Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-35

Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Navngiving av «Tippeligaen» rediger

Det er en sak i PFU som har aktualitet for oss NRK: Over og ut for «Tippeligaen». Jeg mener vi skal være konsekvente i omtale av ligaer og stadionanlegg, og eventuelt nøye oss med en omdirigering på slikt som «Tippeligaen». Det er flere skribenter på Wikipedia som har tatt til orde for å bruke sponsornavnene, mens et mindretall mener dette er snakk om regulær tekstreklame. — Jeblad 10. aug 2008 kl. 00:10 (CEST)

Vi er ikke tvunget til å bruke navnet og er ikke del av noen slike avtaler, så dette er ikke aktuelt for oss i det hele tatt. Som du sier er dette allerede diskutert. Btd 10. aug 2008 kl. 00:28 (CEST)
Når vi bruker disse sponsornavnene så har vi tekstreklame, så jo, problemstillingen er høyst relevant. Ta en titt på Molde stadion. I Ålesund er det vistnok ikke noen stadion… Eller ta en titt på Kategori:Serierundene i Tippeligaen 2008. — Jeblad 10. aug 2008 kl. 00:58 (CEST)
TV 2 vil selvsagt fortsette med Tippe- og Adecco- så lenge de har økonomiske interesser i dette. Wikipedia bør bruke Eliteserien for herrer, 1. divisjon for herrer og Toppserien for damer. Det må selvsagt nevnes i Artikkelen om Eliteserien at den kalles Tippeligaen og hvorfor - vi må også ha omdirigeringen, men det bør være nok. - Mr. Hill 10. aug 2008 kl. 04:04 (CEST)
Ja, slik vi har det i dag. Hvorfor det ikke er konsekvens i kategorisystemet vet jeg ikke, men vi har aldri vært bundet av slike avtaler. Btd 10. aug 2008 kl. 12:17 (CEST)
Jeg mener dette har vært diskutert flere ganger før, uten at en har kommet fram til noen klar konklusjon. Det virker på meg som at det er vanlig (men ikke gjennomført overalt), bl.a. på engelsk Wikipedia, at serier i fotball og andre idretter ligger under det vanlige navnet (som Eliteserien eller 1. divisjon eller andre ikke-sponsor-navn), med omdirigering fra sponsornavnet, og med sponsornavnet også nevnt inne i artikkelen. («1. divisjon har nå også sponsornavnet Adeccoligaen.») Det samme gjelder for idrettslag med sponsornavn. For stadionanlegg er det vanskeligere, for en del nye stadioner har ikke noe annet navn enn sponsornavnet. Jeg mener også at vi bør unngå sponsornavn så langt det er mulig, men noen ganger er det ikke mulig uten å lage et helt nytt navn, og det er ikke vår oppgave. Komplett.no Arena (huff!) er et skrikende stjerneeksempel på det. Blue Elf 10. aug 2008 kl. 12:30 (CEST)
PFU-kjennelsen er gammel og har uansett ingenting å si for oss. Artikkelnavnene bør være Eliteserien og 1. divisjon, men selvsagt skal det stå i artiklene hva sponsornavnene er. Sponsornavnene er nemlig midlertidige, ikke noe som er kommet for å bli. For stadioner som har andre opprinnelige navn, bør vi fortsatt bruke det opprinnelige navnet så sant navnet er en del av en tidsbegrenset avtale. Men selvsagt må det stå i artikkelen hva sponsornavnet er. Arenaer som Emirates Stadium, Komplett.no Arena og Sør Arena har aldri hatt noen andre navn, derfor bør de også ha sponsornavnene. Wikipedia skal ha et nøytralt synt, og skal derfor ikke ha noen mening om sponsornavn er bra eller ikke. Floyd 10. aug 2008 kl. 13:50 (CEST)
Jeg er ikke sikker på at nåværende sponsornavn er hverken mer eller mindre relevant en historiske sponsornavn på hverken seriene eller på stadionene. Jeg er enig i at det er vanskelig med stadioner hvor vi eventuelt måtte finne på navn selv, selv om Sandefjord Fotballs stadion og lignende kunne vært artikkelnavn. Artikkelnavnet jo ikke være logoen som er plassert på fasaden. Jeg ville strekke meg langt for å slippe å få den påtvungne tekstreklamen inn alle steder. Omdirigeringer fra både historiske navn og nåværende reklame-navn er imidlertid greit. Haros 10. aug 2008 kl. 19:24 (CEST)

Artikkelen Tippeligaen har som alle andre artikler en diskusjonsside. Mvh Fredrifj 10. aug 2008 kl. 15:15 (CEST)

Jepp, men denne saken handlinger ikke om artikkelen Eliteserien, men om hvilken betegnelse vi skal bruke på den på Wikipedia – i den og andre artikler. Jon Harald Søby 10. aug 2008 kl. 19:11 (CEST)

En gogling gav 3,740,000 treff for Tippeligaen, 2,650,000 treff for Eliteserien. Ikke så stor forskjell- Jeg hadde trodd at Tippeligaen hadde hatt større ledelse. Så for meg er det helt greit med Eliteserien- Vennlig hilsen Jarvin 10. aug 2008 kl. 19:31 (CEST)

Sålenge vi ikke får noen av sponsorpengene bør vi kalle ligaer og divisjoner med de nøytrale navn, og stadion kan kalles "Stadion i Sandefjord", "Stadion i Ålesund" osv. Vi kan gjerne være litt ekstreme for å unngå sponsornavnene selvom det kan bli litt uspesifikkt når sponsornavnet begynner å bli innarbeidet. Slike sponsornavn er en ekstrem form for reklame for å få reklameelementer inn i redaksjonell tekst. Sammensausing av reklame og redaksjonell tekst er journalistisk tvilsomt, nesten sammenlignbart med korrupsjon. Derfor vil vi være journalistisk høyverdige om vi holder oss langt unna sponsornavn. Reodor 10. aug 2008 kl. 21:25 (CEST)
Vi tuller ikke med etablerte egennavn og finner ikke på nye. Hva vil du gjøre med f.eks. Crédit Agricole (sykkellag)? Å velge bort navn en ikke liker er ikke nøytralt eller journalistisk høyverdig i det hele tatt. Btd 10. aug 2008 kl. 21:44 (CEST)
Dessuten har flere byer mer enn bare én stadion... Alexanderkg 10. aug 2008 kl. 23:25 (CEST)
Personlig er jeg sterkt imot å bruke disse sponsornavnene da jeg mener de er et forsøk på å bedrive tekstreklame. Enten åpner vi for ordinær reklame, eller vi forbyr all reklame. Vi godtar ikke litt reklame bare fordi pengene går via kanaler utenfor oss. Noen blir betalt for at sponsornavnet skal brukes for å få en reklameeeffekt. — Jeblad 10. aug 2008 kl. 23:21 (CEST)
Jeg er ikke sikker på om jeg oppfatter poenget ditt her. Mener du at vi bør unnlate å bruke sponsornavn i alle tilfeller? Inkludert navn som Crédit Agricole (sykkellag)? Da vil vi få nok få et problem. Alexanderkg 10. aug 2008 kl. 23:29 (CEST)
Ja. — Jeblad 10. aug 2008 kl. 23:43 (CEST)
Kanskje vi skal kalle laget «Fransk sykkellag med grønne og hvite drakter med en kjent nordmann i stallen». Hm. Haakon K 11. aug 2008 kl. 00:00 (CEST)
Ah, politikk! ZorroIII 11. aug 2008 kl. 00:06 (CEST)
Hehe. Haakon K 11. aug 2008 kl. 00:09 (CEST)
Hvis jeg ikke har misforstått, vil sykling i Tour de FR. skifte lagnavn i stor stil etter alle dopingskandalene. Landbrukskreditten trekker seg i hvert fall (?). Nye sponsorer vil sikkert vente å få sitt navn på nye teams - og så har vi det gående. Camelen har sitt trofé fortsatt, Ferrari er eller er ikke inne i Le Mans, Mercedes likeså osv. Verden er full av tekstreklame i en grad som gjør at vi nesten ikke merker det - og ingen er helt fri. Vi kan umulig unngå all omtale som involverer merkenavn uten å miste info-verdi. Tall Ships' Races er på sitt vis både en konkurranse, en begivenhet og et jippo. Så lenge begivenhetene ikke er «rene», vil vi måtte slite med dette. Bjørn som tegner 11. aug 2008 kl. 00:26 (CEST)
Særlig i de tilfellene hvor et lag eller en turnering ikke har noe annet navn enn et sponsornavn har vi selvfølgelig ingen annen mulighet enn å bruke sponsornavnet. Haakon K 11. aug 2008 kl. 01:49 (CEST)
Selvfølgelig har vi et valg. Hvis vi velger å bruke sponsornavn mens aviser velger å droppe dem så vil vi få et netto tap av annseelse. Selv om vi hevder at vi gjør det som er rett så blir vi likevel veid opp mot det publikum oppfatter som «standard» i slike saker. I denne saken har PFU talt, aviser har valgt å endre praksis, og hvis vi bruker sponsornavn som hovedoppføringer så gir det oss høyst sannsynlig et netto tap av annseelse. — Jeblad 11. aug 2008 kl. 02:08 (CEST)
Personlig har jeg sansen for Jeblads synspunkt, og i en mediebedrift ville jeg langt på vei stått for synet hans. Men her på Wikipedia kan jeg ikke gjøre det. Etter min mening kommer det i konflikt med kravet om NPOV. Dersom vi sier nei til sponsornavn tar vi stilling til om sponsornavn er en bra eller dårlig ting, og det vil være brudd på retningslinjene våre. Floyd 11. aug 2008 kl. 02:35 (CEST)
«Selvfølgelig har vi et valg», skriver Jeblad. Hvis det ikke finnes noe annet navn (la oss gjerne ta profesjonelle sykkellag som et eksempel), hva består da dette valget i? Pressen har ikke endret praksis på dette området (de omtaler konsekvent lagene som Barloworld, Credit Agricole, CSC osv. Først etter at pressen har tatt i bruk en ny (og inntil videre særnorsk) navngivningspraksis, kan vi vurdere å følge farge. Tykkjer eg. Guaca 11. aug 2008 kl. 03:17 (CEST)
Hvem hindrer oss i å gjøre et valg? Kan noen tvinge oss til å navngi et lag på ett spesielt vis? Hvis ikke har vi selvfølglig et valg! Vi bestemmer selv hvordan vi vil navngi slikt, og for den saks skyld om vi skal omtale slikt overhodet. Vi kan velge om vi vil bruke sponsornavnene eller om vi vil bruke de reelle navnene disse opptrer som i offentlige papirer og dokumentasjon fra før ponsoravtalene. Hva den enkelte måtte mene om navnene, om de er bra eller dårlige, er helt uinteressant. Det som er svært viktig er at hvis vi mener noe med at Wikipedia skal være reklamefritt så må disse navnene ut. Hvis ikke har vi reklame i Wikipedia. Det er slik disse navnene er ment å fungere, de gir en reklameplassering i fora hvor de aktuelle sponsorene normalt ikke ville oppnå noen reklameplassering. — Jeblad 11. aug 2008 kl. 08:05 (CEST)
De retoriske spørsmålene i begynnelsen av innlegget over avstår jeg fra å besvare, det er vel heller ikke hensikten med dem. Jeg er i all hovedsak enig i argumentasjonen, med følgende unntak:
  1. Hva den enkelte (inkludert deg og meg) måtte mene om navnene, om de er bra eller dårlige, synes jeg er interessant.
  2. De aktuelle fenomenene (sykkellagene) er så mye omtalt i pressen at jeg mener vi er tvunget til å omtale dem (ref. formålet med Wikipedia)
Som jeg har skrevet før, mener jeg det er viktig å holde reklame (og andre kommersielle interesser) utenfor Wikipedia, men det er ikke gjort i en håndvending å finne løsninger som er både gode og pottetette. Vi bør bruke navn som blir forstått av leserne (i det minste gjenkjent av lesere med interesse for emnet). Å etablere alternative navn vil ta tid, og det er ikke vår oppgave å drive terminologisk nybrottsarbeid. Guaca 11. aug 2008 kl. 09:37 (CEST)
Navnene er reelle og kjente, og å ikke bruke dem vil være sensur av virkeligheten og det driver vi ikke med. Har ikke sansen for dette forslaget i det hele tatt. Btd 11. aug 2008 kl. 10:38 (CEST)
Jeblad, siden du åpenbart er motstander av «sponsornavn», kunne du gitt et eksempel på hvordan vi kan erstatte navn som Crédit Agricole og CSC? Alexanderkg 11. aug 2008 kl. 11:28 (CEST)
Etter min mening er vår oppgave som et skapende nettleksikon å videreformidle fakta og ikke minst forholde seg til fakta. Hadde Norsk Tipping og Crédit Agricole betalt oss for å fronte sine artikler ville saken stilt seg annerledes. Skal vi forholde oss til fakta, eller oppkonstruere navn for så å dekke over etablerte egennavn. «Hva den enkelte måtte mene om navnene, om de er bra eller dårlige, er helt uinteressant» – Nettopp. Mvh Beagle84 11. aug 2008 kl. 12:02 (CEST)
Noe blir ikke reklame fordi vi blir betalt for å formidle det. Det blir reklame fordi en aktør velger å betale en annen for at et budskap skal formidles slik at det gir et ufortjent positivt inntrykk av førstnevnte aktør. Når vi ukritisk viderebringer dette så åpner vi for tekstreklame, at vi ikke blir betalt for dette er helt uvesentlig – vi har gjort fullt knefall for en planlagt produktplassering. Hva som er de reelle navnene, og om disse er offentlig kjent, er fullstendig uvesentlig for hvorvidt dette representerer en planmessig produktplassering. Dette er tekstreklame og hvis noen tror disse aktørene låner bort sitt navn av kun godhet så tror jeg de mangler innsyn i de faktiske forholdene. — Jeblad 11. aug 2008 kl. 15:09 (CEST)
Flere har oppfordret trådstarter til å komme med løsningsforslag, men i stedet gjentas de samme argumentene hver gang (hvis vi ikke skal ha reklame, kan vi heller ikke gjengi sponsornavn). Flertallet av de som har ytret seg i denne tråden (og jeg tror alle har tilnærmet like godt innsyn i de faktiske forholdene) later til å mene at vi bør prøve å unngå sponsornavn der det er mulig, dvs. der det foreligger gode/etablerte alternativer. Det er ikke mulig å lage regler som dekker alle situasjoner som kan oppstå, derfor vil det også bli diskusjoner omkring konkrete saker. Guaca 11. aug 2008 kl. 17:38 (CEST)
Tråden gjelder en PFU-sak, hvor det er signalert at sponsornavn er uheldig tekstreklame. Hvis du ønsker å konkretisere så må du nok gjøre det selv. Jeg synes saken er interessant og tror det er lite interesxsant å konkretisere de mest mulig ekstreme tilfellene. Hvis du ønsker konkretisering så tror jeg det er mer matnyttig om du eller andre prøver å trekke grenser mellom sponsornavn og tekstreklame. Det er også særdeles interessant at avisene og pfu i dette tilfellet er mye mer radikale enn oss. — Jeblad 11. aug 2008 kl. 18:46 (CEST)

Det kan kanskje være på sin plass å minne om de fem søylene, og at dette er Wikipedia på bokmål/riksmål - ikke norsk Wikipedia. I forhold til det siste så er vel i og for seg ikke et vedtak i PFU så veldig relevant, hva som er viktigere er hva medier vi bruker for å referere benytter. Om f.eks avisen Aftenposten konsekvent benytter Tippeligaen så kan jeg ikke se at vi kan unngå å bruke samme betegnelse.

For min egen del er jeg sterkt mot reklame her, og det støttes av første punkt i de fem søylene, men... Vi kan ikke gå så langt at vi omskriver virkeligheten, ref. eksemplet med Aftenposten og Tippeligaen over. Våre artikler er basert på kilder, gode kilder og om de kildene benytter betegnelser som spiller på tekstreklame så kan vi vanskelig gjøre noe med det, tror jeg. Ulf Larsen 11. aug 2008 kl. 18:18 (CEST)

Jeg støtter de mest skeptiske til reklame her. Credit Agricole vil være lett å identifisere (hittil) som "Laget til Hushovd". Det omtales syklister i hele Tour de France og ingen av dem har skiftet navn til et varemerke etter det jeg vet. Hvis denne galskapen fortsetter vil vi snart få navneforandring til "Alexander Dale Volvo Oen" om han får nok penger for det. Jeg synes vi ikke bør lefle med slik galskap. Reodor 11. aug 2008 kl. 20:54 (CEST)
Tippeligaen, Adeccoligaen og Gildeserien har alternative navn som er i bruk, da bruker vi alternativet. Sykkellag / stadioner som aldri har hatt nøytrale navn kan vi vanskelige gjøre noe med (det blir ikke riktig å omdøpe Colorline Stadion til Ålesund Stadion , spesielt siden Ålesund Stadion er revet) - eller var det Kråmyra? - da kan vi kanksje bruke (Nye) Ålesund Stadion?. I Molde bør (Nye) Molde Stadion brukes siden det er et anvendt alternativ.
Forslag: Det utarbeides en liste over sponsornavn der NoWiki bruker nøytrale alternativ, (så lar vi la de andre gli igjennom - med en liten bismak i munnen). - Mr. Hill 11. aug 2008 kl. 21:02 (CEST)
Beklager, men dette er å fordreie virkeligheten. Om vi skulle lage et leksikon fritt for reklame etter disse kriterier, bør vi droppe referanser til aviser og forlag også. Når jeg skriver en artikkel med kilde Fædrelandsvennen eller Aftenposten, er det jo reklame for denne avisa. Jeg lager til og med lenke på den, slik at en leser kan finne ut hvor i verden den avisa er. Vi har til og med en mal som heter bibsys, den viser hvilke bøker en forfatter har i de bibliotekene som bruker bibsys, som er et kommersielt foretak, altså reklame.
Disse navnene avspeiler historiske epoker i samfunnet. Jeg mener at vi får følge med og akseptere at ulike fotballstadioner eller sykkellag i perioder var reklamefinansiert når vi skriver om disse. Jeg mener til og med at man i historikken for slike artikler kan ta med tidligere navn om navnet ble endret pga en ny sponsor. For et år siden var det en sørlending som ville skifte etternavn til netthandelen.no, han skulle visst få noen tusenlapper for det. Om han ble relevant for wikipedia, fikk vi vel bruke navnet hans, «Reidar Netthandelen.no», eller hva han nå kalte seg. Vi må ikke bli «mer katolske enn paven» og wikipedia skal avspeile det samfunnet vi skriver om. Men det er et feilskritt å prøve å fjerne alt som noen kan tenkes å fungere som tekstreklame. Det betyr ikke at vi ikke skal være bevisst, man trenger jo ikke skrive det i hver setning. Harald Haugland 11. aug 2008 kl. 22:31 (CEST)
Eliteserien vil alltid hete Eliteserien, men i en periode heter den også Tippeligaen, kanksje heter den Centerbet-ligaen om noen år. Hvor lenge vil Adecco sponse 1. divisjon? Det vil være klokt at vi grunnleggende nytter navnene Eliteserien og 1. divisjon. I titler, kategorier og maler bør vi bruke nøytrale navn, der dette er naturlig. - Mr. Hill 11. aug 2008 kl. 23:15 (CEST)
Disse to tilfellene har svært etablerte nøytrale navn, så her er vel de fleste enige. Ellers er jeg helt enig med Harald når det gjelder stadionanlegg og lignende, vi kan ikke dikte nye navn eller velge bort korrekte navn som brukes i norsk språk fordi noen ikke liker dem. Forresten: «Eliteserien vil alltid hete Eliteserien», det er vel bare et de facto-navn allerede i dag? Det er uansett en vågal påstand :-) Btd 11. aug 2008 kl. 23:33 (CEST)
Jeg er enig når det gjelder Eliteserien og 1. divisjon, ingen fare. Men bare for å være litt vanskelig: Har øverste divisjon i norsk fotball noen gang faktisk hett Eliteserien? Det kan godt hende jeg husker feil, men jeg lurer på om ikke øverste divisjon gikk rett over fra å være 1. divisjon til sponsornavnet Tippeligaen. Men Eliteserien er jo en relativt vanlig betegnelse på den divisjonen nå, så jeg mener det bør være greit å bruke det navnet her. Blue Elf 11. aug 2008 kl. 23:42 (CEST)
Nå tar jeg det litt på husken her og sier imot det som står i artikkelen om eliteserien, men jeg mener bestemt at det ikke het Tippeligaen den første sesongen, at det var noe som kom inn den andre eller den tredje sesongen. Den er uansett vel så kjent under navnet eliteserien som de absolutt fleste trykte medier bruker, men som ikke benyttes av etermedier med rettigheter. Det har vel tidligere vært konsensus om at vi bruker de navnene som det vi omtaler er mest kjent under. Det er en god grunn til å bruke eliteserien og 1. divisjon. Når det gjelder de andre tilfellene her som er nevnt, må vi som en annen har sagt ikke gjøre oss mer katolske enn paven. Dersom vi ikke omtaler sponsornavn er det å gå lenger enn tekstreklameplakaten som sier at produktomtale og -eksponering skal vøre journalistisk motivert. Nå er ikke Wikipedia et journalistisk verk, så sammenligningen blir at dette blir notabilitetsmessig motivert. Floyd 12. aug 2008 kl. 00:34 (CEST)
Jeg venter bare på at man omgjør navngivningen slik man har gjort i England, der 1. divisjon nå er det samme som 3.divisjon opprinnelig. I vår nåværende 2.divisjons-artikkel kunne det stått:
1. divisjon (i perioden -1994 3.divisjon, 1995-2006 kalt 2. divisjon, 2007-2010 Adeccoligaen/2. divisjon, 2010-2011 Adeccoligaen/1. divisjon, 2012- Oljestat/1. divisjon).
nsaa 12. aug 2008 kl. 00:44 (CEST)
I NFFs regelverk, omtales Tippeligaen og Adeccoligaen som hhv. 0. og 1. divisjon, se f.eks. her. Det er en interessant problemstilling, men jeg mener vi bør holde oss til det som er etablert. Skal man følge et slik prinsipp til sitt ytterpunkt, bør vi heller ikke ha bedriftsnavn som artikkeloverskrifter, men for eksempel kalle HydroStatoil for «Oljeselskapet med statlig eierflertall» (for å sette det på spissen). Jeg vil for eksempel tro at Skagerak Arena er et mer kjent navn enn Grenland Arena, som det het før sponsoren kom på banen.Pungmose 12. aug 2008 kl. 19:08 (CEST)
Jeg synes denne diskusjonen begynner å bli en smule absurd. Som Pungmose påpeker, hvis det er reklame å skrive om sykkellag som heter Crédit Agricole, er det da reklame å ha artikler som Statoil? Rema 1000? Wikipedia skal gi leseren virkeligheten, uansett om vi liker navnet eller ikke. Bruk gjerne alternative navn dersom disse er kurante og i bruk, men å begynne å dikte opp nye navn blir rett og slett å gå litt for langt. Alexanderkg 12. aug 2008 kl. 23:13 (CEST)
Statoil Hydro et konsern og eier rettighetene til sitt eget navn, det er ikke en bedrift som er påsatt et sponsornavn hvor noen andre eier rettighetene til navnet. Det er heri problemet ligger, og det er heri det blir betalt penger i en slik sponsoravtale. Et lag, en stadion, eller lignende får for en kortere eller lengre periode et «bruksnavn» som ikke er eid av eieren til laget eller stadionen, de mottar betaling for at de skal presentere seg utad med dette navnet – uten at de på noe tidspunkt innehar dette navnet. Hvis Ferrari oppretter et eget selskap som har formel 1 biler så kan de gi de navnet «Team Ferrari» og laget eier navnet – og Ferrari eier laget. Hvis de skriver en avtale med et lag om å kjøre under navnet «Team Ferrari» mot betaling så eier ikke laget navnet. — Jeblad 13. aug 2008 kl. 01:10 (CEST)
OK, så er vi enige om det. Men jeg kan fortsatt ikke se noe alternativ til sponsornavn. Selv om noen måtte få betalt for å navngi en stadion eller sykkellag det ene eller det andre, så er det likefullt sponsornavnet som er det riktige navnet. Som nevnt flere ganger tidligere får ofte sykkellag navnene sine fra selskaper (som f. eks. Crédit Agricole). Du sier du er imot slike navn, men kan du ikke gi et eksempel på hvordan vi ev. kan erstatte dem? Alexanderkg 13. aug 2008 kl. 13:21 (CEST)
Uansett hvor mye reklamepenger som ligger i dette så kan vi ikke fjerne oss fra virkeligheten og den er blant annet at i Sandefjord så heter stadion Komplett.no Arena og har så langt jeg kan se aldri hatt noe annet navn. Hva annet skal vi gjøre der enn å bruke det navnet? Skal vi la vær å omtale nevnte arena fordi noen tjener på det? Jeg mener vi må forholde oss til virkeligheten, og til våre hovedregler, dvs No Original Research og bruke det navnet vi har referanser på - i dette tilfelle et navn som er kjøpt av firmaet Komplett.no - noe annet reelt valg har vi ikke. Ulf Larsen 16. aug 2008 kl. 00:44 (CEST)
Eliteserien og 1. divisjon er navn som er i bruk og som naturlig formidler betydningen og disse kan vi godt bruke i stedet for Tippeligaen og Adeccoligaen. For min del kunne man ansatt en bot til å fikse opp i navngivningen. Men vi skal ikke omskrive virkeligheten, og i virkeligheten så heter laget Crédit Agricole og stadion heter Komplett.no Arena. Det finnes ingen andre navn som er i bruk for disse og da skal vi ikke finne opp noe som vi, ut i fra uvisse kriterier, mener passer. Reinhard Heydt 16. aug 2008 kl. 01:06 (CEST)

«Ekstern lenke» vs. «Eksterne lenker» rediger

Jeg var av den oppfattelsen at vi unngår å ha headeren «Ekstern lenke» selv om det kun er listet én ekstern lenke. Begrunnelsene jeg en gang fikk for dette (av en eller annen wikifant) var at vi ikke ønsket å signalisere at det var meningen at det kun skulle være én ekstern lenke for emnet. Med nettopp disse (edle?) beveggrunner satte jeg igang min trofaste robot for å erstatte alle slags mulige varianter av «Eksterne lenker» (være seg «eksterne linker», «linker», «lenker» etc.). En annen wikifant, Zaarin, likte ikke helt dette, så jeg stoppet boten. Greit nok, kanskje ingen stor sak dette her, men folket kan få tale ... skal vi ha en standardisert «Eksterne lenker» uansett om det er én eller flere? --Eivind (d) 5. aug 2008 kl. 01:51 (CEST)

Mitt argument for å beholde "ekstern lenke" på sider som har bare én, er at tittelen bør gi inntrykk av hva som finnes i den delen av artikkelen. Å bruke flertallsform når det finnes bare en lenke synes jeg da blir misvisende og det er også dårlig norsk. Zaarin 5. aug 2008 kl. 01:55 (CEST)
Denne seksjonen begynner ofte med en lenke og vokser etterhvert, jeg har kommet over flere tilfeller hvor det har vært flere lenker men har stått Ekstern lenke - om vi konsekvent går for Eksterne lenker så unngår vi det problemet. mvh - Ulf Larsen 5. aug 2008 kl. 10:16 (CEST)
Bra snakka, Ulf! Dessuten synes jeg vi skal gjøre livet lettere for oss selv. Standardisering og bruk av bått er flott. SOA 5. aug 2008 kl. 10:41 (CEST)
Jeg bruker konsekvent Eksterne lenker nettopp av den grunn Ulf nevner – at de vanligvis vokser. Såfremt det ikke er en bitteliten artikkel så er det langt mer sannsynlig at den over tid vil vokse med flere lenker. — Galar71 5. aug 2008 kl. 11:54 (CEST)
Jeg foretrekker Ekstern lenke, for det virker mest logisk og best språklig. Ei lenke er ei lenke, ikke «lenker». Og det tar et øyeblikk å rette det når en legger til ei ny lenke. Jeg har ingen tro på at noen lar være å legge til ekstra eksterne lenker fordi det er brukt entall i overskrifta. Jeg skjønner at en vil ha standardiserte former, men for meg går logikken og språket foran standarder som til tider kan være for generelle. Blue Elf 5. aug 2008 kl. 12:26 (CEST)
Enig med Ulf Larsen og Galar71. Ref. WP:EL og en:Wikipedia:External_links#External_links_section. Mvh Beagle84 5. aug 2008 kl. 12:44 (CEST)
Jeg bruker konsekvent Eksterne lenker, er enig med Ulf Larsen og Galar71. Mvh. Marius2 5. aug 2008 kl. 13:11 (CEST)
Fordi om flertallsformen er enkel og rasjonell er den likefullt feil - og vi bør ikke slakke på kvalitetskrav og tillate språklige feil med den slags begrunnelser. Enig med Zaarin og Blue Elf. 91 5. aug 2008 kl. 14:45 (CEST)
Jeg ser på «eksterne lenker» som en heller generisk betegnelse på typen innhold i avsnittet, og mener overskriften passer uansett antall. Det samme gjelder overskriften «referanser». Jeg tror det fører til mer feil å gå bort fra standardisering når det gjelder disse overskriftene, for som Ulf nevner vil det fort være flere lenker eller referanser under en entallsoverskrift. Det er vel også av disse grunnene engelsk Wikipedia har standardisert på flertallsformen. Benjamin 5. aug 2008 kl. 15:06 (CEST)
Enig med Benjamin m.fl. Floyd 5. aug 2008 kl. 15:59 (CEST)
Godt sagt av Benjamin m.fl. H92 (d · b · @) 9. aug 2008 kl. 22:45 (CEST)

Dette blir jo nesten som en avstemning, men; jeg benytter entall på en lenke og flertall når jeg skriver inn lenke nummer to. Standardisering er fint, men det ser noe ulogisk ut når en omtaler ett stk. i flertallsform. Nn har løst dette ved å benytte avsnittstittelen «Bakgrunnsstoff», noe som inkluderer både entall og flertall. Jeg har alltid syntes at det å kalle en lenke for en lenke (eller lenker) er smør på flesk. Alle ser at det ligger en lenke der. Hvorfor ikke endre standardiseringen til «Bakgrunnsstoff», så unngår en hele problemstillingen jf. ovennevnte? Frodese 5. aug 2008 kl. 22:22 (CEST)

Helt klart flertall "Eksterne lenker". Selv om du bare legger inn en lenke, så har kanskje jeg en annen fin lenke for hånden og da blir det straks flertall før du vet ordet av det.... Fortsatt god kveld! Bjoertvedt 5. aug 2008 kl. 22:54 (CEST)
Jeg bruker alltid «Eksterne lenker» dette vil jeg gjerne fortsette med, selv om det bare er en lenke. Harry Wad 5. aug 2008 kl. 23:14 (CEST)
Jeg må si meg enig med Benjamin her; å bruke entall er feil fordi dette er et standardavsnitt som ideelt sett finnes i alle artikler og som ikke skal utformes etter artikkelen. Standardisering er ellers veldig viktig for at leksikonet skal framstå som en helhet. --Harald Khan Ճ 5. aug 2008 kl. 23:32 (CEST)
Jeg ser ikke hvordan det kan bli mindre helhetlig ved at vi er språklig korrekte. Jeg skjønner heller ikke at det skal være noen stor jobb å endre til flertall når vi legger til ei ekstra lenke - det er snakk om to (2) bokstaver. For meg virker dette litt som å tegne et kart over terrenget slik det burde vært, ikke slik det er. For øvrig synes jeg Frodeses forslag er interessant. Men når vi har så sterke meninger om to bokstaver, så er det vel lite trolig at vi kan bli enig om å skifte til et helt nytt ord... Blue Elf 6. aug 2008 kl. 01:06 (CEST)
En standard med flertall er å foretrekke. - Mr. Hill 6. aug 2008 kl. 01:25 (CEST)
Problemet med bakgrunnsstoff er at i noen tilfeller så er lenkene kilder til artikkelen og da blir dette feil. Eksterne lenker er mer nøytralt og kan omfatte både kilder og utfyllende opplysninger. Om noen ønsker å skrive entall er det deres valg, men om en bruker flertall så er ikke det heller feil og en bør ikke bruke energi på å gå over å rette på dette. Rett heller skrivefeil i selve brødteksten og faktafeil. Nina 6. aug 2008 kl. 03:41 (CEST)
Å, energi bruker vi ikke (annet enn på denne diskusjonen) ... jobben gjøres jo av en bot som uansett går for å fjerne andre ulumskheter som «eksterne linker» etc. --Eivind (d) 6. aug 2008 kl. 09:32 (CEST)

En av favorittbeskjeftigelsene til anonyme og nyregistrerte bruker synes for meg å være å legge inn nye lenker. Disse brukerne er ofte ikke rutinerte nok til å gjøre noe så "enkelt" som å endre fra entalls- til flertallsform. Av denne grunn (i tillegg at jeg synes det er greit å standardisere på flertall for å vise type innhold) så synes jeg det er greit å bruke flertallsformen. Jeg er redd vi ganske raskt får en uoverenstemmelse der vi har entallsoverskrift og mange lenker etc. dersom vi bruker entallsform når det bare finnes en lenke. Tror folk nesten må gjøre hva de vil her, men jeg føler selv sterkt for at vi bør bruke flertallsformen. — Galar71 6. aug 2008 kl. 10:01 (CEST)

Såvidt jeg observerer så er det ikke konsensus for å endre praksis fra flertallsform til entallsform (ref. «"External links" (plural) even if there is only a single link listed.» en:Wikipedia:External_links#External_links_section). Derfor ser jeg ikke problemer med at boten til Eivind settes i arbeid igjen. Eller misforstår jeg og det har vært praksis med entallsform på no-wiki (da sier jeg {{trenger referanse}})? Jeg har nesten aldri sett det. Forøvrig veldig enig med Benjamin at dette er en generisk beskrivelse og dermed ikke feil. nsaa 6. aug 2008 kl. 12:20 (CEST)
Jeg har alltid oppfattet «eksterne lenker» som den standarden vi har brukt, og har endret andre skriveformer («eksterne linker», «ekstern link», «linker», «link», «lenke», «ekstern lenke») til det når jeg har kommet over dem (stadig sjeldnere med årene). Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker sier forresten at lenkene bør organiseres som en punktliste i et eget avsnitt med overskriften «Eksterne lenker». Benjamin 6. aug 2008 kl. 12:45 (CEST) Benjamin 6. aug 2008 kl. 12:26 (CEST)
Jeg har alltid pleid å skrive «Ekstern lenke», men denne diskusjonen har overbevist meg til å slutte med det. - Soulkeeper 6. aug 2008 kl. 12:39 (CEST)
Blue Elf: at det står eksterne lenker betyr bare at 'under her kommer lenker som ikke er interne', det er derfor ikke språklig feil å skrive eksterne lenker selv om det bare er én lenke. --Harald Khan Ճ 6. aug 2008 kl. 14:52 (CEST)
Folk flest som er innom og leser en artikkel driver neppe og analyserer saken når de observerer at det står "Eksterne lenker", og at det kun er én lenke oppført. Mange oppfatter nok dette som språklig/logisk ukorrekt. Kanskje kan man erstatte med "Ekstern info" eller "Ekstern informasjon"? Som Frodese skriver ovenfor så ser og skjønner jo folk at det er lenke(r) det er snakk om. Nording 6. aug 2008 kl. 17:39 (CEST)
På nn.wiki har me gått over til "Bakgrunnsstoff"; ein kan diskutere kor presist og godt dette uttrykket er, men det løyser i alle fall éintal/fleirtal-problemet. --Bep 8. aug 2008 kl. 18:41 (CEST)
Bakgrunnsstoff er veldig misvisende. Eksterne lenker brukes til videre lesning, ikke kun som kilder for artiklene. Det har vi referanser og litteratur for. H92 (d · b · @) 11. aug 2008 kl. 00:14 (CEST)

Går tilbake til venstremargen, og kommer med forslag til vedtak: Vi bruker konsekvent overskriften «Eksterne lenker», også der det bare er én lenke. Guaca 11. aug 2008 kl. 09:58 (CEST)

For rediger

  1. Guaca 11. aug 2008 kl. 09:58 (CEST)
  2. EivindJ 11. aug 2008 kl. 10:01 (CEST)
  3. Btd 11. aug 2008 kl. 10:23 (CEST)
  4. Soulkeeper 11. aug 2008 kl. 10:41 (CEST)
  5. Galar71 11. aug 2008 kl. 10:46 (CEST)
  6. Alexanderkg 11. aug 2008 kl. 11:22 (CEST)
  7. Jon Harald Søby 11. aug 2008 kl. 11:23 (CEST)
  8. KEN 11. aug 2008 kl. 11:26 (CEST)
  9. Geanixx 11. aug 2008 kl. 12:22 (CEST)
  10. 3s 11. aug 2008 kl. 12:29 (CEST)
  11. Laaknor 11. aug 2008 kl. 12:39 (CEST)
  12. Mollerup 11. aug 2008 kl. 12:47 (CEST)
  13. - Harry Wad 11. aug 2008 kl. 13:08 (CEST)
  14. - Jarvin 11. aug 2008 kl. 13:52 (CEST)
  15. H92 (d · b · @) 11. aug 2008 kl. 13:53 (CEST)
  16. Ulf Larsen 11. aug 2008 kl. 21:23 (CEST)
  17. nsaa 11. aug 2008 kl. 22:35 (CEST)
  18. - Mr. Hill 11. aug 2008 kl. 22:44 (CEST)
  19. Ezzex 11. aug 2008 kl. 22:48 (CEST)
  20. Marcus 17. aug 2008 kl. 19:30 (CEST)

Mot rediger

  1. Blue Elf 11. aug 2008 kl. 13:30 (CEST)
  2. Zaarin 11. aug 2008 kl. 14:31 (CEST)

Konklusjon: Kun flertallsoverskrift rediger

Da våger jeg å konkludere. Prøveavstemningen stadfester inntrykket fra meningsutvekslingen over, drøye 90 prosent av de som har antydet hva de mener, støtter flertallsalternativet, "Eksterne lenker". Vi slutter å bruke "Ekstern lenke". Guaca 12. aug 2008 kl. 09:12 (CEST)

Det virker som det er slik de fleste ønsker, ja. H92 (d · b · @) 12. aug 2008 kl. 22:12 (CEST)

Seilskip på Vestlandet. rediger

Dessverre har jeg ikke mulighet til å ta bilder denne helgen, men mange seilskip er nå på vei til Bergen og kan beskues der: Bergens Tidende. Om noen har mulighet kunne det vært fint med bilder av dem. Nina 5. aug 2008 kl. 16:40 (CEST)

Så langt mulig. Mitt allværskamera blingset for mye, så der håper jeg på erstatning før helgen. Hvis ikke, har jeg bare «3Mpx oppløsning, 6x zoom og forsiktig i vannsprut» å by på, så jeg utlyser like gjerne stafett - der blir mange flotte motiver kan jeg love etter å ha opplevd en slik anledning tidligere - men de skal først dra igjen tirsdag med seilparade på Sandviksflaket, så det blir vel litt til deg og? ;-D) Bjørn som tegner 5. aug 2008 kl. 18:08 (CEST)

Fotografer i Bergen ønskes rediger

Fil:Cuauhtémoc.jpg
ARM Cuauhtémoc (BE-01) i sin fulle prakt
 
Var det noe slikt du ønsket? Flere skutebilder kommer til Commons under «Cat:Tall Ships' Race», men fotoforholdene var ikke helt gode (tett med folk og skip)

Verdens fineste seilskip, meksikanske ARM Cuauhtémoc (BE-01), vil ankomme Bergen havn omtrent klokken 10:00 lørdag den 9. august. Det ville være sterkt ønskelig om noen som befinner seg i Bergen kunne fotografere skipet ved sin ankomst. Skipet er for tiden hjemhørende i Acapulco og vil nok ganske sikkert sjarmere Bergen by. Det hadde vært utrolig fint å få en artikkel på bokmål/riksmål WP med et bilde av dette seilskipet i norsk farvann og da spesielt i sjarmerende Bergen. Jeg har selv blitt imponert over mannskapet på seilskipet tidligere. De lager litt av et show, blant annet ved å stå på mastene ved annkomst. Kjetil2006 8. aug 2008 kl. 19:38 (CEST)

Skutebilder i fleng underveis til Tall Ships i Bergen - mange kan brukes til illustrasjoner i artikler om skipstypene, men jeg rekker ikke over alt selv, så kopieringshjelp er velkomment.Bjørn som tegner 18. aug 2008 kl. 21:43 (CEST)

Kategorier i hytt og pine rediger

Det opprettes for tiden nye kategorier i et stort tempo tilsynelatende uten at det er vurdert grundig nok om kategorien har en misjon. Jeg tror det er nyttig å rådføre seg med flere hvis det kan være tvil om kategorien er nyttig. Når man ser debatten om Kategori:Syklister under sommer-OL 2008 ser man tydelig at det delte meninger om kategorien. Når man i tillegg utstyrer wikifantene med våpenet Hot-cat er det fort gjort i noen nattetimer å forandre kategorier over en lav sko. Jeg ser nå at det blir opprettet kategorier over hvilken skole folk har gått på. Er det virkelig nødvendig? Hva med folk som har gått på 9 skoler? Det blir rimelig mange kat å fylle ut, uten at jeg skjønner hensikten. Vennlig hilsen Jarvin 13. aug 2008 kl. 22:12 (CEST)

Blir det ingen orden på dette så bør muligens HotCat fjernes som tilleggsfunksjon, eller det bør begrenses på noen måte. Det må da vurderes hvem som bruker det, og om tullete kategorier har opprinnelsen sin i verktøyet eller om det kommer fra manglende kjennskap til hva som er fungerende og ønskelige kategorier. Jeg tror vel heller det siste er problemet. — Jeblad 13. aug 2008 kl. 23:33 (CEST) (Humre, humre… Kategori:Norske filmer fra 2010-årene  )
årsaken til at jeg opprettet denne er at det bare er et drøyt år til vi er inne i dette tiåret (det begynner å bli en stund siden milleniumsskiftet). Denne kategorien vil bli opprettet alikevel og dessuten er det også artikler om fremtidige filmer.Ezzex 14. aug 2008 kl. 00:09 (CEST)
Jeg har ikke så sterke meninger om slike fremtidige kategorier, det finnes allerede en del av de. Mest av alt synes jeg de er en smule fornøyelige, men det som er flott er jo at det jobbes med stoffet! Og det viser jo absolutt disse kategoriene. Stå på å skriv om filmer! — Jeblad 14. aug 2008 kl. 10:04 (CEST)
Er enig i at kategorier etter hvilke skoler folk har gått på virker unødvendig, særlig siden det ofte er vanskelig å verifisere. Jeg tror imidlertid ikke at dette har noen sammenheng med HotCat, der tror jeg den manglende kjennskapen er et større problem. Selv brukte jeg laaang tid før jeg faktisk skjønte systemet på kategoriene, for eksempel hva dobbelkategorisering var. Reinhard Heydt 13. aug 2008 kl. 23:59 (CEST)
Hmm.. EnWiki har gode oversikter over alumni. I forhold til en rekke kategorier vi har, ser jeg på denne som svært nyttig. For meg er skoler og arbeidssteder like interessante som hvilke fotballag en person har vært innom (her har vi kategorier på 3. og 4. divisjonslag).
Ja, det virker mer fornuftig. Hva med å begrense disse kategoriene til universiteter og høyskoler? Alexanderkg 14. aug 2008 kl. 16:53 (CEST)
En person som er født i Halden, flytter til Sarpsborg som toåring og bor sitt voksne liv i Oslo, er en person fra tre kommuner i vårt system. Jeg mener likevel at kategorien er nyttig. mvh Mr. Hill 14. aug 2008 kl. 00:14 (CEST)
Det er riktig at det lett kan gå inflasjon i kategorisering - se enwp. Spesielt vil dobbelt- og trippelkategorisering rote det til slik enwp tydelig viser. Dessuten er det åsså på enwp mange kategorier som egentlig betyr det samme. Så langt har vi ikke kommet her, men det er viktig å trekke underkategoriene nedover i forgreninger og ikke sy for mye på tvers. SOA 14. aug 2008 kl. 00:16 (CEST)
Kategorien Jeblad linket til er slettet, da den er tom. Regelen her er at det skal være et visst antall for at en kategori skal ha livets rett. Har også foreslått en kategori for året 2009 som slettet på WP:S da vi umulig kan spå fremtiden. Vi er et leksikon, ikke en avis. — Flums { d | b | @ } 14. aug 2008 kl. 00:21 (CEST)
Et visst antall av hva? Artikler? Vil det si at når man oppretter en ny kategori er man samtidig nødt til å lete fram til et visst antall artikler som kunne passet inn i nettopp denne kategorien? Alexanderkg 14. aug 2008 kl. 19:34 (CEST)
Ja, det høres rimelig teit ut. Så lenge kategorien inneholder én artikkel, og flere artikler som ennå ikke er oppretta vil kunne passe inn i kategorien, må den da kunne beholdes. Hvis jeg oppretter en artikkel om en by i Belize og en kategori «Byer i Belize» for å legge artikkelen i, kan ikke denne kategorien slettes selv om det ikke legges noen nye artikler i den med en gang, for det er åpenbart at framtidige artikler vil passe inn i den. Haakon K 14. aug 2008 kl. 21:19 (CEST)
Her er det forskjell på noe som er under arbeid og noe som er å opprette en artikkel og så la det ligge. Kategorier med en artikkel har ingen hensikt. Det er først når du kan finne andre artikler i samme kategori at den blir nyttig. Det er ikke kategoriene som skal bære innholdet, de skal hjelpe til med å finne andre artikler. Da hjelper det brukerne best om vi legger artikkelen i de kategoriene den aktuelle kategorien skulle hatt. Det er enkelt nok å omkategorisere når det blir mange nok artikler. Haros 14. aug 2008 kl. 22:01 (CEST)
For å svare på et forslag som ble nevnt, å fjerne HotCat for at færre (feil)kategoriseringer skal gjøres er å heve terskelen for å redigere slik at uerfarne ikke skal klare/gidde å bidra. Jo enklere det er å bidra, jo flere bidrag får vi – blant disse dårlige redigeringer og vandalisering. Når det er vanskelig å redigere får vi færre bidrag totalt, men kanskje lavere prosentandel uønskede siden det krever kunnskap og innsats å redigere. Målet vårt er helt klart flest mulige bidrag og flest mulig bidragsytere, og å bevisst fjerne noe som gjør det enkelt å redigere for at "vi få" skal beholde kontrollen minner om redaksjonsvirksomhet og det er jeg helt mot. Btd 14. aug 2008 kl. 21:38 (CEST)
Vi har kategorier for at folk flest skal finne frem. Hvis kategoriene skal endres i hytt og pine vil folk som før fant frem miste grepet og ikke finne frem. Fordi, det er ikke alltid logisk når artikler over en lav sko for nye kategorier. Tilbake til Kategorien:Syklister under sommer-OL 2008. Jeg har jobbet en god del med OL stoff. Innen mange idretter har vi ikke engang navnet på vinneren i det enkelte OL. Da blir det absurd å åpne for kategorier innen hver enkelt gren for hvert enkelt OL. Det blir mange kategorier det. Vennlig hilsen Jarvin 14. aug 2008 kl. 21:53 (CEST)
Jeg kommenterte at HotCat var dratt inn, ikke om kategoriseringen var grei eller ikke. Btd 14. aug 2008 kl. 21:57 (CEST)
Mitt eventuelle leggspark var ikke ment for deg Btd. Selvfølgelig er HotCat et flott verktøy, men det må brukes med fornuft. Vennlig hilsen Jarvin 14. aug 2008 kl. 22:04 (CEST)
Ok, det så ut som du svarte meg :-) Btd 14. aug 2008 kl. 22:38 (CEST)
Hvorvidt HotCat er et godt eller dårlig verktøy er nok ikke saken, men noen ganger er det lurt å lære brukere hvordan et verkty skal brukes før de skyter seg i foten – eller andre. — Jeblad 15. aug 2008 kl. 02:06 (CEST)
Du gjorde det til saken: «Blir det ingen orden på dette så bør muligens HotCat fjernes som tilleggsfunksjon, eller det bør begrenses på noen måte.» Jeg mener at det ikke har noe med saken å gjøre, og som sagt at forslaget ditt om å fjerne HotCat er å heve terskel for redigering slik at færre vil redigere. Btd 15. aug 2008 kl. 02:16 (CEST)
Det er sikkert både politisk ukorrekt og veldig elitistisk av meg å mene dette, men hvis WP fikk full WYSIWYG, ville det gå rett i oppløsning. Trur no æ. Slik sett kunne jeg argumentert for at HotCat et skritt i feil retning. Hvis jeg hadde giddet. Noe jeg ikke gjør. - Soulkeeper 15. aug 2008 kl. 15:55 (CEST)
Med så mange usikkerhetsfaktorer i utsagnet er det neppe noen stor sak, men hvis du ønsker det så kan det sikkert gjøres til en stor sak. Ellers er nok Soulkeeper inne på noe; fordi gode bidrag forutsetter ett minimum av innsikt så gjør det at dårlige bidrag blir et signal om manglende innsats og dermed økende sannsynlighet for trolling. Sagt på en annen måte så må en WYSIWYG-editor ha noen mekanismer som gjør det mulig å identifisere trolling. For de som vil grave i dette så utvikler en bruker noen ferdigheter, som på Wikipedia typisk korrelerer med totalvolum på bidrag. Hvis brukeren får verktøy han ikke mestrer fordi ferdighetene ikke er ervervet så vil vedkommende feile. Hva verre er, hvis slike verktøy øker mengden feil så kan de som skal rydde gå i metning og mengden feil akkumulerer. Forhåpentligvis er den store mengden endringer et uttrykk for at verktøyet gjør det mulig å utføre oppgaver som har stått på hold og som nå blir gjort, hvis ikke kan en enkel begrensing være å knytte verktøyet til roller – for eksempel autoconfirmed. ;p — Jeblad 15. aug 2008 kl. 18:34 (CEST)
Jeg er overbevist om at større brukervennlighet ville vært bra for Wikipedia, lettere redigering og lavere terskel inn ville gitt flere bidrag + kurs på dette. Jeg ser det klart på meg selv, 50+, forsøkte en gang å komme inn på IRC men ga opp, bot har jeg aldri prøvd meg på og hva er HotCat? Realiteten er den at vi bygger en katedral, ikke med moderne verktøy, men hakke og spade. Så mer brukervennlighet, kurs og mer kurs - pengene finnes hos det offentlige, om Wikimedia Norge blir etablert og får snekret et prosjekt - disse tiltakene vil gi oss flere og bedre bidragsytere, som kan være mer produktive! Ulf Larsen 15. aug 2008 kl. 19:08 (CEST)
Enklere brukergrensesnitt henger nøye sammen med enklere tilgang til informasjon om hvordan artikler blir bra, og på det siste er det utrolig mye som gjenstår. Enkle hjelpemidler som kan identifisere mangler og gi tips, gjerne sammen med en visuell editor, tror jeg er er viktig. Den reelle terskelen er ikke å åpne en artikkel for redigering, men å forstå sammenhengene mellom kråketærne og hva de representerer. Kanskje kan vi få til en slags wizzard, men slike har lett for å bli meget upopulære i kontorprogrammer. Noen med gode idéer der ute? — Jeblad 15. aug 2008 kl. 19:47 (CEST)
Den beste ideen er kurs, kurs og atter kurs. Om vi idag fikk tilgang på faste stillinger så er det hva vi burde bruke de til. Kurse lærere, bibliotekater, informasjonsmedabeidere privat og offentlig, ledere på eldresentre, misjonsskoler, universiteter, fengsler, forsvaret osv. Mer brukervennlighet vil komme, men langsomt, og sannsynligvis fra andre og større wikiland - og som HotCat tydeligvis har demonstrert så fjerner det ikke behovet for kurs, snarere tvert i mot. Ulf Larsen 15. aug 2008 kl. 19:54 (CEST)
Alt som kan gjøre Wikipedia enklere å bruke bør prioriteres. Terskelen for legge inn stoff er nok dessverre for høy for mange. Og det betyr langt færre bidragsytere. Vi trenger langt flere slik at wikipedia kan bli det godt oppslagsverk. Vennlig hilsen Jarvin 17. aug 2008 kl. 00:55 (CEST)

Live embedding av Wikipedia rediger

Det blir stadig mer live embedding av Wikipedia. Også i Norge har dette dukket opp. [1] Denne siden er basert på aWiki og lar brukere følge lenker, inklusive til artikler som ikke er opprettet. Det er også diskutert på aWiki sitt forum om brukere skal returnere til det aktuelle nettstedet etter at de har redigert. Dette kan skape en situasjon hvor vi får redigeringer av skribenter hvor vi ikke kan kommunisere med vedkommende. At brukere kan lese artikler via andre mediekanaler mener jeg er uproblematisk, muligens med unntak av bruken av varemerket. At brukere på disse nattstedene skal redigere uten at vi kan interaktere med skribenten kan skape problemer. For øyeblikket blir brukeren sendt til Wikipedia og fremstår som en ordinær bruker og returnerer ikke til det eksterne nettstedet. Den her måten å bruke Wikipedia på er forøvrig utenfor sitatretten. De har lov til å bruke artiklene på grunn av lisensen, men de kan ikke si at «det her er Wikipedia». Og så var det det her med bruken av varemerket. — Jeblad 16. aug 2008 kl. 17:00 (CEST)

Det her må vel være en sak for stiftelsen i USA. Når det er sagt, jeg testet det litt og jeg forble på deres sider selv om jeg klikket rundt og valgte artikler. Slik det er satt opp nå kan jeg altså ikke se at en går over til våre sider, med mindre en klikker en «rød lenke», som forøvrig ikke vises her - alle har lik farge. Må si jeg er skeptisk og undres om vi kan ha noen interesse av dette... Men la oss starte med å ta det med stiftelsen i USA, vil anta at de sier nei. Ulf Larsen 16. aug 2008 kl. 18:26 (CEST)
Jeg ser ingen lenke som tar meg til noe sted hvor jeg finner artikkelhistorikken. Det er en lenke til engelsk wikipedia nederst på hver side, men så langt jeg kan se må man selv gå til nowiki, slå opp artikkelen og så gå til historikken. Det er ikke godt nok i forhold til GFDL, et minstekrav må være en tydelig lenke til artikkelen som er hentet inn som forklarer at man der finner oversikt over forfatterne, men når man kopierer hele innholdet mener jeg det også må kreves at de har direkte lenke til historikken for hver enkelt artikkel. Dersom det mot formodning skulle være en lenke jeg ikke har sett kan det hende at ting er noenlunde i orden (men da bør nok krediteringen gjøres noe mer synlig); hvis det ikke er noen klar inngang til historikken holder ikke dette. Jeg kommer til å sende en mail til dem for å spørre hvordan det ligger an. Cnyborg 17. aug 2008 kl. 00:58 (CEST)
Muligens blir mange forvirret av dette «Wikipedia er en encyklopedi på over 200 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt.» Vi bør muligens tilføye noe her for dette kan missforståes. Harry Wad 17. aug 2008 kl. 02:54 (CEST)
Det er såvidt jeg forstår ikke kopiering men embedding (også omtalt som «innramming»). Krav til lenking til historikken er litt problematisk for det ligger ikke i lisensen, men kommer som en følge av vår manglende oppfølging av hvem som er artiklenes reelle forfattere. Fordi det fra sentralt hold hevdes at vi er et kollektivt prosjekt så er det tilstrekkelig med en kollektiv kreditering, dermed krediteres «Wikipedia» – og dette er et varemerke og vi er like langt. Det skal ikke være lett! — Jeblad 17. aug 2008 kl. 03:38 (CEST)

Vox Publica: Nærmest ubegrenset vekstpotensial rediger

Serien til Vox Publica er kommet til Hugo P. Matre, amanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han intervjues i Nærmest ubegrenset vekstpotensial, og bedømmer der artikkelen opphavsrett og gir den beskrivelsen «faglig sterk» [2]. En honnør til alle som har bidratt med å lage artikkelen! — Jeblad 15. aug 2008 kl. 19:40 (CEST)

Morsomt, den bør gjennomgåes så den kan bli anbefalt eller utmerket! Ulf Larsen 15. aug 2008 kl. 19:49 (CEST)
Heh, merkelig at tittelen «Nærmest ubegrenset vekstpotensial» kommer samtidig med denne artikkelen i Signpost … Jon Harald Søby 16. aug 2008 kl. 17:53 (CEST)
Synd at hovedforfatter (en kunnskapsrik jurist) trakk seg etter å ha blitt truet med blokkering av en admin i mai 2007. Hadde ikke dette skjedd ville vi hatt adskillige artikler om juridiske emner på nivå med artikkelen om opphavsrett
H@r@ld 19. aug 2008 kl. 17:25 (CEST)
Hehe, men det er jo sant; veksten kan omtrent ikke stoppe, for i den farten verden utvikler seg i blir det jo alltid noe nytt å skrive om:) Alexanderkg 19. aug 2008 kl. 17:32 (CEST)
Til H@r@ld, det er korrekt som du angir at vedkommende bruker trakk seg etter at jeg ga han en advarsel i forbindelse med en kommentar jeg ikke tolererte overfor en annen bruker. Jeg har lagt en melding på vedkommende brukers diskusjonsside hvor jeg informerer om at artikkelen har fått god omtale og at om han kommer tilbake så vil han uansett ikke møte meg som administrator. Ulf Larsen 19. aug 2008 kl. 17:40 (CEST)