Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-02

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Notis om kandidatartikkel: NM i fotball for menn

Artikkelen NM i fotball for menn er nominert til WP:GL. Se her: Wikipedia:Kandidatsider/NM i fotball for menn.

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser innenfor Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Ta gjerne en tur innom kandidatsiden og bidra til å gjøre artikkelen bedre. --M O Haugen (diskusjon) 6. jan. 2014 kl. 20:07 (CET)

Kategoriomkalfatringer i sikte (kommunalreformen)

Vi får innen overskuelig fremtid en masse kommunesammenslåingen, noen evt med helt nye kommunenavn. I god tid før det skjer, bør vi ha en omforent strategi for hvordan dette skal håndteres. Jeg tenker meg at vi bør drøfte to problemstillinger, og for å tydeliggjøre, leker jeg meg i punkt 1, 2 og 4 med med et oppdiktet eksempel - ny 2016-kommune Larvik, bestående av tidligere Larvik + tidligere Lardal (obs det er slett ikke sikkert at dette vil skje, kanskje like sannsynlig at Lardal inngår i en «Vestfoldbondelandet-kommune»):

• Selve kommuneartiklene:

1) Historikk, severdigheter, næring etc etc for Larvik må oppdateres/tilpasses, 2) Lardal beholdes som historisk kommune, med fortidsformer osv - dette har vi endel erfaring med, jfr Inderøy / Mosvik.

3) Tanker må tenkes der det er mere jevnbyrdige størrelser som blir ny kommune (altså enten der ingen suverent dominerende kommune er «moderkommune» eller «navnekontuitetskommune») - en teoretisk "Asker og Bærum" kommune, "Toten" kommune (V&Ø Toten), "Lofoten" kommune, ...

• Kategoriseringene ... fra/i XX kommune

4) Kategorien person fra Lardal kommune bør etter min mening ikke bare oppdateres til person fra Larvik kommune (nåtids virkelighet skal alltid stå / oppdateres til, derfor er døde og levende personer for øyeblikket fra Hochiminhbyen (men kanskje fra år 2525 fra Saigon), og risikerer vi at personer senere kategoriseres som fra Solberggrad kommune (ikke Bergen) Heyerdahlstad (ikke Larvik), Solstadfjord (ikke Sandefjord) osv....

..., men også tilføyes person fra tidligere Lardal kommune -- men det som trenger en runde drøfting og konsensusdannelse er om det skal hete "fra tidligere Lardal...", eller ... fra gamle Lardal kommune (årstall for når denne kommunen eksistrerte) slik at man har et system som er relativt enkelt og samtidig robust for evt senere endringer, grenseendringer, evt fortidige endringer (dersom noen av en eller annen grunn vil bruke tid på å (tilleggs-)kategorisere personer etter deres samtidige kommuner - Aker, Byneset, ...

og slik at man eventuelt (der det er en eventuell kunnskapsgevinst som lokker for arbeidsinnsatsen og oppveier et eventuell tilkludringsrisiko) også kunne lage fra tidligere Larvik kommune, ... Larvik (årstall), Brunlanes, Stavern, Hedrum, Tjølling...

Målet må være å ha på plass en så enkel som mulig, intuitiv som mulig, fri-for-misforståelsesgenererende som mulig, tilnæriming, tilnærminger som helst ikke tvinger nytilkommende brukere til lange og skjulte bruksanvisningssider. En måte kan være å sørge for at nær-fortids-presedens-tilfeller gjennomgås og strømlinjeformes slik at de blir konsekvente med ønsket utfall (Mosvik/Inderøy, Ølen/Vindafjord, ikke så tidsnære Ålen/Haltdalen...) Ctande (diskusjon) 7. jan. 2014 kl. 16:08 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Lars Tiller

Artikkelen Lars Tiller er nominert til WP:AA. Se her: Wikipedia:Kandidatsider/Lars Tiller.

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser innenfor Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Ta gjerne en tur innom kandidatsiden og bidra til å gjøre artikkelen bedre. M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2014 kl. 09:00 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Liste over hoppukevinnere

Artikkelen Liste over hoppukevinnere er nominert til WP:GL. Se her: Wikipedia:Kandidatsider/Liste over hoppukevinnere.

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser innenfor Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Ta gjerne en tur innom kandidatsiden og bidra til å gjøre artikkelen bedre. M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2014 kl. 09:47 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Hoppuka

Artikkelen Hoppuka er nominert til WP:AA. Se her: Wikipedia:Kandidatsider/Hoppuka.

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser innenfor Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Ta gjerne en tur innom kandidatsiden og bidra til å gjøre artikkelen bedre. M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2014 kl. 12:33 (CET)

Vigeland-skulpturer på Commons

(en) Vigelandsanlegget – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Jeg ser melding her på siden at Vigelands skulpturer (dvs foto av disse) nå er lovlige på Commons. Hvor finner jeg utfyllende informasjon og bakgrunn for denne endringen? --Erik den yngre (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 19:41 (CET)

Generelt faller åndsverk i det fri ved utgangen av søtti år etter opphavspersonens død. Vigeland døde i mars 1943, dermed blei hans verker fri ved utgangen av 2013. Hilsen GAD (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 19:47 (CET)

Uansett når på året kunstneren ble født, er det nyttårsaften at rettighetene faller i det fri. Bjoertvedt (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 21:07 (CET)

Da rart at bilder fra skrekkfilmen Nosferatu er blitt slettet. Filmens regissør døde på 1930-tallet. Mulig han ikke regnes som filmens eneste skaper.--Ezzex (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 21:21 (CET)

For film sier norsk lov at hovedforfatter, manusforfatter, dialogforfatter og komponist av spesialkomponert musikk også er opphavspersoner. Reglene kan være annerledes i andre land. Hilsen GAD (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 22:58 (CET)

Ok, takk for det.--Ezzex (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 23:11 (CET)

Jeg deltok i diskusjonen på Commons og der kom det frem (såvidt jeg kan erindre) at Wikimedia baserer seg på opphavsrettslover i USA, og der er grensen 95 år etter opphavspersonens død. --Erik den yngre (diskusjon) 2. jan. 2014 kl. 12:45 (CET)

Nja. Den generelle regelen for Commons er at verket skal være fritt både etter reglene i USA og etter reglene i opphavspersonens land. USA-reglene er kompliserte. 95-årsregelen er etter det jeg veit, ikke fra skapers død, men fra første offentliggjøring av verket. Men verk første gang «utgitt» før 1964 er likevel falt i det fri, unntatt når rettighetshaveren har søkt om forlengelse. Slik søknad må visstnok skje i året før det er gått 28 år fra «utgivelsen». Jeg tviler på at det er gjort for Vigelands arbeider, men kan ikke si det sikkert. Se ellers her: https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Licensing#Material_in_the_public_domain. Hilsen GAD (diskusjon) 2. jan. 2014 kl. 13:34 (CET)

De amerikanske reglene er forvirrende i tilfellet Gustav Vigeland fordi verk "publiseres" (vises offentlig første gang) lenge etter hans død. Mvh --Erik den yngre (diskusjon) 2. jan. 2014 kl. 16:25 (CET)

Iflg dagens NRK dagsrevy bruker Oslo kommune 600000 i et forsøk på å varemerke mye av vigeland. søk på patenstyret, søk etter "Oslo Kommune Kulturetaten". Noe annet er når et verk blir et verk og tiden løper, (eksponering av film?, fremkalling? kopi? første framsyning?) Denne kan by på noen av uklarhetene. F.eks «den kolossale bronsegruppen Slekten (1934-36)», «Originalgipsen sto i Vigeland-museet inntil en gave fra IBM gjorde det mulig å realisere støping og oppstilling i parken i 1988.» Mer relevant er kanskje «I 2002 ble den siste skulpturen Overrasket (1942) oppstilt i parken, bekostet av Kistefos AS.» litt historie som peker på Ruth_Maier og Gunvor Hofmo og derved indirekte på Jan Erik Vold. Om det verket har en løpetid fra 2002 så blir tausheten monumental.Andrez1 (diskusjon) 2. jan. 2014 kl. 21:00 (CET)

Det de ønsker å oppnå etter det jeg har hørt er å stoppe misbruk av figurene. Ett av eksemplene som er nevnt er monolitten som vibrator. Slikt misbruk er allerede dekket av Åndsverksloven §3 og det går ikke ut på tid selv om verkene faller i det fri. I og med at det allerede er registrert varemerker med utgangspunkt i Ibsens teaterstykker så tror jeg de vil få innvilget varemerke på skulpturene. Det hindrer ikke omtale og avbilding av skulpturene, det virker nokså klart fra tidligere diskusjon om Ibsen-figurene, men det kan stoppe bruk hvor det er forvekslingsfare. Så kan en lure på hvordan det skal oppstå forvekslingsfare mellom en vibrator og Oslo kommune. Jeg tror ikke det argumentet vil fungere i praksis. Når det gjelder verk som er tilgjengeliggjort etter utløpet av vernetiden så kan det bli dekket av Åndsverksloven §41a og vil da løpe i 25 år. I de nevnte tilfellene så er verkene tilgjengeliggjort før vernetidens utløp. En annen ting er at verket er gipsmodellen og ikke den støpte kopien, men det vil sikkert de som har støpt skulpturene bestride. — Jeblad 2. jan. 2014 kl. 21:32 (CET)

(marg) Det er nå tilgjengelig over 250 bilder i kategorien på Commons, de fleste gjenopprettet etter tidligere sletting pga. opphavsretten. Det kan dessuten sikkert komme fler, for det kan godt være at det er andre enn meg som har hatt bilder på lager i påvente av frislippet. Hvis ikke kan det jo tenkes jeg tar en tur og detaljfotograferer fontenen en gang utpå våren, men nå har jeg varslet om det så det kan jo tenkes noen kommer meg i forkjøpet. Alle statuene i parken er verd minst ett bilde i vår samling, så her er det bare å sette igang. Haros (diskusjon) 2. jan. 2014 kl. 21:55 (CET)

Jeg prøver meg på ei oppsummering av status for Vigeland, og jeg snakker her om bilder (og evt film) av Vigelands offentliggjorte verker. Jeg tar utgangspunkt i at en skulptur er offentliggjort når den første gang stilles opp på ei åpen utstilling eller på et offentlig sted.

Etter norsk lov er alle hans offentliggjorte verker nå falt i det fri. Det må så gjøres ei tilleggsvurdering etter USAs lovverk. I henhold til lenka over gjelder da dette:

• a) Verk offentliggjort før 1923 er alltid fri.
• b) For verk offentliggjort i 1978 eller seinere gjelder en regel tilsvarende den norske (fri 70 år etter opphavspersonens død).
• c) Verk offentliggjort mellom 1923 og 1963 faller i det fri 28 år etter offentliggjøring. De er altså fri nå, unntatt om det er søkt om forlengelse.
• d) Verk offentliggjort mellom 1964 og 1977 faller i det fri 95 år etter første offentliggjøring.

Idet jeg antar at det ikke er søkt om forlengelse, er min konklusjon at det bare er verk i gruppe d) som fortsatt har vern. Vår artikkel om kunstneren opplyser ikke om noen verk som kommer inn under dette.

Ellers ser jeg at artikkelen Gustav Vigeland skriver mer om Vigelandsanlegget enn den utdypende artikkelen om anlegget. Det bør det vel være på tide å gjøre noe med. Hilsen GAD (diskusjon) 2. jan. 2014 kl. 22:15 (CET)

Til Jeblad Nyttig presisering av Åndsverksloven §41a. Monolitten som vibrator passer nok best med Åndsverksloven §4. Hva skulle Duchamp gjort med mona lisa om derrivative verk var absolutt fy-fy? her. Hvaslags lisens skal den type non-derrivative verk gies? Fotografen av skulpturen kan ikke gi fra seg retter til skulpturen, kun til eget verk. Om Vigelands verk må merkes med {{varemerke}} så innebærer det en unødig begrensing av yttringsfrihet. Min mening. Andrez1 (diskusjon) 3. jan. 2014 kl. 00:43 (CET)

Fra en av ekspertene; Fra i dag er verk av disse opphavsmenn fri! Selv håper jeg Patentstyret har ryggrad, men gitt forhistorien så tviler jeg.[1] — Jeblad 3. jan. 2014 kl. 01:01 (CET)

God oppsummering av GAD. Jeg vil i tillegg oppfordre de som måtte være i tvil om å lese det Torvund skriver. Han er en av de som kan dette best og er virkelig verd å høre på om dette temaet. Haros (diskusjon) 3. jan. 2014 kl. 07:48 (CET)

Jeg ser at det akkurat er satt inn en ny advarsel på Commons-Categorien. --Erik den yngre (diskusjon) 4. jan. 2014 kl. 15:10 (CET)

Se Commons:Deletion requests/Files in Category:Vigelandsanlegget for et forslag om massesletting.

Jeg vil legge til at det er ikke rart folk mister respekten for opphavsretten når stoff i praksis aldri faller i det fri. Mvh. Kjetil_r 4. jan. 2014 kl. 17:36 (CET)

100% enig. Jeg er så forbannet på dette tullet at jeg snart sprekker.--Ezzex (diskusjon) 4. jan. 2014 kl. 19:57 (CET)

Jeg synes Commons begynner å bli så arrogante, destruktive og "bezzerwittete" at vi bør ta en diskusjon på om og hvordan vi skal kjøre vårt eget løp. Autvik (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 01:47 (CET)

Jeg la inn et spørsmål om dette her. Håper han ser på saken. --Nina (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 02:10 (CET)

I dette tilfellet bør en kunne flytte bildene til bokmål, nynorsk og samiskutgavene da kunstverkene etter norsk lov helt klart er falt i det fri og kan benyttes. Å ikke kunne bruke bilder av dette i de aktuelle artiklene på grunn av andre lands lover virker urimelig. --Nina (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 02:20 (CET)

Nettopp mitt poeng, men det innebærer vel en såpass stor endring av praksis at vi bør komme frem til nye og klare retningslinjer. Autvik (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 02:35 (CET)

Det vil ikke løse problemet iom at WMF må følge amerikansk lovgiving. Samtidig må skribenter og opplastere følge lovgivingen i sine respektive land. — Jeblad 5. jan. 2014 kl. 02:45 (CET)

Og vi kan heller ikke «gjemme» oss bak en "Fair use" mtp amerikans lovgivning Autvik (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 03:04 (CET)

Jeg har lagt inn argument i slettediskusjonen på Commons om at det er fritt også etter amerikanske regler ettersom det er offentliggjort mellom 1923 og 1964. Da skulle 28 års regelen være den gyldige, og de to bildene av sinnataggen som er foreslått slettet (ett av dem mitt), skulle etter 1968 ikke ha noe problem etter den regelen etter min forstand. Å flytte bildene til oss vil kreve at vi lager spesielle regler for hvilke bilder vi tillater det for, og vi må sjekke disse reglene juridisk. Haros (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 04:20 (CET)

Min personlige mening om Commonsreglene som legger opp til å følge summen av norsk og US lovgivning er ikke så viktig. Men dersom dette gjøres gjeldende, så er det i alle fall et svært godt argument for at vi skal tillate lokal opplasting av bildefiler igjen. Ingen grunn til at vi skal pålegge oss et hinder som gjør det vanskelig for oss å illustrere artikler om 1900-tallskunst, etterhvert som 70-årsgrensa nås. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 16:21 (CET)

Haros (diskusjon · bidrag) skriver: «Å flytte bildene til oss vil kreve at vi lager spesielle regler for hvilke bilder vi tillater det for, og vi må sjekke disse reglene juridisk.» - Om det viser seg at bilder av motiver som uten tvil er frie blir slettet på Commons, er det eneste vi kan gjøre å lage disse reglene og starter en lokal database med bildefiler på no.wiki for bilder som kan brukes, men som på grunn av unødig tungvint regelverk på Commons blir slettet. Å få lagd disse reglene bør være overkommerlig. Kanskje til og med Wikimedia Norge kunne spyttet inn noen kroner i en jurist som kunne gått gjennom reglene, om det finnes penger til slikt? Så får vi det juridisk holdbart, om enn det går ut over wikisamfunnets medvirking. 3s (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 18:18 (CET)

Så vidt jeg begriper var det engang i urtiden en diskusjon i det norske WP-samfunnet om dette, der man ble enige om å avvikle all lokal lagring og legge alle egga i commons-kurven. Er det noen som vet hvor den diskusjonen og de argumentene kan leses? Kimsaka (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 18:39 (CET)

En slik lokal løsning burde tvunget seg frem for lenge siden. Personlig mister jeg lysten på å legge ut bilder på commons.--Ezzex (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 18:57 (CET)

Kimsaka: Ikke fra UR-tiden, kanskje, men i en lignende diskusjon i 2009 var det motstand mot lokale filer pga. ekstraarbeidet det ville medføre. Personlig synes jeg fortsatt vi bør tillate dette. Å betale en jurist for å sørge for at maler og regler blir så vanntette som mulig vil være en god investering. Jeg synes ikke det er særlig inspirerende å måtte skrive bildeløse artikler, men det er kanskje bare meg. Det skamløse forsøket på å "låse inn" Vigelands kunst ved hjelp av jus-akrobatikk håper jeg blir rungende avvist av våre politikere/myndigheter! Hvem tror de at de er, disse grådige menneskene som foreslår slikt? (Ja, jeg er mektig irritert). Aldebaran (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 19:19 (CET)

Og så komm "spoilsport" på banen, beklager. Stemmer det at Commons er særlig på hugget når det gjelder USA-lovgivningen fordi Wikimedia er registrert i USA? I så fall ligger også alle Wikipediaene i USA og i så fall er det ikke noe som heter en lokal løsning i Norge. Bør sjekkes? Jeg har lagt en kommentar i slettediskusjonen fordi jeg ikke kunne finne at Oslo kommune hadde søkt slik de burde ha gjort hvis de skulle være dekket av den Uruguay-avtalen det vises til. Da er det gjenstående problemet med Sinnataggen at den ble støpt og utstilt i 1940, før det var det en gipsfigur. Såvidt jeg har kunnet se av diskusjonen da. Skal jeg tro på Torvund så ser dette ut til å være underlagt en 50års regel (50 år etter utgivelse?), tidligere, men så var det noe med et ikke implementert EU-direktiv. Kanskje en idé om Wikimedia ber om innsyn hos Oslo kommune i patent/varemerkesøknaden de har brukt kr 600 000 på (det kan jo stå noe nyttig der), men til den prisen så er det garantert mange sider å pløye seg gjennom. Finnes det noen som kjenner en eller flere journalister som kan tenkes å være interessert i om dette ikke kan brukes allikevel? Det hender ikke sjelden at journalister er gode til å grave. Også temmelig irritert over at dette ikke kan være i det fri nå.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  5. jan. 2014 kl. 19:27 (CET)

Informasjone om søknadene er offentlig tilgjengelig de. denne og et søk etter «Oslo Kommune Kulturetaten» gir en liste. søk etter (søknadsnr) f.eks «201313451» gir detaljer om et aktuellt objekt. I eget vindu, klikk «nøkkelinformasjon», «Varer og tjenester» (obs her på klasse 16, inkluderer «fotografier»). «Journal/dokumenter i søknad / rettighet» innneholder all relevant dokumentasjon. Nedlastbart.Andrez1 (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 19:54 (CET)

Som jeg skrev på Commons, mener jeg dette faller inn under kategorien verk publisert i tidsrommet før 1964 (etter 1923). Det gjelder såvidt jeg kan forstå absolutt alt i hovedaksen i parken. Regelen er da slik GAD oppsummerte det over at de er beskyttet i 28 år, og de 28 årene gikk ut i 1968. Eventuell forlengelse må ha vært søkt siste året (tror jeg), og det kan jo være at reglene gjør at jeg bommer med et år her. Dermed er vi der at dette ganske sikkert er fritt, på tross av at det har vært EN bruker på Commons som har ment noe annet. Jeg er ikke spesielt bekymret over akkurat disse verkene. Vi har ikke hørt noe annet her i landet enn at det ikke lenger er beskyttet, og hadde de vært det tror jeg vi ville hørt det. Det skader allikevel ikke å sjekke dette grundig.

Egen bildedatabase. Jo det kanskje være gunstig det for enkelte ting. Spørsmålet er hvilke ting er det vi kan legge inn under en slik utvidelse, og det er ikke uten grunn at jeg sa at vi trenger juridisk bistand til det. WMF kan helt sikkert hjelpe oss med det. Et annet spørsmål er om vi makter holde unna de oppryddingene som garantert vil komme for grensetilfeller. Hovedårsaken til at det ser ut som om det er kaos omkring slikt på Commons, er ikke dårlig vilje, men at feltet er genuint vanskelig. Jeg vet ikke helt om jeg lander på det ene eller andre standpunktet ennå. Haros (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 20:52 (CET)

Etter å ha brukt noen timer på å lese helpesidene på Commons og på en.wikipedia har jeg vel kommet frem til at det ser ut som om bildene må slettes på Commons, da opphavsmannens enerett i USA automatisk ble gjenopprettet i 1996 (se Template:Not-PD-US-URAA og Commons:Hirtle chart, avsnittet Works Published Abroad Before 1978 > 1923 through 1977 > "Solely published abroad, without compliance with US formalities or republication in the US, and not in the public domain in its home country as of URAA date": "95 years after publication date (earliest 2019)"). Veldig synd; jeg hadde virkelig sett frem til Vigeland-illustrasjoner på Wikipedia.

Jeg forslår at vi begynner arbeidet med å tillate begrenset, lokal opplasting. Reglene vi har å forholde oss til står på Resolution:Licensing policy. Hvis vi legger til grunn at disse verkene er beskyttet i USA må vi bruke unntaksreglene om en "Exemption Doctrine Policy" (EDP). For fotografier av Vigelands skulpturer ser jeg da for meg at vi setter på tre maler: Én som sier hvilken fri lisens fotografen har satt på (f.eks. cc-by-sa), én som sier at opphavsretten til motivet er utløpt i Norge, og én som sier at verket kan være omfattet at opphavsrett i USA, men at bruken på Wikipedia uansett faller innenfor amerikansk "fair use"-lovgivning. Mvh. Kjetil_r 5. jan. 2014 kl. 23:00 (CET)

Det jeg har sett på er commons:Commons:Copyright#Material_in_the_public_domain. slik jeg tolker dette er det «for works first published before 1964, copyright lasts 28 years after publication» som skulle være det riktige her. Hva er grunnen til at du mener det ikke stemmer? Haros (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 23:16 (CET)

Jeg ser en mulighet for at du har rett i Commons:Hirtle chart. I så fall er jeg enig i at vi trenger noe i retning av det du nevner. Haros (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 23:23 (CET)

Jeg tror listen du lenker til er for verk publisert i USA. Det gjelder andre regler for utenlandske verk, se for eksempel en:2014_in_public_domain#Entering_the_public_domain_in_the_United_States. Mvh. Kjetil_r 5. jan. 2014 kl. 23:33 (CET)

Som jeg akkurat sa, jeg ser hva du sikter til. Det endret mitt syn på dette. Antagelig må alle Vigelandstatuene gå, og e.g. Sinnataggen gjenopprettes i 2036. Og innen den tid har sikkert ytterligere en eller annen mikkemus-utvidelse kommet, så vi trenger et grunnlag for at det ikke bare er i USA at disse kan brukes (fair use), mens vi andre er utestengt pga. USAs manglende aksept av andre lands public-domain ekvivalent. På tide med USA-offshore bildebase? Haros (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 23:42 (CET)

Spørsmålet blir da hva som gjelder for f.eks. "Overrasket" (Ruth Maier) som ble satt ut i parken ("publisert") for bare noen år siden? --Erik den yngre (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 21:36 (CET)

Det finnes i alle fall en tolking som indikerer at det kan gå vesentlig lengre enn 2036 før verkene kan regnes som frie i USA, men om denne tolkingen er riktig vet jeg ikke. Kom over den på et jusforum.

Jeg mener at vi bør starte arbeidet med en EDP, men dette arbeidet blir ganske sikkert både omfattende og dyrt om vi skal hente inn eksperthjelp. Lager vi en EDP uten tilstrekkelig hjelp så tror jeg vi kan pådra oss problemer. Fordi avklaringene rundt en EDP vil være nokså lik for Wikipedia og Store Norske så tror jeg det er lurt å samarbeide om en slik, og at vi sammen ber om hjelp for å gjennomføre arbeidet. En slik avklaring bør også være av interesse for kunstnerorganisasjonene, noen av rettighetsorganisasjonene og antakelig også en del andre.

En EDP bør antakelig omfatte alle områder hvor materiale er fallt i det fri i Norge, og antakelig også der materiale kan gjengis gratis i Wikipedia. Det er nokså mange grenser som må gås opp, og det er ikke gitt hvordan enkelte lover må tolkes. Artikler kan både bli vurdert som del av et leksikon og som selvstendige kritisk-vitenskapelige verk, og det endrer hva som kan bli gjengitt. Satt på spissen så ender vi kanskje opp med at noe ikke kan gjengis i en artikkel som er merket «stubb» mens det kan gjengis i andre.

Skal noe slikt gjøres så tror jeg det bør være en klar konsensus for at vi skriver en EDP og forståelse for at denne munner ut i lokal opplasting. Noen må deretter gis et klart mandat til å ta kontakt med andre organisasjoner, uten et slikt mandat kan ikke de si Wikipedia vil gjøre slik og sånn. Et slikt mandat kan gis til Wikimedia Norge om det er flertall for det, men uten et slikt mandat er ikke WMNO mer enn noen personer i en forening med meninger.

Jeg er for at vi lager en EDP. — Jeblad 6. jan. 2014 kl. 01:05 (CET)

(Tilbake til marg) Jeg har dessverre kommet til den konklusjon at vi bør ha en egen bildebase ved siden av - og i tillegg til - Commons. Dessverre, siden jeg mener argumentet om at det blir mer arbeid veier tungt, og fordi jeg er redd det vil bli enda mer kronglete å laste opp og holde styr på bilder, lisenser etc. når de skal plasseres to steder. I tillegg deler jeg Jeblads antagelser, og frykter det er mer komplekst enn det kan se ut ved første øyekast.

Det er imidlertid verken finjuss eller bekymring for vigelandske figurer som bør være viktigst. Det avgjørende argumentet for meg er konkurransen med engelskspråklig WP. Jeg deler oppfatningen til de som i andre debatter har hevdet at eng-WP er vår viktigste, strategiske konkurrent. Og jeg mener dette har en viktig kulturell og språklig side.

I dag står vi i den absurde situasjonen at eng-WP unner seg selv bedre muligheter til å illustrere artikler enn det vi gjør... Jeg har sågar skrevet om norske forhold og måttet gremme meg over at eng-WP har bedre norske illustrasjoner på tilsvarende artikkel enn det vi kan ha.

Å knive med en-WP er utfordrende nok, om vi ikke skal starte med egenpåført handicap. Kimsaka (diskusjon) 6. jan. 2014 kl. 01:15 (CET)

Kinkige saker dette, og jeg beklager at jeg ikke hadde satt meg skikkelig inn i de djupeste krokene før jeg oppsummerte. Jeg har nå to tilleggsspørsmål, et juridisk og et teknisk. 1) Om vi oppretter en egen bildebase, vil denne måtte plasseres på egne tjenermaskiner i Norge (eller annet sted utafor USA)? 2) Finnes det ei teknisk løsning (ikke nødvendigvis hundre prosent sikker) som låser et bilde til bare å brukes til en (eller flere) konkret(e) tekst(er)? Det siste er interessant fordi det finnes åpninger i norsk lov for å bruke ufrie bilder i spesielle sammenhenger, men disse vil aldri slå inn så lenge bilde og tekst lagres hver for seg. Hilsen GAD (diskusjon) 6. jan. 2014 kl. 07:26 (CET)

Tja, ikke helt enkelt det her

1. Såvidt jeg har forstått det så kan vi skrive en EDP og så vise til Fair Use og da kan bildene plasseres på bokmål- og/eller nynorskutgaven av Wikipedia. Vi kan også lagre bildene på lokal server i Norge og så bruke en gadget for å skape en mashup, men jeg er litt usikker på om WMF vil gå med på det.
2. Jeg foreslo en slik i en diskusjon for flere år siden og det var interesse for å få noe slikt på plass, men det finnes ikke for øyeblikket. Det som da ble foreslått var en utvidelse som gjorde det mulig å laste opp til Commons og gjøre vedlikehold der, men som fjernet all mulighet for nedlasting, samtidig som bildene kunne brukes i artikler på Wikipedia. Hvis bildet ikke lengre var i bruk på noen utgave av Wikipedia ville det bli slettet automatisk. Det ble påpekt under diskusjonen at brukere på Commons antakelig ville motsette seg løsninger som gjorde at de ikke hadde full kontroll over materialet, og at de antakelig ikke ville like at det lå materiale på Commons som ikke var 100% fritt.

Etter hva jeg får høre så er BONO muligens riktig organisasjon å spørre om råd. Det er også jurister hos Nasjonalbiblioteket som kan ha jobbet med tilsvarende problemer. — Jeblad 6. jan. 2014 kl. 10:10 (CET)

Jeg tror en strategi som dette ligger bak Oslo kommunes håndtering av merkevaresøknadene. (de kan bestrides, og det bør vurderes, men av hvem?) Med invilget merkevare på f.eks monolitten vil de være i posisjon til å lisensiere fotografisk bruk av objektet. Det vil kunne sette en stopper for bruk av vigelandbilder (med cc-by- lisens) både i norge og ellers i verden. Det er mulig BONO eller nasjopnalbiblioteket har noe å bidra med, men begge organisasjonene kan forstås som å ha en egeninteresser som sammenfaller med "kulturforvalteren" oslo kommune. Andrez1 (diskusjon) 6. jan. 2014 kl. 22:32 (CET)

Kilden nevnt over, fra WIPO, spesielt kapittel 6; (6.6 Image Licensing as a Museum Business Opportunity 6.6.1 Learning from History 6.6.2 So Why Discuss Image Licensing?) side 45-47, bør være argumenter i forhold til hvorfor Oslo kommune bør la være å innføre et varemerke som begrenser adgangen til å fotografere (og fritt benytte) verk som har falt i det fri. (Ved siden av at det krenker ytringsfriheten til den fotograf som bredbent stiller seg opp og fotograferer et åndsverk som har falt i det fri og publisere resultatet under f.eks en fornuftig cc-by lisens.) Det kommunen legger opp til med varemerkeregistrering i klasse (16) som omfatter fotografi er antagelig en tap-tap -situasjon Andrez1 (diskusjon) 7. jan. 2014 kl. 19:56 (CET)

Hvordan skal denne tolkes? Klasse 16 under Varer og tjenester «fotografier», «instruksjons- og undervisningsmateriell» Andrez1 (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 04:28 (CET)

Jeg mener at enten så må vi respektere det Oslo kommune gjør i denne saken og da bør vi fjerne alt materiale, eller så ser vi helt bort fra forsøk på å begrense adgang til å avbilde kunst som har falt i det fri ved å registrere varemerke. I det første tilfellet så mener jeg at en løsning er å lage en mal som klart og tydelig sier hva vi mener om slikt og plassere den på artikler om de aktuelle verkene. Dette gjelder mer enn skulpturer skapt av Vigeland, det gjelder også slikt som Per Gynt og Ida, og det bør også klart fremgå av artikler om aktørene at de begår tyveri av vår felles kulturarv. Det vil koste oss lite å si klart og tydelig ifra hva vi mener, men det kan koste å utfordre Oslo kommune. Hvis Wikipedia neglisjerer varemerkeregistreringen så er det antakelig svært få som kommer til å respektere den. — Jeblad 12. jan. 2014 kl. 10:31 (CET)

Enig i det. Det blir å etablere en "fair use" og insistere på den. Det kan fungere. Sinnataggen er allerede varemerkeregistrert. Ũfå omstøtt den kan bli vanskelig. Men når den gikk igjennom så var vel det startskuddet for å prøve å varemerkeregistrere det aller meste. De søknadene ligger til behandling og kan bestrides iløpet av behandlingstiden. Om noen har fotografier av verk som har falt i det fri (_f.eks_ Haros) og ønsker å benytte de fritt uten å betale lisens, eller representerer en interesse som produserer det som kan forstås som «instruksjons- og undervisningsmateriell», det være seg et forlag eller f.eks wikimedia norge. Så antar jeg den / de vil være i posisjon til formelt å bestride søknadene. Tror jeg. Det ville være å tvinge fram en prinsippiell vurdering av patentstyrets avgjørelse(r) Nå holder de (patentstyret) seg med sitt eget klageorgan, av ukjent integritet, prosessen bør da få litt oppmerksomhet. Andrez1 (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 16:35 (CET)

Plaza de la Constitución and Zócalo

Hello Norwegian friends, this is Blackcat from it.wiki. Excuse me for writing in English but I don't speak Norwegian. I was reassigning the proper entries on Wikidata and noticed that in no.wiki there are the two above articles that seem to treat the same topic. But since I don't speak your language I only leave this warning. Best regards. -- Blackcat (diskusjon) 9. jan. 2014 kl. 23:04 (CET)

Hello, Blackcat. Plaza de la Constitución is about the square in México, D.F., while Zócalo is meant to be a general article about the concept (there are zócalos in other cities as well, for instance in Puebla), so they don't treat the same topic. That said, the latter article should be expanded. Haakon K (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 14:01 (CET)

Ok thanks for the explanation. I would like to warn you that the entry on Wikidata for Zocalo is similar to Plaza de la Constitucion though, thus it should be changed. It has the coordinates of Plaza de la Constitucion and other references. -- Blackcat (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 19:00 (CET)

The iw links are correct, and someone has removed the coordinates from wikidata, so everything is ok. Haakon K (diskusjon) 11. jan. 2014 kl. 19:41 (CET)

Patruljering

Patruljering gjøres på så ymse måter. Selv har jeg tidvis irritert meg over å måtte klikke meg inn på historikken til vandaliserende IP-adresser for å se om de har blitt blokkert før, fordi de gjerne har blitt både tilbakestilt og blokkert flere ganger uten å ha mottatt en eneste melding på «bruker»diskusjonssiden. Nye og konstruktive brukere kan visstnok bli skremt vekk av selv en hyggelig velkomstmelding, og hvis det har en tilsvarende effekt på vandalene vil jo det også være en god grunn til å sende dem en melding eller to i begynnelsen, i tilfelle det er alt som skal til.

Selv har jeg som oftest lagt inn melding til vandalene; først evt. {{velkommen-test}} hvis jeg har vært usikker på intensjonene, deretter {{vandalisme}}, og til slutt {{blokkert}}. Etter dette gidder jeg stort sett ikke å gi dem flere meldinger hver gang de blir blokkert. Men jeg har også vært inkonsekvent; Det har hendt at jeg både har tilbakestilt og blokkert nye vandaler uten å gi melding til brukeren.

Ulik praksis skaper usikkerhet blant både brukere og patruljører. Det skaper også gnisninger oss faste imellom. Jeg ønsker derfor å starte en diskusjon om hvordan vi bør patruljere, som kanskje kan ende med at Wikipedia:Patruljering kan bli oppdatert, og vi får en mer ensrettet, friksjonsfri og effektiv måte å patruljere på. Innspill? - Soulkeeper (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 15:35 (CET)

Jeg er en av de som ikke har lagt inn melding til vandaliserene IPer, tankerekken min rundt det er at disse IP-addressene forandrer seg ofte spesielt på skoler, derfor er sannsynligheten stor for at "du har ny melding" beskjeden kommer til den neste brukeren med samme IP-addresse.

Derfor behandler jeg hver vandal som en helt ny bruker og praktiserer "3 strikes and you're out" som blokkeringsstrategi (med mindre vandalismen er av alvorlig art). Profoss (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 15:48 (CET)

Jeg bruker meldinger der jeg er usikker på om det er en vandal, eller om det kan være et utslag av uheldig tastetrykking. Før brukte jeg alltid meldinger på alle, men har nå sluttet med det på de jeg anser som sikre vandaler. Tankegangen bak er at de ikke skal få noe incentiv til å fortsette fordi de blir lagt merke til, av typen «Se jeg er blokkert på Wikipedia, kult». Jeg begynte med det etter å ha lest denne siden på en:wp https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Revert,_block,_ignore Ellers må jeg innrømme at jeg ikke alltid er så flink til å skifte ut tilbakestillingsforklaringen hvis det er mye som trenger å lukes vekk, men prøver å huske det, spesielt når jeg ser at redigeringen kanskje skyldes en misforståelse når det gjelder hva som skal være på Wikipedia, eller hvordan Wikipedia fungerer. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 17:29 (CET)

Hva tror dere om å samkjøre oss? Altså å utvikle en fornuftig standardprosedyre som alle på nowiki følger? Retningslinjen må selvsagt oppdateres etter hvert som vi lærer. Dette er ikke for å byråkratisere nowiki unødvendig, men for å gjøre det mer forutsigbart og redusere usikkerhet både hos administratorer/patruljører og andre brukere. Et visst element av skjønn må selvsagt alltid være til stede, men jeg ser likevel for meg at det kan være en fordel å lage en slags tydelig ramme rundt det hele. Jeg føler at nowiki etter hvert begynner å bli litt for stor og erfaren til at «vi tar det som det kommer»-holdningen alltid fungerer like godt. Patruljering og tilbakestilling er også et av de mest konfliktfylte virkene på wiki, naturlig nok, og det gjør ikke behovet noe mindre for å ha faste/trygge rammer rundt prosessen. - Soulkeeper (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 19:22 (CET)

Høres unektelig ut som en god ide, kanskje vi skulle sette opp en liste med fordeler og ulemper ved forskjellige fremgangsmåter også blir vi alle enig om en felles måte. Profoss (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 20:09 (CET)

Helt greit for meg med en felles måte å gjøre ting på, jeg følger gjerne det man blir enige om. Etter snart 7 år her har jeg sett så mange diskusjoner om regler og retningslinjer som dessverre renner ut i sanden fordi det alltid dukker opp noen og forteller at «det kan man ikke gjøre», og «det vil jeg ikke være med på for det var ikke sånn vi gjorde det for åtte år siden», så jeg har dessverre ikke noe stort håp om at det kan oppnås enighet om noe. Det er beklagelig da det gjør det mye vanskeligere for nye å komme seg inn på Wikipedia, siden alle hjelpesider og retningslinjer stort sett er utdatert, halvferdige eller ikke skrevet i det hele tatt. Som ny blir man dermed møtt med en haug av uskrevne regler og stanger fort hodet i veggen og går lei. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 20:23 (CET)

Jeg er litt mer positiv til at dette faktisk kan fungere, tittet på adminstatistikk og siste 3 månedene har de 10 mest aktive administratorene stått for 71% av alle adminactions (sletting, beskytting, blokkering). Dermed er det en forholdsvis liten gruppe som må overbevises om standardprosedyre før majoriteten følger prosedyren.

Hva om vi begynner å kladde en rettningslinje der vi veier for og mot med de forskjellige fremgangsmåtene. Så kan det taes på tinget senere. Profoss (diskusjon) 11. jan. 2014 kl. 17:00 (CET)

Enig. For min del kan vi oversette en:Wikipedia:Revert,_block,_ignore, som ser ut som en fornuftig framgangsmåte, og vise til det i retningslinjene. Haakon K (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 15:02 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Sissel Bjørstad Skille

Artikkelen Sissel Bjørstad Skille er nominert til WP:AA. Se her: Wikipedia:Kandidatsider/Sissel Bjørstad Skille.

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser innenfor Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Ta gjerne en tur innom kandidatsiden og bidra til å gjøre artikkelen bedre. --M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2014 kl. 12:14 (CET)