Wikipedia:Kandidatsider/Oktogonale kirker i Norge
Oktogonale kirker i Norge rediger
En pen og interessant oversiktsartikkel hvor Erik den yngre (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter. Ubetinget AA, muligens UA, hva tror dere? M O Haugen (diskusjon) 22. des. 2015 kl. 12:05 (CET)
Anbefalt rediger
For M O Haugen (diskusjon) 22. des. 2015 kl. 12:05 (CET)- For - Grrahnbahr (diskusjon) 23. des. 2015 kl. 13:50 (CET)
Utmerket rediger
- For M O Haugen (diskusjon) 22. des. 2015 kl. 12:05 (CET)
- For - Grrahnbahr (diskusjon) 23. des. 2015 kl. 13:50 (CET)
- For Ulf Larsen (diskusjon) 23. des. 2015 kl. 23:41 (CET)
Kommentarer rediger
Tillot meg å flytte og endre navn til Litteratur for en seksjon. Det er et par referanser i ingressen, de bør flyttes til hoveddelen av artikkelen da vi vanligvis unngår referanser der. Ingressen skal jo gi en oversikt over hele artikkelen og ideelt sett skal alt som nevnes der gjentas i selve hoveddelen.
Jeg synes dette er en klar kandidat for UA, selv om det ikke er noe krav så hadde det vært fint å fått dekket de få «røde lenkene». Noen av de kan kanskje fjernes som internlenker (Leonard Christoffer Sturm, Rellingen og Kjelvik kirke)? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. des. 2015 kl. 15:56 (CET)
Jeg har bare bladd nedover for å få en oversikt over artikkelen, og da fikk jeg øye på noe. I tabellen står alle kirkene med formelen «NN kirke» bortsett fra Loen, der det står «Loen kyrkje». Jeg har ikke på noen som helst måte noe imot at sognekirker med nynorsk som målform blir omtalt som «kyrkje» (Les: Jeg ønsker dette), men om det skal skje, må det skje konsekvent i artikkelen. Mvh 3s (diskusjon) 22. des. 2015 kl. 16:52 (CET) som gleder seg til å lese og håper jeg får tid før jul.
Ingressen er vel noe i knappeste laget. Den bør jo gi en oversikt over artikkelen og der synes jeg det er flere punkter som mangler, fint om hovedbidragsyter kan se på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. des. 2015 kl. 20:38 (CET)
Denne setningen: «I Vang kirke er det ikke søyler som understøtter det lange spennet og som gir et rom på 500 m2 uten søyler.» bør pusses/omformuleres. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. des. 2015 kl. 21:54 (CET)
I seksjonen Stil er det et sitat av Østby hvor det er to for etter hverandre, er det korrekt? «det er i grunnen for for lang tid fremover vår siste selvstendige innsats i den kirkelige arkitektur.». Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. des. 2015 kl. 21:57 (CET)
Denne setningen: «På samme måte gjorde åttekantformen at det var mulig å bygge temmelig store kirkerom fordi de åtte veggene avstivar hverandre». Jeg er usikker på om «avstivar» samsvarer med valgt språkform. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. des. 2015 kl. 22:04 (CET)
- Jeg tror jeg ville brukt «oktogonale kirker» mer konsekvent og heller enn åttekantede kirker, men sett under ett er det veldig bra arbeid med listen. Jeg ser ikke opplagte mangler, og det er logisk at detaljer for hver enkelt bygning i betydelig grad havner i sine respektive underartikler. Grrahnbahr (diskusjon) 23. des. 2015 kl. 13:50 (CET)
Før seksjonen Arkitekter er det en tom linje, og der er dette: {{-}} Ukjent for meg, hva hensikt har det? Kan vi slette det for å fjerne den tomme linjen? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. des. 2015 kl. 20:23 (CET)
- @Ulflarsen:, det som står mellom {{}} er en mal, sjekk Mal:- for en beskrivelse: den laget et hardt linjeskift, som regel for at tabeller og bokser ikke skal forskyves ned i seksjonen etter. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. des. 2015 kl. 10:42 (CET)
I seksjonen Utbredelse står denne setningen: «I perioden 1750-1830 ble det oppført 230 kirker i Norge.». I fortsettelsen vises det så til Trefoldighetskirken, men den ble i følge artikkel om den ikke bygget før årene 1850-1858. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. des. 2015 kl. 23:22 (CET)
Burde det ikke vært oppretta en generell artikkel om oktagonale kirker også? Haakon K (diskusjon) 26. des. 2015 kl. 19:50 (CET)
- Antakelig ja. Men jeg har ikke funnet særlig stoff om temaet generelt. Muligens andre med et mer rikholdig bibliotek om arkitekturhistorie særlig om kirker kan bidra. De norske åttekantkirkenevar trolig en slags mote og det ble bygget relativt mange i en periode og i deler av landet.. Internasjonalt er jeg usikker på om åttekantkirker er et sammenhengende fenomen. Åttekanten ble brukt en del i den katolske kirke imiddelalderen, og senere i en del protestantiske kirkebygg og da muligens med et annet idegrunnlag. Selve det arkitektoniske elementet er naturligvis felles. Men Jeg vet ikke om det er grunnlag for å fremstille dette som en historie. Mvh Erik d.y. 26. des. 2015 kl. 20:37 (CET)
Noen kan undre seg over at jeg avslutter kandidatprosessen nå - med AA, når den er foreslått som UA. Det beror på noen innspill jeg har fått utenfra (og nevnt her) og som nok tyder på at jeg tok munnen litt for full når jeg foreslo UA-status; artikkelen var litt ufokusert på stilhistorie (det rettes opp her) og er litt svak på det bygningstekniske, - som er den sammenbindende røde tråden i emnet. Men det er ingen liten sak å være hovedbidragsyter på en AA, heller. Vi kan trygt runde av dette året med å takk og gratulere Erik d.y. for arbeidet med årets stjerneartikkel nr 58! Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 16:47 (CET)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 16:47 (CET)