentlig, men nå omdirigeres «nb.wikipedia.org» til «no.wikipedia.org». Vi kan omdirigere andre veien, men det fungerer ikke optimalt før en del omfattende endringer er gjort.

Anbefaling: Vente med endringer til alle script er på plass.

Det vil si at problemet ikke løses nå, men vurderes på nytt i fremtiden. (Merk at dette ikke er å ta stilling til for eller imot spesifikke prefiks, det er kun en utsetting av problemet for å unngå at dette blokkerer en løsning.)

For
  1.   For Vi bør vente med dette problemet, hvis ikke går vi i deadlock. — Jeblad 20. des. 2018 kl. 14:35 (CET)
  2.   For Grunnet tekniske begrensninger er det ingen grunn til å binde seg til noen løsning her nå. Sam Vimes (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 15:05 (CET)
  • En uke
  1.   For Enig i at avklaring om domeneprefiks ikke bør blokkere en løsning, ja. – Danmichaelo (δ) 28. des. 2018 kl. 12:25 (CET)
  2.   For --Geanixx (diskusjon) 29. des. 2018 kl. 10:57 (CET)
  3.   For For å endre til det korrekte nb. så raskt som mulig. --BLÆGG (diskusjon) 29. des. 2018 kl. 13:48 (CET)
  4.   For Pmt (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 21:48 (CET)
  5.   For Jon Harald Søby (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 13:53 (CET)
Imot
  1.   Imot Feil problemstilling. Se under. Nsaa (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 19:39 (CET)
  2.   Imot ---- cavernia -- (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 20:36 (CET)
  • En uke
  1.   Imot for n'te gang--Ezzex (diskusjon) 29. des. 2018 kl. 14:17 (CET)
Diskusjon

Dette er feil problemstilling. Vi er og blir no.wikipedia.org som dekker bokmål som normert av Språkrådet og riksmål som normert av Det Norske Akademi. Om noen vil starte nb.wikipedia.org står det dem fritt og så løse dette ut som et eget prosjekt eller vil ta inn nynorsk som en tillatt form på dette prosjektet (kanibalisere nn er kanskje ikke det optimale). Vi dekker noe slikt som 90 % av benyttede norske skriftformer nå, og det er ikke noe galt per se å kalle dette norsk, men kompromisset som vi har levet med lenge inntil den uheldige endringen bør nok tilbakeføres for å unngå støy. Dermed er det fordelaktig at det tilbakeføres til: Norsk (bokmål) / Norsk (bokmål/riksmål) på alle venstremarger som referer til no.wikipedia.org. Husk forøvrig at konsekvensene for oss er store Nei til flytting fra nowiki til nbwiki. Nsaa (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 19:39 (CET)

Hva er dette for retorikk? «Vi er og blir no.wikipedia.org»??? Hvorfor? Hvorfor mener du det er rett å holde fast på en gal språkkode i domenenavnet? Hele innlegget ditt er en parodi på en refleksjonsløs, konservativ slagordretorikk - og tilfører ingenting til debatten. Tillegget om at prosjektet skal skrives på bokmål og hobbyspråket «riksmål» er det ingen uenighet om.--BLÆGG (diskusjon) 29. des. 2018 kl. 13:55 (CET)
Det du har sagt du er «imot» er en anbefaling om å «Vente med endringer til alle script er på plass.» Det betyr i praksis at det eneste du markerer er at du er uenig i anbefalingen om å vente med prefikset, underforstått at vi (kanskje) ikke kan oppnå konsensus om det insisteres på at dette behandles nå. (Min personlige mening er at en diskusjon om prefikset skal endres er kjørt, men det er ikke det dette omhandler.)
Tror nesten du får sette opp en alternativ anbefaling og prøve å få konsensus for dine alternativer om norsk prefix. — Jeblad 21. des. 2018 kl. 01:52 (CET)
Veldig enkelt Jeblad. Man tilbakestiller endringen som fjernet Norsk (bokmål) fra sidemargen. Ergo gjenoppretter tilstanden før denne endringen som ble gjennomført av noen teknikere (kineser om jeg har forstått det riktig som har NULL innsikt rundt vår situasjon) helt uten evne til å se norsk språkpolitikk og hvordan dette er løst hos oss. Det er det jeg har indikert med å støtte alternativ 2 under. Ikke noe mer, ikke noe mindre. Selv kunne jeg ha levet med nåsituasjonen der vi er Norsk, men det er en annen diskusjon. Ellers får du ha en gledelig jul! Nsaa (diskusjon) 24. des. 2018 kl. 18:02 (CET)
Domeneprefikset og sidemargen er to uavhengige problemer, men begge har med feil språkkode. I tilfellet med domeneprefikset så mener jeg det er helt greit å utsette problemet. — Jeblad 24. des. 2018 kl. 22:01 (CET)
Feil? Vi er no.wikipedia.org og det er IKKE feil. Du kan pukke på det herfra til evigheten, men vi er og blir prosjektet som styrer no.wikipedia.org. At vi per i dag ikke tillater en lite brukt språkvariant (rundt 10 %) etter noen ildsjeler selv ville opprette sitt eget prosjekt med denne varianten er slik dette har blitt løst og det har fungert etter alle forventninger særdeles bra. At det betyr at to døde prosjekt der også nynorsk skrives får Norsk (bokmål) er en teknisk utfordring som kan løses om noen er villige til å bruke ressurser på det. At vi dengangen ble enige om kompromisset norsk (bokmål) i sidemargen bør kunne fortsette herifra og inn i evigheten. Det er oppfatningen jeg oppfatter fra alle diskusjoner er det nærmeste vi kommer konsensus på dette temaet. Det er helt uinteressant at dette skaper noen utfordringer for folk som ikke har evne til å se at verden ikke kan presses inn i en gitt regel alltid. Nsaa (diskusjon) 28. des. 2018 kl. 14:36 (CET)
Riktig kode for dette prosjektet er nok «nb». — Jeblad 28. des. 2018 kl. 19:27 (CET)
NEI! Nsaa (diskusjon) 28. des. 2018 kl. 19:57 (CET)
Joda! — Jeblad 28. des. 2018 kl. 20:27 (CET)
Tror folk bør lese anbefalingen. Det er flere som nok tror anbefalingen de sier sin mening om er noe ganske annet enn det den faktisk er. Anbefalingen er om å utsette en avgjørelse om domeneprefikset, noe flere sier de er imot. Litt snodig igrunnen. — Jeblad 29. des. 2018 kl. 15:06 (CET)
Status

Egentlig er vel utfallet klart for anbefalingen, men da det er tydelig at flere har misfortått totalt (de tror det er en avstemming om fremtidig prefiks) tror jeg ikke det er lurt å si at det er konsensus for noe som helst. Å være for er å utsette alt som har med prefikset, men det er stemt imot (dvs for å ikke utsette) og deretter argumentert imot alle endringer. Det kan nesten se ut som om alle imot-stemmer egentlig er for å utsette endringene. Det er også en for-stemme som egentlig er imot. Antakelig har folk gått på følelsen og ikke lest hva anbefalingen gjelder.
Uten konsensus så tror jeg det eneste en kan konkludere med er at ingen midlertidige endringer kan gjøres med prefikset. Det er nok omtrent som jeg forventet. (For å presisere; dette prosjektet finnes på to adresser, https://no.wikipedia.org og https://nb.wikipedia.org, og det har vært slik veldig lenge.) — Jeblad 30. des. 2018 kl. 21:47 (CET)

Jeg presiserte veldig klart hva jeg mener om denne saken. Det er en irrelevant problemstilling. Vi er og blir prosjektet no.wikipedia.org. Om noen vil opprette / forke en egen versjon der kun bokmål anvendes på nb.wikipedia.org står det dem fritt til å gjøre dette. Men å kapre no.wikipedia.org er helt uaktuelt. Derfor er problemstillingen som reises irrelevant. Nsaa (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 22:33 (CET)
Nsaa, dette er ikke om å opprette noe nytt prosjekt. Derimot var det en avklaring om det er konsensus om en anbefaling om å utsette alle endringer knyttet til domeneprefikset. Dette har konsekvenser for lenker i sidemargen og sitematrix, fordi disse lenkene prosesseres av samme kode som behandler navnet på lenka. Det du har «stemt» ovenfor er at du er imot å utsette alle endringer, mens det du har skrevet i diskusjonsinnlegg er motsatt. Jeg har valgt å tolke det som at vi mangler konsensus, men feel free til å starte en ny tråd. — Jeblad 30. des. 2018 kl. 22:56 (CET)
For å gjenta mitt standpunkt: «Det er en irrelevant problemstilling. Vi er og blir prosjektet no.wikipedia.org. Om noen vil opprette / forke en egen versjon der kun bokmål anvendes på nb.wikipedia.org står det dem fritt til å gjøre dette. Men å kapre no.wikipedia.org er helt uaktuelt. Derfor er problemstillingen som reises irrelevant.». Altså ikkke gjør noe som svekker prosjektet og dets referanser mot no.wikipedia.org. Med ett eneste unntak. Sidemargen skal vises som Norsk (bokmål), slik det har blitt gjort i nesten hele prosjektets levetid inntil en kineser flyttet det teknisk til Norsk i sidemargen. All støyen kommer av denne ene feilaktige flyttingen (politisk feilaktig). Nsaa (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 23:30 (CET)
Det var ingen kineser, og prosjektet er ikke flyttet noe sted. Sidemargen ble endret fordi en standardfil for språkkoder ble rettet. Men joda, du har klart å oppnå at jeg har trukket forslaget om å rette sidemargen. — Jeblad 30. des. 2018 kl. 23:58 (CET)
Deg om det. Forslaget under har full oppslutning, og om du trekker det så sier det igjen bare at du egentlig ikke ønsker en løsning som medfører at vi ikke legges ned som no.wikipedia.org. «Herlig»! Nsaa (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 00:18 (CET)
Skal noe tas ibruk så forutsetter det nok litt mer enn ren konsensus, det forutsetter vilje fra flere parter til å gjøre nødvendige endringer. Mitt forslag til retting av sidemargen har forøvrig ligget ute i flere uker, så hva det innbefatter bør være kjent. — Jeblad 31. des. 2018 kl. 00:52 (CET)

Anbefaling om sidemargenRediger

Språklenka i sidemargen får nå formen «norsk», og bør være «norsk bokmål» eller en variant av dette. Fordi denne oppføringen står ved «norsk nynorsk» blir avviket svært synlig. Vi kan endre oppføringen lokalt på flere måter, men da endringen må skje globalt gir det føringer på hva som fungerer.

Anbefaling: Be om at en eller flere metoder skal vurderes for å endre oppføringen «norsk» til «norsk bokmål» der nowiki er listet, og at problemet deretter løses hvis mulig.

Det vil si at problemet løses nå, og uten at nettsamfunnet tar stilling til metode.

For
  1.   For Etterlyse løsning, uten å låse oss til metodevalg. — Jeblad 20. des. 2018 kl. 14:35 (CET)
  2.   For Sam Vimes (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 15:05 (CET)
  3.   For Kompromiss som vi har levet med i et decennium. Se forøvrig kommentaren over. Nsaa (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 19:39 (CET)
  4.   For For å presisere hva jeg stemmer for: Det skal stå «norsk bokmål» i venstremargen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. des. 2018 kl. 13:45 (CET)
  5.   For Det bør stå «norsk bokmål» i venstremargen, jvfr. Erik d.y.. Asav (diskusjon) 27. des. 2018 kl. 09:57 (CET)
  • En uke
  1.   For Ja! – Danmichaelo (δ) 28. des. 2018 kl. 12:25 (CET)
  2.   For - Geanixx (diskusjon) 29. des. 2018 kl. 10:57 (CET)
  3.   For. For å skifte til korrekt språkkode nb. så raskt som mulig.--BLÆGG (diskusjon) 29. des. 2018 kl. 14:00 (CET)
  4.   For. Tholme (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 21:17 (CET)
  5.   For Pmt (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 21:45 (CET)
  6.   For Jon Harald Søby (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 13:53 (CET)
  7.   For Toresetre (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 14:39 (CET)
Imot
Diskusjon

Det er fascinerende å se at folk stemmer for en anbefaling om noe de argumenterer mot. Dette er det forslaget til innspill som legger minst føringer på utviklerne, og mest press på dem om å gjøre noe, og derfor kan føre til at prosjektet blir tvangsflyttet. Sam Vimes (diskusjon) 21. des. 2018 kl. 13:52 (CET)

Siterer meg selv (mulig at kommentaren var feilplassert): Jeg er ikke helt sikker på hva vi egentlig stemmer over og diskuterer. Mitt standpunkt er enkelt: Det skal stå «norsk bokmål» i venstre marg (bokmål forstått som bokmål og riksmål). Hvordan dette løses teknisk er uinteressant for meg (jeg er overbevist om det ikke er et stort problem), men helst så snart som mulig. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. des. 2018 kl. 13:48 (CET)

Replikk til meg selv: Ingen har klart å overbevise meg om at teknisk veldig vanskelig å ha fikse «norsk bokmål» i venstremargen uten å flytte hele sulamitten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. des. 2018 kl. 15:44 (CET)
Det jeg har foreslått er en anbefaling om hva vi skal be om, uten å låse oss til noen bestemt løsning. Jeg tror ikke det er lurt å diskutere noen konkret løsning, for da klarer vi ikke å bli enige. — Jeblad 21. des. 2018 kl. 20:24 (CET)
Status

Ser ut som om det er konsensus for å anbefale at oppføringen i sidemargen endres, uten at det bes om at noen spesifikk metode brukes. — Jeblad 30. des. 2018 kl. 21:55 (CET)

Anbefaling om nettstedmatrisenRediger

Lenken til nowiki i Special:SiteMatrix er nå på raden «norsk», og det burde være en ny rad «norsk bokmål». Siden er imidlertid lite brukt, og avviket er dermed lite synlig.

Merk: Dette gjelder tekstene som står i første kolonne i tabellen, hvor det nå står «norsk nynorsk (norsk nynorsk)» for nynorskraden og «norsk (norsk)» for rett under. Denne raden bør deles i to rader, en for de prosjektene som faktisk er berettiget til å bruke «norsk» og en for de som bør bruke «norsk bokmål». En annen måte å si det er at for noen prosjekter så skal en følge koden for innholdspråket og ikke prefikset.

Anbefaling: Be om at en eller flere metoder bør vurderes for å endre oppføringen «norsk» til «norsk bokmål» der nowiki er listet, og at problemet deretter løses hvis mulig.

Det vil si at problemet kun løses hvis det er tilstrekkelig trivielt, og uten at nettsamfunnet tar stilling til metode.

For
  1.   For Jeg tror ikke vi trenger å løse dette problemet nå. — Jeblad 20. des. 2018 kl. 14:35 (CET)
  • En uke
  1.   For Enig i at det bør vurderes, men det viktigste er sidemargen. – Danmichaelo (δ) 28. des. 2018 kl. 12:31 (CET)
  2.   For Geanixx (diskusjon) 29. des. 2018 kl. 11:01 (CET)
  3.   For per Dan Michael. Jon Harald Søby (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 13:53 (CET)
Imot
Diskusjon
Brukes denne siden på andre wikier av en del folk som vil kjøre interwiki-forskning? Da er det vel på sin plass at dette er riktig der, og at folk som tar Wikipedia som korpus på "norsk" får informasjon om at bare bokmål er tillatt her? Jeg vil sterkt oppfordre til at dette blir endret også. Sam Vimes (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 15:05 (CET)
Husk at «bokmål som normert av Språkrådet og riksmål som normert av Det Norske Akademi er aksepterte målformer på no.wikipedia.org.» per Wikipedia:Språkform. Nsaa (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 19:39 (CET)
SiteMatrix bruker internasjonalt standardiserte språkkoder for content language, så jeg kan ikke tenke meg at det vil bli aksept for å legge til riksmål i SiteMatrix. Selv ikke om riksmål blir satt opp som ekstra page language vil det bli listet på SiteMatrix. Hvis riksmål skulle bli satt opp som page language ville det forutsette at det finnes en språkkode, men sist dette var oppe så var det enkelte som var veldig imot noe slikt.
Tror nesten du får sette opp en alternativ anbefaling og prøve å få konsensus for dine alternativer om riksmål, men jeg har nok litt liten tro på at det er gjennomførbart. — Jeblad 21. des. 2018 kl. 02:08 (CET)
Jeg sier ikke annet enn at vi fortsetter som før Jeblad. Det er mitt standpunkt. Såvidt jeg ser dekkes det nogenlunde av punkt 2 som jeg også har sluttet meg opp om. Vi trenger ikke endre noe som helst sett fra no.wikipedia.orgs side før den uheldige fjerningen av bokmål fra venstremargen. Selv har jeg alltid elsket ISO 8601-standarden, men jeg skriver allikevel 21. desember 2018 i løpende tekst, ikke 2018-12-21. Mitt poeng er at man må følge almen bruk, ikke standarder som tvinger virkeligheten ned på et kart som ikke helt representerer virkeligheten. Virkeligheten er at riksmål har vært det dominerende språket i alment bruk og har fulgt virkelig bruk gjennom normeringen gjort av Det Norske Akademi / Aftenposten og en del andre og deres forløpere på en helt annen måte enn det politisk drevne samnorskstrevet som rammet bokmålet og antagelig nynorsken (at vi nå er i en situasjon der alt er lov på bokmål er egentlig litt synd – man kan tilnærmet skrive nynorsk om man vil – er litt synd for språklig fasthet, men det er min personlige synsing.). Det er ingen grunn for ikke å fortsette som før sett fra brukernes (kundens) side. Nsaa (diskusjon) 21. des. 2018 kl. 07:26 (CET)
Det virker ikke som du har lest innledningen; «vi trenger en avklaring av hva nettsamfunnet mener er tilstrekkelig for en midlertidig løsning for å rette språkkodene». Det er tre steder hvor språkkodene skaper problemer, og spørsmålet er om vi skal løse dette midlertidig slik at vi får angivelse av «norsk bokmål» istedenfor «norsk» på spesialsiden for SiteMatrix. Hvis du vil diskutere riksmål, så tror jeg nesten du får starte en egen tråd. En slik tråd må innbefatte opprettelse av språkkode for riksmål hvis den skal gi endringer i SiteMatrix, for uten en slik må SiteMatrix skrives om. Det vil være et vesentlig større prosjekt. — Jeblad 21. des. 2018 kl. 08:40 (CET)
Til bruker:Nsaa Ifølge Asav er det Bjerkes Riksmålsordliste som skal brukes og ikke det Norske Akademis. Fint om det kan komme en oppklaring på dette. Proletar68 (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 20:05 (CET)
Det er vel best å diskutere den problemstillingen eventuelt på Wikipedia:Språkform, ikke her. Det er dog et godt spørsmål. Nsaa (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 20:25 (CET)

Jeg er ikke helt sikker på hva vi egentlig stemmer over og diskuterer. Mitt standpunkt er enkelt: Det skal stå «norsk bokmål» i venstre marg (bokmål forstått som bokmål og riksmål). Hvordan dette løses teknisk er uinteressant for meg (jeg er overbevist om det ikke er et stort problem), men helst så snart som mulig. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. des. 2018 kl. 13:48 (CET)

Det er et forsøk på å finne ut om det er konsensus for tre forskjellige forhold som blir berørt av språkkoder, og om vi kan bli enige om noen anbefalinger. Den første seksjonen gjelder prefikset, den andre gjelder sidemargen, og den tredje gjelder spesialsiden for sitematriks. Denne seksjonen er for sitematrix. — Jeblad 21. des. 2018 kl. 20:21 (CET)
Status

Ser ut som om det er få som har sagt sin mening til vi kan si at det er konsensus om en anbefaling. — Jeblad 30. des. 2018 kl. 21:57 (CET)

En bieffektRediger

Dette er egentlig bare indirekte relevant for selve Wikipedia, men angår Wikidata, og nærmere bestemt norske (ikke-samiske) egennavn (slik som fødenavn (P1477)). Se f.eks. Annie på Wikidata Slik det er nå, må man oppgi enten nb eller nn som sprogkode, og det er ikke særlig meningsfylt, siden navn ikke egentlig hører hjemme i nb/nn-spekteret. (Det er også mulig å oppgi Miscellaneous, men det er heller ikke til hjelp.) Jeg ville bare gjøre oppmerksom på at dette er et problem som kanskje må løses, uten at jeg har noe forslag til løsning på det. Det riktigste ville kanskje være å bruke no som kode her, eller bidrar dette bare til forvirringen? Er dette noe man burde ta opp med Wikidata-administratorene? Asav (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 10:26 (CET)

Tidligere var koden no brukt av bokmål i språkfila, men nå kan vi igjen bruke den som makrokode. Dvs «kan» bør brukes med forsiktighet, for programvaren slik den er nå kan ikke bruke slike makrokoder. Det underliggende problemet er at språk-hierarkiet ikke er helt entydig, og dermed er det ikke helt lett å lage en fallback-rekke. En mer fullstendig rekke for bokmål er nbnoqmqgemine. Hvis et navn er oppgitt på en bestemt form med for eksempel språkkodengem så skal den da bli brukt for nb hvis navnet ikke er definert for noen andre språk. For å forenkle kan slike fallback-kjeder foråndsdefineres i egne språkdefinisjoner i programvaren. Et problem som må avklares er om en kun skal traversere oppover i hierarkiet, eller om en også skal bevege seg sidelengs.
Det er flere åpne tasks for fallbacks, men her er en start; Language fallback tasks.
Dette er ikke helt enkelt å få rett, eller i alle fall såpass riktig at alle brukere er minimalt misfornøyd, så isteden for en fullstendig fallback-rekke har det vært diskutert å bruke en kode mul for multiple språk. (En annen grunn er at serbere og kroater ikke klarte å bli enige om hvordan språkene skulle plasseres, men de kunne bli enige om koden mul.) Denne koden utløser andre problemer, så helt enkelt er det ikke å bruke den.
Det finnes en task for bruk av språkkoden mul; Support for pseudo-language "mul" to indicate multilingual content. — Jeblad 3. jan. 2019 kl. 12:24 (CET)
Takk for svar! Ja, det var mul for Multiple jeg mente, ikke Miscellaneous. Det var en lapsus, beklager. Asav (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 17:50 (CET)
Jeg surrer med hvem som er hvem. Antok at du mente mis som er uncoded languages, og ikke mul som er multiple languages.[2] Det er ikke alltid klart hva som skal brukes. Min forståelse er at mis brukes når det ikke finnes kode for språket, mens mul brukes for å angi at flere koder kan brukes. Det er masse feil i dette registret, for eksempel mangler nordsamisk makrokode, og det gjør det vanskelig å angi riktig fallback. — Jeblad 4. jan. 2019 kl. 00:22 (CET)
Utdrag av IANAs språkkoder 
Kode Beskrivelse
hognorsk
Type: variant
Subtag: hognorsk
Description: Norwegian in Høgnorsk (High Norwegian) orthography
Added: 2010-01-02
Prefix: nn
Comments: Norwegian following Ivar Aasen's orthographical principles,
  including modern usage.
mis
Type: language
Subtag: mis
Description: Uncoded languages
Added: 2005-10-16
Scope: special
mul
type: language
Subtag: mul
Description: Multiple languages
Added: 2005-10-16
Scope: special
nb
Type: language
Subtag: nb
Description: Norwegian Bokmål
Added: 2005-10-16
Suppress-Script: Latn
Macrolanguage: no
nn
Type: language
Subtag: nn
Description: Norwegian Nynorsk
Added: 2005-10-16
Suppress-Script: Latn
Macrolanguage: no
no
Type: language
Subtag: no
Description: Norwegian
Added: 2005-10-16
Suppress-Script: Latn
Scope: macrolanguage
no-nyn
Type: grandfathered (dvs utgått)
Tag: no-nyn
Description: Norwegian Nynorsk
Added: 1995-08-23
Deprecated: 2000-02-18
Preferred-Value: nn
Nettopp. Det er mao. mulig å innføre koden no for fellesnorske navn. Men jeg foreslår at vi venter med å ta opp dette inntil de andre forholdene omkring no/nb/nn er avklart, slik at vi ikke øker forvirringen ytterligere. Asav (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 11:47 (CET)

KlargjøringRediger

For å klargjøre alt dette ordgyteriet, som få gidder lese: Dette Wikipedia-prosjektet har feil språkkode! Verken bokmål eller nynorsk kan gjøre krav på å være norsk alene. (Ettersom samnorskbestrebelsene på 50/60-tallet ikke førte fram, har vi ikke noe språk som kun kan omtales som «norsk».) Derfor kan ingen av de to norske prosjektene publiseres på et domenenavn med denne koden. Prosjektet må derfor snarest flyttes til riktig navn. Så lenge Wikipedia-samfunnet aksepterer at hobbyspråket «riksmål» skal kunne skrives jamsides med det offisielle bokmålet, bør ikke dette være et problem ved en eventuell flytting. Så langt jeg forstår kan det skrives høgnorsk på nynorsk Wikipedia, så et skifte vil ikke bety en ekskludering av riksmålet som Bruker:Nsaa frykter. Hva gjenstår da egentlig av argumenter for ikke å gjøre en korrekt flytting av prosjektet? Jeg fraber meg slagordretorikk som svar.--BLÆGG (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 15:33 (CET)

Hold nå fred med dette språkkodegnålet. Nynorsk brukes av 10-15 av befolkningen og må kunne defineres som et minoritetsspråk. Det har aldri og vil aldri bli jevnbyrdig med norsk b.--Ezzex (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 16:28 (CET)
Dette er ikke debatten, men jeg bor og er født i Oslo - og snakker det mange kaller «normert/normalisert østnorsk». Så vidt jeg kan lese av profilen din bor du i Trøndelag, og da er det jo flatterende at du insisterer på å skrive mest mulig likt slik jeg snakker. Takk for det! Når jeg har et hjerte for at det finnes flere skriftspråk i Norge, handler det om historie og kultur: Norsk var en gang et vestskandinavisk språk, som ble klassifisert i fellesskap med islandsk og færøysk. Pga. bokmålet (og riksmålet) som begge er modifisert dansk, klassifiseres nå de gjenværende vestnordiske språkene som «øyskandinavisk». Jeg antar at dette sikkert ikke har noen påvirkning på deg, men språkhistorisk er det vel litt viktig? Det er faktisk litt viktig at 10-15 prosent av folket vårt opprettholder språkarven og kulturen vår. Som du ser, skriver jeg bokmål her, men det betyr ikke at jeg ikke er glad i nynorsk. Jeg tror at nynorsk er svært viktig, det er slik vi ville skrevet norsk om vi ikke var i 400 års union med Danmark. Ivar Aasen fant ut av det. Nå var det jo slik at vi likevel ville bli et eget land i 1814, så noe av denne mentaliteten må ha overlevd blant bokmålsfolk også - ellers hadde ikke nesten 100 prosent stemt for løsrivelse fra Sverige. Man innså at vi var en nasjon. Hva er en nasjon uten eget språk? Greit at du og jeg skriver bokmål for enkelhets skyld (jeg kan faktisk skrive nynorsk også), også greit at noen insisterer på å skrive «riksmål» for å utviske det norske enda mer. Jeg har venner i Møre, Trøndelag og også andre deler av landet. De skriver helst dialekt på sms/Messenger og på små lapper. Jeg skriver bokmål - for det er nærmest mitt språk. Allikevel ønsker jeg ikke at du og din familie/venner i Trøndelag skal skrive mest mulig bokmål, bare fordi det er slik jeg og folkene her i Oslo Vest snakker. Jeg synes det er fint at dere tar vare på dialekten deres - og Ivar Aasen har lagd en språknormal som langt vei gjør det mulig. At dere ikke ønsker det, er meg en gåte. På 30-tallet var det mange kommuner i Trøndelag som hadde nynorsk som opplæringsmål (da var fordelingen nynorsk- bokmål ca 35-65 prosent). Kanskje tror dere at man blir mer vellykket om man skriver bokmål? At man nærmer seg maktens kjerne, her i Oslo - og derfor gir barna et fortrinn? Kanskje er det fordi man møter bokmål i så mange aviser og på TV, at det er enklest å skrive annerledes enn man snakker? Jeg vet virkelig ikke.
Det jeg vet er at nynorsk og bokmål fremdeles er jevnstilte språk i Norge, og ingen kan gjøre hevd på å være «norsk» alene. Dette betyr at det ikke er noen annen mulighet enn å flytte dette prosjektet til riktig språkkode, alt annet vil være galt: Det er ikke riktig å opprettholde domenenavnet og insistere på at det skal hete «Norsk - bokmål». Hvorfor skal ikke nynorsk ha den samme muligheten? Språkene er sidestilt - og nynorsk er norsk i langt større grad enn bokmål.
Flytt dette prosjektet til nb. snarest mulig!--BLÆGG (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 17:46 (CET)
Dette prosjektet er og blir no.wikipedia.org. Vi dekker det norske språk på dette prosjektet gjennom to rettskrivningstradisjoner, og per i dag gjelder det «at bokmål som normert av Språkrådet og riksmål som normert av Det Norske Akademi er aksepterte målformer på no.wikipedia.org» per Wikipedia:Språkform. Bokmålet og riksmålet (som har vært den ledenede kulturbæreren i Norge i de siste hundre årene (Norsk Riksmålsordbok og videreføringen i Det Norske Akademis ordbok har vært det eneste komplette ordbokverket over det norske språk og de facto standard på hvordan de fleste har uttrykt seg på norsk). At du benevner dette «at hobbyspråket «riksmål»» over for stå på din egen regning og er faktuelt rett og slett feil. Jeg har selv antydet at vi (no.wikipedia.org) igjen skal kunne tillate nynorsk som form (i praksis er det ekstremt liten forskjell på dette og radikalt bokmål, se f.eks. her der jeg feilaktig tilbakestilte det jeg trodde var nynorskinnføring[3]), men tror ikke det er ønskelig for en variant som har 10–15 % potensielle skribenter blant norsktalende. Ellers anbefaler jeg deg å sette deg inn i hvorfor denne ideen om å legge ned prosjektet no.wikipedia.org og gjenopprette det som nb.wikipedia.org er en ekstremt dårlig ide: Nei til flytting fra nowiki til nbwiki (og mange av argumentene er blitt sterkere siden dette ble opprettet i 2011).Nsaa (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 19:31 (CET)
For det første fraba jeg meg slagordretorikk i eventuelle tilsvar ("dette prosjektet er og blir" osv.) Jeg leser en rekke ubetydelig mas og klaging på den linken du oppgav, og viktigst er kanskje dette punktet: "Definisjonsmakt – Konsekvens av fall i søkemotorer: Den relative posisjonen til nn vil forbedres (ergo velger folk nn-artikler istedenfor nb-artikkelen i større utstrekning). Dermed overtar nn mer av definisjonsmakten (heter det Vedavågen eller Veavågen m.m.), [21]" - - - - - - Er det så farlig? Er det ikke slik at nynorsk Wikipedia redigeres med samme standarder som bokmål-Wikipedia? Er det så ille om utenlandske besøkere kommer til en norsk tekst i stedet for en dansk-norsk? Ingen punkter i listen (se, jeg skrev "listen") er interessante - at søkende kan finne på å lese en nynorsk artikkel i stedet for en på bokmål, må da bare være fint? Konklusjonen min blir den samme: Flytt dette prosjektet til korrekt språkkode umiddelbart. (Jeg bor på Fagerborg i Oslo, og snakker tilnærmet "riksmål" - men ser verdien av at vi har et kulturbærende språk i Norge, nynorsk.) Nynorsk skal ikke diskrimineres! --BLÆGG (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 20:14 (CET)
Jeg vil ha meg frabedt dine "morsomme" karakteristikker av og kommentarer rundt riksmål. Det gjør for meg mer enn tydelig at du har gått tom for skikkelige argumenter, og da er det som regel klokt å ta seg en pause. 109.247.27.7 5. jan. 2019 kl. 21:36 (CET)
Hvilke kommentarer var det som var så morsomme? Jeg ser ingen. --85.167.13.68 6. jan. 2019 kl. 01:14 (CET)
a) ordet morsomme stod i gåseøyne, noe som indikerer bruk av ironi. Ville det ha hjulpet deg om jeg skrev "ironi:" foran? b) les vedkommendes innlegg på ny og se på bruken av karakteristikker av andres språkformer. 109.247.27.7 6. jan. 2019 kl. 18:28 (CET)
Det jeg ville ha svar på var hva som var tilstrekkelig for å få på plass midlertidige endringer for å løse noen av problemene som oppstår pga feil bruk av språkkoder. For å få avklart dette var konsensus og anbefalinger vesentlig. Permanente endringer var ikke tema, og heller ikke status for riksmål i Norge. Det fører ikke til klargjøring å bringe dette inn i en debatt om midlertidige løsninger for angivelse av bokmål, det skaper kun forvirring. Fra min side er de midlertidige endringene lagt på is, og uten at noen andre har vilje og evne til å følge opp så jeg ser ikke helt hva fortsatt diskusjon skal føre til. (Dvs det er noen som veldig gjerne vil diskutere riksmål, men det var en avsporing og er fortsatt en avsporing.) — Jeblad 6. jan. 2019 kl. 02:23 (CET)

Språkform på oppslagsordRediger

Jeg beklager hvis dette er feil sted, men jeg i stedet for å starte en editwar, tar jeg opp problemstillingen her. Artikkelen Det gylne snitt ble flyttet til Det gyldne snitt. Jeg reagerte ikke så my på endringen før noen fulgte opp med å introdusere to forskjellige skrivemåter i artikkelen. Det viser seg at den nye (eller rettere sagt den gamle formen fra 2006) er en klammeform av riksmål og at Bruker:Nsaa endrer navnet med artikkelen med henvisning til Wikipedia:Språkform. Det er forøvrig interessant at denne policyen i tillegg til å vise til at man skal bruke formen som artikkelen opprinnelige skrives på , også viser til at det ikke er opptil førsteforfatter å endre tilbake hvis andre har bidratt over tid. Det er riktignok ikke førsteforfatter i dette tilfellet, men artikkelen har eksistert betydelig lengre i formen Det gylne snitt enn i formen Det gyldne snitt. Da jeg skulle sjekke hva den korrekte formen var, viste det seg at etter bare få timer var første oppslaget på Google denne artikkelen. Jeg sjekket også med ordboken for å se hva som var riktig form.

Wikipedia:Språkform ble etablert etter avstemningen Wikipedia:Målform. Det har rent mye vann i havet siden den gang. Personlig har jeg ingenting i mot riksmål, jeg tenderer til en viss grad til å benytte dette selv. Wikipedia er imidlertid et autorativt oppslagsverk og pga. sin status vil også skriveformen her få betydelig autoritet. Ihht. Språkrådets anbefalinger skal oppslagsverk benytte seg av hovedformer. Sett fra mitt ståsted bør man se på dette på nytt og avgjøre om man er et bokmål eller riksmålsoppslagsverk. Under alle omstendigheter bør man forholde seg til hovedformer og ikke klammeformer. BFG (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 03:37 (CET)

Hvorfor den en gang ble flyttet fra oppretters språkvalg til noe annet vet jeg ikke. Jeg ser at det opprinnelig er skrevet med d, så jeg går ut fra at det var en feil. Akkurat som for eksempel denne læreboken i matematikk fra 2000. Etter hva jeg kan se er Nsaas reaksjon korrekt. Etter mitt skjønn viser måten som Oslobyuniversitet opptrer på når det gjelder hvordan navnet skrives hvor seriøst en kan ta Språkrådets anbefalinger. Dette er ikke wikipedia på bokmål ELLER riksmål, det er bokmål OG riksmål. (Og jeg har mest lyst til bare å trekke på skuldrene av denne eldgamle diskusjonen og tenke «enda en nybegynner som starter dette nå igjen»). 109.247.27.7 30. des. 2018 kl. 04:09 (CET)
"Gylden" er en vanlig skrivefeil i bokmål, som brukes av folk fordi dem ikke veit bedre, og IKKE fordi dem ønsker å skrive riksmål. Om en går tilbake til den første versjonen av artikkelen kan en se at artikkeloppretter stort sett brukte forma "gyllen", og legg også merke til forma "likninger" (ikke "ligninger"). Sannsynligvis har det vært en riksmålsbruker her inne i artikkelen som har forandra artikkelen fra bokmål til riksmål, men artikkeloppretteren var en tydelig bokmålsbruker, og ligninger bør rettes tilbake til likninger. PeterL (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 12:05 (CET)
Har sett litt mer på historikken på. Det kan se ut som at artikkelforfatter kopierte og limte inn fra en annen stad. Om jeg skal gjette, så tipper jeg at det øverste avsnittet i feit skrift, som bruker "gylden", er skrivet av artikkelforfatter, mens alt anna er kopiert fra ei anna side, ei bok eller liknende. Så jeg trur kanskje artikkelforfatter ikke meinte noe spesielt med språket sitt, da det bare var to linjer jeg trur må ha vært skrivet av han, og disse linjene brukte "gylden".
I januar blei artikkelen flytta til "gylden", og skrivefeilene med d blei retta opp. På dette tidspunktet brukte framleis artikkelen forma "likning", som er bokmålsmarkør. (Redigering: skulle stått: "I januar blei artikkelen flytta til "gyllen"", altså, artikkelen blei oppretta under "gylden", men så flytta til "gylden".
Seinere i 2006 gjorde Nsaa større endringer på artikkelen, der de opprinnelige avsnitta som brukte "likning" blei sletta og erstatta med heilt nye avsnitt der ordet "ligning" blei brukt i staden for. Det var her artikkelen mista bokmålsmarkørene sine (eller, jeg kjenner ikke normhistorikken til Riksmål, dersom riksmål på dette tidspunktet ikke tillot "gyllen" vil "gyllen" på dette tidspunktet ha vært en bokmålsmarkør).
Sia da har artikkelen stort sett vært stabil, så vidt jeg kan se, fram til tilbakeflyttinga til "gylden".PeterL (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 12:48 (CET)
Det samme har skjedd på en del artikler opprinnelig skrevet av deg PeterL. Her dummet jeg meg ut og bare så på siste endringer og satte tilbake uten å se at opprinnelig ble artikkelen skrevet radikalt bokmål (for meg ser det ut som nynorsk) (eks: [4][5][6]. Det gyldne snitt er forøvrig helt korrekt norsk, men mulig det er så spesielt at en av unntakene nevnt i Wikipedia:Språkform kan anvendes. Som det påpekes over så skal man i kategorisystemet etc. «benytte seg av hovedformer» som trådstarter skriver, eller som vi skriver på Wikipedia:Språkform: «I kategorisystemet, brukergrensesnittet og viktig prosjektinformasjon bør det brukes et konvensjonelt og ikke avstikkende språk. Lite brukte språkformer bør unngås». Nsaa (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 13:19 (CET)
Det står at den ene forma skal være "svært" mye mer vanlig enn den andre for at artikkelforfatterens artikkelnavn skal kunne overkjøres, jeg tolker det som at den ene forma iallfall bør være mer enn fire ganger vanligere enn den andre, kanskje mer enn ti ganger vanligere til og med. Etter det jeg har opplevd er "gylden" en såpass vanlig skrivemåte at det ikke slår meg som ei særs avvikende og sjelden form, men kanskje en bør gjøre noen googlesøk for å være sikker.
Ellers står det jo også at ved betydelige utvidelser kan den nye hovedforfatteren velge form. Så kan hende kan artikkelens hovedforfatter nå regnes som noen andre enn den opprinnelige, i såfall vil jeg tru at Nsaa er en god kandidat til å regnes som hovedforfatter av artikkelen. Men hvor lenge etter at disse nyskrivingene gjøres det skal gjelde er jeg usikker på, jeg trur at intensjonen er at den nye hovedforfatteren skal kunne bruke et språk dem kjenner seg heime i, så virker ikke like opplagt at dem skal justere til ny språkform 10+ år etter bidraget. PeterL (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 13:53 (CET)
Når jeg tenker meg om bør ikke tida sia artikkelen fekk ny hovedforfatter ha noe å si, den som gjorde endringene kan jo ha vært plaga av språkforma heile tida. Men er ennå ikke heilt sikker. PeterL (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 14:11 (CET)
Nå er ikke jeg så veldig opptatt av om man skriver gylden eller gyllen men det er en del prinsipielle ting jeg reagerer på.
1. Bør en artikkel som over lang tid har eksistert med en skrivemåte plutselig endre form, fordi noen korrekt eller ikke korrekt har endret formen for svært lenge siden?
Her mener jeg nei, med mindre det foreligger andre tungtveiende grunner.
2. Skal artikler kunne ha klammeformer som hovedoppslag?
Da både bokmål og riksmål er gyldige former, bør man tilstrebe seg å benytte hovedformer. Jeg er litt usikker på om man kanskje også burde tilstrebe seg å benytte fellesformer der dette eksisterer, men det kan fort bli veldig innsnevrende?
3. I tilfeller der det eksisterer flere skrivemåter, skal alle nevnes?
Jeg synes det ser rotete ut slik det fremstår i artikkelen nå. Det var også først og fremst dette og ikke endringen av skrivemåte som fikk meg til å reagere. Om alternative skrivemåter skal nevnes, bør man kanskje ha en felles mal for hvordan dette skal se ut? - Jeg kan se for meg noe tilsvarende: Det gyldne snitt (bokmål: Det gylne snitt, riksmål: Det gylne snitt) BFG (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 22:59 (CET)
1. Jeg ser ingen gode grunner til at en skrivemåte ikke skal kunne endres. Dersom noe er riktigere, så bør det kunne endres, uansett hvor lenge den gale skrivemåten har stått. Jeg ser ingen argumenter mot å endre skrivemåte.
2. Regelen er vel at vanlige former skal brukes. Dette gjelder også om den vanlige forma er en skrivefeil. Da skal artikkelen ligge under skrivefeilen, mens andre former bare skal nevnes. Det er slik jeg har skjønt reglene. Ta for eksempel den gamle Asorene-debatten, der, iallfall tidligere, både Språkrådet og Riksmålsforbundet ville at man skulle skrive med S, men fordi skrivemåten med Z var såpass vanlig var det allikevel der artikkelen lå, til tross for at det kunne regnes som skrivefeil uansett skriftnormal man fulgte. (Kan dog hende Riksmålsforbundet har ombestemt seg sia den gang). Liker heller ikke tanken på at Riksmålsforbundet skal kunne diktere samtlige artikkelnavn, der bokmål ofte har like vanlige former som ikke er lovlige på riksmål.
3. Å ha en fast mal for ulike former kan se finere ut. Men det skaper større grad av diskriminering mellom formene dersom noen bare blir stående med lita skrift. Dersom navn må bli sett på som likeverdige bør de ha samme skriftstørrelse. Og det malforslaget ditt forklarer ikke hvilka skriftnorm "gyldne" er tillatt i, så det må uansett gjøres om på. Men kanskje det å bare skrive hvor det er tillatt med lita skrift, og la sjølve oppslagsordet stå med stort, også kan være ei forbedring. Det er mange som bruker Wikipedia som rettskrivingsordbok, så alternative skriftmåter bør absolutt nevnes. PeterL (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 14:48 (CET)
Dere som er så rørende enige om at "Gyldne" er en "skrivefeil", er dere klar over hvor overfylte deres egne innlegg er av samme problem? De er fulle til randen og vel så det av alternativenes alternative skrivemåter. Har dere bevisst gått inn for å finne de mest obskure, men forhåpentligvis tillatte, formene når dere skriver? 109.247.27.7 3. jan. 2019 kl. 14:10 (CET)
Eneste måte å få dem formene man vil er å bruke dem slik at man kan påvirke andre til også å bruke dem. Dessuten fins det former som er så dårlige at det gjør vondt å bruke dem.
Nå finnes det ikke klammeformer lenger, så man har ikke noe anna å forholde seg til enn hvordan dem som skriver opplever formene. Resten svara jeg vel på i det forrige innlegget mitt.
Det er ingen klare grenser for når ei form blir så sjelden at hu ikke kan brukes i artikkenavn, og dette kan kanskje være noe å diskutere.
Tidligere lå artikkelen om snøskred under sneskred, og eneste måte å få fiksa på navnet var at noen omsatte den langt mer omfattende artikkelen på nynorskwikipedia og bytta ut alt sammen. Jeg oppfatter sne som ei ganske avvikende form, så jeg vil si at dette kanskje burde vært et tilfelle der den opprinnelige artikkelforfatteren kunne blitt overkjørt i utgangspunktet, uten å måtte bytte hovedforfatter.
Jeg ønsker også å kunne blande bokmål og riksmål i samme artikkel. Jeg veit ikke om reglene faktisk sier noe om det, men har alltid gått ut i fra at en må holde seg til éi norm. Det burde være greit å blande.
Det ser ikke ut til at det er så mange som er interesserte i å gjøre om på noe, men kanskje folk vil diskutere om det blir lagt fram et konkret framlegg eller iallfall et litt tydeligere diskusjonstema.PeterL (diskusjon) 7. jan. 2019 kl. 16:26 (CET)
Ser at de sedvanlige hersketeknikkene stikker sine stygge hoder opp igjen. Jeg ga et eksempel på at dette faktisk er i bruk ved en lenke til Nasjonalbibliotekets bokhylle men det ble trolig oversett i harseleringsiveren. Det var bare ett, det ligger mellom 300 og 400 eksempler til der. Sagt på en måte som kanskje er lettere å forstå: Eit døme på at "det gyldne snitt" ikkje er noko så merkeleg som dei harselerande vil ha det til å vere. Eg kan gjerne skrive landsmål til dykk, om det gjer det enklare å forstå? Men, viss det er saka er det kan hende betre om de byter wiki og gjer ein innsats på wikipedia på nynorsk (som sårt treng fleire brukarar) enn å vere her, med alle ting de trur er "skrivefeil"? 109.247.27.7 30. des. 2018 kl. 13:43 (CET)
Det kan vera vanskeleg å skilja mellom "skrivefeil" og medvitne språklege val. Dei fleste språkbrukarar er medvitslause, og skriv etter eiga oppfatning "bokmål", men tenkjer ikkje så mykje gjennom kvart ord. Om ein fortel dei at ein ikkje skal skrive "gyldne" i bokmål vil dei ofte gå med på at det var ein feil, ofte var det ikkje eit medvite val. Men det tyder ikkje at "gyldne" ALLTID er skrivefeil, det kan òg vera eit val språkbrukaren tek. Men om du har grunn til å tru at nokon freistar å fylgje offisielt bokmål er det ikkje gale å seia at "gylden" er ein skrivefeil hjå dei. PeterL (diskusjon) 30. des. 2018 kl. 14:01 (CET)

FotballsubstubberRediger

I og med at vi tidligere har stoppet botproduksjon av stubber så lurer jeg på om ikke nyproduksjonen til Bruker:Gonta-Kun bør avbrytes. Det er nå oppunder 1700 stubber (siste 24 timer oppunder 500 nye) hvor ingen er over substubbnivå om standardtekster og formatering fjernes. Jeg mener at skandinavisk geografi var langt mer relevant for nowiki, og de stubbene var langt mer omfattende, men opplasting av dem ble stoppet.

Brukeren er aktiv på flere språk, og laster opp de samme artiklene. Det kan se ut som om han har lagd et script som henter mestepmesteparten av dataene fra Wikidata, og så legges det til noen ekstra strenger. Disse ekstra strengene har noen feil som tyder på litt dårlig maskinoversetting, slik som «japansk kvinnelag» istedenfor «japansk kvinnelandslag» i fotball. Det settes også inn maler nokså mekanisk, og noen av dem gir en klar og tydelig advarsel om at det ikke finnes underlagsdata. Det tyder på at botten kjøres uten tilsyn.

Så, bør denne botten håndteres på samme vis som andre botter eller er det noe spesielt med botter som produserer fotballsubstubber? (Merk også Wikipedia:Roboter, som sier at det skal gjøres greie for botter.) — Jeblad 4. jan. 2019 kl. 13:56 (CET)

Jeg synes artiklene er greie, og brukeren forbedrer også artikler når han får konkrete tilbakemeldinger på feil. - 4ing (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 13:57 (CET)
Enig med 4ing. --- Løken (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 14:00 (CET)
Dette er ikke artikler, de fleste er substubber med knapt én setning utover det som er botprodusert. — Jeblad 4. jan. 2019 kl. 14:02 (CET)
Det er jo med både referanser og infoboks så da er det jo ikke en substubb. --- Løken (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 14:03 (CET)
Referanser er lenker til pdf-dump av regneark på japansk, og infoboksen er i alle hovedsak tom. Strip av all unødig formatering og det blir ikke noe igjen av «artiklene» utenom en substubb. Det som er viktigere er at dette ikke følger hverken vedtatt retningslinje eller tidligere diskusjoner. — Jeblad 4. jan. 2019 kl. 14:12 (CET)
Jeg tror dette blir for smått, det dreier seg stort sett om spillere med omflakkende karrierer. Artiklene er sikkert mulige å utvide med kilder, men det er artikler om skandinaviske steder også. Uansett må alle disse gjennomleses siden brukeren ikke har kunnskaper i norsk annet enn det google translate eller en bot kan gi. Sam Vimes (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 14:29 (CET)
Jeg mener artiklene bør være minst så store før vi kan vurdere å beholde dem. Sam Vimes (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 14:37 (CET)
Jeg er stort sett enig med 4ing og Løken i konklusjonen: Korte, men likevel greie artikler.
Tidligere diskusjoner om bot-genererte artikler oppsto vel i kjølvannet av den massive produksjonen på svensk WP, der en bruker la ut et par millioner artikler ved å hente data fra ulike registre (!) Et viktig argument mot denne bot-kjøringen var at det oppsto et stort vedlikeholdsbehov man ikke ville klare å innfri.
Når infoen nå kan hentes fra Wikidata får dette argumentet etter min mening mindre tyngde. Nå vil jo opplysninger i infobokser, sportslenke-maler og autoritetsdata automatisk bli oppdatert, så snart Wikidata blir oppdatert. Våre bildeløse nye fotballstubber vil for eksempel få bilde så snart noen huker opp en bildefil på WD, om en av de omtalte dør vil dødsdato bli lagt til så snart det registreres på WD, nye autoritetsdata eller sportslenker vil bli føyd til om en av de aktuelle baser registrerer spilleren, feil i data vil bli rettet/oppdatert hos oss så snart det skjer på WD, nye interwikilenker vil dukke opp så snart nye språkversjoner omtaler vedkommende osv. osv. Kimsaka (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 17:14 (CET)
Det kan se ut som den kommer fra Wd, men noen steder ser det ut som dette ikke stemmer. Uansett er dette en statisk kopi, og statiske kopier utløser vedlikeholdsbehov. Sjekkes det på Wd så er det allerede gjort rettinger for disse sidene. Det er også satt inn verdier i infoboksen som allerede finnes på Wd, så noe er veldig merkelig. — Jeblad 4. jan. 2019 kl. 17:32 (CET)
Jeg er igrunnen ikke overrasket om stubbene beholdes, for det har vært klart nokså lenge at fotball og fotballstubber, og tildels sport og sportsstubber, ikke behandles likt med andre tema og stubber på disse feltene. Sammenlign for eksempel stubber om fotballspillere med artikler om utøvende kunstnere. Forskjellen er slående. — Jeblad 5. jan. 2019 kl. 12:53 (CET)
Enig med Sam Vimes og Jeblad at en del av dette blir smått, noen har så lite informasjon at det er vanskelig å vurdere relevans. Denne er helt OK og sikkert relevant: Patrick Zwaanswijk. Denne er derimot så kort at den burde slettes av den grunn og relevans fremgår bare av infoboksen: Derlis Florentín. Generelt synes listen ligger for lavt for sport (utøvere og relaterte tema), men det er en annen diskusjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2019 kl. 14:42 (CET)

Kan vi ikke like gjerne gjøre som med Pokemon, samle alle disse håpløst små artiklene i større artikler etter klubb, fødselsår, sted eller noe slikt, så kan de heller splittes av om de noen gang blir noe mer enn botmat? 109.247.27.7 5. jan. 2019 kl. 13:03 (CET)

Det er noen ting jeg tror vi kan si om disse.

  1. De er sikkert innenfor de inklusjonsgrensene vi har for fotballspillere.
  2. De kommer ikke til å bli vedlikeholdt etterhvert som noe skjer, da med unntak av det som hentes direkte inn i infoboksene.
  3. De kommer ikke til å bli mye lest.

Ta en sammenligning mellom Yutaro Abe og det som reasonator lager rett fra Wikidata. Sistnevnte vil hente aller nyeste opplysning fra Wikidata hver gang det leses, førstnevnte er et stabilt øyeblikksbilde. Spørsmålet er igrunnen hvor genialt det er med et øyeblikksbilde. Jeg ville igrunnen vært mer fornøyd med en løsning ala reasonator, selv om jeg godt hadde sett den utvidet med noen standardsetninger som Yutaro Abe er/var en [tidligere] [land] [beskjeftigelse(r)]. samt formatert som en artikkel. En eller flere maler kunne sikkert gjort like god jobb som en botgenerert artikkel, og ved at den genereres når den leses vil den dessuten være oppdatert. Haros (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 18:16 (CET)

Det store antallet gir i seg selv et hint om at listen for relevans trolig ligger for lavt. Så lenge de bare er basert på WD er det trolig kvalitetssikret info, så artiklene gjør trolig ikke stor skade selv om de altså ikke blir kontrollert manuelt. Artiklene er dessuten mer informative enn WD. Kanskje det viktigste prinsipielle spørsmålet er om vi skal overlate mer og mer til WD for denne type strukturert info og sette inn maler også i selve brødteksten slik Haros antyder. Nå ligger nesten all info i infoboksen, og den er svært snau i formen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2019 kl. 21:30 (CET)
Jeg skrev ovenfor at det virket som om dette var basert på Wd, men gitt enkelte feil så er det nok et annet datasett som er brukt. For eksempel er det lagt inn noe data i Wd av samme bruker, som deretter er rettet.
Det virker som det er mer aksept for statiske botgenererte stubber enn dynamisk generert tekst. Vi kan bruke w:natural language generation for å skape stubber, og jeg har da også foreslått dette noen ganger, men det har dels vært liten interesse og dels vært flagget overraskende sterk motstand mot noe slikt. — Jeblad 7. jan. 2019 kl. 10:58 (CET)
Jeg er nok mest enig med dem som mener at dette blir for smått. Det snakkes om kvalitetsheving mtp kilder, men hva med å få gjort noe med alle stubbene (Brasil, Sverige, sport, biologi)? Det er en god del der som er "ensetnings"-artikler med en diger infoboks. Et annet punkt er idrettsartikler som er utdatert, der det f.eks. snakkes om at "skal delta for xxx i VM 20xx" osv. Jeg tviler på at Gonta-Kun nok norsk til å gjøre mer, om jeg skal tro brukersiden hans, og med i underkant av 1700 relativt nyopprettede knøttstubber har jeg vondt for å se at flertallet vil utvikle seg noe videre. Er det ikke noen annen måte dette kan presenteres på enn ørtogførti ministubber? Mvh Noorse 7. jan. 2019 kl. 15:48 (CET)

Tillykke!Rediger

Hej, jeg kommer fra den danske Wikipedia og taler derfor dansk. Men jeg håber da, at I vil forstå mig alligevel.

Jeg ville bare gerne sige tillykke med de 500.000 artikler - Der mangler dawiki en hel del. Så tillykke, mine skandinaviske brødre! —Biscuit-in-Chief (diskusjon) 12. jan. 2019 kl. 11:20 (CET)

Selv om gratulasjonen gjaldt dine skandinaviske brødre, kommer her en takk fra en av dine skandinaviske søstre! ;-)Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2019 kl. 15:00 (CET)

Takk skal du ha og god arbeidslyst. Mvh. Orf3us (diskusjon) 13. jan. 2019 kl. 21:27 (CET)

FileExporter beta featureRediger

Johanna Strodt (WMDE) 14. jan. 2019 kl. 10:41 (CET)

Dette har vel ikke så stor interesse på dette prosjektet iom at det (nesten) ikke lengre finnes lokale filer på dette prosjektet. (Spesial:Filliste) Det kan muligens ha interesse om det settes opp en EDP, da kan det bli en del flytting av filer mellom prosjekter. — Jeblad 14. jan. 2019 kl. 10:57 (CET)

Biografier om nålevende personer - private forholdRediger

Hjelp:Biografier er en anbefaling, mens WP:BLP (dessverre) fortsatt har status som forslag. Forslaget burde snart bli offisiell policy, men i dag er det særlig disse punktene jeg er opptatt av:

  • Det er vanlig å opplyse om sivilstand, i mange tilfeller også om navn på ektefelle/partner. Ektefelles fødselsår og yrke er det vanligvis ikke nødvendig eller naturlig å opplyse om. Det kan være naturlig eller nødvendig dersom ektefellene ofte opptrer sammen, eller dersom ektefelles yrke skaper spørsmål om habilitet. Navn, alder eller andre privat opplysninger vedrørende mindreårige barn av den omtalte skal som hovedregel ikke nevnes.
  • ... ikke er å anse for offentlige personer. Disse personene skal omtales med den varsomhet som privatpersoner kan kreve og forvente. Artiklene skal bare inneholde informasjon som er encyclopedisk relevant og interessant. Materiale fra primærkilder skal ikke benyttes om de ikke også har blitt benyttet av troverdige sekundærkilder.

Det er to ulike hensyn i denne sammenhengen:

  1. Omtanke for personvern og privatliv, særlig når det gjelder mindreårige.
  2. Hva som er relevante opplysninger versus hva som er unødvendig (i verste fall støy)

Disse to gir ikke nødvendigvis samme konklusjon. Punkt 1 er viktig nok og i mange tilfeller ufravikelige regler. Punkt 2 handler om relevans i artikkelinnhold. Selv prøver jeg å håndheve «Artiklene skal bare inneholde informasjon som er encyclopedisk relevant og interessant.» (Engelsk: «Many Wikipedia articles contain material on people who are not well known, even if they are notable enough for their own article. In such cases, exercise restraint and include only material relevant to the person's notability.») Eksempler er bosted og familierelasjoner inkludert om den biograferte har barn og hvor mange (selv om det ikke dreier seg om mindreårige).

Jeg skulle ha gjort disse tingene tydeligere/strengere og dessuten fått det spikret som retningslinje/policy. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jan. 2019 kl. 22:19 (CET)

Jeg kan ikke se at det er nødvendig å innføre spesielle regler for Wikipedia som går lengre enn personopplysningsloven (og andre lands tilsvarende lover). Den er mer enn dekkende. Familieforhold er ikke personsensitive opplysninger, heller ikke når det gjelder barn. Hvis vi begynner å sette grenser utfra moralsk panikk tror jeg vi vil have i et uføre som det blir vanskelig å håndtere. — Jeblad 22. jan. 2019 kl. 07:35 (CET)
Det var heller ikke mitt poeng.Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2019 kl. 20:15 (CET)
Hadde vært fint å fått spikret BLP, ja. Men henger ikke med på hva du egentlig foreslår å endre her, selv etter å ha lest innlegget to ganger. «Artiklene skal bare inneholde informasjon som er encyclopedisk relevant og interessant.» er jo allerede med (det blir selvfølgelig en stor skjønnsvurdering hva som er «encyclopedisk relevant», men det kommer vi ikke unna). – Danmichaelo (δ) 22. jan. 2019 kl. 23:56 (CET)
Gitt at dette er Tinget så antok jeg at det var snakk om ytterligere presiseringer eller avgrensinger, men gitt svaret så er det vist noe annet, så da vet jeg ikke hva det egentlig bes om. Kort sagt, enig med Danmichaelo, dette er ikke en tråd som er helt enkel å forstå. Kanskje Erik d.y. kan presisere klart og tydelig hva han ønsker? — Jeblad 23. jan. 2019 kl. 00:14 (CET)

Beklager at jeg var upresis. Jeg ønsker for det første å få spikret forslagene som retningslinjer, for det andre ville jeg gjerne ha noen punkter mer konkrete og tydelige. Jeg ville for eksempel ganske enkelt sagt at «normalt skal familierelasjoner ikke omtales» (selv om det finnes kilde), så får vi heller nevne unntakene. Bakgrunnen er at jeg stadig fjerner private opplysninger og da er det greit å ha en klar og offisielle hjemmel, og av og til er jeg i småkrangler med noen som insisterer på å skrive om familien uten at det har noen relevans. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2019 kl. 00:48 (CET)

Hjelp:BiografierRediger

Konkret forslag til endring av seksjonen nålevende personer:

«Familierelasjoner skal normalt ikke nevnes, dette gjelder særlig for personer som ikke er å regne som offentlige personer. Det kan være naturlig eller nødvendig å nevne ektefelle dersom ektefellene ofte opptrer offentlig sammen, eller dersom ektefelles yrke skaper spørsmål om habilitet. Søsken eller slektninger kan også nevnes av samme grunner. Navn, alder eller andre privat opplysninger vedrørende mindreårige barn av den omtalte skal ikke nevnes.»

Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2019 kl. 01:13 (CET)

Bør mindreårige barn i kongelig direkte arverekkefølge nevnes som et unntak ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 23. jan. 2019 kl. 11:30 (CET)
Av alle opplysninger om en person som kan nevnes er slektsforhold noe nær det mest uproblematiske. Nei vi trenger ikke dette, hverken for kongelige eller andre. Dette er ikke noe annet enn moralsk panikk. — Jeblad 23. jan. 2019 kl. 13:33 (CET)
Helt uenig. Slektsforhold er problematisk av hensyn til personene det gjelder, det er svært problematisk. Men jeg er først og fremst opptatt av leksikalsk relevans, opplysninger som ikke er relevant forringer leksikonet. Jeblad bommer fullstendig på blinken når han prøver å psykologisere mine motiver. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jan. 2019 kl. 23:20 (CET)

@Erik den yngre: Siden biografier og slektskapsforhold nå er oppe til diskusjon her på tinget OG WP:BLP har status som forslag, kan du ikke da vente med å slette opplysninger i artikler? https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heiberg&curid=456336&diff=19126253&oldid=19126244&diffmode=source. Malen {{tr}} kan vel også brukes. Mvh Pmt (diskusjon) 23. jan. 2019 kl. 21:42 (CET)

Ja relevans er skjønnsmessig, men kravet til kilder gjelder uansett. Opplysninger om familieforhold må alltid ha kilder og der har vi «hjemmel» for å slette uten videre. Når det både mangler kilder og det har perifer relevans er det ingen grunn til å nøle.--Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jan. 2019 kl. 23:31 (CET)
Her er forøvrig en kildetil det Pmt lenker til fra et av arkivverkets nettsteder som kanskje kan brukes? Mvh Noorse 23. jan. 2019 kl. 22:25 (CET)
Bare en bemerkning mht. mindreårige barn. Jeg tror man skal være forsiktig med slike tidsavhengige vurderinger, siden barn ikke er mindreårige så lenge, mens artiklene er ment å vare svært lenge. Dessuten kan barn også bli oppført på Wikidata, og da dukker de vel automatisk opp i infobokser dersom man ikke overstyrer det. Asav (diskusjon) 24. jan. 2019 kl. 12:40 (CET)
Jeg er i hovedsak enig med Erik. Jeg tenker at det er to hovedprinsipper her, som begge er viktige å ivareta: 1) vi skal belyse slektskap til andre personer som er (eller bør være) omtalt i leksikonet. (Selv om det av og til kan være grensetilfeller, se f.eks. min nye artikkel Hans Grindal, hvor slektskapet er ganske perifert.) 2) leksikonet skal ikke brukes til å akkumulere personopplysninger ut over det som er nødvendig og relevant for en leksikalsk presentasjon.
eksempel: At stortingsrepresentant NN er gift og skilt og gift på nytt og har 2+1 barn + 2 stebarn er ikke relevant for leksikonet, og det bør som hovedregel ikke nevnes eller navngis. Helt uavhengig av barnas alder. Men dersom hennes svigermor er høyesterettsdommer, styreleder i en større bedrift el.l., så er det rimelig at det kommer fram.
(Når det er sagt, så er det etter min vurdering og magefølelse forskjell på nålevende og avdøde personer. Det er forskjell på den omtalen vi gjør av en ordfører fra 1800-tallet (f.eks. Jens Simensen Høye) og en nålevende viseartist/ fotballspiller/ varaordfører.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jan. 2019 kl. 11:06 (CET)
Enig. Det er relevant å omtale slektsforhold som har betydning for utøvelse av et embete eller et fremskutt verv, habilitetsreglene i det offentlige kan være en greit utgangspunkt: ektefelle/partner, foreldre, barn, søsken (inkluderte svoger/sviger), onkler og tanter. Skillet mellom nålevende og for lengst avdøde personer er viktig. Dog verdt å huske at personer som døde for 50 eller 100 år siden fortsatt (oftest) har nære nålevende slektninger. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jan. 2019 kl. 23:27 (CET)
Levende personer har personvern, avdøde personer har ikke personvern. Det er blitt vanlig å regne "et slags" personvern i noen år etter en persons død, men da er det snakk om 5-10 år og er vel mest regnet som allmenn folkeskikk. — Jeblad 30. jan. 2019 kl. 09:51 (CET)

Min tommelfingerregel er at familierelasjoner er greit å nevne så lenge part B (far, mor, søster, bror, svoger osv) i seg selv er innenfor relevanskravene våre. Det er også enkelte andre tilfeller, som om en landbruksminister er gift med en i ledelsen i Gilde eller lignende. For meg holder dette i praksis stort sett altid for å avgjøre spørsmålet. Mvh 3s (diskusjon) 25. jan. 2019 kl. 12:37 (CET)