Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Januar 2007

← Desember 2006 | Januar 2007 | Februar 2007 →

Januar 2007

Son

Anbefalt

1. For Ctande 22. jan 2007 kl. 20:04 (CET)
2. For --MHaugen 23. jan 2007 kl. 23:42 (CET)
3. For \ Kjetil 24. jan 2007 kl. 20:20 (CET)
4. For Johannes Kaasa 25. jan 2007 kl. 15:12 (CET)
5. For Ulf Larsen 28. jan 2007 kl. 16:44 (CET)

Kommentarer

Med tanke på Sons historie så er det å håpe at Noorse har anledning til å oversette denne artikkelen så den kan legges inn på nederlandsk wikipedia. Ulf Larsen 28. jan 2007 kl. 16:45 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Michiel Adriaenszoon de Ruyter

Litt få bilder, men ellers grundig, og med jevnt godt språk. Han er en nederlandsk nasjonalhelt, og har runde år i slutten av mars. Er allerede foreslått som ukens artikkel. --MHaugen 22. jan 2007 kl. 13:56 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 22. jan 2007 kl. 13:56 (CET)
2. For PaulVIF 22. jan 2007 kl. 16:56 (CET) under en viss tvil, se kommentar
3. For --Nina 23. jan 2007 kl. 23:31 (CET)
4. For--Frode Inge Helland 24. jan 2007 kl. 15:19 (CET) (aner ikke om den den alminnelige stemmeretten ennå er helt gjennomført i dette landet. Hvis ikke: Unnskyld)
5. For Ctande 24. jan 2007 kl. 16:37 (CET) Det røde er ikke noe problem. Kanskje var det så før(?), men ikke nå.
6. For Jóna Þórunn 24. jan 2007 kl. 16:40 (CET)
7. For --Finn Bjørklid 24. jan 2007 kl. 16:46 (CET)
8. For Cnyborg 24. jan 2007 kl. 18:28 (CET)
9. For \ Kjetil 24. jan 2007 kl. 20:16 (CET)
10. For Ulf Larsen 27. jan 2007 kl. 20:13 (CET)

Kommentarer

• Denne har altfor mange røde lenker for min smak. Det blir mange henvisninger til andre artikler, hvor leseren ikke har mulighet til å finne viktig tilleggsinformasjon for å forstå bakgrunnen. Cnyborg 22. jan 2007 kl. 16:36 (CET)

• De fleste røde lenkene skyldes at vi ennå ikke har artikler om de tre engelsk-nederlandske sjøkrigene på 1600-tallet. Det er beklagelig, men kan ikke legges denne artikkelen til last. I de nyreviderte kriteriene er det vel pekt på at utmerkede artikler bør ha "de viktigste sideartiklene på plass", men det er vel ikke noe slikt strengt krav for anbefalte artikler? --MHaugen 22. jan 2007 kl. 16:52 (CET

• Det er ikke noe fastlagt kriterium, men jeg synes det er problematisk fordi krigene er helt sentrale hendelser i hans karriere, og det er vanskelig for de som ikke kjenner til dem å forstå bakgrunnen uten å ha dem på plass. Jeg synes det blir såpass mange hull at det gjør artikkelen mindre forståelig. Cnyborg 22. jan 2007 kl. 17:04 (CET)

• Dette er etter alt å dømme den lengste artikkelen vi har i tilknytning til nederlandsk historie. Da er det logisk at det er mange røde lenker. For å sitere meg selv fra en annen kandidatdiskusjon: Vi må akseptere at noen artikler er spydspisser inn i nye temaområder for oss, uten av de blir dårlige av det. Men, selvsagt; hvis Noorse (eller andre med nis(s/j)ekompetanse) med enkle grep kan gjøre setningene rundt rødlenkene mer informative, så ville jo det være En God Ting. --MHaugen 23. jan 2007 kl. 00:40 (CET)

• Jeg kan vel legge til at dels stemmer jeg ikke mot; det er ikke en del av de formelle kravene, men jeg vil anspore til å gjøre noe med de røde lenkene og vil ikke stemme for men heller ikke blokkere muligheten til at den blir anbefalt. Og dels er jo disse krigene i min gate, riktignok med den engelske siden av dem som største interesse. Jeg har skrevet en del artikler hvor det vises til dem, og det kan godt tenkes at jeg i løpet av de neste dagene forbarmer meg over noen av dem (orker ikke å begynne på en lang artikkel om en krig nå i kveld). Cnyborg 23. jan 2007 kl. 01:21 (CET)

• Jeg har aldri bedt om denne avstemningen, jeg fikk nok av slike etter alt maset rundt Zeeland. Om du overtar, si da i fra, så leverer jeg tilbake bøkene og plukker opp et annet tema... Har nok annet som jeg kan forbarme meg over. (Zeeland, nederlandsk språk, huset Hollands grever og andre osv) Men prøv å følg stilen som andre slag i samme kriger har fått er du snill. Noorse 23. jan 2007 kl. 01:30 (CET)

• Jeg har ikke tenkt til å ta over. Slagene er heller ikke det aller viktigste; det er artiklene om selve krigene som jeg mener er viktigst for at man skal kunne forstå sammenhengen. Jeg kan ikke se at det er skrevet som om så mange slag fra disse krigene, men stilen for artikler om slag er vel stort sett den samme for alle kriger, med infoboks og en oppbygning av den stil som er vanlig innen militærhistorieskrivning. Cnyborg 23. jan 2007 kl. 01:51 (CET)

• Det er både litt mange røde lenker og språket bør pusses litt. Noe lange setninger og mange kommaer. Jeg håper artikkelforfatteren tar utfordringen med å fylle de røde lenkene med artikler! --PaulVIF 22. jan 2007 kl. 16:56 (CET)

Har plyndret Koninklijk Bibliotheek i Den Haag, artiklene på nl- og en-wiki er skjeve og ofte dårlige. Det kommer... Vær forsiktige med å gjøre om lenkene til dagens situasjon: et eksempel er at det Utrecht vi har i dag, er et av tre Utrechts som fantes på den tiden. Noorse 23. jan 2007 kl. 00:49 (CET)

P.S. om Morten, Paul eller Chris har lyst til å ramle inn på irc en kveld kunne det vært artig å jobbe litt sammen om denne. Jeg er ikke alltid sikker p9 at jeg forstår hva dere mener ;) Noorse 23. jan 2007 kl. 00:50 (CET)

Skal se om jeg får gjort det. Jeg har skrevet stubber om første og andre anglo-nederlandske krig, og en litt lenger sak om tredje anglo-nederlandske krig. Skal se om jeg får tatt noen røde lenker til. Cnyborg 23. jan 2007 kl. 19:00 (CET)

Det er vanskelig å skrive den første artikkelen i en serie og da må det bli en del røde lenker det er ikke til å unngå. Artikkelen bærer preg av grundighet og skikkelige bakgrunnsundersøkelser. Håpet er at bidragsyteren har krefter til å fortsette å skrive om dette spennende emnet. --Nina 23. jan 2007 kl. 23:31 (CET)

Har sagt det før: Røde lenker er en sterk og viktig drivkraft til å ta fatt på emner som ennå ikke er belyst. De røde lenkene viser at artikkelen er allsidig og har vide perspektiver. At dette argument skal brukes mot en artikkel av dette format finner jeg lite rimelig. Når det gjelder språkføring og språkfølese, et det ikke så mange andre som når Noorse til skosålene. Beklager, men slik ser i hvert fall jeg det. --Frode Inge Helland 24. jan 2007 kl. 15:19 (CET)

Jeg har sagt dette før: Jeg stemmer ikke mot artikkelen, og blokkerer derfor ikke muligheten for at den får anbefaltstatus. Jeg må også si at dette ikke på noen måte reflekterer artikkelforfatterens innsats; det er helt legitimt å skrive en artikkel med mye røde lenker. Men jeg synes det er vanskelig å følge en del av den fordi artiklene det henvises til mangler, og dermed vanskelig å lese gjennom skikkelig med henblikk på å bedømme det faglige nivået; man må lete seg frem til artiklene på andre prosjekter eller finne frem bøker som dekker temaet og da tar det lenger tid å nøste opp trådene. Under gjennomgangen av røde lenker ser jeg også at noen av dem gjelder artikler vi allerede har, slik at det holder å opprette omdirigeringer, men det er en jobb som må gjøres. Cnyborg 24. jan 2007 kl. 16:14 (CET)

Jeg er i prinsippet enig med Cnyborg om røde lenker, men antallet går til dels også på inntrykk, eksempelvis gjør det ikke så mye om det er flere røde lenker lengre nede i artikkel, mens det ikke ser fullt så ok ut i begynnelsen (selv om det ikke er artikkelens feil, men vår totale dekning). Men som Ctande sier, dette har allerede tatt seg opp. Ellers vil jeg rose hovedartikkelforfatteren, flott arbeid på en tematikk som jeg i utgangspunktet ikke viste mye om. --Finn Bjørklid 24. jan 2007 kl. 16:46 (CET)

Nå har jeg lagt inn en del artikler (blant annet krigene, som er noe av det mest sentrale) og fikset en del lenker som var røde men hvor vi hadde artikler, så det er 10-12 færre røde lenker nå. Jeg er fortsatt noe skeptisk, men den er så godt skrevet at jeg nå stemmer for anbefaltstatus. Cnyborg 24. jan 2007 kl. 18:28 (CET)

Har for moro skyld fjernet den røde lenken Maurice van Nassau. Har foretatt et par avlenkinger av kosmetiske grunner (de burde vært der). Likevel er der skapt 20 nye, røde koblinger. Altså et koblingsforhold i 1:20 på en artikkel av middels lengde. Dette viser hvor håpløst kravet om lenkefrie artikler i nominerte artikler er. Hvis man på den annen side sier at "artikkelen den er god, den - men vi må nok vente til antallet lenker er vesentlig redusert før artikkelen er verdig til nominasjon", da har man i virkeligheten desavuert den innsatsen til den personen som har gjort det store løftet å skrive artikkelen. Først etterpå, når vedkomende er blitt helt forsvunnet i historikktåken, kan den nomineres og godkjennes. Mange av de som har senere bidratt til marginale forbedringer er raske til å føre skalpen opp på sin brukerside. Joda, jeg har sett det. Jeg har hatt moro av å gå igjennom en del brukersider som mest av alt minner om russiske paradeuniformer for høyerestående militære. Når man så går igjennom hva vedkommende har bidratt med, er det i mange tilfelle bagateller uten avgjørende betydning for artikkelens kvalitet.

Utmerkete artikler er til innvortes bruk. For utenforstående kan det heller virke som at det er artikler WP-makerne er særlig fornøyde med - i motsetning til andre artiklene som nok ikke er så bra. Hvis denne skikken skal stimulere til å høyne kvaliteten, bør det knyttes til den bidragsyter som har hatt den største inflytelsen på artikkelens høye kvalitet. Derfor mener jeg at antallet røde koblinger ikke må stå i veien for en rettferdig avgjørelse. Så kan vi heller se hva vi kan ordne med å ta tiden til hjelp.

Ved en rask gjennomtelling fant jeg 54 røde lenker i Noorses artikkel - en påfallende bedring hos pasienten på forbausende kort tid. Hvis den snutten jeg oversatte er typisk for forekomsten av røde lenker i et nytt, tematisk felt så blir 54 x 20 sånn cirka 1000 lenker. Så - hvis en artikkelforfatter skal kunne fremvise en en nokså rent blå artikkel, og dette skal følges opp også i de tilligende artiklene. Ja da kan man ta motet fra selv den mest robuste. --Frode Inge Helland 24. jan 2007 kl. 19:29 (CET)

Jeg synes du strekker argumentasjonen vel langt nå. Hvor mange røde lenker det er i artiklene det lenkes til har ikke vært nevnt her eller i andre diskusjoner om anbefalte artikler. Det er heller ikke snakk om rent blå artikler. Det vanskelig i de fleste tilfeller fordi det er mange slags temaer som skal dekkes, og over tid er det ofte umulig ettersom det kommer til ny tekst. Mitt anliggende er dels at enkelte røde lenker dekker såpass sentrale temaer at de bør ha i det minste en stubb, og dels at det noen ganger blir så mye røde lenker at ting får et uferdig preg. Ad førstenevnte; lenker i Wikipedia er i mange tilfeller det samme som «se dette» i et tradisjonelt leksikon. Vi forklarer ikke begreper inngående, fordi vi kan lenke til dem. I denne artikkelen gjelder det f.eks. første anglo-nederlandske krig. Det blir sagt så lite om den at man lett kan sitte igjen med inntrykk av at Nederland gikk seirende ut av krigen, fordi det bare skrives om de Ruyters suksess som kommandant. Det er uproblematisk i forhold til denne artikkelens tema, fordi seier eller tap ikke spilte noen rolle for de Ruyters videre karriere, men leserne bør ha mulighet til å finne litt informasjon om krigen her (hvilket de nå har). I forhold til tredje krig kan man bli sittende igjen med et inntrykk av at det var en ren sjøkrig, men den ble utløst av landinvasjonen av Nederland, og ble avgjort ikke av sjøkrigen men av skiftende allianser. Igjen, i forhold til denne artikkelens tema er det sjøkrigsdelen som er viktig, men leserne bør ha mulighet til å få et riktig bilde av omstendighetene rundt krigføringen. Selv om det ikke er noen egen regel om røde lenker i kandidatartikler, påvirker det for meg min bedømning av om artikkelen «behandle[r] sitt tema forholdsvis grundig», fordi enkelte ting blir stående uavklart så lenge støtteartikler ikke finnes.

Jeg mener du tar feil når du ser på utmerkede artikler som noe som er til innvortes bruk. Vi markedsfører dem med egne lenker i venstremargen, og de er markert på forskjellige måter som spesielt gode artikler. Ordningen ble innført for å vise frem hva vi kan prestere, ikke som en intern funksjon. Jeg har også lagt merke til egenforfattede merittlister med anbefalte/utmerkede artikler, noe jeg synes blir merkelig i forhold til hvordan vi jobber her. For å ta et eksempel; det er ingen tvil om at jeg er hovedbidragsyter på artikkelen om Son, i og med at jeg har skrevet det meste av teksten og både har tatt og lagt inn bildene. Men dersom den når status som anbefalt er det for meg ingen tvil om at det var gode innspill fra Ulflarsen og MHaugen som vippet den over listen, og deres innsats med korrekturlesning og kritisk gjennomgang var dermed minst like viktig for artikkelens kvalitet som det å ha skrevet det som i praksis var et utkast. Å knytte artiklene til en enkelt person synes jeg er unødvendig og misvisende, kanskje spesielt når hovedbidragsyter selv ikke ønsker at artikkelen skal nomineres. I dette tilfellet er det veldig trist at Noorse ser ut til å føle et (utilbørlig) press om å gjøre mer med artikkelen – jeg tviler sterkt på om det var hensikten med nominasjonen eller PaulVIFs utfordring, og jeg vet at det ikke var hensikten med mitt innlegg. Cnyborg 24. jan 2007 kl. 20:12 (CET)

Jeg kan bare forstå deg slik at Noorses artikkel berører områder du har store kunnskaper om. Det gir selvsagt også legitim rett til å være tilsvarende kritisk. Men hva med andre som blander seg opp i det (min medfødte beskjedenhet forbyr meg å nevne navn) som ikke sitter inne med tilsvarende kunnskaper? Hva med nomiasjoner hvor ingen har slike kunnskaper?

Kan godt hende at jeg tar feil av intensjon, men jeg ga i hvert fall uttrykk for min reaksjon på et fenomen som for meg bringer tankene hen på Foreningen til gjensidig beundring. På dette punktet kommer vi vel fortsatt til å ha forskjellig syn. Ellers var der ikke mange røde lenker å skue i ovenstående. Det skal du i hvert fall ha. :o)--Frode Inge Helland 24. jan 2007 kl. 21:04 (CET)

Jeg vil bare legge til at min utfordring går på at dette er en meget interessant artikkel inne på et området hvor jeg vet lite, og vil gjerne vite mer! Derfor håper jeg at artikkelforfatteren og alle bidragsytere vil fortsette dette arbeidet mht til de artiklene vi mangler, i form av røde lenker. Jeg er enig i at man ikke må henge seg opp i de røde lenkene i seg selv, utover at det gir i første omgang et inntrykk av at temaet henger litt i luften. Så må vi følge opp med å fylle de røde lenkene med aktuelle artikler. Også må vi alle hjelpe hervandre med språkpussing til slutt. Alle trenger litt korrekturblikk utenfra. Fortsett!! Dette er bra!! --PaulVIF 24. jan 2007 kl. 22:58 (CET)

Ja - da kanskje vi kan anerkjenne den innsatsen Noorse ha gjort for et tema hun brenner for, Nederland. Så kan vi spytte i nevene og fylle ut noen røde lenker hver av oss - slik jeg fikk hjelp da jeg hadde "ditet på daget" med de sakesløse khazarene. På forbausende kort tid hadde flittige sjeler fjernet de verste skavankene og til slutt den sviende "under utvikling"-tag-en. Kom i gjen, folkens. Natten er ennå ung! --Frode Inge Helland 25. jan 2007 kl. 00:20 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Elefanter

Anbefalt

1. For Ctande 22. jan 2007 kl. 00:29 (CET)
2. For --MHaugen 22. jan 2007 kl. 13:38 (CET)
3. For Kjetil 22. jan 2007 kl. 14:06 (CET)
4. For Ulf Larsen 26. jan 2007 kl. 23:46 (CET)

Kommentarer

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sparta

Anbefalt

1. For Shauni 21. jan 2007 kl. 20:58 (CET)
2. For --Finn Bjørklid 21. jan 2007 kl. 21:12 (CET)
3. For Kjetil r 21. jan 2007 kl. 22:13 (CET)
4. For -marius 22. jan 2007 kl. 10:43 (CET)
5. For Ulf Larsen 26. jan 2007 kl. 20:45 (CET)
6. For Cnyborg 27. jan 2007 kl. 00:10 (CET)

Kommentarer

Hva menes med setningen «Begge kjønn trente nakne, og på grunn av denne sterke vektleggingen på fysisk form for både menn og kvinner» i avsnittet utdannelse? Kjetil r 21. jan 2007 kl. 21:51 (CET)

Har endret den til «Begge kjønn trente nakne, og på grunn av dette ble det lagt vekt på fysisk form for både menn og kvinner.» Shauni 21. jan 2007 kl. 22:05 (CET)

Dette er sirkelargumentasjon; forklaringen på at de trente er at de trente. Det må være noe annet det siktes til. Cnyborg 21. jan 2007 kl. 22:19 (CET)

Hovedgrunnen til at de trente kommer frem i setningene foran. Kan det tenkes at det at de trente nakne forsterket vektleggingen på fysisk form? Dette er en antagelse, og muligens bør alt etter komma fjernes slik at faktumet at de trente nakne står igjen. Shauni 21. jan 2007 kl. 22:28 (CET)

Det å trene naken var standarden i hele Hellas, så det er ikke akkurat noe spesielt. Der Sparta skiller seg fra andre er at kvinnene i det hele tatt trente; ellers var idealet at kvinner skulle holde seg mest mulig i skyggen så de hadde vakker, hvit hud. Den forklaring jeg kjenner som den mest anerkjente er at det først og fremst var praktiske hensyn; dels det at man ikke hadde antrekk som var spesielt egnet (lendekledene hindret bevegelse og ramler så lett av at det var like greit å være naken i utgangspunkte), og dels det at det ble enormt støvete, og det å gjøre seg ren etterpå var mye greiere når man var naken. Disse praktiske hensynene kunne til en viss grad så få sekundærforklaringer. Cnyborg 22. jan 2007 kl. 23:30 (CET)

Jeg antar jeg hugget den gordiske knuten... Ulf Larsen 26. jan 2007 kl. 20:30 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Bydel St. Hanshaugen

Anbefalt

1. For Ctande 21. jan 2007 kl. 15:44 (CET)
2. For meco 21. jan 2007 kl. 18:34 (CET)
3. For — Neitakk 21. jan 2007 kl. 18:52 (CET)
4. For --MHaugen 22. jan 2007 kl. 09:34 (CET)
5. For Ulf Larsen 25. jan 2007 kl. 22:54 (CET)

Kommentarer

• Litt flere bilder hadde vel gjort seg. Ctande 21. jan 2007 kl. 15:44 (CET)

• Bar litt preg av lister (slutten) og opplistingen av befolkningssamensetningen tror jeg med fordel kunne vært formulert anderledes. Mvh Røed (d · en) 21. jan 2007 kl. 18:11 (CET)

• Flott skrevet artikkel med mange pekere videre for ting som angår bydelen. Fortjener en påskjønnelse.

• Jeg stemmer gjerne for, men ser at Røed har et poeng. Jeg har i Diskusjon:Bydel St. Hanshaugen gitt tips om grep som reduserer listepreget i avsnittene om skole og kirker. Kanskje hyblifisering (og høgskolene) kan forklare noe om befolkningssammensetningen? --MHaugen 22. jan 2007 kl. 09:34 (CET)

• Har forsøkt å ivareta gode råd om forbedringer, ved bilder, tabell for aldersgrupper, og ny prosa i de listepregede avsnittene bak i artikkelen. Helge Høifødt 22. jan 2007 kl. 23:04 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Slaveri i antikkens Hellas

Anbefalt

1. For -marius 14. jan 2007 kl. 14:47 (CET)
2. For Bruker:Neitakk 15. jan 2007 kl. 12:08 (CET)
3. For Kjetil 15. jan 2007 kl. 15:57
4. For Jon Harald Søby 17. jan 2007 kl. 07:13 (CET)

Kommentarer

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sauda (tredje nominasjon)

Hjelper Bruker:Neitakk å få på plass dette. --MHaugen 14. jan 2007 kl. 13:23 (CET)

første nominasjon og andre nominasjon

Anbefalt

1. For MHaugen 14. jan 2007 kl. 13:23 (CET)
2. For -marius 14. jan 2007 kl. 14:31 (CET)
3. For Johannes Kaasa 15. jan 2007 kl. 09:24 (CET)
4. For Ctande 21. jan 2007 kl. 16:15 (CET)

Kommentarer

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Hergé

Den belgiske tegneserietegneren ville blitt 100 i mai 07, og det kan jo godt markeres med Ukens artikkel. --MHaugen 13. jan 2007 kl. 13:43 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 13. jan 2007 kl. 13:43 (CET)
2. For --Jóna Þórunn 13. jan 2007 kl. 13:45 (CET)
3. For PaulVIF 13. jan 2007 kl. 16:21 (CET)
4. For Johannes Kaasa 13. jan 2007 kl. 17:27 (CET)
5. For Ulf Larsen 14. jan 2007 kl. 19:13 (CET)
6. For Ctande 21. jan 2007 kl. 16:07 (CET)

Kommentarer

Men det blir ikke skikkelig bra før alle Hervés utgivelser får sin egen artikkel. Det blir mange røde lenker slik det er nå, men jeg oppfatter dette for å være en intensjon. Isolert sett er artikkelen god, men det ser litt halvferdig ut når alle henvisninger er røde.--PaulVIF 13. jan 2007 kl. 16:21 (CET)

Ut fra mitt kjennskap til forfatterne, blir disse lenkene fort fylt inn.Johannes Kaasa 13. jan 2007 kl. 17:28 (CET)

Kan trenge litt mer puss på språket, har tatt litt men fint om også andre kan se nøye gjennom; spesielt innledningen. Ulf Larsen 14. jan 2007 kl. 19:14 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Vår Frue kirke (Trondheim)

Anbefalt

1. For Ctande 5. jan 2007 kl. 11:47 (CET)
2. For --Nina 5. jan 2007 kl. 13:10 (CET)
3. For --MHaugen 5. jan 2007 kl. 13:17 (CET)
4. For --PaulVIF 5. jan 2007 kl. 13:21 (CET)
5. For Ulf Larsen 5. jan 2007 kl. 16:39 (CET)
6. For -marius 6. jan 2007 kl. 14:01 (CET)
7. For Zapf 7. jan 2007 kl. 23:41 (CET)
8. For mali 21. jan 2007 kl. 22:00 (CET)

Kommentarer

Hvis det overhodet lar seg finne noe pålitelig, hva med å ta med litt kirkehistorie? Nå er det overveiende bygningen som drøftes. Ctande 5. jan 2007 kl. 11:47 (CET)

Kirken er imponerende og den har viktige deler bevart fra middelalderen og er veldig viktig. Men jeg vil ikke kalle den en ren middelalderkirke fordi den har gjennomgått så mange forandringer og ombygginger etter reformasjonen. Det mest spennnede med den er nettopp dette at den har deler fra ulike perioder og en veldig spennende historie både bygningsmessig og når det gjelder restaureringer. Dette er kirkens viktigste side. Derfor har jeg forsøkt å dempe formuleringer om middelalderkirke i teksten. Jeg har heller ikke gått skikkelig igjennom språk, da det ikke er min sterkeste side. Artikkelen er veldig informativ, detaljert og den bygger på gode kilder som er oppgitt noe som er et stort pluss. Den trenger å få sette seg, modnes litt og bli pusset litt på og da vil den være en opplagt kandidat til utmerket status.--Nina 5. jan 2007 kl. 13:10 (CET)

Den må pusses litt språklig, eksempelvis flyttet jeg nå litt på første setning og mer pussing må til. Jeg vil kanskje føle meg kallet etter hvert. --PaulVIF 5. jan 2007 kl. 13:21 (CET)

Jeg har gått igjennom teksten og endret litt, men det hadde vært fint om også en annen kunne gjøre det. Dette er en utfyllende og meget god artikkel som jeg synes vi skal løfte i status. Enig med Nina om at den vil kunne bli utmerket når den får modnet seg litt. Men på et eller annet tidspunkt kan den språklige og presentasjonsmessige pussingen gå på bekostning av det faglige og presisjonen, så fagfolkene må fortsatt være med og ikke slippe denne (jeg har aldri vært i Vår Frue kirke og stiller litt på tynn grunn her - og jeg skjønner det er et hull i min dannelse :-) Det skal jeg få gjort noe med, jeg som har vært så ofte i Trondheim! --PaulVIF 6. jan 2007 kl. 10:05 (CET)

Har lagt til referanser, så nå skal de aller fleste kildene være oppgitt. Ikke helt enig med Nina om hvorvidt kirken skal betraktes som "middelalderkirke" (mer om dette på diskusjonssiden). Ellers en stor takk til PaulVIF for språklige forbedringer. Jeg skal forsøke å passe på integriteten til det faglige innholdet. Zapf 7. jan 2007 kl. 23:59 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Matstellet i antikkens Hellas

Anbefalt

1. For Ctande 2. jan 2007 kl. 14:12 (CET)
2. For --MHaugen 2. jan 2007 kl. 23:34 (CET)
3. Nøytral Imot Johannes Kaasa 3. jan 2007 kl. 22:17 (CET)Nå er de røde lenkene stort sett fjernet, pluss endel annet smårusk.
4. For Nøytral Mollerup 19. jan 2007 kl. 11:45 (CET) Språket er bedre nå
5. For Kjetil 6. jan 2007 kl. 22:22 (CET)
6. For -marius 14. jan 2007 kl. 14:38 (CET)

Kommentarer

• Nominasjonen virker litt prematur, men jeg har tillit til retningen, og stemmer gladelig For. Et par innvendinger til ingressen, dog: Uttrykket «undertrykkelsen på landsbygden» refererer trolig til et kjent forhold; men det er likevel ukjent for meg, det forutsetter med andre ord mer forkunnskap enn jeg har. Og uttrykket «den middelhavske triaden» hadde forsåvidt schwung over seg, men kunne vært formulert mer forståelig. --MHaugen 2. jan 2007 kl. 23:34 (CET)

Jeg er nødt til å være uenig med deg, Haugen. «Den middelhavske triaden» er udmerket norsk. Jeg har aldri forstått hvorfor mennesker på død og liv er nødt til å formulere seg slik at neanderthalerbarn skal forstå det. Å forandre sproget slik at det blir forenklet og infantilt er et samfunnsonde, det er slik de gjør det i avskyelige tabloidtidsskrifter. Sprog kan benyttes på mange måter. Å stilisere sproget bidrar til å gjøre det mindre estetisk. Det er ingen barn som leser wikipedia. Hvis vi hadde tvunget dem til det, hadde vi forøvrig på bidige måter vært med på å skape en nasjon med nevrotisk, ny vin. Antimodernister som meg, har et hjerte av gull. Selv om hver dag er en begravelse. Chrisglie 3. jan 2007 kl. 02:08 (CET)

Hva er så uforståelig med «triade» da? -marius 3. jan 2007 kl. 15:07 (CET)

Triade er et lavfrekvent ord i norsk, og, bortsett fra at man forstår at det har med en treer-mengde å gjøre, er det ikke mange som har definisjonen inne. Når det brukes som bærende substantiv kan leseren bli uttrygg på om han forstår hva som står. (At ordet også brukes om kinesisk mafia gjør ikke tolkningen lettere) Selv tolker jeg det som at artikkelen ønsker å si «de tre råvarene som var (er?) basis i kostholdet i middelhavslandene», og da ville jeg foretrukket at man i stedet brukte de ordene. I leksikonets sjanger hender det dessverre at gode formuleringer må vike for kjedelig tydelighet. --MHaugen 3. jan 2007 kl. 18:28 (CET)

Jeg må stemme mot en artikkel med så mange røde lenker, til og med når det gjelder så dagligdagse ting som oliven. Noe underlig sprog iblant, f.eks. "I den klassiske perioden kom det til å bety grønnsaker (kål, løk, linser og bønner) i suppe, spesielt γάρον (etnos, «bønnesuppe» ), krydret med olivenolje, eddik (γάρον / garon) - en fiskesaus som ligner vietnamesisk fiskesaus (nước mắm) - og urter. "....referer fiskesaus til eddik, olivenolje eller bønnesupper? Skal neanderthalerbarn skjønne noe, kreves det et stringent sprog.Johannes Kaasa 3. jan 2007 kl. 22:22 (CET)

Har rettet setningen nå, parantesen skal ikke være med. Det er garon som er fiskesausen. -marius 4. jan 2007 kl. 16:52 (CET)

Jeg satte lenke fra hevemiddel til gjær, hvis vi sammen kan fjerne endel røde lenker og rette litt opp i sproget, kan jeg fjerne mot-stemmen.Johannes Kaasa 4. jan 2007 kl. 21:31 (CET)

God artikkel, men synes fortsatt det er forbedringsmuligheter når det gjelder språket. Noen eksempler: Engelske plates har blitt oversatt til plater. Fiber er et hannkjønnsord, så fiberet blir feil bøyning. Andre ord som kanskje burde rettes: Bløtleggelse, hevemiddel, Illiaden, arbeidlønn, innlands, paryme, barbarerne, sammenhenhenger, begrensingene, forrholdene, manifisterte, gourmeer, i allefall, accessed, for a comparison of Persian and Greek cuisine. Mollerup 5. jan 2007 kl. 13:07 (CET)

Hvorfor ikke bare endre det med en gang, fremfor å legge frem forslag. Husk at wikipedia er et fritt leksikon, der alle kan redigere. -marius 5. jan 2007 kl. 13:40 (CET)

Helt enig, og pleier også å gjøre det. Men artikler bør ha tilnærmet feilfritt språk før de nomineres, og i dette tilfellet var det litt vel mye rusk. - Mollerup 5. jan 2007 kl. 16:05 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Frans Xavier

Anbefalt

1. For Ctande 2. jan 2007 kl. 13:54 (CET)
2. For Ulf Larsen 4. jan 2007 kl. 15:34 (CET)
3. For Cnyborg 4. jan 2007 kl. 18:31 (CET)
4. For Mollerup 5. jan 2007 kl. 09:52 (CET) men se språkkommentarer nedenfor
5. For PaulVIF 5. jan 2007 kl. 09:57 (CET)
6. For Johannes Kaasa 5. jan 2007 kl. 12:17 (CET)

Kommentarer

Jeg la på infoboks, slik at den følger malen for helgenbiografier. Cnyborg 4. jan 2007 kl. 18:31 (CET)

Det heter vel Sri Lanka, ikke Ceylon? Bør bruke kun én av formene for: paravenerne/paravanene, sørindia/Sør-India og Dainichi/Dainishi, lekbror/legbror. Noen skrivefeil: spørmål, endel (en del), buddistisk (buddhistisk), hovested, anbragt (anbrakt?), glasskontainer (glasskonteiner), betydningfulle, pilegrimmer (pilegrimer?). Mollerup 5. jan 2007 kl. 09:52 (CET)

I og med at Sri Lanka ble benevnt Ceylon til 1972, er det nok korrekt å bruke Ceylon om det aktuelle tidsrommet. Vi bruker jo f.eks. Bjørgvin og Nidaros når vi omtaler sagatiden.Johannes Kaasa 5. jan 2007 kl. 12:20 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

AC Milan

Anbefalt

1. For Simon 31. des 2006 kl. 21:14 (CET)
2. For --MHaugen 2. jan 2007 kl. 10:19 (CET)
3. For Ulf Larsen 2. jan 2007 kl. 13:46 (CET)

Kommentarer

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Afrikansk villhund

Anbefalt

1. For Ctande 28. des 2006 kl. 19:23 (CET)
2. For Ulf Larsen 30. des 2006 kl. 19:19 (CET)
3. For --MHaugen 31. des 2006 kl. 00:44 (CET)
4. For Enda et godt bidrag av Tbjornstad :) Mvh Røed (d · en) 6. jan 2007 kl. 18:09 (CET)
5. For --Gobiman 11. jan 2007 kl. 22:58 (CET)

Kommentarer

Oppfyller alle krav inkl dem som diskuteres på Tinget. Ctande 28. des 2006 kl. 19:23 (CET)

Dette er en ryddig, god, veldisponert og bredt orientert artikkel. Noen steder er det mulig å finne litt «stivt språk», og jeg er usikker på om det er zoologisk fagspråk, eller om det er spor etter en oversettelse. --MHaugen 31. des 2006 kl. 00:44 (CET)

For å presisere meg selv: Det jeg mente å si ovenfor var at det som jeg først oppfatter som "stivt språk", godt kan være standiserte formuleringer innen zoologisk fagspråk, uten at jeg vet det. --MHaugen 7. jan 2007 kl. 00:00 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Anne

Anbefalt

1. For Jon Harald Søby 20. des 2006 kl. 19:58 (CET)
2. For Ssu 26. des 2006 kl. 17:17 (CET)
3. For Ulf Larsen 28. des 2006 kl. 22:56 (CET)
4. For --H@r@ld 31. des 2006 kl. 10:58 (CET)
5. For --MHaugen 19. jan 2007 kl. 12:30 (CET) # Nøytral --MHaugen 26. des 2006 kl. 23:24 (CET)
6. For Ctande 21. jan 2007 kl. 15:47 (CET)

Kommentarer

Er dette en godt eksempel på hvordan artikler om fornavn burde være?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mollerup (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er en liste over land hvor navnet er vanlig.. I denne listen er det en del asterisker ved enkelte av flaggene, men såvidt jeg kan se er ikke denne asteriske forklart noe sted(?). OPus- (mld, film) 20. des 2006 kl. 14:25 (CET)

Forklaringen forsvant ved siste redigering. Har lagt den inn igjen nå, rett under tabellen. --Mollerup 20. des 2006 kl. 14:34 (CET)

Jeg synes artikkelen er litt norgessentrisk til tider, men ser ikke helt hvordan det kan gjøres annerledes. Jon Harald Søby 20. des 2006 kl. 19:58 (CET)

Tja, vi er jo norsk wiki da... ;-) Ssu 26. des 2006 kl. 17:17 (CET)

Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal tenke om denne; det er en grundig innsamling av opplysninger, og kanskje det beste vi kan oppnå for en artikkel om et personnavn; men på den annen side har jeg en gnagende mistanke om at det er nokså trivielle opplysninger som er samlet, og at faktakjernen i artikkelen er litt liten. Jeg vil gjerne høre hva andre tenker om dette. --MHaugen 26. des 2006 kl. 23:24 (CET)

Artikkelen har blitt utvidet med en rekke nye fakta siden kommentaren over, bl.a. innen etymologi, popularitet, kjente personer og annen bruk av navnet. Håper dette er tilfredsstillende :-) --Mollerup 10. jan 2007 kl. 10:48 (CET)

«I de nordiske språk og på tysk uttales Anne med e på slutten», nordiske språk - stemmer det på finsk/samisk, de er vel også nordiske språk? Burde det kanskje heller stått skandinaviske - eller nordgermanske? Ulf Larsen 28. des 2006 kl. 22:42 (CET)

Anne uttales med e på finsk (lydfil: [1]), men jeg innrømmer at jeg ikke vet om det gjør det på samisk. --Mollerup 29. des 2006 kl. 21:24 (CET)

Har nå endret til «norsk, dansk, svensk, finsk og tysk». --Mollerup 10. jan 2007 kl. 10:48 (CET)

Syns dette ser bra ut, har klart å få mye ut av det, og det må da vel passere til anbefalt, eller hva Morten? Ulf Larsen 28. des 2006 kl. 22:57 (CET)

Jeg er blitt oppfordret til å revudere min passive stemme, og kan godt endre den til For. Jeg har aldri vært mot artikkelen, bare usikker på sjangeren. Jeg har tatt ut to ting fra artikkelen: En rød lenke til en person som var "den første i Norge til å få voldsoffererstatning"; jeg synes det er unaturlig å nevne henne, hun har slett ikke søkt offentlighet frivillig, og det er tvilsomt om hun er notabel. Dessuten to jeg ut et avsnitt med henvisning til land hvor Anne "ikke var blant de mest populære", denslags falsifisering er unødvendig. --MHaugen 19. jan 2007 kl. 12:30 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Norsk forsvarshistorie

Anbefalt

1. For Ctande 16. des 2006 kl. 15:39 (CET)
2. For --MHaugen 24. jan 2007 kl. 13:14 (CET) Endrer fra {{nøytral}} 18. des 2006 kl. 08:02 (CET)
3. For Ulf Larsen 26. jan 2007 kl. 16:59 (CET)

Kommentarer

• Artikkelen er et kompetent og ryddig skrevet referat fra én kilde, som oppgis. Den mangler litteraturliste. Og det er kanskje verdt å drøfte hvorvidt vi mener at enkildeartikler kan bli anbefalte. --MHaugen 18. des 2006 kl. 08:02 (CET)
  • Jeg hadde bare begynt på arbeidet med denne. Etter hvert som jeg tar inn kilder vil flere synspunkter komme fram, og den politiske bakgrunnen vil bli mer fyldig dekt. Men for all del, det er hyggelig at nominasjonen kom... :) Harald Hansen 19. des 2006 kl. 14:52 (CET)
    • Harald har nå begynt utvidelsen med andre kilder, og dette ser ut til å gå rett vei. Jeg endrer min stemme til For. --MHaugen 24. jan 2007 kl. 13:14 (CET)
    • Det ser ut som om debatten stoppet opp etter jeg sa at artikkelen ikke var ferdig. Det er den vel ikke nå heller, men fra min side er det ikke planlagt noen større endringer, så stem i vei! :) Harald Hansen 26. jan 2007 kl. 12:46 (CET)

Bra artikkel, men er MEGET uenig i følgende påstand:

«Det norske forsvaret ble nedkjempet i løpet av et par måneder i 1940, til tross for noe allierte forsterkninger. Man hadde ganske enkelt ikke militære ressurser til å sto i mot det tyske angrepet 9. april 1940.»

Det initielle tyske angrepet var lite (ti tusen mann), om Norge hadde mobilisert (slik Finland gjorde i 1939) hadde situasjonen vært en helt annen. Eller som Mannerheim skal ha sagt: «Med ett hundre tusen mann skulle jeg ha forsvart Norge mot et hvilket som helst angrep». At det norske forsvaret kunne vært bedre rustet og trent er det ingen tvil om, men om man hadde mobilisert og tatt kamp fra første stund er det stor sannsynlighet for at den tyske invasjonen hadde mislyktes. Ulf Larsen 26. jan 2007 kl. 16:51 (CET)

Jeg tilføyde et ord: Man hadde ganske enkelt ikke kampklare militære ressurser til å stå i mot ... . Tror du det er en tilstrekkelig endring? Ctande 26. jan 2007 kl. 17:44 (CET)

Er skeptisk, det sentrale her er etter min mening mangel på bruk av de ressurser man faktisk hadde, og mangel på kampvilje. Et eksempel; Oscarsborg ble overgitt uten tap, fordi festningens kommandant ikke hadde fått noen ordre. Om festningen hadde holdt ut hadde det bidratt til å hindre tyskernes tilgang til Oslo som landets sentrale trafikkknutepunkt. Jeg mener og at parallellen til Finland er viktig og viser at et land med sammenlignbare ressurser men med en dårligere strategisk stilling klarte seg langt bedre grunnet mobilisering før krigshandlinger og kampvilje når stridighetene brøt ut. Norsk befal beordret tilbaketrekning og/eller kapitulering og det fikk få om noen konsekvenser. I Finland var det f.eks et eksempel på en oberst som ville trekke seg tilbake under et overveldende overmakt. Meldingen fra HQ var klar; ikke noe problem, overgi kommando til NK, meld deg ved HQ, det blir krigsrett og du er skutt innen døgnet er over. Ulf Larsen 26. jan 2007 kl. 19:41 (CET)

Jeg er enig med Ulf i at det i stor grad dreier seg om manglende bruk av ressurser. Jeg vil nok også ta med at det var en god porsjon beslutningsvegring, f.eks. med hensyn til når ordre om full mobilisering ble sendt ut, og at man ikke foretok i det minste delvis mobilisering allerede tidligere i april, etter at mineleggingen utenfor Norge viste at landet raskt kunne bli en krigsskueplass. Cnyborg 26. jan 2007 kl. 19:51 (CET)

Skal ikke krangle mer på formuleringen, det viktigste mener jeg er at det ikke står at det var pga utstyr at tyskerne klarte invasjonen. Den tyske invasjonen var i utgangspunkt et meget dristig foretakende, krigsskip mot kystbefestninger er f.eks ansett som tilnærmet selvmord. Det visste selvfølgelig tyskerne, men kalkulerte kaldt med at nordmennene ikke ville skyte - og det holdt stort sett stikk (bortsett fra Kristiansand og Oscarsborg). Ulf Larsen 26. jan 2007 kl. 20:57 (CET)

Jeg prøvde bare å justere ved hjelp av færrest mulig ord. Prøver igjen: Sen og dårlig organisert mobilisering bidro til at man ganske enkelt ikke hadde kampklare militære ressurser til å... Ctande 27. jan 2007 kl. 01:25 (CET)

Den er god. Ulf Larsen 27. jan 2007 kl. 17:44 (CET)

Jeg mener "kampklare" kan strykes. Selv en vellykket mobilisering hadde ikke kunnet demme opp for svært kort verneplikt og utdatert utstyr og taktikk. Man hadde f.eks. verken luftvern eller panservern å snakke om, noe som ville vært vesentlig for å stå i mot et tysk angrep.

Det er egentlig to ting man kan snakke om hvis man leker "hvis om"-leken angående 9. april. Det ene er om Norge kunne stått i mot det tyske angrepet som faktisk kom den dagen, om vi hadde gjort tingene annerledes? Det kunne vi jo selvfølgelig, da de bare sendte noen få tusen soldater, men det leder inn i den andre tingen: Kunne vi stått i mot tyskerne om de hadde bestemt seg for å angripe, og hadde dimensjonert angrepsplanene etter deres vurdering av forventet norsk motstand? Det hadde vi sannsynligvis ikke klart. Dette var krigsmaskinen som la under seg mesteparten av Europa, og som ble stanset først ved Moskva og langs Volga. De sendte det minstemål av styrker som var nødvendige, og det kunne de gjort uansett hvor mye forsvarsmakt vi som lite land hadde stablet på bena.

Norsk forsvarshistorie har en analyse av dette, jeg kan sitere den når jeg kommer hjem i kveld. Harald Hansen 29. jan 2007 kl. 13:36 (CET)

Grunnen til at jeg synes at det skal spanderes så få ord som mulig om dette, er at dette ikke er artikkelen om 9. april. Det er en artikkel om norsk forsvarshistorie. Og da jeg fiffet på setningen brukte jeg ordet bidro for å avverge at man åpnet døren for en lang og inngående analyse. Det står ikke førte til, men bidro til. Ctande 30. jan 2007 kl. 04:30 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Neger

Anbefalt

1. For Ctande 22. jan 2007 kl. 01:05 (CET)
2. For --MHaugen 22. jan 2007 kl. 08:40 (CET)
3. For Snoddy 23. jan 2007 kl. 18:36 (CET)

Kommentarer

Er det virkelig nødvendig å ha et bilde av en toppløs kvinne i innledningen? Dette bildet kan med fordel byttes ut med et annet. Kjetil r 22. jan 2007 kl. 01:22 (CET)

Enig. Ctande 22. jan 2007 kl. 01:23 (CET) -- og fikset. Ctande 22. jan 2007 kl. 01:33 (CET)

Interessant, og aktuell, artikkel. Den holder til Anbef med god margin, men for å bli Utmerket burde den hatt mere stoff om hvordan ordet "neger" ble knyttet til afrikanere. Artikkelen er, m.a.o., litt svak på historiedelen. Kanskje det er noe å hente i boka Hvite løgner : stereotype forestillinger om svarte av Olav Christensen og Anne Eriksen (Aschehoug, 1992; ISBN 82-03-16977-5)

Tre «røde lenker» øverst på siden, bør fylles før den eventuelt får anbefalt status. Ulf Larsen 27. jan 2007 kl. 18:01 (CET)

Jeg fjernet klammene rundt de raserelaterte fordi terminologien er avlegs, og endret ellers litt. Om nullbegrep - det blir vel ordbokdefinisjon hvis man skriver noe der? Så der røk også klammene.Ctande 27. jan 2007 kl. 18:32 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Slaget ved Thermopylene

Anbefalt

1. For -marius 24. jan 2007 kl. 09:26 (CET)
2. For Shauni 24. jan 2007 kl. 15:16 (CET)
3. For Cnyborg 25. jan 2007 kl. 14:51 (CET)
4. For Ulf Larsen 28. jan 2007 kl. 20:42 (CET)

Kommentarer

Artikkelen trenger henvisninger til moderne historisk litteratur. Og litt pirk: Fotnote nr 23 ("av akademikere") er svært upresis. --MHaugen 24. jan 2007 kl. 23:45 (CET)

Det er nå lagt inn en litteraturliste. Å finne norsk litteratur som tar for seg slaget alene, vil nok bli en vanskelig oppgave. Den eneste boken jeg fant, som beskriver deler av slaget, er antikkens historie av Schreiner. -marius 25. jan 2007 kl. 11:12 (CET)

Marius har rett, her er det ikke mye å hente i norsk litteratur. I den grad man finner noe er det nok enda mindre enn det Schreiner nevner. Cnyborg 25. jan 2007 kl. 14:51 (CET)

Denne setningen: «Grekerne tok i bruk et knep for å overliste perserne, de lot som om de trakk seg tilbake, for deretter å gjøre et motstøt mot de flyktende mederne.»

Må vel ha vært «de fremstormende mederne», eller noe slikt, ellers har en taktisk tilbaketrekning lite hensikt. Ulf Larsen 28. jan 2007 kl. 20:36 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

John Locke

Anbefalt

1. For Ctande 22. jan 2007 kl. 20:11 (CET)
2. For ALJACK 25. jan 2007 kl. 07:41 (CET)
3. For Ulf Larsen 28. jan 2007 kl. 20:02 (CET)
4. For, under forutsetning av at Ulfs kommentarer under blir fulgt opp. Jeg har ikke helt forutsetninger for å vurdere delen om kunnskapsteori, men delen om politisk filosofi var bra. Kjetil r 30. jan 2007 kl. 04:06 (CET)

Kommentarer

«Røde lenker» i åpningsbildet, ikke bra - bør dekkes før artikkelen blir anbefalt. Mvh - Ulf Larsen 28. jan 2007 kl. 17:19 (CET)

Denne setningen:

«Når det hjelder kunnskap om den ytre verden, insisterer han på at råmaterialet, den grunnleggende input, kommer til oss gjennom sansene.»

Synes «input» er et dårlig ord. Det fins riktignok i bokmålsordboken, men med et bedre norsk ord. Kan man bruke informasjon i stedet? Ulf Larsen 28. jan 2007 kl. 19:25 (CET)

Endret som foreslått - kunne vel også forslagsstiller ha gjort? Ctande 30. jan 2007 kl. 18:44 (CET)

Denne setningen:

«Jo eldre man blir, i desto grad mottar man differensierte inntrykk av lys og mørke»

I desto grad? Større eller mindre? Ulf Larsen 28. jan 2007 kl. 19:27 (CET)

Denne setningen:

«Lockes nyorientering ble utviklet paralellt med den nye vitenskapen, og begge la vekt på sanseiaktagelse og prøving av allmenne forestillinger mor erfaringen.»

-mor erfaringen? Skal det være mot, eller noe annet? Ulf Larsen 28. jan 2007 kl. 19:34 (CET)

Denne setningen:

«Det eneste vi som erkjennende og erfaredne subjekter noensinne finner i oss selv,»

hva med erfaredne, hva er korrekt her? Ulf Larsen 28. jan 2007 kl. 19:42 (CET)

Alt det ovennevnte fikset - i bare ett tilfelle var det nødvendig å sjekke hva som var ment, resten var åpenbare stavefeil. Ctande 30. jan 2007 kl. 18:43 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside