Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-10
Wikimodellen i nesten IPCC-rapport!? rediger
I denne artikkelen In Denial The meltdown of the climate campaign. i The Weekly Standard (arkivert 2010-03-08) viser det til et forslag om å innføre Wikipedia-modellen for alle som bidrar til IPCCs arbeid:
In the aftermath of Climategate, Christy proposed in Nature magazine that the IPCC move to a Wikipedia-style format, in which lead authors would mediate an ongoing discussion among scientists, with the caveat that all claims would need to be based on original studies and data. Such a process would produce more timely and digestible information than the huge twice-adecade reports the IPCC now produces. Christy told me that he does not hold out much hope for serious IPCC reform. Although he was a lead author in the IPCC’s 2001 report and a contributing author for the 2007 report, the Obama administration has not nominated Christy to participate in the next report. IPCC participants are nominated by governments (a “gatekeeping exercise,” Christy rightly notes). The nomination period closes next week.
Godt vår modell viser seg å ha styrker som kanskje andre kan ta til seg for å unngå flere flauser a.la. IPCCs_fjerde_hovedrapport#Reaksjoner_p.C3.A5_rapporten. nsaa (disk) 8. mar 2010 kl. 14:05 (CET)
Lenker med innhold som kan være støtende rediger
I en artikkel som har medført en del diskusjon, den såkalte Nedkvitne-saken er det nå lagt en lenke til selve dommen i fulltekst. Dommen er offentlig og enhver kan be om å få oversendt en kopi fra Oslo tingrett. I dommen redegjør tingretten for en rekke karakteristikker av enkeltpersoner. Professorens utsagn mot enkeltpersoner, instituttledelsen så vel som underordnet personale er sterkt kritisert av samtlige medlemmer av fakultetsstyret, universitetsstyret og tingretten. To av medlemmene i universitetsstyret fant ikke tilstrekkelig grunn til avskjed. Røster utenfor de nevnte organer har ment at utsagnene lå innenfor den akademiske frihet og at de derfor ikke kunne medføre avskjed. Det spørsmålet skal nå lagmannsretten ta stilling til. Det rettslige spørsmålet er imidlertid en ting, noe annet er hensynet til de enkeltpersoner som kan ha følt seg krenket den gangen og kanskje føler seg krenket igjen. De som ble utsatt for karakteristikkene har ikke nødvendigvis tatt til orde for noen reaksjon, men det kan ikke være hyggelig lesning likevel. Professor Nedkvitne kan for den del selv føle det belastende å få repetert sakens faktiske omstendigheter og han behøver heller ikke være enig i tingrettens faktiske fremstilling. En slik repetisjonsøvelse er uunngåelig i rettssalen. Spørsmålet er om den kan eller bør unngås på Wikipedia, av hensyn til de impliserte. Skittentøyvask er i og for seg et objektivt faktum, men må eller bør den på internett - og Wikipedia? Det hører med til historien at den som legger ut lenken ikke viser seg ved sitt fulle navn, men benytter seg av sin rett i Wikipediasystemet ved å identifisere seg med et mangesifret nummer. Finnes det prinsipielle retningslinjer som regulerer dette og hvordan er fremgangsmåten for å håndheve dem? I dette tilfellet er artikkelen foreslått slettet, men det ble nedstemt. Er det slik at det må innledes en ny slettingsprosess for å bli kvitt en slik lenke? I dette konkrete tilfellet kan det selvsagt være flere meninger om den aktuelle lenken bør slettes. Mitt spørsmål er prinsipielt. Trygve W Nodeland 9. mar 2010 kl. 12:38 (CET)
- For å svare på ett av spørsmålene dine: Vi trenger ingen slettediskusjon for å redigere artikler, herunder å fjerne lenker. — the Sidhekin (d) 9. mar 2010 kl. 12:41 (CET)
- Ser vel egentlig ingen grunn til at man skal tillate referanser til private hjemmesider, for informasjon man kan få tak i gjennom offisielle kanaler. Det er vel ingen garanti for at dommen som gjengitt på denne hjemmesiden er en nøyaktig gjengivelse av originalen. TommyG (d^b) 9. mar 2010 kl. 13:42 (CET)
- Referanser kommer med en implisitt tiltro til avsender. Oppgi saksdokumentet og lenk til den som publiserer det. Hvis det faktiske (navngitte) dokumentet ikke stemmer med det som det blir lenket til så vil denne kilden (for dokumentet) bli diskreditert. Husk på at referansen er identifikasjonen av dokumentet, ikke en tilfeldig kopi som påstås å være korrekt. — Jeblad 9. mar 2010 kl. 17:36 (CET)
Klassekampen en troverdig kilde? rediger
Wikipedia er et Encyklopedi. Vi definerer det slik:
I dag refererer begrepet til en strukturert og omfattende fremstilling av menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov
Alt som står i avisene er ikke viten. Avisene har ikke krav til vitenskaplige presisjon, og vrir gjerne på virkeligheten for å selge bedre. Spesielt ille blir det når avisene kjører kampanjer mot bestemte personer eller organisasjoner som de har et spesielt horn i siden til. Et eksempel på dette er Klassekampen sin langvarige kampanje mot SOS Rasisme. I de siste dager har Klassekampen hatt en rekke oppslag om SOS Rasisme som har vært svært fiendtlige og hvor direkte feilaktige framstillinger er blitt brukt for å sette organisasjonen i et dårlig lys. Et eksempel er artikkelen: Stadig mindre aktivitet. Hvor de har trikset med tallene fra atekst for å framstille påstanden om at det har vært færre oppslag om SOS Rasisme i media, mens virkeligheten er som følger:
| 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 38 | 116 | 149 | 144 | 591 | 552 | 918 | 719 | 889 | 1247 |
(I følge samme kilde)
Wikipedia kan ikke være et instrument for å spre fiendtlige kampanjer mot organisasjoner eller personer. Hvis vi går til SOS Rasismes nettside, så er det ikke mye tvil om at det er en spesiell avis som utmerker seg som fiendtlig aktør av organisasjonen. --Osvald 9. mar 2010 kl. 12:31 (CET)
- Vær forsiktig med «Googlestatistikk», at Klassekampen bruker det gjør det ikke noe bedre. — Jeblad 9. mar 2010 kl. 17:38 (CET)
- Artikkelen i Klassekampen i nettversjon, har nå fått en korreksjon om disse tallene. At avisen driver «kampanjejournalistikk» i forhold til SOS Rasisme, er ikke dokumentert. Klassekampen er ofte en viktig kilde. Større aviser er ofte gode kilder og mange artikler gir referanser videre til faktastoff og pålitelige statistikker. 91 9. mar 2010 kl. 17:52 (CET)
- Alle aviser er på korstog av og til, vi får prøve å navigere som best vi kan når farevannet blir urent. Vis til hva forskjellige kilder sier og forkast de som umulig kan være riktige. Om det er Klassekampen eller Aftenposten er av mindre betydning. — Jeblad 10. mar 2010 kl. 00:57 (CET)
- Kilder er hva andre har skrevet, og ikke nødvendigvis sannheten. Å bruke referanser er å gi ansvaret om noe er ukorrekt til den som man refererer til, og selv holde ryggen fri, fordi en bare refererer til hva andre har skrevet eller sagt. Man finner nødvendigvis ikke sannheten ved å oppgi kilder eller referanser. Det som er en sannhet, er at kilden har skrevet det man gjengir, men om det kilden har skrevet er sannheten, er en annen ting. En av WP oppgaver er å referere til hva andre har sagt om visse saker, ofte er det umulig å finne sannheten. Om jeg skriver en bok full av usannheter og noen av disse usannhetene i boken blir brukt som kilde til en artikkel, så blir ikke det sant bare fordi jeg skrev det i en bok. (rabling sent på natta). KEN 10. mar 2010 kl. 01:12 (CET)
- Dette er essensen i Wikipedia. Vi referer til hva (seriøse) sekundærkilder skriver og forsøker etter beste evne å balansere stoffet slik at det får en nøytral og objektiv form. Vi driver ikke original forskning. nsaa (disk) 10. mar 2010 kl. 01:19 (CET)
- Hvis du gjengir hva andre skriver/sier så siterer du dem, når du oppgir en referanse så vil du ikke nødvendigvis sitere dem. Du vil heller ikke holde ryggen fri bare fordi du oppgir en referanse eller siterer noen, det har med hvorvidt du er i god tro når du gjengir noe. Når det er sagt så er Wikipedias krav verifiserbarhet, ikke sannhet, men det er lov å tenke. Når det gjelder originalforskning så har en del på brukere en litt merkelig forestilling om hva dette er. Det er ikke originalforskning å trekke konklusjoner på bakgrunn av tilgjengelig materiale, noe slikt ville gjøre det umulig å gjengi annet enn rene sitater. Den enkleste måten å vurdere om noe ikke er originalforskning er om arbeidet bygger på noe som er publisert eller kjent i andre fora, men husk da på at om ikke du kjenenr til stoffet så kan det være velkjent og triviata for andre. ;) — Jeblad 10. mar 2010 kl. 11:23 (CET)
- Dette er essensen i Wikipedia. Vi referer til hva (seriøse) sekundærkilder skriver og forsøker etter beste evne å balansere stoffet slik at det får en nøytral og objektiv form. Vi driver ikke original forskning. nsaa (disk) 10. mar 2010 kl. 01:19 (CET)
- Kilder er hva andre har skrevet, og ikke nødvendigvis sannheten. Å bruke referanser er å gi ansvaret om noe er ukorrekt til den som man refererer til, og selv holde ryggen fri, fordi en bare refererer til hva andre har skrevet eller sagt. Man finner nødvendigvis ikke sannheten ved å oppgi kilder eller referanser. Det som er en sannhet, er at kilden har skrevet det man gjengir, men om det kilden har skrevet er sannheten, er en annen ting. En av WP oppgaver er å referere til hva andre har sagt om visse saker, ofte er det umulig å finne sannheten. Om jeg skriver en bok full av usannheter og noen av disse usannhetene i boken blir brukt som kilde til en artikkel, så blir ikke det sant bare fordi jeg skrev det i en bok. (rabling sent på natta). KEN 10. mar 2010 kl. 01:12 (CET)
Notis om Kandidatartikler 41 rediger
Eksterne lenker - eller ikke? rediger
I artikkelen Rate My Downs er det på diskusjonssiden skrevet at lenker (og referanser) til den aktuelle nettsiden blir gjort ufunksjonelle (nowiki-tagg) Med begrunnelsen for å unngå problemet med delaktighet i funksjonell lenking. Jeg lurer litt på om dette er en vei som Wikipedia ønsker å begi seg inn på. Er det virkelig ønskelig å gjøre lenker til nettsteder vi ikke liker ufunksjonelle? Wikipedia er eller skal være nøytral. Jeg mener at man ved å gjøre lenker til steder vi ikke liker ufunksjonelle signaliserer at Wikipedia likevel ikke er nøytral i saken. Solbu 9. mar 2010 kl. 00:37 (CET)
- Hva er «funksjonell lenking», og hvorfor er delaktighet i det et problem? Fungerende lenker er vanligvis en fordel. :-P Men hvis det virkelig vil være ulovlig å lenke til dette nettstedet, syns jeg heller vi bør blokkere for lenking dit – bruk MediaWiki:Spam-blacklist (navnet skjemmer ingen) – så sniker det seg heller ikke inn i andre artikler. — the Sidhekin (d) 9. mar 2010 kl. 01:05 (CET)
- Funksjonell lenking er omtalt flere steder og utløser ansvar ved at en medvirker til et lovbrudd. Enkelte mener at slikt ikke skjer og at Wikipedia svever i en slags lovløs virtuell verden. Tidligere har vi satt lenking til tvilsomme nettsteder i <nowiki>, noe jeg mener er lurt og som vi bør fortsette med. — Jeblad 9. mar 2010 kl. 18:07 (CET)
- Ja det er uenighet rundt dette. Se f.eks. denne fra The Pirate Bay. Politikken slik jeg har tolket det (og sett hva man har gjort på en-wp, så er det greit å lenke til the pirate bay, men ikke til enkelt-torrenter som inneholder opphavsrettet materiale). Slik er det vel med lenken i dette tilfellet også. Lenker forsiden til det vi kan anta er direkte ulovlig materiale er løsningen til jeblad veldig fin, men er forsiden ikke opplagt ulovlig og kan medføre rettslige problemer for bidragsyter og/eller foundation så bør vi kunne lenke. Vi kan lenke til alle steder inntil vi blir gjort oppmerksomme på at det er uheldig materiale på siden (man har ikke kontroll over eksterne nettsteder for å si det slik.) om jeg har forstått det riktig. nsaa (disk) 10. mar 2010 kl. 01:07 (CET) – Sjekket den aktuelle nettsiden og jeg får en vond og flau smak i munnen av slikt for å si det mildt... så jeg er glad jeg skrev det over før jeg så siden ... nsaa (disk) 10. mar 2010 kl. 01:11 (CET)
- Forsiden inneholder bilder av personer som ikke er offentlige personer og som ikke har sagt ja til at bildet brukes i en slik kontekst. — Jeblad 10. mar 2010 kl. 10:51 (CET)
- Og hva så? Det lukter omskrivning av at man liker ikke nettsiden, derfor vil man ikke linke dit.
- Ja, jeg mener også at den aktuelle nettsiden er pil råtten og ikke burde eksistere. Men det gjør den, og artikkelen handler om denne kontroversielle nettsiden. Hva er da galt i å linke dit? Dét skjønner jeg bare ikke. Eller er det slik at vi skal ikke linke til nettsider som noen til enhver tid måtte misslike? Da blir det mange sider vi ikke kan linke til. Solbu 11. mar 2010 kl. 03:49 (CET)
- Forsiden inneholder bilder av personer som ikke er offentlige personer og som ikke har sagt ja til at bildet brukes i en slik kontekst. — Jeblad 10. mar 2010 kl. 10:51 (CET)
- Ja det er uenighet rundt dette. Se f.eks. denne fra The Pirate Bay. Politikken slik jeg har tolket det (og sett hva man har gjort på en-wp, så er det greit å lenke til the pirate bay, men ikke til enkelt-torrenter som inneholder opphavsrettet materiale). Slik er det vel med lenken i dette tilfellet også. Lenker forsiden til det vi kan anta er direkte ulovlig materiale er løsningen til jeblad veldig fin, men er forsiden ikke opplagt ulovlig og kan medføre rettslige problemer for bidragsyter og/eller foundation så bør vi kunne lenke. Vi kan lenke til alle steder inntil vi blir gjort oppmerksomme på at det er uheldig materiale på siden (man har ikke kontroll over eksterne nettsteder for å si det slik.) om jeg har forstått det riktig. nsaa (disk) 10. mar 2010 kl. 01:07 (CET) – Sjekket den aktuelle nettsiden og jeg får en vond og flau smak i munnen av slikt for å si det mildt... så jeg er glad jeg skrev det over før jeg så siden ... nsaa (disk) 10. mar 2010 kl. 01:11 (CET)
- Funksjonell lenking er omtalt flere steder og utløser ansvar ved at en medvirker til et lovbrudd. Enkelte mener at slikt ikke skjer og at Wikipedia svever i en slags lovløs virtuell verden. Tidligere har vi satt lenking til tvilsomme nettsteder i <nowiki>, noe jeg mener er lurt og som vi bør fortsette med. — Jeblad 9. mar 2010 kl. 18:07 (CET)
- Prøvde å google «"funksjonell lenking"» for å lære litt om begrepet, men fikk opp null treff...? (Søk) - Soulkeeper 10. mar 2010 kl. 10:21 (CET)
- Jeg hadde heller ikke hørt om det før nå.
Solbu 11. mar 2010 kl. 11:04 (CET)
- Jeg hadde heller ikke hørt om det før nå.
Etter å ha vekslet mellom WP på flere europeiske språk konkluderes med at engelsk WP er dominerende i antall artikler og innhold. Det blir derfor ofte oversatt fra engelsk til andre språk. Med dette oppstår et fenomen der valg av artikkelnavn og valg av artikkelinnhold delvis styres av engelsk WP. Dette fordi en ønsker å tilføye interwikilenker til artikkelen på norsk.
- Kan WP på denne måten bidra til en skjult anglifisering av norsk begrepsapparat?
- Kan det iw faktisk også bidra til en oppstramming og klargjøring av begreper på sikt? (jfr en norsk «trailer» som har sjåfør og har tilhenger, mens en engelsk trailer dingler bak). KjellG 10. mar 2010 kl. 13:43 (CET)
- Jeg ser ikke så mange opplagte flyttekandidater av en slik art under patruljering, men skal være litt obs videre. Trailer er ganske interessant, siden også engelsk har skitet filmbegrepet teaser med trailer på nettet, mens jeg ser at aviser kan ha trailertilhengere i stedetfor vogntog, så Begriffsaufklärung er en nyttig sport av og til. Men fra der og til å anta at valg av norske ord i titler her er systematisk preget av engelsk, vil bli et prosjekt verd en mastergrad å få bekreftet. Hvorvidt resultatet kommer i noWP uten merknader om original forskning, er en annen og dypere skål. Bjørn som tegner 10. mar 2010 kl. 18:05 (CET)
- Original forskning skal ifølge retningslinjene unngås, men ikke fordi det nødvendigvis i seg selv senker kvaliteten på encyklopedien. I den andre enden av skalaen har vi opphavsrettbrudd som også skal unngås (heller ikke fordi det i seg selv senker kvaliteten). Vi må finne et greit område å holde oss på imellom disse ytterpunktene. Interwiki-asymmetri mellom språkene er et kjent problem, og det vil alltid være naturlig å bruke det største språket som mal for skillelinjene mellom begrep på de andre språkene. Hvis man leter i Kategori:Mangler interwiki finner man noen interessante eksempler på norske artikler hvor engelsk WP ikke har vært brukbar som mal. Så for å forsøke å svare på spørsmålene dine: Ja, i teorien kan WP bidra til en skjult anglifisering, men jeg tror (synser) at det i praksis ikke vil bidra til problematisk/uønsket anglifisering. For at det skulle bli et problem må enten norske ord/uttrykk vike for engelske, noe jeg ikke tror vil skje gjennom Wikipedia, da vi stort sett er en språkbevisst gjeng, eller så må betydningen av norske ord endres til å stemme bedre overens med tilsvarende engelske ord, altså en slags samkjøring av begreps-partisjoneringen (er det et ord, forresten?) i alle Wikipedia-språk, med engelsk som «mal». Det siste tror jeg er en subtil men faktisk og pågående prosess, men ikke nødvendigvis et problem. I den grad dette er en reell effekt, vil den kanskje være like positiv som negativ, da en opprydning i begrepsapparatet er noe alle kan ha godt av fra tid til annen. Wikipedia skal ikke være en institusjon for å konservere språk slik de var da Wikipedia startet. Wikipedia påvirker derimot verden; vi kan mislike det men vi kan ikke unngå det. Og i verden er språket. - Soulkeeper 11. mar 2010 kl. 13:35 (CET)
- Ja i hovedsak skal Wikipedia bruke begreper som er allmenn kjent og satt i det norske språket. Vi skal beskrive, ikke normere ved hjelp av gode sekundærkilder. Dette faller av og til noen tungt for brystet der normeringsiveren i noen offentlige norske etater og råd er stor (slikt som Språkrådet og Statens kartverk). Altså, hva sier kildene om bruk av begrepene er vel rettesnoren her. nsaa (disk) 11. mar 2010 kl. 13:43 (CET)
- Original forskning skal ifølge retningslinjene unngås, men ikke fordi det nødvendigvis i seg selv senker kvaliteten på encyklopedien. I den andre enden av skalaen har vi opphavsrettbrudd som også skal unngås (heller ikke fordi det i seg selv senker kvaliteten). Vi må finne et greit område å holde oss på imellom disse ytterpunktene. Interwiki-asymmetri mellom språkene er et kjent problem, og det vil alltid være naturlig å bruke det største språket som mal for skillelinjene mellom begrep på de andre språkene. Hvis man leter i Kategori:Mangler interwiki finner man noen interessante eksempler på norske artikler hvor engelsk WP ikke har vært brukbar som mal. Så for å forsøke å svare på spørsmålene dine: Ja, i teorien kan WP bidra til en skjult anglifisering, men jeg tror (synser) at det i praksis ikke vil bidra til problematisk/uønsket anglifisering. For at det skulle bli et problem må enten norske ord/uttrykk vike for engelske, noe jeg ikke tror vil skje gjennom Wikipedia, da vi stort sett er en språkbevisst gjeng, eller så må betydningen av norske ord endres til å stemme bedre overens med tilsvarende engelske ord, altså en slags samkjøring av begreps-partisjoneringen (er det et ord, forresten?) i alle Wikipedia-språk, med engelsk som «mal». Det siste tror jeg er en subtil men faktisk og pågående prosess, men ikke nødvendigvis et problem. I den grad dette er en reell effekt, vil den kanskje være like positiv som negativ, da en opprydning i begrepsapparatet er noe alle kan ha godt av fra tid til annen. Wikipedia skal ikke være en institusjon for å konservere språk slik de var da Wikipedia startet. Wikipedia påvirker derimot verden; vi kan mislike det men vi kan ikke unngå det. Og i verden er språket. - Soulkeeper 11. mar 2010 kl. 13:35 (CET)
- Jeg ser ikke så mange opplagte flyttekandidater av en slik art under patruljering, men skal være litt obs videre. Trailer er ganske interessant, siden også engelsk har skitet filmbegrepet teaser med trailer på nettet, mens jeg ser at aviser kan ha trailertilhengere i stedetfor vogntog, så Begriffsaufklärung er en nyttig sport av og til. Men fra der og til å anta at valg av norske ord i titler her er systematisk preget av engelsk, vil bli et prosjekt verd en mastergrad å få bekreftet. Hvorvidt resultatet kommer i noWP uten merknader om original forskning, er en annen og dypere skål. Bjørn som tegner 10. mar 2010 kl. 18:05 (CET)
Eksempelet mitt med trailer sporet kanskje diskusjonen litt av. Et annet eksempel, hvis en forfølger "lyskaster" rundt om på iw så kommer en til: scenelys, frontlys på bil, søkelys mot fly mm. Dette er uoversiktlig. Det er da min påstand at om en vil "rydde opp", så vil en i mange tilfeller ende opp med et artikkelinnhold som stemmer overens med den engelsspråklige inndelingen av artikler, altså en (skjult) anglofisering på godt og vondt. KjellG 11. mar 2010 kl. 14:47 (CET)
- For å prøve å gjøre poenget mitt litt klarere: På de områdene hvor begrepene stort sett er hentet fra engelsk allerede, kan jeg ikke se noe galt med denne anglifiseringen. Begrepene er jo rene anglisismer allerede. På de områdene der norske begreper står sterkere (som f.eks. i forbindelse med poteter, fisk og skismurning for å si det litt flåsete), tror jeg ikke slik anglifisering vil skje i noen merkbar grad. Kanskje jeg overforenkler ting, men jeg har vanskelig for å se et problem her. - Soulkeeper 12. mar 2010 kl. 10:50 (CET)
Stabile versjoner rediger
Etablering av stabile versjoner på Wikipedia blir stadig mer aktuelt. FlaggedRevisions er tenkt som en separat del av leksikonet som ikke kan redigeres av vanlige brukere og som skal ha en fagansvarlig. Slike løsninger er kjent også fra bl.a. lokalhistoriewiki og SNL. Kvalitetssikring etter tradisjonelle redaksjonelle kriterier vil bringe Wikipedia nærmere andre leksika og vil oppfylle enkelte kriterier for pålitelighet ved kildesitering. Det kunne være interessant å vite hvordan Wikimedia Foundation stiller seg til innføring av stabile versjoner? SOA 12. mar 2010 kl. 12:20 (CET)
- Beskrivelsen er ikke helt korrekt. FlaggedRevs er en samling verktøy for å merke og kvalitetssikre artikler, de vil ikke være en separat del. Vanlige brukere vil kunne redigere artikler, det er ikke slik at kun fagansvarlige skal kunne redigere de. Derimot er det mulig å gi brukere roller som patruljører som ikke bare kan merke artikler med «patruljert» men også med andre klassifiseringer. FlaggedRevs har ikke verktøy for å lage redaksjoner. Se også Stabile versjoner av Wikipedias artikler. — Jeblad 12. mar 2010 kl. 12:29 (CET)
- Er det aktuelt å innføre FlaggedRevs på norsk Wikipedia tilsvarende som de tyske og engelske versjonene? SOA 12. mar 2010 kl. 12:39 (CET)
- FlaggedRevs finnes i flere utgaver, fra noe nær det vi bruker nå og til en versjon hvor siste utgave alltid må godkjennes. Det jeg tror er mest aktuelt er en versjon som er under arbeid for engelsk Wikipedia hvor siste versjon alltid vises med enkelte unntak for spesielt utsatte artikler. Den fungerer da som et alternativ til ordinær låsing for disse artiklene. For andre artikler blir det som patruljering i dag, men med noen flere verktøy. — Jeblad 12. mar 2010 kl. 13:07 (CET)
- Signerer jeblad på det han her sier. Modellen som er foreslått på en-wp virker meget god og muliggjør mer og ikke mindre bidrag, særlig hos oss der vi ganske ofte har tatt i bruk låsningsverktøyet istedenfor å blokkere enkelte problembrukere. Mer om Flagged revisions og det konkrete forslaget om implementasjon av et tomåneders forsøk på en-wp: en:Wikipedia:Flagged protection and patrolled revisions
- FlaggedRevs finnes i flere utgaver, fra noe nær det vi bruker nå og til en versjon hvor siste utgave alltid må godkjennes. Det jeg tror er mest aktuelt er en versjon som er under arbeid for engelsk Wikipedia hvor siste versjon alltid vises med enkelte unntak for spesielt utsatte artikler. Den fungerer da som et alternativ til ordinær låsing for disse artiklene. For andre artikler blir det som patruljering i dag, men med noen flere verktøy. — Jeblad 12. mar 2010 kl. 13:07 (CET)
«This page proposes a two-month trial of the flagged revisions extension. The proposed trial configuration supports two separate uses of the extension: flagged protection, which uses flagging as an optional alternative to semi-protection and full protection; and patrolled revisions, which uses flagging passively to coordinate the monitoring of vandalism, violations of the policy on biographies of living persons, and other regular problems affecting the English Wikipedia, but has no effect on the version viewed by readers. It relies on a "reviewer" usergroup that can be granted and removed by administrators, able to flag or patrol articles.»
- Dette blir bra. Håper det virker også. SOA 12. mar 2010 kl. 20:43 (CET)
- Skal vi bli med på tomåneders prøveprosjektet til engelsk Wikipedia; Flagged protection and patrolled revisions? Det er per mars 2010 ikke startet opp pga. manglende funksjnalitet i utvidelsen for stabile versjoner, dermed kan vi bli med så fort alt er klart. Til forskjell fra engelsk Wikipedia så har vi lang erfaring med patruljering og kan komme med nyttige innspill. — Jeblad 13. mar 2010 kl. 21:01 (CET)
- Jeg er i utgangspunktet positiv, men jeg vil ikke si ja før jeg har satt meg mer nøyaktig inn i hva slags funksjonalitet som gjøres tilgjengelig (med hvilken konfigurasjon denne utvidelsen skal settes opp), hvem som skal ha tilgang til hva, og etter hvilke rutiner dette skal administreres. Kan du sette opp et konsist og konkret forslag? — the Sidhekin (d) 13. mar 2010 kl. 21:31 (CET)
- Det er nokså greit beskrevet på siden Flagged protection and patrolled revisions. — Jeblad 13. mar 2010 kl. 21:40 (CET)
- Jeg er veldig for at vi prøver dette som på en-wp og stiller meg bak Jeblad på det. Det forutsetter dog at vi får oversatt (deler av) Flagged protection and patrolled revisions og at uklarheter diskuteres (det er helt sikkert en del som f.eks. hva skal vi kalle «Reviewer» og hvem skal bekle denne rollen ut over dagens administratorer). nsaa (disk) 13. mar 2010 kl. 22:11 (CET)
- En «reviewer» tilsvarer dagens «patruljør». — Jeblad 13. mar 2010 kl. 22:28 (CET)
- Jeg er veldig for at vi prøver dette som på en-wp og stiller meg bak Jeblad på det. Det forutsetter dog at vi får oversatt (deler av) Flagged protection and patrolled revisions og at uklarheter diskuteres (det er helt sikkert en del som f.eks. hva skal vi kalle «Reviewer» og hvem skal bekle denne rollen ut over dagens administratorer). nsaa (disk) 13. mar 2010 kl. 22:11 (CET)
- Vel, det sto ikke på den siden du lenket til ... som forøvrig heller ikke er spesielt hverken konkret eller konsis. Der står endel teknisk, ikke lite Wikipolitisk (som er i denne sammenheng totalt uinteressant) og praktisk talt ingenting om retningslinjer. — the Sidhekin (d) 13. mar 2010 kl. 22:40 (CET)
Dagens system med patruljering fungerer rimelig bra, så det er lite grunn for å endre dette fordi noe nytt har dukket opp, jeg er følgelig mot innføring av stabile versjoner. Ulf Larsen 13. mar 2010 kl. 22:48 (CET)
- Vi har for øyeblikket 1389 upatruljerte endringer, deriblant 207 som har vært upatruljerte i over en uke, skal vi tro denne statistikken. Kanskje er det «rimelig bra», men jeg mener og tror det er plenty rom for forbedringer. — the Sidhekin (d) 13. mar 2010 kl. 23:04 (CET)
- Vesentlig bedre verktøy vil gjøre at vi vil få fristilt tid til andre oppgaver. I tillegg vil dette gjøre at vi kan unngå låsing av utsatte artikler. Begge forholdene er etter min mening vesentlige forhold som gjør at vi bør prøve ut dette. — Jeblad 13. mar 2010 kl. 23:08 (CET)
- @Ulf, jeg er enig med deg i at vi skal fortsette med patruljeringsopplegget slik det fungerer i dag. Såvidt jeg har forstått (har du annen info?) så vil en implementasjon av Flaggedrevs ikke påvirke dette. Ergo så er din motstand antagelig tatt på et feil grunnlag. nsaa (disk) 14. mar 2010 kl. 00:34 (CET)
- Til Nsaa: Jeg har ikke dyp innsikt i hva Flaggedrevs betyr, men etter 25 års bruk av PC har jeg erfart at enhver ny versjon, mal osv tar tid å få inn. Hva med oversetting av brukerdokumentasjon? Vi har allerede store mangler mht til dette, skal de som skal bruke dette måtte lese om det på engelsk? Betyr innføring at jeg som patruljør kan jobbe på samme måte, eller må jeg lære meg nye teknikker? Jeg er 50+ og ikke spesielt motivert for endring (ref. Else Michelets definisjon på en gubbe), men det er flere av oss og det kan bety at det blir enda mindre patruljering - blir det for vanskelig så gidder vi ikke.
- I stedet for å presse dette gjennom raskt, hva med i stedet lage et prosjekt av det og søke midler fra Fritt ord for å gjøre det? Søk en million for å få bedre kvalitetssikring av Wikipedia. Da kan en få stillinger og midler til kursing, oversettelse av hjelpetekster osv. mvh - Ulf Larsen 14. mar 2010 kl. 09:30 (CET)
- Hvorfor skal vi søke om midler til gjennomføring av dette? Det er et prosjekt for å sikre oss bedre oss bedre kvalitet uten at det koster oss noe. Vi har andre løsninger som vil komme med en kostnad, men i dette tilfellet er løsningen gratis for oss. — Jeblad 14. mar 2010 kl. 11:51 (CET)
Noen må gjøre jobben uansett, om vi har over ett tusen upatruljerte endringer i dag så er det vel lite grunn til å tro at vi får mindre ved dette. Tvertimot kan det bli mindre effekt i og med at de aktive må bruke tid på å lære seg et nytt verktøy - noe som er tidkrevende selv i organisasjoner hvor en får betalt for det. Det bør komme bedre argumenter enn dette før jeg støtter en innføring av dette. Ulf Larsen 13. mar 2010 kl. 23:47 (CET)
- Ulf, det er hverken jeg, du eller noen annen enkeltbruker som skal innføre noe slikt – det er nettsamfunnet. — Jeblad 13. mar 2010 kl. 23:53 (CET)
- Til Jeblad; hva er dette for slags diskusjonsteknikk? Hvor har jeg hevdet at en enkeltbruker skal innføre dette? Jeg har vært her i snart 6 år og er selvfølgelig klar over at det eventuelt er nettsamfunnet som innfører det. For meg er slike innlegg kun en irritasjon og jeg vurderte først å ikke svare, samtidig er Jeblad byråkrat og nestleder i Wikimedia Norge - hva slags inntrykk vil en ny bidragsyter få av våre tillitsvalgte? Så med mindre du ønsker å skremme unna nye bidragsytere, slutt med å poste slike provoserende og nedlatende innlegg. Ulf Larsen 14. mar 2010 kl. 09:22 (CET)
- Jeg har alltid vært for å innføre stabile versjoner, men jeg er også enig i innvendingene. For å dekke hele navnerommet trenger vi minst tusen patrollere men vi kunne konsentrere oss om enkelte kategorier i første omgang. Vi bør kunne få økonomisk støtte til et slikt prosjekt. SOA 14. mar 2010 kl. 09:57 (CET)
- Samme personer som i dag skal gjøre samme jobb som de gjør i dag, men med bedre verktøy. Det betyr at vi får en inntjening av tid og kan nå over mer. — Jeblad 14. mar 2010 kl. 11:53 (CET)
De som er interessert i å innføre dette får starte med å oversette dokumentasjonen til norsk, så får vi ta det derfra - det må være et minimum at all relevant dokumentasjon er tilgjengelig på norsk. Jeg synes også at det bør legges frem fordeler og ulemper, de som er innsatt i dette bør f.eks kunne sette opp punktvis hvorfor det er bra og hva som blir utfordringe ved å ta dette i bruk. At det ikke er helt uten problemer tyder vel de stadige utsettelser på engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen 14. mar 2010 kl. 12:31 (CET)
- Jeg er helt enig med deg Ulf i at relevant dokumentasjon bør oversettes og så må vi gå gjennom og se på eventuelle ulemper og fordeler med å innføre dette. Grunnen til at det utsettes på en-wiki er begrensninger i hos utviklerstabben i USA så vidt jeg har skjønt. Man har blitt enige med en-wp om endringer som skal gjøres i wikikoden (sikkert noen som kan hoste opp hvor de konkrete tekniske endringene er beskrevet i change loggen til wikimedia-programvaren). Altså, det utsettes ikke pga. problemer som du her reiser, men ene og alene fordi noe av den funksjonaliteten man er enig om ennå ikke er implementert. Jeg har startet nå på oversettelsen av Wikipedia:Flagged revisions. nsaa (disk) 14. mar 2010 kl. 15:39 (CET)