Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-16

Arkiv

Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009
2010, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017
2018, 2019, 2020, 2021
2022, 2023

2024

januar, februar, mars, april
mai, juni, juli, august
september, oktober, november, desember

Innslag Dagsnytt 18.00, 12. april

… men Lomheim, er du ikke helt oppdatert på nett?

Hege Holm

Dagsnytt 18.00 som er igang nå har et innslag om Wikipedia. Nina-no 12. apr 2010 kl. 18:11 (CEST)

Virka ikke som Sylfest Lomheim hadde helt oversikt over Wikipedia eller referte eksempler. Skoleklassen han snakker om er en lærer som gjorde en oppgave under videreutdanningen sin ved Høyskolen i Nesna. Øystein Vangsnes som er forsker ved Universitetet i Tromsø svarer særdeles godt som motdebattant. Dagsnytt18 tabba litt i avslutningen av innslaget ved at de mener det ikke er lite nynorsk på Wikipedia. Jeg la ut noen kommentarer på Twitter, men ser ikke ut som om noen av de kan nås der inne. Nynorskkommentaren er nok en liten blunder for de vet bedre. Se også NRK Nett-TV: Dagsnytt 18 - 12.04.10 (kl 18:42) og bakgrunnsartikkelen Dagbladet: «Kunnskap skal styra ...». — Jeblad 12. apr 2010 kl. 19:07 (CEST)

Sitatet over er tatt ut av sin sammenheng og Lomheim har gode poenger, det bør alle som har bidratt til Wikipedia være sørgelig klar over. Som Lomheim sier, det er mye bra på Wikipedia, men «det kan væra feil og det kan væra rett.». Vangsnes synes jeg gjorde en dårlig figur, hans forsvar for Wikipedia gikk lenger enn hva han hadde dekning for. Lomheims påstand om at Wikipedia er skrevet av «navnlause og ansvarslause» er strengt tatt korrekt og vi har dessverre alt for mange eksempler på hva det kan føre til.

Jeg mener det er helt feil å forsøke å angripe Lomheim eller SNL i dette - begge er våre naturlige allierte, Lomheim med sitt engasjement for norsk språk og SNL som en kunnskapsbase som gradvis har utviklet seg over nesten ett hundre år. Vi bør heller fokusere på det viktige: At uansett hvor bra SNL er så er det Wikipedia som blir brukt - og ganske ofte Wikipedia på engelsk. DET er en interessant debatt - og som kan gi svært så spennende svar. Ulf Larsen 12. apr 2010 kl. 20:20 (CEST)

Programlederen i d18 leste høyt fra opplysninger fra artikkelen om Lomheim som jeg (ikke-anonymt!) hadde lagt inn tre dager før. Lomheim var uenig i artikkelens påstand om at han var "kritiker til bruk av internett" som var basert på at han offentlig har skrevet at "internett prinsipielt ubrukeleg som kjelde for påliteleg kunnskap".

Jeg misliker egentlig å kritisere snl.no, så lenge Norsk Biografisk Leksikon og Store medisinske er uten tilsvarende web2.0-alternativ og så lenge store fagfelt kun har SNL som god kilde. Det er leit at forlagsfolk og Lomheim på prinsipielt grunnlag kritiserer samarbeidsskrivingsmodellen som Wikipedia bygger på. Implikasjonen av dette er at en for all fremtid bare skal stole på redaktørstyrte media. Det var «navnlause og ansvarslause» bidragsytere på engelsk Wikipedia som allerede i 2005 hadde løftet naturvitenskaplige artikler på et slikt nivå at Nature sin blindtest rangerte dem som bedre enn EB sine. Når vil en tilsvarende grundig test utvilsomt vinnes av WP ikke SNL? Det er prosjekter av typen Wikipedia som skal sørge for at det er kunnskap tilgjengelig på norsk språk også for digital natives-generasjonen (oj, der opplevde jeg et domenetap, ettersom jeg ikke tenkte på norsk!). Lomheim og Språkrådet burde applaudere alle tiltak som gjør norsk språk forblir levende i 21. århundre, men i stedet argumenterer de for at kun papiralderens publiseringsmodeller er verdifulle H@r@ld 12. apr 2010 kl. 20:59 (CEST)

At en person er uenig i en karakteristikk av seg selv er vel ikke akkurat første gang, og jeg tviler dessuten på at det blir siste gang. Det kan vi leve med, og det må vi leve med.

Jeg er helt enig med deg i det du sier om Norsk Biografisk Leksikon. Store medisinske har jeg ikke sett på. NBL er etter det jeg har sett overlegent i forhold til de artiklene vi har om tilsvarende personer. Det er imidlertid et unntak i dette, og det er på oppdatering. De artiklene er frosset i tid. Jeg så ett eller annet sted nevnt at de artiklene ikke kunne oppdateres fordi de var signerte, og dermed ville man måttet endre en navngitt persons åndsverk om man oppdaterte det. Det viser vår overlegne lisensiering. Om en av oss hadde skrevet en like god biografi over en eller annen politiker eller kunstner som den som finnes i NBL, kunne vi vedlikeholde den etterhvert som livet går. Det er her den fundamentale undervurderingen av vår modell ligger. Enhver modell som ikke tillater at andre oppdaterer vil aldri kunne holdes oppdatert.

Jeg liker heller ikke å kritisere SNL. Jeg mener det er trist at de forsvinner. Jeg mener de er et nyttig alternativ og korrektiv for oss. Imidlertid var det SNL som gjorde generalbommerten ved å definere seg som ikke-Wikipedia, og som helt frem til denne siste pressemeldingen har definert seg på denne måten. Vi har kvalitet, det har ikke Wikipedia ser ut til å ha vært salgsargumentet. Problemet med en slik posisjonering er at de da inviterer til den sammenligningen, og at det ikke uten videre går frem av slike sammenligninger at de er klart bedre. Vi har dessuten den fordelen at når en sammenligning finner sted, så er det for oss en påpekning av at her er det et område vi er dårlige på. Det medfører at noen går løs på det området og forbedrer det. Derfor må kritikere som Lomheim vær omhyggelige med å kritisere generelt, ikke spesifikt. I motsatt fall ville kritikken jo ikke holde veldig lenge.

Det var synd at programlederen fikk siste ord med at på Wikipedia er det jo ikke mye nynorsk. Der burde replikken kommet om at mens det offentlige nå har skrevet 10 000 artikler i et nytt nynorskleksikon, så har Wikipedia fem ganger så mange. Det er dette som er nødvendig for at norsk språk, uansett målform, skal forbli levende og ikke måtte vike plassen til fordel for engelsk. Vi kjemper den kampen som Lomheim burde bidra til. Alternativet til Wikipedia på bokmål/riksmål eller på nynorsk er Wikipedia på engelsk. Disse to hadde i tredje kvartal i 2009 såvidt flere besøkende enn det engelsk Wikipedia hadde. En stor innsats er nødvendig hvis vi skal sørge for at majoriteten av norske oppslag i nettleksikon ikke er i et engelsk nettleksikon. Det er en formidabel oppgave, men den er viktig. Haros 12. apr 2010 kl. 21:41 (CEST)

For dei som måtte vera interesserte, har eg ei oppfølgjing på forsking.no her [1]. ØysteinVangsnes 13. apr 2010 kl. 21:06 (CEST)

Vandalismeundervisningen som Lomheim fortalte om

Vandalismeopplysningen: Lomheim sier i programmet at han nettopp hadde hatt kontakt med en skolelærer som (for noen uker siden?) hadde oppfordret sine elever til å skrive i vilden sky på wikipedia og spre det utover, og at de så etter etter noen uker om hvor meget som var igjen. Kan vi med noen målrettede søk finne ut av dette (ridspunktet og formodentlig en skole-ip-adresse)? Vi burde tilbakestille det vi finner, og egentlig bør vi korttidsblokkere skolens redigeringsadgang og sende en mail til dens rektor ettersom den dresserer sine elever til wikivandalisme. (Kanskje kan noen rett og slett ringe til Sylfest Lomheim og spørre; uansett hva han mener om wikipedia vil han vel ikke stikke kjepper i hjulet for opprydningsstrevet vårt. Det ville sikkert ikke være en holdning som en mann som han vil være seg bekjent av.) Ctande 14. apr 2010 kl. 10:26 (CEST)

Antagelig var det prosjektet ved Høyskolen i Nesna i fjor som Lomheim refererte til. SOA 14. apr 2010 kl. 11:04 (CEST)

Jeg vil også anta at den gjennomsnittlige levetiden for slik vandalisme øker med økende mengde upatruljerte endringer. Vi har en jobb å gjøre. - 4ing 14. apr 2010 kl. 11:27 (CEST)

Dette er eit viktig poeng, og vi bør ta det opp med han. Det var nok ikkje Nesna-prosjektet han refererte til, der gjorde studenten alt hærverket sjølv. Trondtr 19. apr 2010 kl. 23:35 (CEST).

Notis om kandidatartikler 42

Artikkelen Torvtak er nominert til Anbefalt artikkel. Se Wikipedia:Kandidatsider/Torvtak

Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 19. apr 2010 kl. 20:53 (CEST)

Årsmøtet i Wikimedia Norge

Ble årsmøtet i Wikimedia Norge avviklet som planlagt, og ble det valgt styre? Guaca 20. apr 2010 kl. 15:39 (CEST)

Årsmøtet ble avviklet, og et nytt styre (det samme som i innstillingen) ble valgt. Helge Høifødt var referent, regner med at det kommer et fullstendig referat om ikke så alt for lenge. Mvh. Kjetil_r 20. apr 2010 kl. 17:15 (CEST)

Takk for info, og alle gode ønsker til det nye styret. Guaca 20. apr 2010 kl. 18:14 (CEST)

SNL i Spørretimen

Olemic Thommessen har hatt et spørsmål i Spørretimen, se Muntlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til kulturministeren. — Jeblad 15. apr 2010 kl. 10:49 (CEST)

Kulturministeren er ikke lenger avvisende til leksikonstøtte. Nå sier hun at også flere aktører vil få anledning til å søke om støtte. SOA 15. apr 2010 kl. 11:37 (CEST)

Statsråden sa blant annet: «Det som skiller Store norske leksikon fra bl.a. Wikipedia, er at bidragsyterne blir honorert. Det er jo en svært kostbar form for leksikondrift. Dersom ansatte ved universiteter og høyskoler ønsker å ha et oppslagsverk med akademiske definisjoner på norsk, kan det være aktuelt at de eventuelt bidrar i et slikt leksikon. Men det er ikke aktuelt at Store norske leksikon i sin nåværende form fortsetter med en statlig leksikonstøtte. Det ønsker jeg ikke å ta initiativ til fra min side.»

Ikke særlig positivt vil jeg si. For det første er spørsmålet om SNL har en svært kostbar form for leksikondrift mildest talt en vurderingssak - det er vel heller slik at Wikipedia har en svært rimelig drift. 35 millioner over 5 år, kostbart? Så dette med ansatte ved universiteter og høyskoler, det er ikke Anniken Huitfeldts bord, så der har hun ikke problemer med fromme ønsker, det er Tora Aaslands departement. Det synes å være en maktkamp mellom SNL og ulike aktører som ønsker fortsatt drift og med det offentlige som alle snur seg til. Intet er tydeligvis avgjort ennå, sannsynligvis må stiftelsen på plass før bildet blir klart. Ulf Larsen 15. apr 2010 kl. 13:46 (CEST)

For ordens skyld bør det nevnes at det er ikke honoreringen av fagansvarlige som koster penger, dette utgjorde kun en svært liten del av den totale driftskostnaden. Det som koster mest penger er å ha en tradisjonell redaksjon, men redaksjonen er og kanskje det mest sentrale i forhold til kvalitetssikring (et begrep som det tydeligvis er mange misforståelser rundt). Det har ikke vist seg vanskelig å få fagansvarlige til å skrive gratis for SNL heller. Yngve Jarslett 16. apr 2010 kl. 04:18 (CEST)

35 millioner kroner er uansett penger, og penger må komme fra et budsjett et eller annet sted. Bevilges det 35 millioner kroner betyr det at det er noen andre prosjekter som ikke kan få sine bevilgninger innfridd. Kommentarer på Forskning.no har redusert disse 35 millioner til «en håndfull millioner» og lar det skinne igjennom at Huitfeldt er kunnskapsløs (= dum) hvis hun ikke gir fra seg disse pengene. En dyktig politiker er den som tør å ta upopulære beslutninger og ikke lar seg presse til populistiske løsninger hvor det å åpne lommeboken betyr at man unngår kritikk. Skal det først brukes statlige midler må man forvente at det gir samfunnet noe tilbake, og de modellene som er forelagt hittil for fortsatt leksikondrift, universitet i Tromsø inkludert, har vært lite overbevisende. Finn Bjørklid 15. apr 2010 kl. 16:59 (CEST)

Det verste scenarioet er om staten spøtter flere millioner i folkeleksikonet. Fighten om midla vil bremse den idealismebaserte dugnadsinnsatsen. Wikipedia.no er en gave til folket fra tusenvis av flinke og flittige maur. Som han sa, den norske travkusken som vant et storløp i USA: "Æra er mer enn penga!" Hilsen Nilsen.

Til Finn Bjørklid: Hvor mye er 35 millioner? Det er f.eks mindre enn hva Dagsavisen får i pressestøtte i året - og SNL har altså søkt om dette fordelt over 5 år. Dagsavisen er interessant her fordi dens nettsider har tilnærmet samme antall besøkere som SNL - Dagsavisen er på rundt 400 plass mens SNL er på 426. Men Dagsavisen er en avis - mens SNL er et leksikon - så det har ingen relevans, eller?

Jeg synes det er ganske relevant, en krone er fremdeles en krone og som skattebetaler synes jeg at jeg får mer igjen fra snl.no enn fra dagsavisen.no - aviser har vi forøvrig mange av, mens det er bare et leksikon av SNLs type i Norge. For Wikipedias del tror jeg også det er gunstig å både ha SNL og støtte det - skriver en om noe kan det ofte være greit å sjekke det på SNL i etterkant og får SNL støtte så kan det bidra til å legge grunnlaget for at vi også får det. mvh - Ulf Larsen 17. apr 2010 kl. 18:22 (CEST)

Pressestøtten er basert på en fordelingsmodell som i teorien skal gi likebehandling av flere aktører. Den er ikke basert på ranking hos Alexa. — Jeblad 18. apr 2010 kl. 01:37 (CEST)

Statsstøtte på 35 millioner kroner over fem år er lite i forhold til pressestøtte og bevilgninger til digitale medier for det offentlige. Alle kommuner, de fleste private bedrifter og mange privatpersoner har sin egen internettportal. Representanter for Wikipedia bør være varsom med å motarbeide konkurrenter. Vi bør heller arbeide for å oppnå samme støtte. Wikipedia må tilby stabile versjoner for å få søtte og eventuelt samarbeide med SNL. Finn er ikke imponert over "de modellene som er forelagt hittil for fortsatt leksikondrift, universitet i Tromsø inkludert", men så er de heller ikke utarbeidet. Vi bør vente til stiftelsen er etablert før vi kritiserer. SOA 18. apr 2010 kl. 09:20 (CEST)

Noen form for støtte på like vilkår til fritt materiale produsert på gitte rammebetingelser vil kanskje være spiselig, en usikker tildeling fra år til år gjør oss til gisler for den til enhver tid sittende regjering. Personlig ser jeg helst at vi unngår støtte fra staten, uansett om andre sier ja til slikt. Det har med hva slags renomé vi ønsker. — Jeblad 21. apr 2010 kl. 07:46 (CEST)

Loven skal endres slik at også Wikipedia kan få pressestøtte. I forbindelse med årsmøtet kunne det være interessant å vite hvor stort budsjettet er for nowp og hvor store bidrag som er kommet inn fra Wikimedia Foundation og andre. SOA 21. apr 2010 kl. 08:35 (CEST)

Budsjettet som ble vedtatt er på 35 000, hvorav størstedelen av inntektene kommer fra firmamedlemsskap og gaver. Foundation gir kun prosjektstøtte, og ikke direkte driftsstøtte som kan brukes "fritt". Forøvrig kan det nevnes at det ikke er nowp som har budsjett, men wmno, som er to forskjellige ting. Laaknor 21. apr 2010 kl. 09:04 (CEST)

At Wikimedia Foundation kun gir prosjektstøtte er ikke hel korrekt, de gir støtte til konkrete oppgaver uten at disse nødvendigvis behøver å være prosjekter. Se også m:Grants:Index. Om Wikimedia Norge blir med på den internasjonale fundraiseren så vil det også bli overført midler både fra og til Wikimedia Foundation og fra og til Wikimedia Norge. Disse midlene vil dels være klausulert men en betydelig del kan disponeres «fritt». — Jeblad 21. apr 2010 kl. 10:38 (CEST)

Advarsler fra administratorer

For en stund siden ble jeg blokkert fra Wikipedia for en dag, fordi at jeg hadde "forstyrret Wikipedia". Denne "forstyrrelsen" innebar visstnok at jeg hadde kalt Nsaa for en klimaskeptiker, hvilket jeg selvsagt har gjort. Et begrep som han selv bruker om seg på sin brukerside. Jeg ble beskyldt for personangrep, hvilket er en forholdsvis alvorlig beskyldning mot enhver bruker på Wikipedia, og en beskyldning som man ikke burde komme med lett. To administratorer kom med den samme advarselen. Først to dager etter at jeg sist brukte den betegnelsen, så ble jeg plutselig blokkert. I dag ble jeg igjen advart av en tredje administrator om at jeg kunne bli blokkert fordi at jeg hadde tilbakestilt et bidrag uten en redigeringsforklaring. Tilbakestillingen min utgikk fra en diskusjon rundt den artikkelen og kan rettferdiggjøres når man ser hvordan bidraget som jeg tilbakestilte så ut.

Inntil i dag trodde jeg at det bare var meg som var utsatt for disse advarslene, men for et par timer siden, så oppdaget jeg at Gabriel Kielland også hadde fått en advarsel. Han ble advart for å ha kommet med upassende personkarakteristikker mot Nsaa, selv om Gabriel i virkeligheten bare hadde kalt en redigering til Nsaa tåpelig.

Jeg begynner å få en følelse av at enkelte administratorer på Norsk Wikipedia beskytter hverandre, nesten som en liten vennegjeng. Jeg har sett administratorer forsvare en annen administrators redigeringer som ellers ikke ville ha blitt akseptert. Det er en av Norsk Wikipedias store svakheter i min mening. Den har ikke verdens største brukerbase. Kall meg gjerne en tulling, men dette er den følelsen som jeg sitter igjen med etter disse hendelsene. Kooper 20. apr 2010 kl. 18:06 (CEST)

Hvis det du skriver er de faktiske forhold så synes jeg du ble utsatt for et overtramp. Ezzex 20. apr 2010 kl. 18:14 (CEST)

Å kalle en redigering «tåpelig» betyr indirekte at den som utførte den oppfattes som en tåpe. Ingen er tjent med å ty til personkarakteristikker. Snakk om ballen ikke mannen, så kommer vi videre og får et bedre leksikon. Mvh Mollerup 20. apr 2010 kl. 18:17 (CEST)

Brukerdiskusjon:Finn_Bjørklid#Gossensass, her blir også tåpelig brukt både mot aksjon og person, uten at det utløser advarsel. Definitivt spark ballen og ikke mannen, men i dette tilfellet kan jeg forstå både Kooper og Gabriell, å diskutere med nsaa er som å diskutere med en vegg og han har svært sterke synspunkter i akkurat denne saken. Jeg er egentlig mest imponert over at Kooper har holdt ut og i det hele tatt gidder å utsette seg for dette. Profoss 21. apr 2010 kl. 01:32 (CEST)

du ble advart for å ha skrevet:

"Folk burde også ta seg en titt på dette her: [2] Hvis det er noen som ikke burde være med i en slik eventuell organisasjon, så er det klimaskeptikere som Nsaa. Kooper 16. apr 2010 kl. 11:44 (CEST)"

det var en betimelig advarsel som du må godta og finne deg i. Mvh Bjoertvedt 20. apr 2010 kl. 18:20 (CEST)

Jeg synes at det er urettferdig å bli beskyldt for å komme med personangrep, når jeg bruker en betegnelse om en person, en betegnelse som den personen bruker om seg selv. Dere kan sjekke brukersiden til Nsaa selv. Der vil dere finne en liten brukerboks hvor det står: "Denne brukeren er skeptisk til antropogen global oppvarming." Kooper 20. apr 2010 kl. 18:56 (CEST)

Som Ikke-administrator og, uenig med nsaa i hans standpunkt i forhold til de to artiklene det gjelder, så må jeg vel likevel si at jeg mener at advarsler og blokkering ikke var urimelig. Det må være mulig å være uenige på sak, uten at man trenger å gå på person. Bruker:GAD har jo også deltatt på disse artiklene, og hatt en etter min mening, mer konstruktiv tilnærming til diskusjonen. TommyG (d^b) 20. apr 2010 kl. 18:39 (CEST)

Kooper, jeg har forsøkt å gi deg støtte i arbeidet på klimaartikler, vel vitende om at jeg da trampet Nsaa i det minste på en lilletå (noe jeg regnet med at han tålte) og jeg er absolutt ikke klimaskeptiker. Det sagt, er det flere som har vært bekymret, også jeg, for temperaturen i disse diskusjonene. Det har vært flere vennlige henstillinger om å ta det litt med ro og diskutere i siviliserte former. At en blokkering derfor er bevis for at adminer alltid beskytter hverandre (= alltid er enige) faller derfor på sin urimelighet. Finn Bjørklid 21. apr 2010 kl. 00:00 (CEST)

Til Kooper: Det er viktig å understreke at Wikipedia er åpent for alle som følger våre regler, både de som frykter menneskeskapte klimaforandringer og de som er skeptisk til dette, så lenge man holder seg til våre regler. Når det gjelder blokkering og kritikk av administratorer så er mitt inntrykk etter over 5 år her at administratorene i alt overveiende grad gjør en svært god og viktig jobb, jeg er altså ikke enig i din kritikk av administratorene som en venneklubb. Derimot mener jeg det er et problem at vi ikke har noen klageordning i forbindelse med advarsler, blokkeringer osv. Jeg har forsøkt å fremme en ombudsmannordning men det har dels blitt avvist og dels blitt møtt med liten interesse. Jeg syns det er synd og jeg tror vi hadde hatt endel å vinne på å ha en slags uavhengig klageinstans for de som mener seg urettmessig behandlet av en administrator. mvh - Ulf Larsen 20. apr 2010 kl. 19:51 (CEST)

Selv om jeg prinsipielt er enig med Ulf mht ønskeligheten av en form for ombud/klagenevnd el. lign, ser jeg at det er en ordning som ikke lett lar seg innpasse med frivillig deltakelse på fyrabend. Jeg aner at dette ligger til grunn for at initiativet ikke er videreført. (Vel en moderne vri på det gamle eventyret om hvem skal henge bjella på katten) Rett og slett en for tøff jobb til at jeg tør stole på noen som melder seg frivillig. Men vi har fått «de-sysop» som ris bak speilet, men der skal det etter mitt skjønn mye mere til av klager før jeg stemmer noen 100% ut. Bjørn som tegner 20. apr 2010 kl. 21:41 (CEST)

Får vi ikke snart en ordning på dette så blir vel resultatet åremål i liket med den svenske modellen. «de-sysop» er ingen god løsning bare en sikkerhetsventil om vi skulle få en riv ruskende gal administrator som halshugger bidragsytere i deres hus om natten, ellers vil den ikke kunne brukes i realiteten. Vi hadde også en administrator her som truet med konsekvenser og blokkering på den første som kom med et de-sysop-forslag. Selvfølgelig ble denne administratoren ikke på noen måte "straffet",men vi vet altså nå at ikke skal forsøke med «de-sysop». I realiteten kan vi ikke bli kvitt en admin eller "straffe" på noen måte.

Jeg tror at årlig fornying av tillit er veien man bør gå, dette er ganske enkelt. Ikke forstyrrer det Wikipedia heller, vi kan bare lage en side tilnærmet lik slettesiden. Får man ikke ny tillit så skal man jo heller ikke ha denne "jobben". Kravene bør bli de samme som ved nyvalg,men med enkle tilpasninger. Kreves 20 som stemmer, admin må ha 75 % for å få ny tillit. KEN alene greier sikret å administrere dette alene på en time eller to, han administratorenes Formel 1. :-) Her kan vi vel også lage en form for automatikk.

Med "åremål" slepper man en del krangel og diskusjoner som dette, de har vel pågått i ca 5 år nå. Det er på tide med en enkel løsning.Harry Wad 20. apr 2010 kl. 23:29 (CEST)

Uten å ha sjekket de endeløse diskusjonene så mener jeg bestemt at det ble gitt beskjed om at grunnløse desysopforslag kunne utløse blokkering. Det er noe litt annet enn første desysopforslag. Selv er jeg imot alt som medfører mer administrasjon og regelrytteri, er en administrator et problem så ta det opp. Får det ingen resultater så aksepter at forholdet er uvesentlig. — Jeblad 20. apr 2010 kl. 23:49 (CEST)

Utnevnelse på livstid er et utrolig udemokratisk og usunt system.Ezzex 20. apr 2010 kl. 23:51 (CEST)

Det er en utnevnelse som fortsetter å funke så lenge vedkommende er aktiv og bidrar. All den tid det er folk som forlater adminstanden så er den ikke på livstid, det bortfalt med førstemann som forsvant. — Jeblad 20. apr 2010 kl. 23:53 (CEST)

Er det noen som vet om noen andre Wikipedia-språk som har administratorer på åremål? Mvh Mollerup 21. apr 2010 kl. 00:08 (CEST)

Svensk har det. Problemet med denne løsningen, og de fleste andre, er at den tar utgangspunkt i at adminverktøyene representerer et verv og ikke er nettopp en verktøykasse noen brukere har fått tilgang til. Tilgangen bør være behovsdrevet og frafall automatisk når behovet faller bort. I tillegg har verktøyene funksjoner som gjør at de bør kunne fjernes eller ikke tildeles om det er grunn for det. Noe utover dette mener jeg det ikke er behov for. — Jeblad 21. apr 2010 kl. 07:32 (CEST)

To tanker til ettertanke:

1. Kan hende er det smart av en administrator å holde litt avstand til artikler om tema der en har sterke følelser (feks. klima), ref. et prinsipp om nøytralitet?
2. Kan hende er det smart av en administrator å la andre håndtere situasjoner der en nær administratorbuddy er involvert, ref. et prinsipp om nøytralitet?

Bep 21. apr 2010 kl. 00:04 (CEST)

Det her betyr i praksis at på små prosjekter hvor alle kjenner alle så vil det bli umulig for noen administrator å ta aksjon om en ikke-admin skjeller ut en admin. Noe slikt tror jeg de færreste er tjent med. — Jeblad 21. apr 2010 kl. 07:32 (CEST)

Diskusjonen om advarsler og blokkering av Kooper gikk fort over i diskusjon av administratorrollen. Imidlertid synes jeg at saken er viktig da det kommer frem mange, i alle fall for meg, ubehagelige sider av WP.

Kooper får en grei advarsel av Jeblad som dessverre ikke gir lenke til årsaken. Dagen etter kommer Bjoertvedt med en ny advarsel som viser til Koopers uttalelse: «Hvis det er noen som ikke burde være med i en slik eventuell organisasjon, så er det klimaskeptikere som Nsaa.». Imidlertid har Nsaa en brukerboks der forteller «Denne brukeren er skeptisk til antropogen global oppvarming.» og sier dermed selv at han er klimaskeptiker. Hvorfor da denne advarsel fra Bjoertvedt? Dagen derpå, altså to dager etter denne bagatell og to advarsler, velger Laaknor som er administrator og forvalter, å blokkere Kooper!!! Maktmisbruk kalles det.^{[trenger referanse]}
Kooper gjør deretter en tilbakestilling som utløser en advarsel og trussel fra Flums som er administrator. Og trusselen kommenteres ikke av noen – at en administrator truer med blokkering er hårreisende og burde utløse en advarsel til Flums, eller hvis man skulle drive praksisen til Laaknor; blokkeres to dager senere. Jeg blir, som bidragsyter, flau når personer øverst i wp hierarkiet kan skrive/gjøre noe slik.

At Kooper kanskje kunne være litt rundere i kantene, at Nsaa burde slutte å fremme sine egne syn på klimaspørsmålet og at referanser i klimaartikler bør være av svert høy kvalitet synes, for meg, opplagt i denne sak.

Men at Kooper fremdeles bidrar her er bare til hens ære, og nok så mange erfarne bidragsytere og administratorer burde ta en titt på hvordan de behandler andre brukere og utnytter deres rettigheter som administrator. Mvh Prillen 21. apr 2010 kl. 14:02 (CEST)

Når en bruker gjentatte ganger, på tross av at haun har blitt bedt om å ikke gjøre det, reverterer andre brukeres endringer, uten noe slags redigeringsforklaring, så er det ikke lenger snakk om et positivt bidrag til wikipedia. Redigeringskrig har vel bestandig vært grunn god nok til blokkering, og jeg kan ikke se at Flums sin advarsel er urimelig. Spesielt med tanke på at terskelen for å reagere senkes betraktelig dersom man er i stadig konflikt med andre bidragsytere, og utgjør en forstyrrelse. TommyG (d^b) 21. apr 2010 kl. 14:19 (CEST)

Det er ikke advarselen som jeg er uenig i, men at det fremføres en trussel reagerer på. Mvh Prillen 21. apr 2010 kl. 14:28 (CEST)

En advarsel impliserer alltid en trussel om aksjon om vedkommende fortsetter å gjøre det som utløste advarselen. Trusselen vil også inneholde et element av eskalering da det ikke vil komme en ny advarsel for samme handling men en blokkering. Hvis denne rekken ikke eksisterer så vil en få en situasjon hvor en ikke kan gi en advarsel forut for en blokkering, men må gå direkte på blokkering eventuelt fortsette å gi advarsler på samme nivå i det uendelige. Aksepter at en advarsel impliserer en trussel om blokkering, vi kommer ikke utenom det. — Jeblad 21. apr 2010 kl. 17:34 (CEST)

En side ved dette er hva som konkret har skjedd, en annen er hva det betyr generelt. At vi ikke har noe klageorgan medfører at dette (klager på administratorene som en lukket klikk som beskytter hverandre) vil fortsette å komme opp og vi vil miste bidragsytere på det, det kan bidra til å undergrave det svært gode og viktige arbeidet som administratorene gjør 99,99 % av tiden og det vil før eller siden gi oss dårlig presse.

Dette kan løses på ulike måter; ved en komite tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia, ved en ombudsmannsordning eller ved andre konstruksjoner. En svensk modell hvor administratorer må gjenvelges etter en viss tid kan muligens lette kritikken mot administratorer som lukket og evigvalgt gruppe, men vil ikke kunne tilby den enkelte bruker en reell ankemulighet om hun/han anser seg urettmessig behandlet.

Har vi så råd til en slik ordning - dvs bruke tid på å tilby en ankeordning på avgjørelser av administratorer? Jeg tror ikke vi har råd til å la vær. Om en slik ankeordning hadde vært på plass når jeg tabbet meg ut med advarsel til bruker Gobiman så er det mulig vi fremdeles hadde hatt han med oss i dag, at han forsvant medførte direkte et stort tap mht juridiske artikler, indirekte er det også god grunn til å tro at han neppe har gitt oss god reklame overfor andre potensielle bidragsytere. Så dersom vi mener at vi ønsker flere bidragsytere så er det første vi må gjøre å holde på de vi har, og å få en reell klagemulighet på adminitratorers avgjørelser er et slikt tiltak. mvh - Ulf Larsen 21. apr 2010 kl. 17:19 (CEST)

Russisk har en kontinuerlig arbeidende ArbCom (mener de sa 500 saker, 350 siste år - noen som kan russisk bør sjekke), jeg tror ikke vi er tjent med en slik situasjon. — Jeblad 21. apr 2010 kl. 17:36 (CEST)

Blokkeringsadvarsler er vi mange som har fått. Jeg har sikkert fortjent mine advarsler. Men de administratorene som bruker blokkering eller blokkeringsadvarsler i en debatt de sjøl er engasjert i, bør kanskje gi seg sjøl en advarsel? --Knut 21. apr 2010 kl. 20:17 (CEST)

Jeg har sagt til nsaa at jeg er uenig med han, men han skal få si det han mener uten å bli sjikanert. (Og da får vi sikkert en diskusjon om hva som er sjikane slik det skjedde i en annen debatt!) I diskusjoner er det lett at tonen glir ut, og da er det veldig vanskelig å rulle tilbake. Jeg mener det burde vært reagert tidligere og helt åpent i den aktuelle debatten. Wikipedia er om innhold og vi diskuterer innholdet for å forbedre det. — Jeblad 21. apr 2010 kl. 20:37 (CEST)

 Redigeringskonflikt @Kooper: At jeg blir betegnet som klimaskeptiker er forsåvidt greit. Ja jeg er ikke frelst[2] og tviler på Al Gores konsenusholdning på spørsmålet (konsenus i vitenskapelig sammenheng er ikke akkurat veien å gå, særlig ikke på et tema der man baserer seg på så mange spekulative antagelser og modeller).

Jeg har blant annet fjernet en grafe fra to artikler hos oss som kan være meget uheldig om vi promoterer for Wikipedia, se Diskusjon:Drivhuseffekt#Grafe_CO2-Temp.png og Diskusjon:Global_oppvarming#Grafe_CO2-Temp.png. Den er beskrevet slik «Unlike Mann’s graph, which, with the use of color and error bars, at least suggests both the level of uncertainty associated with temperature proxies and shows that the sources for the temperature data is not the same during the past 1,000 years, the “Hanno” graph used by the United Nations has neither error bars nor different colors for the differently derived data. By intent or no, it is inherently misleading.»[3]. Burde dette stått? Ellers er alt jeg har gjort på disse artiklene som vi her snakker om underbygget med solide kilder, inkl. Cicero som blir tilbakestilt av deg (Kooper (diskusjon · bidrag)) og Gabriel Kielland (diskusjon · bidrag). Kilden sier meget, men dere mener svart udokumentert.

1. Selv føler jeg ekstremt angrepet ved at du sier at jeg har diskreditert meg selv for å delta i å forbedre klimarelaterte artikler: «Hvis det er noen som ikke burde være med i en slik eventuell organisasjon, så er det […] Nsaa. Kooper 16. apr 2010 kl. 11:44 (CEST)».[4]. Å sette merkelapp på folk er heller ikke direkte ok i en diskusjon. Da tar man mannen og ikke argumentene. Det er et forsøk på å unngå diskusjon av faktiske forhold, og noe man ikke gjør på Wikipedia.
2. At jeg blir kalt en dilletant (fusking i et fag) av GB [5] er også en meget grov personkarakteristikk. Det samme er beskyldningen om vandalisme. Jeg hadde håpet at slik oppførsel ikke skulle tillates her inne.

nsaa (disk) 21. apr 2010 kl. 20:41 (CEST)

Notis om kandidatartikler 43

Artikkelen Falklandsøyene er nominert til Anbefalt artikkel. Se Wikipedia:Kandidatsider/Falklandsøyene
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 20. apr 2010 kl. 21:28 (CEST)

Artikkelen Isfjorden (Svalbard) er nominert til Anbefalt artikkel. Se Wikipedia:Kandidatsider/Isfjorden (Svalbard)
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 21. apr 2010 kl. 22:15 (CEST)

Nytt styre i Wikimedia

Årsmøtet i Wikimedia Norge valgte den 19. april nytt styre i organisasjonen. Det nye styret består av Jarle Vines (leder) – Lars Åge Kamfjord (nestleder) - Erlend Bjørtvedt (sekretær) – Anne-Sophie Ofrim (kasserer) – Morten Haugen - Lars Roede - Trond Trosterud og Jørund Leknes. Varamedlemmer Jon Harald Søby og Harald Groven . Det nye styret vil takke det avtroppende styre for sin innsats. Vi ser frem til et godt samarbeid med alle gruppene som bidrar på de forskjellige Wiki-prosjektene i Norge. Vil vi synliggjøre for myndigheter og andre at DU som bidrar på wikiprosjektene deltar på Norges største dugnadsprosjekt innen kunnskapsformidling. Vi i styret vil videre arbeide ovenfor myndigheter og andre for å få tilgang til ressurser som vil være nyttige for alle prosjektene. Det er viktig å påpeke at styret ikke har noen intensjon å tvinge ned noe på prosjektene. Vi er til for å gjøre det lettere for dere som brukere. Vi vil selvfølgelig sette pris på at flere av dere som er wiki-venner blir medlem i Wikimedia. Det vil gi oss øket styrke. Vennlig hilsen Jarvin 21. apr 2010 kl. 08:25 (CEST)

For ordens skyld bør vi tilføye at Jørund Leknes er valgt med det forbehold at han ikke vil tiltre styret før i juni, evt senere, avhengig av hva karanteneutvalget avgjør. Mvh MHaugen 21. apr 2010 kl. 10:14 (CEST)

Slutter meg til takken til avtroppende styre, og ønsker det nye styret lykke til! Finn Rindahl 21. apr 2010 kl. 16:36 (CEST)

Og hvorfor skal man registrere seg? For oss utenfor ser det ut som en gjeng med kranglebøtter. Vi hører litt her og litt der, men får ikke høre alt. Det er styre som ikke gjør jobben sin, en komitee-greie som vil kaste styret er det jeg har hørt. Hvorfor skal man støtte en slik organisasjon? Hva er det dette nye styret har tenkt å gjøre konkret for meg som bidragsyter? 84.48.72.141 21. apr 2010 kl. 22:17 (CEST)

Hei 84.48.72.141, takk for et veldig konkret spørsmål. Jeg tillater meg å legge svaret innemellom her slik at du skal finne det i relasjon til ditt spørsmål. Wikimedia Norge skal jobbe med konkrete prosjekter som vil komme brukerne tilgode på flere områder: skaffe tilgang til offentlige bilder,illustrasjoner og kart, arrangere kurs og mini-seminarer for brukere (Wiki-Pods), en større samling om videreutvikling av Wikipedia på norsk (Wikipedia Academy), og generell oppmuntre til konkurranser og andre direkte aktiviteter for eksisterende bidragsytere. Det nye styret (som ble valgt for tre dager siden) har en foreløpig arbeidsplan og vil offentliggjøre en oversikt over årets prioriteringer og prosjekter meget snart. Følg med på sidene til Wikimedia Norge (til venstre). Med vennlig hilsen, Bjoertvedt 22. apr 2010 kl. 13:57 (CEST)

Til orientering; m:WikiPods er ikke seminarer men grupper som organiserer seg selv utfra mindre områder enn nasjonale. Typisk vil dette være grupper på universiteter og høyskoler, men kan også være grupper med faglig tilknyttning og uten noen geografisk tilknytning. — Jeblad 22. apr 2010 kl. 17:39 (CEST)

Nå er årsmøtet holdt og det gamle styret er gått av og et nytt styre kommet. Dersom du ville støtte det gamle styret, er muligheten forbi, toget gikk 19. januar for nye medlemmer, altså tre måneder før årsmøtet. Ettersom wmno er en demokratisk organisasjon, trer det gamle styret tilbake og slipper det nye til. Jeg tror at med regler hvor et sittende styre blir supplert ved at to-tre av medlemmene er på valg hvert år er en bedre løsning enn at alle skal være på valg årlig, det kan bli liten kontinuitet av det. Nå må det nye styret sette seg inn i hva det gamle gjorde og se hva de vil følge opp. Noen av tiltakene vil sikkert være personavhengige og så får man håpe at de ikke lider en stille død. Det gamle styret fremforhandlet en avtale med Atekst om at medlemmer kunne få tilgang til deres arkiver i en prøveperiode. Det er et tiltak jeg håper blir videreført og gjerne utvidet, for det var en god hjelp i skrivingen. Jeg vil ønske det nye styret lykke til med arbeidet. Harald Haugland 21. apr 2010 kl. 22:55 (CEST)

Hele saken er nokså kompleks og er fundert i hva Wikimedia Norge representerer, hvem og hvordan. Wikimedia Norge representerer 2% av den aktive brukermassen og skal samtidig støtte nettsamfunnet hvor 98% ikke er medlemmer. Dette er en nokså håpløs situasjon for det nye styret, og alle som har jobbet med chaptersrelaterte problemer kjenner til dette. Nokså mange er imot situasjonen som er oppstått, men min anbefaling er at alle støtter det nye styret selv om det er en del kritiske røster – meg selv inkludert. Meld dere inn og si deres mening. Hvis ingen sier sin mening blir vi ikke hørt. Det er ikke vanskeligere enn det. — Jeblad 22. apr 2010 kl. 00:20 (CEST)

Retningslinjen for sokkedukker

Det er noen formuleringer i WP:SOKK under punktet Stemmegiving som trekker inn diskusjon som en del av stemmegiving og flytter grensene for hva som er blokkeringsgrunn nokså langt. Jeg mener formuleringene slik de nå står åpner for en tolking det ikke burde være rom for. Da dette er offisielle retningslinjer er det litt problematisk å endre dem, ikke minst da de også brukes i en pågpende disputt med en eller flere brukere. Det er dette tilfellet som er den direkte foranledningen til at jeg tar opp dette; hvorvidt det er en eller to brukere er uvesentlig så lenge det ikke blir stemt. Utfra min vurdering er slettesiden en strukturert diskusjon og ikke en avstemming. Jeg mener helt bestemt at den aktuelle seksjonen bør skrives om, og antakelig er det flere punkt som burde justeres. — Jeblad 22. apr 2010 kl. 22:18 (CEST)

Jeg er helt enig i at slettesiden ikke er og har aldri vært en avstemning, men en diskusjon der man argumenterer. Er det noen som mener det? nsaa (disk) 22. apr 2010 kl. 22:28 (CEST)

Under avsnittet Manipulering av diskusjonssider står det at «å bruke en ekstra konto eller to til å vise støtte til sitt egen syn [...] vil føre til en øyeblikkelig blokkering av sokkedukkene. En blokkering av hovedkontoen vil også bli vurdert.» Ønsker du å endre på dette også? - Soulkeeper 23. apr 2010 kl. 09:16 (CEST)

Å tillate bruk av sokkedukker for å argumentere på WP:S er jeg helt imot. Jeg tar ihvertfall stor hensyn til alle argumenter ved en slettediskusjon, og slik fremgang vil helt klart påvirke når man tar et valg hvorvidt en artikkel skal slettes eller ikke, utifra hvor mange som mener det ene eller det andre (konsensus). Jeg fatter ikke hvorfor man skal lette på reglene ang bruk av sokkedukker. Dessuten er vel dette noe som skal diskuteres på diskusjonsiden til retningslinjene, før man tar det opp på Tinget. KEN 23. apr 2010 kl. 10:21 (CEST)

«å bruke en ekstra konto eller to til å vise støtte til sitt egen syn [...] vil føre til en øyeblikkelig blokkering av sokkedukkene. En blokkering av hovedkontoen vil også bli vurdert.» Hva om denne brukeren er en administrator? Gjelder dette for h*n også? Vil dette kunne medføre at administratoren vil miste sine knapper?Harry Wad 23. apr 2010 kl. 11:06 (CEST)

Ja, absolutt og meget mulig. — the Sidhekin (d) 23. apr 2010 kl. 11:28 (CEST)

Blokkering av en administrator fører ikke automatisk til deadmin, med mindre administratoren bryter reglene ved å bruke sine admin-rettigheter til å avblokkere seg selv. - Soulkeeper 23. apr 2010 kl. 12:39 (CEST)

Hvorvidt en bruker en eller hundre kontoer spiller ingen rolle, det er argumentene som teller i disse diskusjonene. Det er nokså mange ganger jeg har mistenkt at noen bruker sokkedukker, men vi kan da ikke blokkere utelukkende på mistanke eller at vi ikke liker det som blir skrevet. Det er også en nokså stor forskjell på det som står på andre prosjekter (at du ikke skal bruke sokkedukker i gitte tilfeller) og det som står hos oss (at det medfører øyeblikkelig blokkering). Satt på spissen så kan våre retningslinjer på område forsvare blokkering ved manglende innlogging, og det er nokså ekstremt. — Jeblad 23. apr 2010 kl. 12:05 (CEST)

Det er ikke bare argumentene som teller. I et meritokratisk drevet prosjekt stoler man gjerne på at andre bidragsytere som man oppfatter som etablerte, i utgangspunktet er rasjonelle selv om man kanskje selv er uenig i argumentene. Når én etablert bidragsyter velger å fremstå som flere (etablerte?) bidragsytere, er det et misbruk av denne tilliten. Det kan få argumenter til å fremstå som ikke bare mer populære, men følgelig også mer rasjonelle, enn de i virkeligheten er. Jeg tror ikke noen blir rammet av disse retningslinjene hvis de glemmer å logge inn, da IP-adresser mangler meritokratisk status. - Soulkeeper 23. apr 2010 kl. 12:39 (CEST)

Jeg vet ikke om jeg helt følger logikken din, hovedproblemet er at vi har en retningslinje som åpner for blokkering av andre på mistanke om at de er sokkedukker. Hvorvidt det er sokkedukker for «etablerte bidragsytere» er uvesentlig. Det spiller ingen rolle hva de gjør, mistanken er tilstrekkelig til at en administrator kan blokkere. — Jeblad 23. apr 2010 kl. 13:10 (CEST)

Når man setter ting på spissen, blir resultatet titt ekstremt. — the Sidhekin (d) 23. apr 2010 kl. 12:41 (CEST)

Om en person bruker flere kontoer til å argumentere i en viss retning, det være seg i form av "kommentarer", eller "stemmer", er det uunngåelig at dette vil påvirke utfallet, per KEN / Soulkeeper. Det skal selvfølgelig ikke blokkeres på mistanke, men der det påviselig har foregått bevisst misbruk (å glemme å logge seg inn faller ikke inn under dette). decltype (kontakt) 23. apr 2010 kl. 15:20 (CEST)

Inspirerende

Det er inspirerende å se at Aftenposten bruker oss som eneste faktakilde i sin grundige artikkel om grana, hvor de intervjuer Lars Kullman ved Universitetet i Umeå. Dette er en av de mange solide artiklene våre som har blitt revidert og foredlet over lang tid. Et glimt av den status vi vil ha på brede emnefelt om en fem års tid? Mvh, Bjoertvedt 24. apr 2010 kl. 21:42 (CEST)

De oppgir vel kun "Kilde: Wikipedia" (altså: ikke nødvendigvis nb.wikipedia) i faktaboksen, og det er vel ikke den eneste kilden de har i artikkelen, antar jeg. Dette belyser problemet med de unøyaktige kildehenvisningene til avisene når de forholder seg til Wikipedia. Bep 24. apr 2010 kl. 22:02 (CEST)

Jeg har lest deres og vår artikkel, og da er det ingen tvil - hele faktaboksen i Aftenposten er i sin helhet hentet fra Wikipedia på Bokmål og riksmål. Den som tar en kikk vil se at herfra har de hentet alle de facts de serverer om grana, ned i minste detalj. Bjoertvedt 24. apr 2010 kl. 22:04 (CEST)

Jeg kjenner en god del av folka på Aftenposten Fakta og tviler sterkt på at de vil bruke kun en kilde, inkludert oss. Men at de oppgir Wikipedia som kilde er noe annet. — Jeblad 24. apr 2010 kl. 22:10 (CEST)

Det er i hvert fall bra at artikkelen som ble brukt som kilde var så bra at vi kan føle oss komfortable med at aviser bruker den i sitt arbeid. Kooper 24. apr 2010 kl. 22:30 (CEST)

Ja det er bra. Og de har ikke bare brukt en kilde - de har brukt Wikimedia på Bokmål til faktaboksen om gran, og de har brukt Lars Kullman som kilde i det redaksjonelle. De kunne valgt SNL-artikkelen men valgte vår, som Tbjornstad skrev mye på for noen år siden, og siden har blitt flikket litt på av mange. Når landets største avis tar oss inn i varmen, så synes jeg vi kan glede oss over det. Bjoertvedt 24. apr 2010 kl. 23:57 (CEST)

Meget gledelig og inspirerende! Da jeg begynte å bidra på engelskspråklig Wikipedia i juni 2004 tror jeg norskspråklig Wikipedia hadde rundt 5 tusen artikler, det virket ganske håpløst å noen gang få nowiki så stort som enwiki, og nå er vi vel der enwiki var den gangen! Så det går rett vei og vi bygger sten på sten, eller artikkel på artikkel... mvh - Ulf Larsen 25. apr 2010 kl. 07:16 (CEST)