Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-46

Arkiv

Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009
2010, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017
2018, 2019, 2020, 2021
2022, 2023

2024

januar, februar, mars, april
mai, juni, juli, august
september, oktober

Forslag

Jeg syns vi burde gjøre mer for å rydde opp i artikler som trenger det, og for å utvide korte artikler som burde vært lengre. Jeg kunne tenke meg å få litt støtte. Noen som vil være med på det? SommerSang 10. nov 2009 kl. 13:29 (CET)

Titt på seksjonen litt over her som heter "Ukens konkurranse". Kan du greie å finne på en fornuftig avgrensning kan du sikkert få det gjennomført som en konkurranse en uke... Laaknor 10. nov 2009 kl. 13:35 (CET)

Det finnes en dugnad på det Wikipedia:Dugnadskontor/Vedlikeholdskategoriene (vel, bare oppryddning og språkvaskdelen), men den har ikke vært i bruk på en stund. Jeg og Harald har snakket om den som en mulig Wikipedia:Ukens konkurranse for neste uke. En grei avgrensning hadde muligens vært å tatt en tilfeldig valgt liste over artikkeler i opprydningskategorien (rundt 250 kanskje?) og alle i viktig opprydningskategorien. Profoss 10. nov 2009 kl. 15:20 (CET)

200 000

Vi nærmer oss 13. desember, og det betyr at det er ett år siden vi passerte artikkel nummer 200 000. Siden da har vi per nå fått om lag 34 100 nye artikler. Til sammenligning har svensk Wikipedia, som passerte 300 000 samme dag, nå om lag 34 900 nye artikler siden den gang. Med andre ord har vi vokst nesten like mye som svenskene det siste året - i alle fall i antall nye artikler. Jeg har ikke sett noe om en 2009 Ekspress, 2008-utgaven var ambisiøs, men kanskje noen har tenkt på ett litt enklere/kortere initiativ til en sluttspurt på året? Det er mange rødlenker og hull å fylle, så selv om dette kun er en av flere måter å forbedre oss på så vil det ikke skade. 250 000 artikler til nyttår er kanskje mye, men om vi kunne ta litt innpå sv:wp etter 2009 så hadde det vært ett interessant poeng i seg selv. Noen som tenker noe om dette? Ooo86 2. nov 2009 kl. 20:54 (CET)

250K er en kvart million og derav en viktig milepæl. Symbolsk sett er den viktigere enn både 300K og 400K.Ezzex 2. nov 2009 kl. 21:39 (CET)

I så fall trenger vi 266 nye artikler pr. dag i de 60 dagene som er igjen til nyttår (15909/60~ 266), noe som betyr at 100 brukere må skrive knapt 3 nye artikler hver dag. Når det brytes ned slik, virker det kanskje overkommelig, men jeg tror nok at mange mener det blir for tøft. Fjorårets konkurranse leverte 253 nye artikler pr. dag i snitt, her kreves det mer og tiden er to uker kortere. Det var godt over det som var kravet, som vel lå på 195 for å nå målet innen nyttår. Nå nådde man målet allerede 13. desember. Men det er jo nok av røde lenker å ta av, så det kunne kanskje gå. Harald Haugland 2. nov 2009 kl. 21:45 (CET)

Vi mangler litt over 15 000 dit, ja. Under Artikkelkonkurransen 2008 Ekspress tok dette nærmere 2 måneder. Å ha en mer organisert innsats kan også kreve sitt av arbeid og administrasjon, alt ettersom. Regner med at det blir litt ekstra fart på nyskrivingen da vi nærmer oss et såpass rundt tall, men spørsmålet er jo om det er interesse for å prøve å gire opp folk med noe før det. Mange emner er nesten glemt, og bare i en enkelt artikkel kan en stakkar finne nok rødlenker å ta av, så det er nok ikke noe problem. Ooo86 2. nov 2009 kl. 21:56 (CET)

Jeg vil ikke oppmuntre til nye volumkonkurranser. Erfaringen fra i fjor er at produksjonen av kandidatartikler faller i slike perioder, og vi har allerede lavere produksjon av AA og UA enn vi har hatt tidligere. (Et velkomment alternativ er selvsagt volumkonkurranser som fører til Gode Lister ). Mvh MHaugen 6. nov 2009 kl. 08:29 (CET)

Vel, det finnes nok av områder vi kunne skrevet enkelt og kjapt. Der resultatet hadde vært færre rødlenker og ikke tatt for lang tid, siden stoffet ikke er omfattene), gode eksempler er geografi, samfunnsforhold, styresmakter i forskjellige land. Artikler om alle verdens militærstyrker, krigsskip, krigsskipsklasser, delstater og undernasjonale enheter og større selskaper. Dette kunne blitt koordinert enkelt via dugnadskontoret (det finnes allerede dugnader rundt valuta og fotball VM 2010). En slik konkuranse hadde vært en ypperlig måte å oppmuntre til større samarbeid mellom skribenter og utvikling av stilmanualer og standardisering. Profoss 6. nov 2009 kl. 22:40 (CET)

Svensk wp har Veckans tävling. Det blir nærmest en dugnad på et utvalgt område. En konkurranse trenger da ikke nødvendigvis være for langvarig, omfattende eller med mange premier for å være en interessant måte å jobbe på. Jeg har inntrykk av at det ikke bare er «tunge» konkurranser som kan engasjere bidragsytere. Riktig at mange emner ved hjelp av feks. andre språkversjoner raskt kunne dekkes med basisartikler. Det er bedre å ha oppslagsordet på plass med grunnleggende informasjon, enn å ikke ha noe. Det er nærmest uendelig med temaer som kan/bør omtales på Wp. Mye av arbeidet med lister ligger jo i å få på plass underartikler, så MH har også rett i at volum/kvalitet kan kombineres i en slik dugnad/konkurranse. Spørsmålet blir jo hva slags initiativ som kan oppmuntre til økte bidrag. Om det er interesse for noe slik kunne vi jo prøve å parre Dugnadskontoret med Veckans tävling slik at vi fikk mer kortvarige, ikke-altoppslukende initiativ på utvalgte mangelfulle områder (volum/kvalitet kunne kombineres eller komme hver for seg). Noe slikt måtte også kunne organiseres og gjennomføres uten altfor mye administrasjon. Kunne det være aktuelt å prøve ut noe som dette for å øke produksjonen på slutten av året? Ooo86 7. nov 2009 kl. 00:53 (CET)

Jeg så litt på den svenske siden du nevnte, og det var en måte å gjøre det på som sikkert kunne fenge hos noen her også. Så hvorfor ikke prøve? Harald Haugland 7. nov 2009 kl. 12:57 (CET)

Hvorfor må slike aktiviteter absolutt legges til slutten av året? Tiden stopper ikke opp i slutten av desember, den fortsetter i et roligere tempo på nyåret – og da ligger forholdene til rette for intensivert innsats. – 4ing 7. nov 2009 kl. 13:13 (CET)

Det er en del mekanismer som påvirker produksjon av nytt materiale. En veldig viktig faktor er at mange må ha en grunn til å starte å skrive. En liste over aktuelt stoff er noe som er en veldig effektiv initiator. Det er ikke slik at de som hopper på en Artikkelkonkurransen 2008 Ekspress er de samme som skriver artikler for UA og AA, høyst sannsynlig er disse to disjunkte grupper av skribenter. Når Morten sier at han har sett et fall i antall nye UA og AA så har nok dette mer med et generelt fall i antall bidrag på de fleste større prosjektene. Det er flere som mener at komplekst malverk er en av hovedgrunnene til at dette har skjedd, ikke minst de pågående arbeidene med å påvise hva som er vanskelig i Wikipedia har påvist dette.

Vi har noen rødlister som vi muligens kunne slå sammen for å lage en hotliste av spesielt interessante manglende artikler. Det er også en del aktører som har tilbudt oss lister over hva folk søker etter og ikke finner i Wikipedia, de er også veldig aktuelle. Ellers mener jeg at Hvem Hva Hvor danner et utmerket grunnlag for nyproduksjon av artikler. Spesielt spennende her er en mulighet som har kommet opp om en mengde portretter. Problemet her er at HHH starter lenge etter de første portrettene, de går helt tilbake til 1700-tallet. Vi har også noen lister over manglende artikler om den andre verdenskrig, disse burde følges opp. Her har vi en mulighet til å få tilgang til en serie bilder fra krigen, men så var det å få organisert arbeidet.

Joda, vi har mye morsomt vi kan gjøre istedenfor husvask og julebakst! — Jeblad 7. nov 2009 kl. 13:30 (CET)

Jeg er enig med deg i at det ikke er de samme som skriver til UA og AA som de som skriver i en slik konkurranse, selv har jeg aldri skrevet UA og AA, men jeg har prøvd meg i de andre konkurransene. Jeg er også enig i at konkurranser fungerer bra for å produsere nye artikler, det så vi jo i fjor. «Veckans tävling» ser ut til å ha ulike former, både å skrive nye og å utbedre gamle. Premieringen ser ut til å være et merke man kan sette på sin brukerside. Kanskje vi skulle lage en konkurranse neste uke om å få blå Wikipedia:Årets hvem 1987–? I følge oversikten på Dugnadskontoret er det 69 artikler. Harald Haugland 7. nov 2009 kl. 14:31 (CET)

Ukens konkuranse er en flott idé, hvis man kunne legge det inn som dugnader som igjen blir lenket i sitenotice og med heder og ære til vinneren. En måte å finne tiltaksområder er å bruke Laaknors flotte kategorisøker som finner artikkler i en bestemt kategori på engelsk wiki som mangler iw til bokmål.

Forøverig viser de 69 bare til 1995-2010 (jeg gikk lei da jeg laget oversikten i dag tidlig) Profoss 7. nov 2009 kl. 14:43 (CET)

Ved felles anstrengelser er oversikten nå fullført med 177 røde lenker. Harald Haugland 7. nov 2009 kl. 19:38 (CET)

Flott, flott, vi er jo allerede nede i 174 røde nå :). Profoss 7. nov 2009 kl. 20:35 (CET)

Jeg har redusert antallet med tre ved å opprette omdirigeringer til eksisterende artikler. Det kan godt være at vi har et par til. - 4ing 7. nov 2009 kl. 23:42 (CET)

Nå som snøballen er i gang, er det stemning for å annonsere årets hvem-dugnaden som "ukens dugnad" i morgen, så kan den gå til klokken tolv neste søndag? Med en site notice eller beskjed øverst på siste endringer? Profoss 7. nov 2009 kl. 21:10 (CET)

Vi må gjerne prøve med denne. Stemmer det at Wikipedia:Årets hvem 1987– nå i helhet er lagt inn på Wikipedia:Dugnadskontor/Årets hvem? og skal vi ta med Wikipedia:Årets hvem 1967–1986 og Wikipedia:Årets hvem 1947–1966 også? Hva med bedømmelse/premiering av innsats - skal det settes opp noe på forhånd? Ooo86 7. nov 2009 kl. 22:00 (CET)

Hva om vi forsøker først med 1987- for å lodde stemningen og hvis vi iløpet av uka går tom for artikkeler så kaster vi inn 1967-1986 også? Hva om premieringen var hedelig omtale på brukersiden (kanskje et bilde eller ikon alá barnstar) og hva om vinneren ble regnet ut med flest bidratte tegn ganger antall nye artikler (bare en idé selvsagt). Profoss 7. nov 2009 kl. 22:06 (CET)

Ok. Jeg ser at startskuddet har gått og konkurransen er i gang. Så lenge kriteriene kunngjøres og det ikke blir for vanskelig å generere en resultatliste, så må bare noen bestemme det (muligens slik at alle bidrag på listeartiklene teller..). Premiering som ikke koster penger finnes det mange alternativer til . Vi trenger kanskje en Wikipedia:Ukens konkurranse#Uke 46 i tillegg til prosjektsiden Wikipedia:Dugnadskontor/Årets hvem for å gjennomføre denne (og muligens andre senere)? Ellers er det bare å forsøke, og legge mest av arbeidet i skrivingen (de det ikke er iw å finne til vil kreve litt mer innsats). Ooo86 7. nov 2009 kl. 22:32 (CET)

Vel, siden konkuransen mer eller mindre er i gang, så kan vi ta det som et prøveprosjekt. Hva hvis vi iløpet av lørdagen og søndagen stemmer over hvem folk har mavefølese på at har gjort mest? Så kan vi heller komme frem til en ordentlig rangering for den neste konkuransen? Profoss 7. nov 2009 kl. 22:36 (CET)

At slike tiltak skal være en konkurranse er ikke noe poeng i seg selv, men gjøre det nok mer engasjerende. Vi har en inaktiv Wikipedia:Ukens dugnad som dreide seg om arbeid med enkeltartikler. Hvis vi kan få til en breder konkurranseversjon på mange artikler som her, vil det trolig være lettere å få med seg større og mindre bidragsytere til å gjøre litt. Men, opplegget kan jo forbedres etterhvert. Kan sikkert ta dette slik det er nå, og i løpet av uken planlegge og sette opp for en ny konkurranse for uke 47. Selv ikke de mest skjemmende rødlenkene forsvinner alltid av seg selv. God kveld. Ooo86 7. nov 2009 kl. 23:01 (CET)

Jeg tok en tidlig kveld i går og kom tilbake i dag til en igangsatt konkurranse, så det er tydelig at folk liker konkurranser. Jeg mener at det svenske systemet for vurdering kan fungere bra også hos oss. De gir poeng etter en modell som er omtalt på sidene, og en tilpasning av denne kunne vi også bruke for å kåre vinneren. Harald Haugland 8. nov 2009 kl. 10:08 (CET)

Og der var ukens dugnad reaktivert (den sier denne uka, men det er egentlig ment neste uke). Hatten av for systemet som allerede ligger til grunn. Skal vi rydde vekk de gamle avstemningene og muligens renominere de som fremdeles er aktuelle? Profoss 8. nov 2009 kl. 17:16 (CET)

Jeg hadde en ny prosjektside i tankene, men sikkert praktisk å kapre denne. Den som gjør jobben bestemmer! :P Hvis vi er enige om dugnader som går på å øke produksjonen av artikler? på utvalgte mangelfulle områder med utgangspunkt i rødlister eller røde lister i hovedrommet, bør kanskje siden justeres litt. For den tar vel utgangspunkt i arbeid med enkeltartikler, og det blir jo noe litt annet. Bra at du tonet ned den brutale fargen på sidenotisen. Ooo86 8. nov 2009 kl. 17:27 (CET)

Jeg står aldri i veien for fremskritt, så hvis du har en idé til ny prosjektside, så er jeg positiv til det :) Men ja, beskrivelsene trengs muligens litt oppussing. Spørsmålet er, skal vi velge dugnadene ut fra foreslåtte dugnader på dugnadskontoret, eller skal vi lage en ny bestemelsesprosess som der man stemmer over forslag som så blir en dugnad? For ukens dugnad kan jo involvere andre dugnader enn kun artikkelproduksjon, foreksempel kan man foreslå opprydning av et bestemt antall artikler (som blir skrevet opp på avkryssningsliste. Profoss 8. nov 2009 kl. 19:29 (CET)

Nei, da. Det kan bli bra på denne siden. Greit med andre dugnader enn nye artikler også. Det er mange viktige oppgaver, men vi vil alltid ha noen røde lister som kan settes opp. Stemme eller diskutere, bare noen kommer med forslag så blir man nok enig, men man må ha en diskusjonsside til det. Alle vil jo ikke kunne delta på dette hver uke, om man har det gående, men med ulike typer oppgaver/temaer kan det jo fra tid til annen lokke med ulike wikipedianere til en innsats. Hvis vi varierer på temaer for artikkellistene til dugnaden tror jeg dette kan bli interessant for flere! Godt påbegynt av Profoss. Ooo86 8. nov 2009 kl. 20:01 (CET)

Noen av de gamle gjengangerne som vi bør komplettere er tradisjonsmat (spesielt norsk tradisjonsmat) og vinteraktiviteter (spesielt norske vintersportssteder). Eksempler er rakfisk, lutefisk, pinnekjøtt, smalahove og så videre. Det finnes produsenter av rakfisk utenfor Valdres, og andre fiskeslag rakes enn ørret. Lutefisk blir nå nesten utelukkende laget av torsk og lange, men hvilken andre fiskeslag er i bruk og er det noen forskjell på dem? Pinnekjøtt, hva er tradisjonene for saltet og røkt, og hva med koking og damping? Smalahove kan gjerne forbigås i stillhet, jeg liker ikke mat som ser på meg. Men hva med Finnmark, vi beskriver juletradisjoner fra Østlandet og Vestlandet – er det annen tradisjonskost i Nord-Norge? Hva med juletorsken? Eller er det bare en, vel, torsk? Og så har en rein, hvordan tilberedes mat av et dyr med svenskeantenne på hue. — Jeblad 10. nov 2009 kl. 14:13 (CET)

Det er nokså interessant å se hva vi har sammenlignet med andre leksika, spesielt Caplex da de har latt oss gjøre en del sammenligninger. Se for eksempel Caplex – Wikipedia. Problemet med slike oversikter er at de over tid har en tendens til å bli feil fordi skribenter synes det er morsomt å fylle inn akkurat de røde lenkene. En annen og mer «rå» oversikt er lagd utfra et et større utvalg Caplex-artikler. Dette settet er ikke i samme grad koblet mot eksisterende artikler på bokmålsutgaven av Wikipedia. I tillegg er det såvidt stort at det ikke er så lett å påvirke settet. Det er også en god del navn som ikke er fullstendige og som dermed feiler i våre oppslag, vi bruker fullt navn mens Caplex kun bruker etternavn. Det ble også påbegynt en sammenligning av alle tre verkene (Caplex – Store Norske – Wikipedia), men da vi ikke hadde tilgang til lemmalister fra SNL var det litt vanskelig å få representative tall. Det har jo ikke hindret oss i å sette opp noen løsninger for å lage oversikter over deler av materialet. Den siste oversikten har 512 oppføringer. Av disse mangler vi 137, det vil si at vi har dekt omtrent 73% av stoffet. Den første lista indikerer at vi har dekt 76% av stoffet, altså noe bedre tall. I tillegg så er 121 av de 512 oppføringene omdirigeringer. — Jeblad 11. nov 2009 kl. 15:19 (CET)

Skarpe lesere vil nok legge merke til at det er noen feil her. Det tar noe tid fra vi får en oppføring som samsvarer med Caplex og til vi har en artikkel som dekker alt innholdet, slik at i faktisk innhold så henger vi noe lengre etter Caplex enn det tallene indikerer. Det er også et problem knyttet til hvordan vi tester i og med at utvalget er gitt av at artikler finnes i det ene testsettet. — Jeblad 11. nov 2009 kl. 16:40 (CET)

Oppslagstavle

Jeg har lagt til en oppslagstavle på både Tinget og Torget slik at vi kan fortsatt bli oppdatert angående ting som skjer. Stigmj 12. nov 2009 kl. 12:21 (CET)

Flott! Hvordan er politikken på innlegging av nyheter? er det fritt frem? Profoss 12. nov 2009 kl. 12:26 (CET)

Tanken er vel at det bør være en relativt restriktiv linje på hva som legges inn, og det er prosjektrelatert, dvs. nyheter som berører Wikipedia som prosjekt. Vi trenger ikke bli oppdatert på alle slettedebatter og så videre. Det blir litt å føle seg fram tror jeg. Stigmj 12. nov 2009 kl. 12:47 (CET)

Hva med ukens konkuranse? En post hver uke som annonserer vinneren av den forrige og starten på en ny. Profoss 12. nov 2009 kl. 12:48 (CET)

Statens kartverk frigjev data

Sjå denne artikkelen frå Jan Omdahl. Når eg les sida til kartverket konstatere eg diverre at karta likevel ikkje kan nyttast her på Wikipedia.

Eg vil tru at både kartveket og vi kunne ha nytte av at me fekk legge ut karta med låg oppløysing (til dømes maks 50 dpi og maks utskriftsformat A5) når me samstundes oppgav kjelde og lenke til kartverket. Kva trur de? -- Hogne 12. nov 2009 kl. 13:31 (CET)

Notis om Kandidatartikler 27

Artikkelen Olympiske sommerleker er nominert til God liste. Se Wikipedia:Kandidatsider/Olympiske sommerleker

Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 12. nov 2009 kl. 23:30 (CET)

Lenker til Facebook-sider i biografier

Det pågår en diskusjon ang lenking til aktuelle personers Facebook-sider ifra deres biografiartikler på Wikipedia, og jeg flytter den hit for å se om vi kan oppnå konsensus på enten det ene eller det andre. Ifølge Retningslinjer for eksterne lenker så står det: «Sider som krever registrering eller abonnement skal ikke lenkes til, med mindre: Artikkelen omhandler selve nettstedet». Jeg sidestiller dette med at en lenke i en biografi omhandler personen på nettstedet, og dermed faller dermed inn under dette unntaket av regelen. I tillegg mener jeg at siden 1.5 millioner nordmenn er på Facebook kan dette ikke regnes som et "vanlig" nettsted som krever registrering. Det tilsvarer nesten hver tredje nordmann, og trekker du vekk alle under 15 år samt alle som ikke bruker PC, er det ikke mange nettbrukere igjen som ikke har en konto der. Jeg mener derfor at Facebook burde være et unntak av regelen, og det bør tas med i retningslinjene. Vi tillater lenking til personers blogger fra deres biografiartikler, og jeg har skrevet allerede hvorfor jeg mener at Facebook ikke skal være annerledes. Man argumenterer om at man må være venn med vedkommende for å slippe til på Facebook, men det har vist seg å ikke være tilfelle da flere og flere artister og politikere har åpne Facebooksider for å informere fans og andre interesserte. Dette er jo ikke vanlige mennesker vi snakker om, men mennesker som har fått biografier på Wikipedia.

Påstand: Lenker til Facebooksider som tilhører en person som har en biografi på Wikipedia kan man lenke til under «Eksterne lenker» i denne personens artikkel.

For

• For KEN 29. okt 2009 kl. 23:42 (CET)
• For -- Facebook er mer populær enn VG-Nett i Norge og mye mer besøkt enn oss. Motstanden mot Facebook her minner meg litt om skepsisen akademia har til wikipedia. Vårt beste argument er at det er vi som blir brukt, folk flest velger wikipedia for å hente informasjon. Og folk flest går til Facebook for å komme i kontakt med andre personer. For folk flest er det derfor en nyttig ekstern link. For ikke å snakke om de tilfeller hvor "kjendisene" skaper nyhetene på Facebook, slik som da Alexander Rybak skrytte sånn over Minsk.

Gammeldagse kan SNL være, vi skal gi plass til dagens mennesker og dagens menneskers behov. Hogne 30. okt 2009 kl. 09:46 (CET)

Imot

• Imot — the Sidhekin (d) 29. okt 2009 kl. 23:43 (CET)
• Imot — Ooo86 29. okt 2009 kl. 23:46 (CET)
• Imot — det forplikter å være gammeldags og ignorant. Jeg opplever ikke at FB har kvaliteter som forsvarer lenking. 91 29. okt 2009 kl. 23:58 (CET)
• Imot --Kjetil_r 29. okt 2009 kl. 23:59 (CET)
• Imot — Se kommentar. Aldebaran 30. okt 2009 kl. 00:16 (CET)
• Imot MHaugen 30. okt 2009 kl. 00:24 (CET) Aldebarans kommentar er presis og relevant.
• Imot Profoss 30. okt 2009 kl. 00:32 (CET)
• Imot - jeg ønsker til og med varsomhet med lenking til personlige blogger. - Mr. Hill 30. okt 2009 kl. 00:34 (CET)
• Imot – 4ing 30. okt 2009 kl. 10:03 (CET)
• Imot per Kjetil r og Sidhekins kommentarer under, og også Imot å gå til en avstemming før en bredere diskusjon er forsøkt. Avstemming er en uegnet måte å søke konsensus på. Finn Rindahl 30. okt 2009 kl. 13:49 (CET)
• Imot - Jon Salte (d) 30. okt 2009 kl. 14:30 (CET)
• Imot - fansider på Facebook er i utgangspunktet markedsføringskanaler, og ikke gode objektive kilder. Private profiler er i hovedsak beregnet på folk som kjenner personen fra før. Laaknor 30. okt 2009 kl. 16:22 (CET)
• Imot - ække godt å si hvem som fikser siene. Detta kanke stolas på. Ikke alle kilder er goe kilder. Burjy 30. okt 2009 kl. 17:55 (CET)
• Imot - Jeg er mye enig med Ters og Nina under her. Ingen regel uten unntak, men i hovedsak synes jeg lenking til Facebook-sider er en dårlig ide. Blue Elf 30. okt 2009 kl. 19:15 (CET)
• Imot - Lenking til sider som krever registrering er en uting. mali 30. okt 2009 kl. 21:37 (CET)
• Imot - Jeg var mot før saken kom på Tinget. Wikipedia bør gå for åpen informasjon. Harald Haugland 30. okt 2009 kl. 23:28 (CET)
• Imot 80.203.68.210 31. okt 2009 kl. 09:59 (CET)
• Imot – Har en følelse av at wikipediabrukere vil se på Wikipedia som et mindre seriøst leksikon dersom vi refererer til sosiale nettverk som Facebook, med subjektiv informasjon og ikke mye annet. Mvh Sandip90 31. okt 2009 kl. 15:10 (CET)
• Imot — Ctande 31. okt 2009 kl. 16:44 (CET)
• Imot Marcus 10. nov 2009 kl. 17:36 (CET)
• Imot — Facebook kan drite og dra, all den tid en må registrere seg for å bruke det. Om noen år er det glemt, akkurat som Myspace er nå. Candyman777 14. nov 2009 kl. 01:29 (CET)

Kommentarer

Fler og fler politikere og artister er tilgjengelig for alle på Facebook, dette er den nye trenden, se: Jens Stoltenberg har 20 000 tilhengere på Facebook, Siv Jensen har 4000 (det var 3 februar 2009). Facebook er en viktig del av "kjendisers" måte å nå ut til folket, og vi er "gammeldagse" og ignorante hvis vi ikke åpner for dette. KEN 29. okt 2009 kl. 23:50 (CET)

Sider som krever registrering er en uting i «Eksterne lenker». «Artikkelen omhandler selve nettstedet» må tolkes som at en (eller flere) lenke(r) til facebook.com er greit i artikkelen om Facebook. --Kjetil_r 29. okt 2009 kl. 23:59 (CET)

En Facebook-side kan vel vanskelig karakteriseres som objektiv informasjon. Dessuten står det i retningslinjene at det ikke skal lenkes til blogger og sosiale nettsteder. Fjesbok er vel i videste forstand en slags kombinasjon av disse? Dessuten skal vel ikke Wikipedia offentliggjøre informasjon om hvordan enkeltpersoner kan kontaktes? Aldebaran 30. okt 2009 kl. 00:16 (CET)

En Facebook-side er ikke så mye mer enn en «moderne hjemmeside» som er enklere å sette opp å bruke enn en tradisjonell hjemmeside, derfor er fenomenet så populært. Skal vi ikke lenke til «hjemmesidene» til personer som har biografier på WP ? Når artister og politikere ØNSKER at folk skal ta kontakt med dem og følge dem via Facebook, er ikke da lenken til hvor denne siden befinner seg på Facebook relevant, på samme måte som lenke til bloggen til Jens Stoltenberg eller Tone Dåmli Aaberge ? Dette er den nye teknologien som har tatt over veldig mange personers nettbruk, og det er trist å se at mange ønsker ikke at WP skal følge med i teknologien. Men det er vel kanskje for tidlig. Dette blir for meg helt Windows 3.11. KEN 30. okt 2009 kl. 01:20 (CET)

Jeg tror ikke noen her har problemer med teknologien deres. For meg er problemet deres mangel på åpenhet: Jeg kan fortsatt ikke lese en Facebook-side uten først å gi fra meg personlig informasjon. Dette står i krass motsetning til hva jeg forventer at Wikipedia skal være. — the Sidhekin (d) 30. okt 2009 kl. 09:18 (CET)

Ta heller en diskusjon på hvilken former for informasjon Facebook kan gi og hvor vi kan bruke siden for å kvalitetssikre innhold i artikler. Snur vi litt på det så kan Facebook beskrives som en moderne katalogtjeneste under brukerens kontroll. Såvidt jeg kan se så er Facebooksiden dermed like interessant som lenking til Gulesider for å bekrefte en persons telefonnummer, men så skal vi jo ikke ha telefonnummer… — Jeblad 30. okt 2009 kl. 09:52 (CET)

Ifølge Alexa er Facebook verdens nest mest besøkte nettsted (andre plass), og også nest meste besøkte nettsted av nordmenn, og så skal vi ikke utnytte dette ? (rister på hue) Å lenke til en person på Facebook fra denne personens biografi er det samme som å lenke til personens blogg eller hjemmeside, og det er høyest relevant og av interesse for våre brukere. Facebook er kommet for å bli, og ved å lenke fra biografier gjør oss bare mer «up to date» med hva som skjer på nettet idag. KEN 30. okt 2009 kl. 11:41 (CET)

Jeg synes enten for eller imot blir for enkelt. Vi bør ikke lenke til noens facebook-side, blogg eller annen hjemmeside bare fordi de har en, men dersom en slik side står sentralt i det de gjør som har gjort at de har en artikkel her, så vil det virke unaturlig å ikke lenke dit. En slik lenke skal uansett tjene leseren, som kanskje lurer på hva som er så spesielt med denne siden, og ikke tjene som en kontakt meg-lenke for den biografien er om. Ters 30. okt 2009 kl. 11:45 (CET)

Jeg er enig med Ters her vi kan ikke si et absolutt for eller imot. F. eks. så er det mulig å lenke til bilder og se disse uten å være innlogget. Jeg ser og andre problemer her. Utenom innlogging så vet vi ikke alltid om det er de personene som sier det som står bak en Facebookside. Jeg har opprettet f. eks en side for Wikimedia Norge og det er ingen krav til identifisering, at jeg har lov til å gjøre dette slik det er i andre netttjenester f. eks. Origo. Et lignende problem vil være Twitter, men der er det nå mulig å få en autorisert konto. Min konklusjon er at vi ikke kan si nei til all lenking til disse tjenestene, men vi kan heller ikke bruke dem som kilde for opplysninger i artikkelen.Nina 30. okt 2009 kl. 12:07 (CET)

Hensikten er ikke å bruke informasjonen som ligger på Facebook som referanser, men som en «ekstern lenke» hvor leseren på WP kan gå for å hente informasjon utover det som står på WP. Dette som en «ekstratjeneste». KEN 30. okt 2009 kl. 12:19 (CET)

Relevans gjennom at personen har en Facebookside? Relevans ved at vedkommende kjenenr noen som har relevans? Relevans ved å si at noen har vært på party med noen? det er ingen som bruker Facebook for å uttrykke noe som er av betydning å bringe videre, det er et introvert medium. En persons blogg blir noe annet, men Facebook er ingen blogg. Facebook er en katalogtjeneste over venner og venners venner, en «Gule-sider for de kuleste festene». Ja det er et stort nettsted, nei det er i liten grad meningssbærende. Det betyr ikke at det ikke er mye informasjon der, men den informasjonen er neppe av en slik art at vi skal bruke plass for å lenke til den. Om vi da ikke skal lage et leksikon over hippe partyer og kule mennesker. OBS: Slike nettsteder finnes så den muligheten er reell nok! — Jeblad 30. okt 2009 kl. 18:54 (CET)

Jeg konstaterer at du er lite kjent med Facebook. Facebook fungerer fint som blogg. Påstanden: «det er ingen som bruker Facebook for å uttrykke noe som er av betydning å bringe videre» er direkte latterlig. Har du sjekket Facebooksiden til Jens Stoltenberg ? Nei, jeg gir opp. Folket på Wikipedia er tydeligvis ikke klare for å lenke til verdens nest mest besøkte nettsted i biografiene til idrettspersoner, artister og politikere, som bruker Facebook til å formidle budskap til folket. Jeg snakker ikke om fan-sider, men om personenes personlige sider, om det er noen som vet forskjellen. Jeg trodde brukerne på WP var rimelige oppadgående når det gjelder teknologi. KEN 30. okt 2009 kl. 19:11 (CET)

Har bare hatt konto der i tre år, så det er nok ikke alt jeg har fått med meg. — Jeblad 30. okt 2009 kl. 19:25 (CET)

Det blir feil med lenking til Facebook med unntak av enkelte helt spesielle tilfeller. Haros 30. okt 2009 kl. 22:18 (CET)

Jeg våger å tro at wikipedianere som kontinuerlig etterstreber NPOV og som stadig reagerer sterkt på tilløp til reklame i artikler (om kommersielle virksomheter) på eget domene, også reagerer negativt på propaganda (tilsvarende ensidige budskap fra ikke-kommersielle virksomheter/personer) partier/organisasjoner) og promovering (inntekts- og popularitetsfremmende utspill fra kjendiser, kunstnere, artister og andre som lever i populærkultur-sfæren og liknende deler av det utvidetde kulturbegrep) også på eksterne nettsteder. Jeg har sjekket de sidene KEN nevner som aktuelle pluss en rekke andre, og jeg synes innholdet er nedstemmende og uinteressant, rødt eller blått, såkalt ideelt, veldedig og uavhengig, til høyre, til venstre og i sentrum med. Jeg ser ikke at lenking til dette stoffet tilfører noe viktig til Wikipedia, snarere motsatt. 91 31. okt 2009 kl. 03:59 (CET)

Såvidt jeg leser retningslinjene burde en diskutere opphevelse av 'regelen' mot lenking til nettsider med registrering, fremfor et spesifikt unntak for bare facebook. Sindre Skrede 31. okt 2009 kl. 12:54 (CET)

Jeg registrerer at flere som har deltatt i denne avstemmingen ikke har forstått hva avstemmingen dreier seg om. Lenkingen skal IKKE brukes som kilder, lenkingen skal IKKE brukes som referanser, lenkingen skal KUN være under «Eksterne lenker» for å henvise leseren på WP hvor han kan gå videre for å finne informasjon fra personen selv (som selvsagt er POV), på samme måte som vi IDAG lenker under «Eksterne lenker» til en hjemmesiden til en person, firma eller ett band. No less, no more. KEN 31. okt 2009 kl. 17:40 (CET)

I Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker står det under overskriften Hva kan det lenkes til? - Objetivitet: «Sidene som det lenkes til bør være informative og etterrettelige, og i størst mulig grad samsvare med Wikipedias egne regler for nøyaktighet og objektivitet.» Kan ikke se at det er «vi» som misforstår? Aldebaran 31. okt 2009 kl. 19:44 (CET)

Vel, da kan vi utelukke alle lenker til MySpace og hjemmesider for artister osv også da, for det er lite trolig at disse er objektive når de er laget av artistene selv. Å lenke under «Eksterne lenker» er ikke for å gi videre informasjon som har samme krav som det som skrives på Wikipedia, men det er en TJENESTE for leseren på Wikipedia hvor en kan gå videre for å finne mer informasjon, da selvsagt på egen hånd og uten noen garantier for hva som er skrevet. Wikipedia kan ikke gå god for all informasjon på sider vi lenker til, da må vi slutte å lenke til alt - period! KEN 31. okt 2009 kl. 23:39 (CET)

Jeg tror det i visse tilfeller kan brukes, men at man skal være ekstremt forsiktige, og ikke ha det som en regel at dette er generelt akseptert. I biografier om (levende) personer kan det i visse tilfeller muligens brukes om vi er sikre på at det er subjektet selv som har skrevet det, og at materialet benyttes ut fra en slik forståelse (se forøvrig en:Wikipedia:Biographies_of_living_people#Self-published_sources som utdyper dette ganske godt.). Som man sier på en:Wikipedia:External_links#Links_normally_to_be_avoided så skal man ikke lenke til sosiale nettverk. Dette har jeg også oppfattet som politikken på no-wiki. Dog bortsett fra i tilfeller der dette er hovedsiden for det omtale emnet (se en:Wikipedia:External_links#Official_links). Vi kunne f.eks. tenke oss at vi har en egen artikkel om Jens Stoltenbergs facebook-oppføring (har en hel rekke gode sekundærkilder som omtaler temaet), og da er det ganske så naturlig at vi har en lenke til denne fjesbokgruppen under eksterne lenker. NB: alle lenker til politikk på en-wp er bare veiledende for å utdype hvordan vårt søsterprosjekt håndterer denne problemstillingen, og legger egentlig ingen føringer på oss direkte). nsaa (disk) 2. nov 2009 kl. 15:11 (CET)

Om vi får penger - hva bør de gå til?

Dersom vi får penger, fra offentlig eller andre kilder, hva bør de gå til? Det slår meg at jo bedre forberedt vi er, jo lettere vil det være å ta tiltak om/når pengene kommer. Dersom vi f.eks får penger til en/flere stillinger, bør vi bygge opp et eget apparat, eller bør vi ansette de gjennom andre organisasjoner så vi bruker minst mulig på administrasjon? Kanskje friprog og tilsvarende organisasjoner (Noregs Mållag, Riksmålsforbundet osv) kan bidra?

Hva har vi mest behov for betalte stillinger til, kurs? Eller klarer vi oss fint uten - dvs kun med frivillige bidrag? Noen tanker om dette? mvh - Ulf Larsen 10. nov 2009 kl. 11:33 (CET)

Administrasjon er dyrt og vil knekke organisasjonen økonomisk. Det offentlige har mange wikier som er i stand til å drifte nowp. Vi ligner mest på SNL, som har administrasjon, så det kan en eller annen gang bli aktuelt å slå sammen kvalitetssikret innhold med det leksikonet. I alle fall bør styret sørge for at det sendes søknad om støtte parallelt med SNL. SOA 10. nov 2009 kl. 13:24 (CET)

Det er neppe ønskelig å skape en organisasjon for å administrere uten at det er knyttet til pågående aktiviteter. Forøvrig er bokmålswikipedia ett av flere prosjekt for Wikimedia Foundation, som er en frivillig organisasjon med sete i Florida. — Jeblad 10. nov 2009 kl. 13:36 (CET)

Jeg tror at det vi kan ha mest å hente på er å ha en eller to fast ansatte som kjører kontinuerlig kurs, både i kritisk bruk av Wikipedia og å skrive for Wikipedia. Slikt arbeide er ikke så lett å få til for frivillige, og samtidig så er det ikke ødeleggende for de mange frivilliges innsats, noe som f.eks betalte bidrag lett kan bli. Jeg tror også at det enkleste vil være å få tilgang til midler for å støtte Wikipedia på nynorsk. Om vi så får midler så kan da eventuelt de stillingene plasseres i f.eks Noregs mållag, slik slipper vi noe administrasjon og får maksimal utnyttelse av midlene.

Slik kursing vil uansett komme oss alle til gode, både nynorsk, samisk og bokmål/riksmål. Dersom det er oppslutning om dette så gjenstår å ta kontakt med Noregs mållag og høre om de er åpne for et slikt samarbeide og når det er ordnet så må vi påvirke politikere og/eller næringsliv så vi får midler til å dekke stillingene. Ulf Larsen 10. nov 2009 kl. 15:48 (CET)

Wikimedia Norge har kontakt med et velrenommert firma om å utvikle kurs og kursmateriell under en åpen lisens. Hvis noen ønsker å utvikle egne kurs og eget kursmateriell så må de gjerne gjøre det, og også bruke hele eller deler av kursmateriell som blir publisert under åpen lisens, men det kan nok ikke påregnes at WMNO kommer til å støtte flere konkurrerende prosjekter som begge skal lage kurs og kursmateriell innenfor samme fagkrets. — Jeblad 10. nov 2009 kl. 16:49 (CET)

Jeg tror dette er to ulike saker, det jeg forsøker å få en debatt rundt er hvordan vi best kan bruke eventuelle midler vi kan få. Altså, om vi får midler, enten fra det offentlige eller fra andre, hvordan kan vi bruke de til beste for prosjektet? Mitt inntrykk er at flaskehalsen nå er å få inn nye bidragsytere og at det kan gjøres enklere å få med nye krefter, dersom en har tilbud om gratis kurs.

Wikipedia er idag helt på topp blant sosiale media i Norge og mens Store norske leksikon får tre millioner (fordelt over 3 år) og har søkt om nye 9 millioner, så har vi til nå gjort alt på dugnadsbasis. Dette kan fort endre seg, og hvis det er en åpning for midler så har vi en bedre posisjon om vi allerede har diskutert oss frem til hvordan en bevilgning best kan komme til nytte. Ulf Larsen 10. nov 2009 kl. 18:50 (CET)

I tillegg til å rekruttere nye bidragsytere er det en forutsetning at etablerte brukere oppskattes. Når det gjelder innhold, så fokuseres oftest på størrelse og mengde. Kvaliteten er også en forutsetning for videre eksistens. Ofte er det bedre å jobbe med å forbedre det forhold man er inne i heller enn å starte helt på nytt. SOA 11. nov 2009 kl. 10:02 (CET)

Tre millioner kroner kan neppe redde SNL, de vekker for lite engasjement og klarer ikke å bygge en modell som ivaretar ambisjonen. Frivilligheten vår og vår ikke-kommersielle grunnmodell er vår store styrke, derfor vil vi overleve og overgå SNL i det lange løp, samme hvor mye penger de får. For oss er pengegaver eller statlig tilskudd ikke nødvendig for å overleve i dagens form, men kan likevel fylle andre mål enn at Wikipedia skal overleve. Jeg tror Wikipedia kan spille en rolle i å nå videre samfunnsmål utover oss selv, og at det kan være interessant for Staten eller en kommune å utnytte Wikipedia på en slik måte. Jeg kan se tre hovedarenaer hvor ressurser til profesjonalisering av Wikipedia kan ruste oss til å tjene bredere samfunnsmål.

1) Wikipedia (og Wikisources, Wikimedia Commons, mm) kan brukes til å lære opp lærere, studenter og elever i digitale ferdigheter, IPR og kildekritikk. Wikipedia har helt klart en framtid i utdanningen, som et ikke-kommersielt uttrykk for den generelle trenden med bruker-skapt og bruker-tilgjengelig innhold. Frigjøring av offentlige data gjennom staten eller via Google er andre kanaler for denne trenden, men Wikipedia er en uavhengig kanal som kan være attraktiv å benytte for læringsformål. Med penger kunne vi f.eks holdt kurs for lærere.

2) Wikipedia kan brukes som en plattform for formidling av offentlig informasjon til allmennheten. Folkehelsa kan formidle via helseartikler, Meteorologisk institutt kan formidle via vær-artiklene, SFT via kjemikalie-artiklene, osv osv. Utenriksdepartementet burde også være interessert i at det er mer informasjon tilgjengelig om Norge på en-wiki, og burde ha brukt denne kanalen målrettet, enten ved å skrive selv eller ved å dele informasjon med frivillige bidragsytere. Kombinert med prosjektets patruljering og konstante peer review bør dette være helt ukontroversielt for oss, og svært fruktbart for myndigheter. Med ressurser kunne vi f.eks hatt en eller flere veiledere, kursholdere og mentorer for myndigheter.

3) Wikipedia kan brukes som arena for å styrke minoriteters språk, identitet og integrering. Om man f.eks betrakter de seks samiske språkene, eller små minoritetsspråk som er representert i Norge, kan Wikipedia bidra til å bevare, styrke og formidle på disse språkene, og dessuten formidle minoritetenes historie og kultur. Vi kunne også være en nyttig plattform for kontakt mellom minoriteter i Norge og deres "hjemland", eller brukes i morsmålsundervisning. Med penger kunne vi drevet et eller flere Wiki-sentra for minoriteter i Norge, tilbudt kurs og vært mentorer for utviklingen av minoritetswiki. Samt hjulpet dem til å formidle kunnskap om "hjemlandet" på no-wiki og om Norge på "hjemlandets" wiki. Estland-prosjektet til Ulf var et eksempel på nytteverdi som kunne tas videre her. Mvh, Bjoertvedt 11. nov 2009 kl. 19:18 (CET)

• Kommentar: Retningslinjer for hva Wikimedia Norge skal bruke penger på eller hvem de skal støttes bestemmes av årsmøte, eller årsmøte gir retningslinjer og føringer til styret. Man bør derfor melde seg inn i Wikimedia Norge så man kan påvirke dette via årsmøte. Uansett er det viktig at Ulf stiller slike spørsmål så vi kan får innspill fra bidragsyterne her på Wikipedia. Om årsmøte bestemmer at pengene skal brukes på administrasjon eventuelt artikkelskrivning så blir det dette som styret skal arbeide med. Dagens styre kan derfor ikke bare avise slike diskusjoner eller bestemme at de/det skal vi ikke bruke penger på eller samarbeide med. Harry Wad 11. nov 2009 kl. 23:04 (CET)

Jeg har meldt meg inn i Wikimedia Norge, men jeg ytrer meg også her på Tinget om denne viktige saken. Å skille mellom disse fora er vel litt kunstig, Wikimedia er ikke akkurat (enda) en masseorganisasjon med tusener av medlemmer... Det er lettere å gjøre seg hørt her enn å stille opp på fysiske møter, særlig for folk som har travle liv ellr bor andre steder enn i Oslo. Sosiale fora som Tinget kan sees på som den nye formen for ytringsarena som "gammeldagse" møteformer ikke lenger han overgå. Mvh, Bjoertvedt 11. nov 2009 kl. 23:10 (CET)

Helt enig med deg her, som jeg sa så er det viktige spørsmål som Ulf reiser. Det er også viktig at vi som medlemmer kan videreformidle tendenser/ønsker her på wikipedia. Men det er også viktig at vi mobiliserer folk til å melde seg inn i Wikimedia Norge, mange medlemmer kan bidra til mer økonomisk støtte. Harry Wad 11. nov 2009 kl. 23:21 (CET)

En god del av det som styret har gjort når det f. eks. gjelder å snakke med folk, delta på styremøter, seminar og konferanser etc. er gjort ved hjelp av private midler. Det første jeg ønsker meg er en økonomi som gjør det mulig å arbeide med informasjon og påvirkning og samtidig få de faktiske utgiftene dekket.Nina 12. nov 2009 kl. 00:11 (CET)

Helt enig med Bjoertvedt, det er en serie områder hvor vi burde ha en mer gjennomtenkt tilnærming.

1. Det er sett på hvilken muligheter vi har for å få til et studietilbud, men det er nok mer komplekst enn å bare lage en bok og håpe noen skal bruke den. Vi trenger samarbeidspartnere og dette er en nokså tung materie. Kurs for lærere er en veldig atraktiv mulighet, men hvis vi skal lage slikt så konkurrerer vi på en kommersiell arena og en del aktører ser helst at vi definerer oss ut av det domenet.
2. Dette bringer oss veldig fort over på gjenbruk og eierskap på materiale. Mange aktører vil gjenbruke stoff fra oss, men det er mye vanskeligere enn en skulle tro. Rettighetsproblematikken er ikke uvesentlig, det samme er problemet med å skulle bidra på noe hvor en ikke er garantert ROI. I det siste er det også stadig oftere kommet opp diskusjoner om tilgang til subset av artikkelmassen for spesielle typer gjenbruk. Dette er nok veldig aktuelt for mange.
3. Samiske minoritetsspråk er faktisk en god del enklere enn mange andre språk, her er det nok mye følelser og noe politikk som er største problemet. Noen problemer er det, men neppe uoverstigelige. Derimot er problemet mye større med asylsøkere og få disse til å skrive på eget språk. Vi har prøvd å få til noe, men problemene vi støter på er omtrent som følger: Asylsøkeren har ukjent opprinnelse og vil ikke skrive på morsmålet. Asylsøkeren er reell flyktning og vil ikke at myndighetene i hjemlandet skal vite hvor han er. Asylsøkeren er økonomisk flyktning og har snudd ryggen til hjemlandet. I alle tre tilfellene er det vanskelig å få de til å engasjere seg.

Når det gjelder punktene som Harry Wad tar opp så er det nokså enkelt; ja alle som har noe å bidra med bør melde seg inn i Wikimedia Norge. Når det gjelder hva WMNO gjør så er det såvidt enkelt som at vi snakker med alle som vil snakke med oss, og vi ønsker løsninger. Hvis årsmøtet ønsker kursendringer så er det opp til årsmøtet, men så lenge årsmøtet ikke legger føringer så er det opp til styret å finne frem til aktuelle løsninger. Hvis Harry eller Ulf har aktuelle prosjekter så er det ingen ting i veien for å skrive et prosjektutkast, finne samarbeidspartnere og lage et budsjett, så kan styret ta det opp til vurdering.

Det Nina tar opp er veldig viktig. Vi er noen ganske få som driver med lobbying for Wikipedia, og i den senere tiden også for enkelte andre prosjekter. Vi støter stadig på noen ganske få andre nøkkelaktører som setter dagsorden. Hvis flere ble mer aktive så ville det bety mye, kanskje langt mer enn den enkelte skulle tro. Når vi får folk i Telenor i tale så betyr det at noen der ikke bare får informasjon om Wikipedia, men også om fri kultur. Når vi snakker med Kopinor så kan vi påvirke de til å få et mer nyansert bilde av fri kultur og disse forferdelige piratene. Men i mange tilfeller starter det med at noen snakker med noen. — Jeblad 12. nov 2009 kl. 00:35 (CET) (</rant>)

Konkret forslag: Jeg tror vi bør ta et fremstøt der det er lettest og at vi bør gjøre det mest mulig kosteffektivt. Jeg foreslår derfor et prosjekt hvor to ansettes i et år for å drive kurs, dels i kritisk bruk av Wikipedia for elever, lærere, bibliotekarer og andre interesserte (som ansatte i stat og kommune) og dels i hvordan en skriver for/bidrar til Wikipedia.

Et slikt prosjekt, med to stillinger i samarbeid med Noregs Mållag (dvs at de tar det administrative som lønnsutbetaling og eventuell kontorplass) vil sikte oss inn mot der vi mest sannsynlig kan få midler og gjør det på en svært kosteffektiv måte. Jeg skulle anta at dette vil koste maksimalt 2 millioner i året (lønn ca. 400 tusen pr person, reiseutgifter, bidrag for administrasjon/kontor Mållaget), med andre ord en svært beskjeden sum.

Selv om dette siktes inn mot bidrag til nynorsk så vil også bokmål/riksmål dra nytte av det, dels fordi vi vil høste interessante erfaringer og dels fordi endel av de som får kurs sikkert også vil benytte de på bokmål/riksmålsutgaven - altså en vinn-vinn. Et slikt prosjekt vil dekke både punkt 1 og 2 av de tre Bjoertvedt har satt opp og dersom vi kan få med Noregs Mållag på det så bør det raskt kunne etableres, om vi får prosjektstøtte fra det offentlige og/eller stiftelser. mvh - Ulf Larsen 12. nov 2009 kl. 12:07 (CET)

Jeg er ikke like pessimistisk hva angår skolen. Det er fullt mulig å komme inn i skolen utenom de store forlagene og andre kommersielle kreftene. Gode eksempler er denne og denne kampanjen hvor NGO'er og bedrifter i fellesskap får innpass i skolen. Ingen grunn til å tro at ikke Wikipedia skulle klare det samme.

Jeg er usikker på Noregs Mållag som partner, først og fremst fordi vårt flaggskip no-wiki er på bokmål. Dessuten tror jeg mållaget kan oppfattes som litt "smalt" og det vil dessuten være risiko knyttet til å legge seg for tett opp til en NGO. Jeg tror mer på et bredere sett av samarbeidspartnere, hva med for eksempel Fritt Ord-stiftelsen. Mvh, Bjoertvedt 13. nov 2009 kl. 10:46 (CET)

Jeg ser poenget med å få støtte så bør man alliere seg med folk som får mye støtte allerede og som har stor politisk godvilje [1]. Jeg er derimot enig med Bjoertvedts kommentar, og ser f.eks. Fritt ord som en mer passende aktør å samarbeide med. Forøvrig er jeg litt forundret over denne tråden. Første punkt på programmet bør vel være å bli enige om at no-wiki ser på Wikimedia Norge som partens som driver på med både pengeinnsamling, kurs, o.a. og at man forsøker i størst mulig grad styre aktivitet ut gjennom Wikimedia Norge. altså har man en ide som å få på plass kurs eller ser noen man kan søke penger av, så skjer dette gjennom Wikimedia Norge, både slik at vi skal slippe at folk løper i bena på hverandre. Eller er jeg helt på bærtur her? nsaa (disk) 13. nov 2009 kl. 14:46 (CET)

Til Bjoertvedt; det er godt mulig at Fritt ord er bedre å satse på og når en ser på hvilke bevilgninger de har gitt så synes de ha et ganske vidt felt de engasjerer seg i. I og med at det ikke virker som noen direkte motstand mot et slikt kursprosjekt så skal jeg forsøke å se på en mulig søknad til Fritt ord om det.

Til Nsaa; Wikimedia Norge er som kjent en paraplyorganisasjon for en rekke wikier hvorav denne er den største. Hensikten med denne debatten er å forsøke å få frem mulige prosjekter vi kan enes om, hvis det åpnes mulighet for bevilgninger. I og med at det er lite aktivitet på nettsidene til Wikimedia Norge så anså jeg det som bedre å ta det opp her, det skulle forøvrig også motvirke at «folk løper i bena på hverandre». Dersom det kommer opp bra forslag som får støtte, så kan de da eventuelt taes videre med Wikimedia Norge eller i regi av Wikimedia Norge. Ulf Larsen 14. nov 2009 kl. 14:52 (CET)

Fritt Ord ga i sommer beskjed om at de ønsker å spisse sin innsats mot det de definerer som ytringsfrihet, antakelig i en litt vid kontekst. På deres veiledning til søkere står det «Alle søkere gjøres oppmerksom på at den stadig større søkermassen har gjort det nødvendig å spisse til profilen slik at de tilskudd som går mer direkte på bruken av det frie ord blir prioritert.»[2] Nøkkelord er «bruken av det frie ord», kanskje kan det tolkes slik at forberedelse til bruk av det frie ord er innenfor rammen. Jeg tror vi uansett ikke kan forvente å få støtte i nærheten av 2mill for å holde kurs. Kanskje vi kan få slike summer om vi retter en serie forespørsler om støtte til konkrete prosjekter og at kurs er en del av disse prosjektene. Det kan også være verd å merke seg at en kursarrangør Wikimedia Norge snakker med ikke legger opp til et volum på kurs som er i nærheten av dette, noe jeg tror er fornuftig. — Jeblad 15. nov 2009 kl. 16:21 (CET)