Jens Simensen Høye
Jens Simensen Høye (født 1794 i Rendalen, død 1856 i Rendalen) var gårdbruker på gården Nordre Høye, klokker/kirkesanger i Øvre Rendal kirke fra 1816, lærer /skoleholder i «østre grend» i Øvre Rendal fra 1812, og ordfører i Rendalen 1845–1853.[1][2] Han ble kalt «gammelklokkaren».
| Jens Simensen Høye | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1794 | ||
| Død | 1856 | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, ordfører | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var varaordfører i det første formannskapet i 1838, og møtte som Rendalens representant på det første amtsformannskapsmøtet på Gaarder i 1838.[3]
Sønnen Simen Jensen Høye etterfulgte faren på gården, i klokkerstillingen og som ordfører. Også sønnen Johan Jensen Høye var ordfører i bygda. Sønnen Jens var landhandler på Bergset.[4] I alt hadde Jens og kona Goro fem barn.[5]
Referanser rediger
- ^ Jacob Breda Bull (1919). Rendalen : dens historie og bebyggelse. 2 : Anden del. Oslo: Gyldendal. s. 170, 171.
- ^ Bull, Jacob Breda (1940). Øvre Rendalen : gårdenes og slektenes historie. Gyldendal. s. 177.
- ^ Skappel, S. (1914). Hedemarkens amt 1814-1914. Grøndahl & Søn. s. 240.
- ^ Bull, Jacob B. (1916). Rendalen : dens historie og bebyggelse. 1 : Første del. Oslo: Gyldendal. s. 299.
- ^ Finstad, Oliver Myre (1914). Gammelt skyldfolk i Østerdalene. Kristiania. s. 174f.