Arkiv Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Foreslår at vi setter inn {{autoritetsdata}} på samtlige artikler, og at vi fjerner {{kildeløs}} på alle artikler hvor autoritetsdata er tilgjengelig. Etter min mening finnes det i disse tilfellene dokumentasjon på at det omtalte finnes, og artiklene er derfor ikke kildeløse. Noen vil nok mene at artikler skal ha fler kilder, men malen «kildeløs» er for å vise at en artikkel er uten kilder. Hvis noen mener at spesifikke autoritetsdata ikke kan brukes som kilde så bør de opplyse om hvilken autoritetsdata dette gjelder og hvorfor.
Foreløpig finnes det nok mest data for personer, men autoritetsdata finnes for svært mye mer. Det finnes veldig mye om stedsnavn, om organisasjoner, og personers publikasjoner. I Norge er det en del aktivitet på å modellere matrikkelen og historiske personer, men det vil nok fortsatt ta en stund før dette er klart.
Hvis vi fjerner «kildeløs» på alle sider som har autoritetsdata etter dagens modell, så vil vi fjerne «kildeløs» fra 14366 sider.[4] Omtrent halvparten av stedene der vi har brukt malen har den funnet underlagsdata. Hvis dette fortsetter så kan vi anta at omtrent halvparten av dagens «kildeløs» vil bli fjernet.
Beklager men du tar feil. Autoritetsdata er en kildes egen beskrivelse av hva den oppfatter som korrekt om et subjekt. Det er ikke begrenset til bibliotekskataloger. — Jeblad10. des. 2015 kl. 23:20 (CET)
I så fall er vår egen artikkel om autoritetsdata mangelfullt (men det står det jo for så vidt også at den er). Men artikkelen er uten referanser, så jeg er usikker på hva som er originaforskning her. Hebue (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 23:42 (CET)
Jeg har selv fundert på om det er meningen at autoritetsdata skal regnes som kilder. Men jeg tror vi bør se an kvaliteten på autoritetsdataene litt i første omgang. En sjekk på autoritetsdata for et par forfattere jeg tilfeldigvis var innom artiklene til, med minst fem forskjellige "autoriteter" på hver, ga meg ikke stort mer relevant informasjon enn at personene var forfattere. Sant nok, den sjekken var tilfeldig og anekdotisk, og om kvaliteten på disse kildene ikke alltid er god, så kan de antakelig bli bedre ganske raskt. Kvaliteten på autoritetsdata vil kanskje også variere avhengig av emne. Men jeg tror vi bør ha i bakhodet at en kilde ikke alltid er en god kilde. Blue Elf (diskusjon) 11. des. 2015 kl. 00:16 (CET)
Fra engelske w:en:Authority control «In library science, authority control is a process that organizes library catalog and bibliographic information». Når vi henter autoritetsdata (egentlig autorative URI-er, men Wikidata klarer ikke håndtere URI-er til ressurser) så er vi «semantisk web», men vi er ikke begrenset til «library science». Merk at «While in theory any piece of information is amenable to authority control such as personal and corporate names, uniform titles, series names, and subjects, library cataloguers typically focus on author names and book titles.» Vi begrenser oss ikke til «author names and book titles», vi er over på «subjects» eller det som på Wikidata kalles «elementer» («items»). Bruk av autorative identifikatorer for semantiske data er ikke unikt på noen som helst måte, hverken for oss eller andre. KulturNav er et eksempel på en dataleverandør som ikke er begrenset til biblioteker, formålet der er en taksonomi for museer.
Hvis vi velger å bruke identifikatorer som går utenfor biblioteksverdenen (merk at med KulturNav har vi alt gjort det) så kan vi identifisere langt mer. Spesielt viktig er at et stort antall steder hvor vi nå ikke har noen fungerende identifikator som går ut av Wikipedia vil få det. En slik identifikator er GeoNames ID, men det finnes mange bare for Wikidata property for authority control for places[5]. — Jeblad11. des. 2015 kl. 00:37 (CET)
Det oppstår et problem mht. til å «erstatte» {{kildeløs}} med Autoritetsdata. Saken er at dersom man tilføyer en kilde eller referanse til en artikkel, gjør man det fordi man vet at den kilden eller referansen faktisk belegger noe som står i selve artikkelen. Det er ikke tilfelle med Autoritetsdata. Hva de forskjellige databasene inneholder, dekker ikke (nødvendigvis) kjernen i det som står i artikkelen. Dermed kan det å fjerne {{kildeløs}} gi brukeren et falskt og villedende inntrykk av verifiserbarthet og pålitelighet i artikkelens innhold. Om man skulle gå «semantisk» til verks, så å si, hører Autoritetsdata hjemme under Eksterne lenker, ikke Kilder. Derfor mener jeg det ikke skal gå automatikk i å erstatte {{kildeløs}} med Autoritetsdata. Asav (diskusjon) 11. des. 2015 kl. 13:49 (CET)
Enig med Asav og Ordensherre. Autoritetsdata bekrefter vel egentlig at personen eksisterer/har eksistert, og kan vel ikke karakteriseres som biografi? Dessuten er det umulig å vite hvilke(n) av autoritetsdata-kilden(e) som er brukt som kilde til enkelt-opplysninger i artikkelen. Slikt bør presiseres separat med referanse eller kildehenvisning under "Kilder", slik at det kan spores hvor informasjonen kommer fra. For all del - autoritetsdata er et fint supplement, men jeg synes ikke det er tilstrekkelig utfyllende og presist til at behovet for kildehenvisning bortfaller. --- Aldebaran (diskusjon) 11. des. 2015 kl. 14:06 (CET)
Det er ikke mulig å si at noe er uten kilder når det finnes autoritetsdata. En kan si at det fortsatt er kildefattig, men det er ikke «helt kildeløst». — Jeblad11. des. 2015 kl. 14:32 (CET)
Hvis det er riktig som Asav sier at Autoritetsdata ikke nødvendigvis gir belegg for påstander i en artikkel, så motsier Asav og Jeblad hverandre. Hvem som har rett, vet jeg ikke, for jeg har ikke sett noen referanse til hva begrepet dekker. Hebue (diskusjon) 11. des. 2015 kl. 15:23 (CET)
Sjøl er jeg litt enig med Jeblad. Men artiklene er jo fortsatt inline-referanseløse så utbytting av {{Kildeløs}} til {{Referanseløs}} er jeg med på, for en artikkel med lenker til autoritetsdata har innhold som bekrefter en eller annen faktisk eksistens av artikkelobjektet. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. des. 2015 kl. 15:39 (CET)
Her er jeg for en gangs skyld (iallfall når det gjelder kildebruk) enig med Asav. Hvis Autoritetsdata er noenlunde konkrete og relevante for innholdet i artiklene, så tror jeg det kan fungere. Men hvis Autoritetsdata er eneste kilde i en artikkel, og kvaliteten på "autoritetene" er dårlig, så vil det etter mitt syn være langt dårligere egnet enn om en artikkel med litt størrelse har én god, vanlig kilde og ingen referanser. Blue Elf (diskusjon) 11. des. 2015 kl. 21:06 (CET)
Hvis vi forestiller oss, at denne kirken hverken hadde litteraturliste eller eksterne lenker, så ville den allikevel ikke være helt ubrukelig eller umulig å verifisere, takket være et stk. beskjedent autoritetsdatafelt, med lenke til kulturminnesøk, plassert helt nede i bunnen. Mvh. Orphée (diskusjon) 11. des. 2015 kl. 21:43 (CET)
Kan du gi eksempler på hva du mener er en dårlig autoritet, og dokumentere hvorfor den er dårlig, så kan vi fjerne den. — Jeblad11. des. 2015 kl. 21:39 (CET)
(marg)Jeg tror nok mye av bråket med kildeløsmalen er at den vel er semantisk sett en typisk null/en- vilkårssak. Fra mitt pensum fra ex.phil. har jeg fått det for meg at der finnes nødvendige vilkår og tilstrekkelige ditto. For et artikkel-innhold er en bekreftelse for eksistens utenom WP-universet et nødvendig vilkår. Hva som er tilstrekkelig for det totale innhold er gjerne en annen skål og noe som kan/bør håndteres på annet vis. Å insistere på å beholde kildeløsmerket på en artikkel som «har» en oppgitt kilde er altså i følge mitt pensum ulogisk uansett utilstrekkelighet (Den delen av eksamen ble også bestått, så da så!). De som insisterer på advarselskampanje bør foreslå andre virkemidler og få dem diskutert. Jeg har tidligere tenkt på et bunnbanner a la det for helseinfo, men det fant så vidt jeg husker liten respons. (Wikimedias røntgenbriller bør kanskje trekkes inn i diskusjonen når det gjelder kvalitetskontroll videre.)
Jeg ble nysgjerrig på autoritetsdata da jeg støtte på fenomenet for en tid siden. Da fant jeg at enkelte kunstnerbiografier var tilgjengelige på ett eller to klikk, men at de nok var unntak. Spesielt norske autoritetskilder er fortsatt tynne slik flere har påpekt, men der er vel von i hangande snøre? I mellomtiden er en kilde en kilde = en – – – Kilde. (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. des. 2015 kl. 18:59 (CET)
Uenig. Autoritetsdata benyttes som påskudd for å hevde at artikkelinnhold er kildebelagt, hvilket ikke er tilfelle. Slik det har utviklet seg, med lenking i autoritetsdatamalen til nettsteder som gjenbruker wikipedia, bør det enten ryddes kraftig i hva som dukker opp i denne malen med det misvisende navnet – eller så bør det kjøres en bot som automatisk fjerner autoritetsdatamalen. – Ordensherre (diskusjon) 20. des. 2015 kl. 22:47 (CET)
Der er jeg nok et stykke på vei enig. En av autodatalenkene fører til det samme som vi finner i «Språk». De øvrige synes mere OK. Hver gang jeg treffer på «Freebase» som enekilde, betrakter jeg artikkelen som fortsatt uten kilder, og lar malen stå. Geografistubber med koordinater eller lenker til lignende ting, derimot – – . Hadde nok gjort seg å fjerne fribassen fra autoritetene. (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. des. 2015 kl. 23:04 (CET)
At Freebase er det samme som Wikipedia er ikke riktig. Freebase er en database som ble overtatt av Google, og som de deretter fyllte med innhold. De har senere valgt å erstatte denne med en annen løsning, eller rettere to andre løsninger, og har frigitt innholdet slik at det kan flyttes inn på Wikidata. Hvis noen ønsker en gløtt inn i hva som flyttes inn så kan en gå på Wikidata og slå på «Primary Sources: Allows to curate data donated to Wikidata.» Det vil da dukke opp store mengder ekstra data som kan legges inn eller avvises, og dette er data som slippes i bølger for ikke å overbelaste folka der inne. Påstander om at dette er «lenking i autoritetsdatamalen til nettsteder som gjenbruker wikipedia» er ikke riktig, det er riktigere å si at dette er «nettsteder som vi gjenbruker». — Jeblad20. des. 2015 kl. 23:32 (CET)
For å være konkret: Hvilke deler av innholdet i artikkelen Luigi Pirandello mener du er kildebelagt (redigeringsforklaring: «her ligger alle kildene i autodata i mengdevis») av autoritetsdatalenkene som dukker opp? – Ordensherre (diskusjon) 20. des. 2015 kl. 23:32 (CET)
@Ordensherre: det finnes nok av informasjon i de lenkene til å kunne si at mange av de opplistede utgivelsene har kilde (har ikke sjekket alle), tildeling av Nobelprisen i litteratur finner du også. Så det blir feil å si at artikkelen ikke har kilder! Referanser, derimot... 176.11.212.7022. des. 2015 kl. 10:49 (CET)
@Ordensherre: For å ikke-svare men svare likevel: Slå opp på en av de mange artiklene som er merket med kildeløsmal og analyser teksten og sammelign med hva som står i artikkelen, inklusive om der er autoritetsdata eller ikke. Malen gir gjerne så skjev info at jeg reagerer spontant med å fjerne den. Greit nok: Der var lite punktreferanser i enkelte artikler, men klar dokumentasjon om at personen fantes og bedrev skrivning, Hva som da gir mening å melde til leseren er en sak for seg. I mine øyne står det som valg mellom pest og kolera. Sannsynligheten for at artikkelinnholdet er feil står opp mot nøyaktigheten i malen på toppen, som jeg vet er skjev.
Akkurat i disse dager har jeg ikke god nettdekning, så videre drøftinger om hvordan håndtere disse problemene får utstå fra min side til etter helgen. Men okke som: God jull! --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. des. 2015 kl. 11:17 (CET)
Vi har startet en RFC på Meta for å øke kravene til brukerpassord for brukere med adgang til å redigere MediaWiki:Common.js, ha adgang til Checkuser og/eller til Oversight.
Denne typen konti får tilgang til følsomme områder på våre nettsteder, og uvedkommende kan gjøre stor skade. Kravet er for øyeblikket at passordet skal være på minimum en bokstav. Vi ønsker at passordet må være minimum 8 bokstaver/tegn og i tillegg ikke være av de mest vanlige.
Ved å øke kravet til passordene for kontoer med høyt tilgangsnivå, så håper vi at Wikimedia-nettsteder blir sikrere for alle. Vær snill å les hele teksten, den er på here, og si din mening om RFC-en.
Jeg mener det er EnGodTing™ at det stilles krav til passordene som brukes. Når det snakkes om «de mest vanlige [passord]» så betyr det at passordene vil bli forsøkt knekt med automatiserte verktøy, og hvis de kan knekkes så vil brukere med slike passord få beskjed om å endre dem. — Jeblad22. des. 2015 kl. 18:15 (CET)
A new, simpler system for editing will offer a single Edit button. Once the page has opened, you can switch back and forth between visual and wikitext editing.
If you prefer having separate edit buttons, then you can set that option in your preferences, either in a pop-up dialog the next time you open the visual editor, or by going to Special:Preferences and choosing the setting that you want:
The current plan is for the default setting to have the Edit button open the editing environment you used most recently.
You can read and help translate the user guide, which has more information about how to use the visual editor.
Since the last newsletter, the visual editor team has fixed many bugs and expanded the mathematics formula tool. Their workboard is available in Phabricator. Their current priorities are improving support for languages such as Japanese and Arabic, and providing rich-media tools for formulæ, charts, galleries and uploading.
You can switch from the wikitext editor to the visual editor after you start editing.
The LaTeX mathematics formula editor has been significantly expanded. (T118616) You can see the formula as you change the LaTeX code. You can click buttons to insert the correct LaTeX code for many symbols.
The single edit tab project will combine the "Rediger" and "Rediger kilde" tabs into a single "Rediger" tab, like the system already used on the mobile website. (T102398, T58337) Initially, the "Rediger" tab will open whichever editing environment you used last time. Your last editing choice will be stored as a cookie for logged-out users and as an account preference for logged-in editors. Logged-in editors will be able to set a default editor in the Redigering tab of Special:Preferences in the drop-down menu about "Redigeringsmodus:".
Please try the new system for the single edit tab on test2.wikipedia.org. You can edit while logged out to see how it works for logged-out editors, or you can create a separate account to be able to set your account's preferences. Please share your thoughts about the single edit tab system at the feedback topic on mediawiki.org or sign up for formal user research (type "single edit tab" in the question about other areas you're interested in). The new system has not been finalized, and your feedback can affect the outcome. The team particularly wants your thoughts about the options in Special:Preferences. The current choices in Special:Preferences are:
Husk min sist brukte editor,
Bruk alltid visuell redigering når det er mulig,
Bruk alltid kilderedigering, and
Vis begge redigeringsfanene. (This is the current state for people already using the visual editor. None of these options will be visible if you have disabled the visual editor in your preferences at that wiki.)
Can you read and type in Korean or Japanese? Language engineer David Chan needs people who know which tools people use to type in some languages. If you speak Japanese or Korean, you can help him test support for these languages. Please see the instructions at What to test if you can help, and report it on Phabricator (Korean - Japanese) or on Wikipedia (Korean - Japanese).
If you aren't reading this in your favorite language, then please help us with translations! Subscribe to the Translators mailing list or contact us directly, so that we can notify you when the next issue is ready. Takk!
Er hjemmesider for privatpersoner brukbare som kilder om denne personen?rediger
Nå er en bot igang og fjerner kildeløs-malen i biografier der det finnes "offisielt nettsted" i wikidata. Er slike hjemmesider i det hele tatt brukbare som kilder? Jeg trodde det burde være troverdige sekundær- eller tertiær-kilder hvis de skulle kunne brukes til å verifisere innhold? Jeg synes ting nå begynner å skli helt ut i det parodiske! Kan noen stoppe dette inntil vi får avklart om selvpromoterende sider er gode nok som kilder til biografier om levende personer? Før bot-førerne slipper løs scriptene sine, burde de vel sette seg inn i Wikipedias kildekritikk-filosofi? --- Aldebaran (diskusjon) 21. des. 2015 kl. 10:20 (CET)
Har du et eksempel på en biografi med egen hjemmeside hvor kildeløsmalen er fjernet? Jeg har lagt merke til at malen er blitt fjernet fra geografiske steder som har offisielle nettsteder, hvilket jeg synes gir mening. Mvh. Orphée (diskusjon) 21. des. 2015 kl. 10:58 (CET)
Nå er det vel også forskjell på {{kildeløs}} og {{referanseløs}} om hva som kreves for fjerning av malen. Men det går jo an å bytte ut fra den ene til den andre om den har eksterne lenker ut fra wiki-artikkelen om det bare er bekreftet at artikkelsubjektet eksisterer i en aller annen form ? Slik at artikkelen er verifisert som et faktisk tema, men mangler inline-referanser. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. des. 2015 kl. 11:53 (CET)
Eksempler Joe Swail, Gary Wolf, med flere. Noen er sikkert OK å fjerne kildeløs-mal, men hjemmeside er vel å regne for en primær-kilde (og dermed ikke god nok som kildehenvisning)? Malen referanseløs er ubrukelig - bruk heller "trenger referanse" på spesifikke utsagn - da går det faktisk an å forbedre kildehenvisningene. --- Aldebaran (diskusjon) 21. des. 2015 kl. 12:03 (CET)
Malen «kildeløs» fjernes der den tidligere er satt inn av meg, med påstand «Helt uten kilder». De ble tidligere satt inn med redigeringssamendraget «Artikkelen er helt uten indikasjoner på kilder, det kan likevel være feilplasserte lenker og/eller referanser». Nå er det lenker tilgjengelig, dermed fjernes «kildeløs». Det var tidligere enighet om å fjerne malen når det fantes eksterne lenker, det er gjort både nå og tidligere. Malen ble i natt fjernet på 6500 artikler, tidligere er den fjernet på 15-20k artikler. Hvis andre ønsker mer merking, eventuelt mer spesifikk merkeing, så står de fritt til å lage løsninger for dette. — Jeblad21. des. 2015 kl. 12:56 (CET)
Jeg mener at en hjemmeside helt greit kan brukes som kilde til a) at personen finnes, b) fødselsår og bosted, c) utdanning og utgivelser. I mange tilfeller kan vi antagelig også bruke en hjemmeside som kilde til d) utmerkelser tildelt. Vi kan ikke bruke hjemmesiden som kilde til analyserende, vurderende og rangerende utsagn.
Og det er mulig å finne eksempler på upålitelige hjemmesider, med innslag av bløff og lystløgner; men det er også mulig å finne innslag av bløff og lystløgn i andre kilder: Kåre Holt sto med feil fødselsår i Gyldendals leksikon fordi han ville unngå Arbeidstjeneste, og Harald Eia fikk Hvem er hvem? til å tro at han hadde mottatt Radioteatrets Blå fugl. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. des. 2015 kl. 12:21 (CET)
Deler Orlands vurdering. Imidlertid gjør vel boten ingen slik kildekritisk vurdering av hva en personlig hjemmeside kan bekrefte av artikkelinnholdet. Jeg oppfattet Aldebarans spørsmål som nettopp knyttet til dette. Og akkurat her synes nowiki på større villspor enn på riktig lenge. Det virker som det hersker stor tro på at en hvilken som helst opplistet kilde bekrefter alt av innhold i en artikkel, selv om artikkelen er lang og inneholder rikelig av både analyser og vurderinger og påstander og opplysninger som ikke er allment kjent og ingenting gjøres for å knytte sammen kilder med artikkelopplysninger gjennom referanser. Er derfor også enig i at ting nå har sklidd ut i det parodiske. Jeblads botkjøringsstunt (kildeløsmerkingen) kunne ha vært en anledning til å dreie kursen på nowi over på verifikasjon av artikkelinnhold, men dessverre ser det ut til at det ikke skjer. – Ordensherre (diskusjon) 21. des. 2015 kl. 16:37 (CET)
Hjemmesider som kilder er vriene greier. I prinsippet er en hjemmeside egentlig bare en OK side på hva en person hevder om seg selv (og resten av verden i den grad det er relevant). For slike tilfeller der derimot en hjemmeside trolig den beste kilden. Petter Bøckman (diskusjon) 21. des. 2015 kl. 21:27 (CET)
(Red. kollisjon)Vel-vel. Jeg kommer fortsatt til å anstrenge meg for å finne pålitelige kilder til artikler jeg skriver ihvertfall. Blogger, private hjemmesider (uten kildehenvisninger) og facebooksider er på ingen måte pålitelige, siden de ofte er produsert av en enkelperson, blir hyppig endret, og mangler som regel noen tredjeparts faktasjekk. Slike kilder kan ihvertfall ikke stå som eneste "kilde", selv om de presenterer fakta - IMØ er artikkelen da kildeløs. Dette er kanskje ekstra viktig i biografier om levende personer. Andre leksika har jo tidligere også vært vurdert som i grenseland for hva som er å anse som "solide kilder", men jeg forstår at verifiserbarhet ikke lenger veier så tungt her inne. Synd, egentlig, for henvisninger til kvalitets-kilder er vårt viktigste argument og styrke i diskusjonen omkring "fagpersons-diktaturet" hos SNL. De driter jo i kilder, og har fått fortjent kritikk for det. --- Aldebaran (diskusjon) 21. des. 2015 kl. 21:36 (CET)
Her som ellers er det kildekritikk som gjelder, ikke sjablongmessig tenkning om hva som er godt og dårlig, relatert til hva som faktisk hevdes.PaulVIF (diskusjon) 21. des. 2015 kl. 22:30 (CET)
Nettopp! Og min påstand er at Jebladbot (og andre boter) ikke er kapable til å være kildekritisk - de er tvert imot kun istand til sjablongmessig tenkning! Så vi er litt enige allikevel, altså? --- Aldebaran (diskusjon) 21. des. 2015 kl. 22:37 (CET)
Jeg har skrevet noen artistartikler om mennesker som det ikke er så mye info å finne om på nettet, og har dermed benyttet stoff fra hjemmesider, men man må selvsagt være litt kritisk til hva som kan brukes eller ikke. Jeg ser i denne forbindelse ofte også at hjemmesidestoffet ofte benyttes ubearbeidet av andre kilder (i avisartikler etc), slik at det vil være ett fett om man refererer til det stoffet eller hjemmesidestoffet. Har inntrykk av at journalister og forfattere har vært hyppige brukere av kopier- og klipp-og-lim-metoden i alle år, slik at når alt kommer til alt så kommer veldig mye fra samme kilde. TorbjørnS (ʦ) 21. des. 2015 kl. 22:47 (CET)
Det tror jeg du har mye rett i, men en avis/tidsskrift har en redaksjon som i utganspunktet skal foreta en gjennomgang og vurdering av stoffet de publiserer. Om de alltid gjør det, er en annen sak, men det gjør avisartikler et lite hakk mer troverdig enn enkeltpersonspublikasjon. Noen ganger er det vanskelig å finne skikkelige kilder, og da får man ta til takke med det som finnes. Da er det i det minste et menneske som har foretatt en vurdering - ikke et script (bot) på autopilot. --- Aldebaran (diskusjon) 21. des. 2015 kl. 22:59 (CET)
Ordensherre skriver: «Det virker som det hersker stor tro på at en hvilken som helst opplistet kilde bekrefter alt av innhold i en artikkel». (min uthevelse) Dette har jeg aldri sett noen gi uttrykk for. Ingen. Ikke på Ting. Ikke på Torg. Ikke på brukerdiskusjonssider. Ingen steder. Du får ingen fruktbar debatt ved å mistolke andres standpunkter. Kimsaka (diskusjon) 22. des. 2015 kl. 12:20 (CET)
Vi har lenket «offisielt nettsted» metodisk siden rundt 2006. Vi har brukt dette navnet, og variasjoner over samme navn, i eksternlenker og maler. Disse nettstedene er brukt for å dokumentere personers, firmaers, og organisasjoners offentlige aktivitet, eller mangel på slik aktivitet. Les Orlands innlegg, det viser rimelig klart hva som er status. Et «offisielt nettsted» er en kilde for offentlige utsagn om det omtaltes egen offentlige virksomhet. Det er derimot ikke en tilstrekkelig kilde for vurderende utsagn om det omtalte. — Jeblad22. des. 2015 kl. 17:49 (CET)
Jeg er enig i M O Haugens vurdering over, men vil legge til at jeg mener den enkeltes hjemmeside skal brukes med varsomhet, slik som andre primærkilder. Det ideelle er om man slipper å bruke slike, og heller bare har hjemmesiden kun som en ekstern lenke. Grrahnbahr (diskusjon) 23. des. 2015 kl. 13:55 (CET)
Generelt bør man forsøke å finne andre kilder enn hjemmesider; det tror jeg det er enighet om. Og hjemmesider bør generelt heller ikke brukes for opplysninger som alder, nasjonalitet, fødested o.l. for mennesker med yrker eller bakgrunn der slikt kan ha betydning: Et typisk eksempel er en fotomodell eller skuespiller som angir falsk alder på hjemmesiden sin. Asav (diskusjon) 23. des. 2015 kl. 21:39 (CET)
Forskere legger ofte ut CVen sin på sider som tilhører universitetet eller institusjonen de er ansatt ved. Slike sider er en pålitelig kilde for fødselsår, utdannelse og publikasjoner. Jeg tror neppe noen tør å legge ut direkte gale opplysninger på et slikt sted. Som med andre CVer må en likevel regne med at ubehagelige ting (publikasjoner fulle av feil, jobber der man har fått sparken) utelates eller pyntes på. --Trurl (diskusjon) 25. des. 2015 kl. 17:44 (CET)
Total avsporing. Autoritetsdata består for det meste av oppslag i bibliotekskataloger. Slike oppslag kildebelegger ikke artikkelinnhold. – Ordensherre (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 23:07 (CET)
