Wikipedia:Kandidatsider/Murbyen (Oslo)

Murbyen (Oslo)

Dette er hovedartikkelen og den første av tre artikler i en artikkelsuite om det samme emnet. Opprinnelige var hele teksten samlet i én artikkel (denne), men det er nå stykket opp i tre store, gode artikler som alle blir nominert til UA-status samlet nå. Helge Høifødt (diskusjon · bidrag) har gjort en imponerende jobb med dette stoffet, og har allerede fått mye god respons fra relevante fagfolk: Fortidsminneforeningen og Byantikvaren har anbefalt artikkelen, og deler (!) av artikkelen har stått på trykk i to nummer av St. Hallvard. M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 09:37 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 09:37 (CEST)
2. For Haakon K (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 02:31 (CEST)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2020 kl. 10:08 (CEST)
4. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. apr. 2020 kl. 20:27 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 09:37 (CEST)
2. For Haakon K (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 02:31 (CEST)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2020 kl. 10:08 (CEST)
4. For Solid og pent! --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. apr. 2020 kl. 20:37 (CEST)
5. For Bortkastet å stemme for Anbefalt artikkel, her gjelder kun utmerket. Ulf Larsen (diskusjon) 11. apr. 2020 kl. 21:20 (CEST)
6. For Ingen betenkeligheter. Dette er et imponerende arbeid. Erik F. 14. apr. 2020 kl. 14:43 (CEST)
7. For - Premeditated (diskusjon) 15. apr. 2020 kl. 11:03 (CEST)

Kommentarer

De tre artiklene som nå nomineres er en sammenstilling av deltemaer som sikkert virker mindre opplagt enn i mange andre kandidatartikler. Men det redaksjonelle grepet som fanger hele temaet er viktig for meg, og har også fått god respons fra fagfolk. Her har murbyen som bebyggelsesform, med gatebredder, byggehøyder, parker og inndeling av kvartaler og bruk av gårdsrom og mye mer, som ikke er skrevet mye om, fått sin rettmessige plass sammen med leiegårdene og trangboddheten, som er skrevet masse om. Morten Haugen har foreslått en navigasjonsboks. Den måtte i så fall inneholde de tre, Murtvang i Christiania (ikke skrevet), Byfornyelse i Oslo (ikke skrevet), Byutvidelser i Oslos historie, kanskje noen flere undertemaer, og de 20 murgårdsstrøkene som er nevnt til slutt i intro. Det blir en lang boks, og jeg tar gjerne synspunkter på det. Takk til Lars Roede, Truls Aslaksby og Tallak Moland for nyttige kommentarer og heiarop underveis. Helge Høifødt (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 11:48 (CEST)

Hei igjen, Helge. Nå har jeg gjort et første forsøk på Mal:Murbyen Oslo. Ser det greit ut? Alt kan selvsagt endres. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 14:49 (CEST)

Jeg rir ikke samme dag som jeg saler, så de to røde ville jeg helst ikke ha der før de er artikler. De er jo ikke tvingende nødvendig som underartikler så lenge temaene er bra dekket i de tre som er nominert. Ellers tusen takk for hjelp med å lage den. Helge Høifødt (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 15:06 (CEST)

Først en detalj, og så en større sak. Detaljen er referanser i ingressen, de bør flyttes ned i selve artikkelen. Så en større sak, lengden på ingressen. Jeg tror (understreker tror) at mange av våre lesere først og fremst leser ingressen. For at de skal få med seg det vesentligste bør den være så kompakt som mulig, i praksis mener jeg det betyr at den helst ikke bør være større enn et skjermbilde på en bærbar PC. Denne er over to skjermbilder på min bærbare PC (ganske standard 15 tommer). Jeg vet hvor vanskelig det er å kutte ned, så dette er kun et forsøk på en vennlig henstilling, så en utmerket artikkel kan nå ut til så mange som mulig. For ordens skyld vil jeg også nevne at dette ikke betyr at jeg kommer til å stemme mot, eller avholde meg fra å stemme, uten å ha lest noe særlig ennå er jeg rimelig sikker på at jeg stemmer for utmerket artikkel etter jeg er ferdig med å lese gjennom. Ulf Larsen (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 15:51 (CEST)

Ingress: «25 og 30 000 leiligheter». Jeg lurer på om det er mer korrekt å skrive «25 000 og 30 000 leiligheter», for det er vel det du mener? --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 15:57 (CEST)

mellom 25 og 30 000 kan misforstås, mildt sagt! Rettet, takk. Jeg er enig i at jeg bør gjøre en runde til for å forkorte ingressen mer, Ulf, særlig det stoffet som er flyttet ut til de to nyeste artiklene. Det blir i morgen. Påskekrim går foran wiki?! Helge Høifødt (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 21:24 (CEST)

Noter er tatt ut av alle tre introer, takk for påminnelse. Og så er introen redusert med 1500 tegn, fra litt over 7000. Jeg ser ikke gode muligheter til å skjære mer nå. De viktigste deltemaene må med og det må være litt spesifikk tekst, altså med noen detaljer, slik at ikke introen blir abstrakt og billedfattig for leseren, da tror jeg hun faller av. Jeg håper denne kan passere. Takk for en opplagt god – og vennlig – påpekning fra Ulf. Helge Høifødt (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 12:40 (CEST)

Betegnelsen og avgrensning: Det står uklart for meg hva «avgrensningen» i fjerde avsnitt egentlig gjelder. Er det i «byggemåte», jf avslutningen av kapitlet?--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 20:23 (CEST)

Oversikt over lovgivningen: utrykket «farlig usoliditet» finnes ikke dagens plan- og bygningslov! Er det en del av et sitat? I så fall burde det kanskje i anførselstegn? «Kvadratalen » er et nytt begrep for meg, burde det settes i hermetegn eller kursiv, evt. ha en egen lenke?--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 20:31 (CEST)

Avgrensningen i fjerde avsnitt (du viser til avsnittet med kulepunkter?) handler om tidsavgrensning, der det vanligste har vært 1850 til 1900, mens jeg har brukt kildene til å konkludere med 1840 til 1910 og må gjøre rede for det. Kanskje jeg burde ta med litt om uenigheten, og at det da blir helt klart at det gjelder tidsavgrensning? Utrykket «farlig usoliditet» er ikke fra sitat, men er brukt i samtiden. Jeg mener det forklarer seg selv ved at sikkerhet jo er et krav til fire-fem etasjer høye bygninger, og kvalitetssvikt kunne faktisk før til at bygninger ble skjeve og måtte rives. Alen er et ganske godt kjent begrep og det refereres mange steder i artikkelen til lovgivningens arealkrav i alen og kvadratalen, så jeg ser ikke behov for å sette det i kursiv eller hermetegn. Det er første gang brukt i Oversikt over lovgi... der kvadratalen og alen, og der satte jeg inn separat forklaring i teksten nå. Helge Høifødt (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 20:57 (CEST)

Du skriver: «Ingen avgrensning i tid har bred faglig oppslutning.» Jeg spør da meg selv, avgrensning av hva? Du svarer kanskje helt på slutten av avsnittet: « Byggemåte (konstruksjon i mur) som tidsavgrensning faller derfor ikke sammen med avgrensning av murbyen som dominerende bebyggelsesform.» Det jeg savner er at du forklarer tydelig hva det er du skal avgrense. Det finnes åpenbart ulike ting å avgrense, nemlig «byggemåte» og «dominerende bebyggelsesform».--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 23:29 (CEST)

Har lagt inn endel internlenker på ulike saker som jeg håper hovedbidragsyter synes er greit (alt fra alen til stadskonduktør). En annen sak, eksterne lenker. Foreslår at det endres litt så det kommer på den samme formen som andre artikler. Det kan lett gjøres ved å opprette en nivå-2 overskrift med Ekstern lenker etter Litteratur, deretter legge de under til nivå tre, eller fire. Ulf Larsen (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 21:57 (CEST)

Internlenkingen er fin, takk. Har gjort inndelingen av eksterne lenker standard. Den avvikende jeg hadde valgt handlet om at lovgivningen er så sentral, men det er ikke nødvendig å ha det avvikende. Helge Høifødt (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 22:59 (CEST)

Lovgivning og forvaltning: Det er slik jeg oppfatter det, to sentrale steder i dette avsnittet, nemlig første avsnitt i Oversikt over lovgivningen og Lovgivningen ga byggeskikken og boligpolitikken. De øvrige avsnittene er interessante nok, men jeg synes det temaet forsvinner i detaljer. Ihvertfall forsvinner det for meg hvilken relevans disse opplysningene har til artikkelens tema, Murbyen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 23:29 (CEST)

Murbyens form Hele kapitlet er meget velskrevet og lett og lese. Noen små spørsmål likevel:

• Det står «Hausmanns Paris», men menes kanskje «Haussmanns Paris», etter Georges-Eugène Haussmann. Han er jo en annen enn generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann (1693-1757) som har gitt navnet til alle Oslos «hausmannssteder». (Man skal forøvrig lete litt i hausmann-artiklene for å finne frem til akkurat det.) Forskjellen på de to burde kanskje presiseres og jeg tror forvekslingen gjentas i avsnittet Gateregulering og mangel på overordnet planlegging, annet avsnitt.
• «Fotgjengerby», hva er det? Og hvorfor oppgis utstrekningen i miles?
• Statsfysikusens uttalelse i avsnittet Trafikk og opparbeidelse av gater, femte avsnitt burde kanskje markeres som et sitat?
• Hvor ligger - eller lå - Bymarken? Ordet brukes vel ikke idag. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2020 kl. 08:09 (CEST)

Moderne innretninger og sunnhet: Jeg stusser over innledningen: «I løpet av perioden murbyen ble bygget, kom det innlagt vann og kloakk (avløp) i leilighetene». Inkluderes «klaskedo» i avløp? I avsnittet Toalett, men ikke WC kommer det detaljerte opplysninger som forteller meg det motsatte, nemlig at de færreste fikk avløp - til kloakk, vel og merke. Gråvann var det nok annerledes med. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2020 kl. 09:05 (CEST)

Ingressen nok en gang, og tid for småpirk og synsing:

• For å få frem de store kvalitetene i artikkelen, bør ingressen beskjæres hardt for detaljer. Ingressen bør, og vil kunne kokes ned til halvparten av hva den er idag.
• Vi trenger for eksempel ikke alle årstallene for bygningslovene. En kort skissepreget beskrivelse av byggestilen er vel kjernen i andre avsnitt. Historismen behøver ikke å beskrives, og dessuten var de vel ikke bare historisme, men også jugendstil?
• Jeg synes at vendinger som «tett, intim og fotgjengervennlig», «Myndighetene så at», «Derfor valgte de» burde fjernes, slik at faktum taler istedenfor. Til overveielse. Klar UA.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2020 kl. 10:07 (CEST)

Takk for mange gode kommentarer og observant lesning.

• å surre med Hausmann i Hausmanns gate og Haussmann i Paris er flaut, da er det flott at dere går inn i teksten med en sånn konsentrasjon.
• at ingressen til en så lang artikkel skal ned til halvparten, er jeg uenig i, og vil gjerne ha flere synspunkter på. For meg er det å gi litt lukt og smak til begrepene ved hjelp av noen detaljer en viktig skriveteknikk, alternativet er for lite spennende rett og slett. Og jeg ser ikke hvilke avsnitt som kan tas ut uten å ta vekk bildet av en bebyggelsesform i sin helhet. Den helheten er artikkelens sterkeste side. Jeg skal prøve å ivareta dine konkrete angivelser snart, Trygve.
• jeg har flyttet kapitlene om begrepet murbyen, avgrensning, lovgivning og forvaltning bak Murbyens form, der har de vært frem og tilbake mens jeg laget artikkelen, nå ser jeg at det går bra at de er bak og at det pusher det mer leservennlige stoffet foran. Nå kommer tidsavgrensning rett foran det eneste kronologiske kapitlet (Boom og ...), det kan jo også være en rettferdiggjøring for flyttingen. Lovgivningeen ga byggeskikken er flyttet frem i kapitlet, det gir viktige og forståelige poenger.
• jeg har forsøkt å tydeliggjøre hvorfor det må brukes plass på tidsavgrensning når det er så mange synspunkter blant aktede fagfolk, det ville blitt for autoritativt å slå fast 1840 til 1910 uten å argumentere og si hvilke argumenter de andre bruker for andre konklusjoner. Teksten skal nok knas litt mer, den flyter ikke perfekt, blir litt overtydelig, men det blir ikke nå.
• stoffet om forvaltningen er fordelt med mer i noter, det gjør forhåpentligvis at færre faller av i den svingen, jeg vet at dette ikke er det mest gøyale for massen, men det skrives mye upresist om det, så det er greit å ha viktige fakta med.
• fotgjengerby er forklart litt bedre og folkelig, ellers tror jeg begrepet oppfattes greit når det er satt opp mot sporveisbyen. Det handler om hvilke muligheter flertallet hadde for å flytte seg rundt.
• engelsk mile er flyttet til note, det er høflig mot leseren å vise at det er en omtrentlig angivelse av utstrekning, en mile sier det bedre enn 'oversettelsen', drøyt halvannen kilometer.
• stadsfysikus har fått sitat, det fortjener Bidenkap, selv om han visstnok var en grinebiter (ikke tilstrekkelig kildebelagt)
• Bymarken er godt kjent blant avislesende Oslopublikum, og når begge forekomster er lenket, synes jeg vi kan la det stå sånn. At bymarka med a ligger i Trondheim kan sikkert føre til forvekslinger, men det tar ganske mange ord å forklare hva det var og utstrekning, så jeg vegrer meg.
• kloakk var i samtiden rørsystemet for å bringe vekk avløpsvann, uavhengig av løsning for toaletter. Kloakk brukes også om det som kom fra 1846 av Johansen i hans etatshistorie, den mest sentrale kilden, se notene. Jeg vet at bruksmåten varierer i dag, men tror det er best å holde på at kloakk inneholder avløpsvann og toalettavfall eller bare en av dem. Både i innledningen til Moderne innretninger ... og Kloakk er det sagt at det er spillvann/avløpsvann det er snakk om, men jeg tar gjerne forslag til hvordan det kan forklares bedre, så ingen oppfatter at byen hadde vannklosetter dengang. Helge Høifødt (diskusjon) 9. apr. 2020 kl. 12:50 (CEST)

Helge Høifødt ber om kommentar på ingressens lengde. På den ene siden mener jeg vi bør tilstrebe å skrive korte og kompakte ingresser, men på den andre siden sies det at ingen regel uten unntak. Jeg er derfor uenig med Trygve Nodeland i at ingressen bør halveres. Vi bør også la artikkelforfattere ha et slingringsmonn, de har arbeidet lenge med stoffet. Videre er det deres artikler som rammes, om ikke den rette balansen nåes. Er ingressen for lang risikerer man at noen faller av lasset, er den for kort får man kanskje ikke med vesentlige forhold.

Ut fra hva jeg har skrevet over kan det kanskje synes paradoksalt at jeg aksepterer en såpass lang ingress, men det viktigste for meg er å ha nevnt at ingressen er lang, så får hovedbidragsyter selv stort sett ta den endelige avgjørelse. En annen sak er at en såpass smal artikkel som denne muligens lettere tåler en lang ingress, enn artikler som mange vil lese. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2020 kl. 19:36 (CEST)

@Ulflarsen:Dette er ingen «smal» artikkel! Artikkelen lodder dypt, den er bunnsolid og interessant. Den inneholder et bredt spekter av resonnementer som angår alle som bor i en by i Norge. Hovedforfatteren er på sitt beste i kapitlet om Murbyens form. Dette kapitlet er skrevet lett og ledig, samtidig som vi oppfatter at han har er ovenpå i behandlingen av stoffet. Men det å skrive kapitler i en artikkel er noe ganske annet enn å skrive en ingress. Og nettopp denne artikkelen som er et lite leksikon i seg selv, hadde fortjent en annerledes, en mer pregnant form. Med en kortfattet, tydelig tekst, som ingen kan unngå å komme igjennom, vil leserne bli fristet til å lese videre. Slik ser jeg på det. Jeg kommer ikke til å gjøre noe med det, utformingen av artikler på dette nivået er et følsomt tema. Men jeg har lov til å mene noe! Det finnes ikke så mange gode ingresskribenter i vår krets, men noen er det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2020 kl. 20:09 (CEST)

Dette er synspunkter jeg vil gå minst en runde til for å få utnyttet til forbedring av artikkelen. Har du et eksempel på en ingress som viser en god form, Trygve N? Helge Høifødt (diskusjon) 9. apr. 2020 kl. 20:39 (CEST)

Dette er ikke godt nok, men jeg ville gjort det som følger (sånn omtrent). Jeg setter min signatur her, dersom noen ønsker å forbedre det:--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2020 kl. 09:30 (CEST)

«Murbyen omfatter leiegårder i Kristiania, oppført mellom ca. 1840 til 1910 i tre til fem etasjes murbygninger. Murbyen karakteriseres ved sine i rettlinjede kvartaler med et enhetlig, horisontalt preg. Oppdelingen i selvstendige leiegårder og vekten på fasadeuttrykket ga likevel variasjon og opplevelsesrikdom. Den arkitektoniske stilen var historismen med innslag av jugendstil mot slutten av perioden. Kristiania ble bygget som landets eneste murby, og etter tysk mønster (Berlinarkitektur).

Etableringen av murbyen ble fremtvunget av en raskt voksende etterspørsel av boliger i Kristiania i andre halvdel av 1800-tallet. Utviklingen av murbyen ble styrt gjennom detaljerte bygningslover og gateregulering, bygningskontroll og etablering av infrastruktur. Private grunneiere utparsellerte tomtene som ble solgt til private utbyggere.

Hvert kvartal var en selvstendig enhet adskilt fra gaten og byen utenfor. En kjøreport knyttet forbindelsen mellom forgården mot gaten og det indre gårdsrommet. I gårdsrommet fantes staller, verksteder og andre lokaler. For beboerne fantes utedoer, søppelbeholdere og plass til tøytørk. Murgårdene ble bygget med tegl (murstein av brent leire) i yttervegger, rundt trapperom og andre bærevegger. Kjellermurer og fundamenter var i stein, mens tre ble brukt i takkonstruksjonen, etasjeskiller og de fleste innervegger. Lokale teglverk, steinbrudd og bedrifter for byggevarer i glass, tre og jern leverte en stor del av murgårdene.

Murbyen ble tett, intim og fotgjengervennlig i hele indre by, uten avbrudd av store avenyer eller parkanlegg. Minst to tredeler av befolkningen i Kristiania bodde i leiegård i 1910, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter.

Murbyens befolkningstetthet gjorde det rimelig for det offentlige å tilby arbeiderklassen tørre boliger med innlagt vann og do i oppgangen, renovasjon, gass, elektrisitet, og andre tjenester. Men for barnerike arbeiderfamilier i ettromsleiligheter på den nye østkanten, var trangboddheten helseskadelig.

Nye behov førte til vedtak om riving av hele murgårdsstrøk fra 1930-årene, men bare Pipervika, Vaterland og Vestre Vika ble revet. Kommunens byfornyelse fra 1978 medførte blant annet sammenslåing av leiligheter som alle fikk wc, og riving av bakgårdsbebyggelse. I 1992 ble murbyen erklært som bevaringsverdig av staten. Med kommuneplanen fra 2015 ble riving og fortetting igjen aktuelt i større deler av murbyen.

I 2020-årene omfatter murbyen mellom 25 000 og 30 000 leiligheter, som utgjør knapt 20 % av alle boligene i indre by. Murbyen er helt dominerende på Grünerløkka og Sofienberg og utgjør en stor del av bebyggelsen i Gamlebyen, på Grønland og Tøyen, i Hausmannskvartalene, på Fredensborg, Meyerløkka, St. Hanshaugen, Bolteløkka, Adamstuen, Hegdehaugen, Majorstuen, i Homansbyen og Bak Slottet, og på Uranienborg, Frogner, Ruseløkka og Skillebekk. Forretningsgårdene i mur er fortsatt et betydelig innslag i Kvadraturen og de nærmeste områdene nord for denne.»

Noen avsluttende ord om ingress. Jeg tror ikke posisjonene er så langt fra hverandre, og dialogen synes konstruktiv. Mens Helge Høifødt melder at han vil bruke innspillene til å gå nok en runde med teksten, har Trygve Nodeland brukt tid på å komme med et utkast til kortere ingress. Hverken Nodeland, jeg eller andre har heller gitt noe signal om at UA vil blokkeres om ingressen står som den står.

Når det gjelder utsagnet «såpass smal artikkel» var det lite presist/heldig, poenget var min antakelse at denne artikkelen er i en annen kategori enn store idrettsstevner osv. Jeg tror fremdeles at artikkelens ingress vil bli lest av flere, om den kortes inn, men samtidig synes jeg at det er et arbeid som bør overlates til hovedbidragsyter, og som mye annet på Wikipedia, så tåler det å modnes, før noe skjer. Det er ingen hast, da jeg antar hovedbidragsyter følger med på denne artikkelen etter den har fått sin vel fortjente status som utmerket artikkel. Artikkelen om første verdenskrig hadde eksempelvis en vesentlig lenger ingress ved UA, og det tok meg to år å komme frem til en vesentlig kortere ingress, blant annet ved et godt innspill fra Nodeland. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. apr. 2020 kl. 10:19 (CEST)

Mitt eksempel på hvordan jeg ville gjort det, er til overveielse, bruk og kast. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2020 kl. 10:43 (CEST)

Stort og smått pirk

Veldig bra arbeid. Dette er norgeshistorie: sosial, økonomisk og teknisk historie. Meget interessant lesning - man forstår mye mer av det man ser rundt i Oslo, ikke minst hvorfor Oslo er ganske ulik Bergen og Trondheim. Men litt må vi pirke:

• Enig med Trygve at formuleringer som «Myndighetene i byen så at...» bør unngås fordi det underforstått sier at myndighetene hadde rett, «...mente at...» eller «...la til grunn...» er bedre.
• Dersom det er mulig å forklare datidens begrep Bymarken med noen få ord ville det vært fint, men ingen stor sak i og med at det er lenket. Begrepet/betegnelsen har en også litt komplisert etymologi slik jeg har skrevet om (oops avsporing).
• Jeg synes også at ingressen er litt lang. Jeg vil ikke være så streng som å si at den skal passe innenfor ett skjermbilde, men litt kondensering ved å plukke bort detaljer tror jeg vil være en fordel.
• De to første setningene i ingressen (mini-ingress) er veldig bra ved at hovedpoengene kommer frem så rask og kondensert. Men jeg synes den første setningen er litt innviklet: «Murbyen omfatter leiegårder i lukkede, rette kvartaler, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger, i tre til fem etasjer og med konstruksjon i mur.» Lukkede, rette kvartaler viser det til all bebyggelse eller bare leiegårder? Tilsvarende: tre til fem etasjer gjelder det bare offentlige bygninger? Vennlig hilsen Erik d.y. 9. apr. 2020 kl. 21:03 (CEST)

Eriks innspill er ivaretatt, bortsett fra Bymarken, der jeg må tenke mer på hvordan det kan tas inn en forklaring uten at flyten blir dårlig. Det ble «Myndighetene innså at ...». Byveksten i Kristiania var så voldsom at myndighetene her sto i en annen situasjon enn i de andre norske byene, og de lot seg overtale av realitetene. Det er godt dokumentert og vurderingen deres sånn sett en faktisk opplysning, så jeg håper det kan stå. Takk for forslag til kort ingress (2900 tegn), det hjelper å se hva andre mener på den måten når oppgaven er vanskelig. Ingressen er nå 4900, 766 tegn mindre enn da jeg sto opp, og har kommet i dårlig selskap med Oslo på 4600 og Matematikkens historie på 5600. Det blir ikke endestasjonen. Helge Høifødt (diskusjon) 10. apr. 2020 kl. 11:53 (CEST)

Jeg har lest kontroll bakfra og regner med å møte Ulf Larsen, som leser forfra, ved en eller annen moderne teknisk innretning. Kapitlet om Forretningsgårder og City minner meg på at der skrev jeg ut en og en kilde, flere sier det samme, jeg redigerte ikke ferdig, og det synes i artikkelen. Det er ikke ille, men mange lesere vil merke gjentakelser. Jeg skal ta det, men ikke på noen dager, tror jeg. Helge Høifødt (diskusjon) 10. apr. 2020 kl. 18:24 (CEST)

Ingressen inneholder ordet «selveie» knyttet til borettslag. Jeg tror jeg forstår meningen nemlig at det skal stå i kontrast til leie. Idag er imidlertid selveie overtatt av «selveierleiligheter» som juridisk er en litt annen konstruksjon enn borettslaget. Borettshaveren eier ikke leiligheten, men har rett til å bo der dersom han forholder seg til borettslagets regler. Selveieren skal likestilles med eieren av en enebolig, altså står han i prinsippet friere. En skjønnhetsfeil, men den er unødvendig. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. apr. 2020 kl. 09:26 (CEST)

Du har opplagt rett. Rettet. I artikkelen om 1900-og 2000-tallet er ordet brukt adekvat. Takk. Helge Høifødt (diskusjon) 11. apr. 2020 kl. 09:39 (CEST)

Avsluttende kommentar

Uten å ha noe kunnskap om emnet synes dette å være hel ved. Arbeidet som ligger bak artikkelen må være omfattende! Jeg har forsøkt å korrigere feil der jeg mener å ha funnet det, forhåpentligvis tar hovedbidragsyter en sjekk på mine endringer, for å se om de er til det bedre.

Et par forbedringspunkter. Noe tekst gjentas, og det er endel lange setninger. Jeg har forsøkt å dele opp noen, men bra om hovedbidragsyter tar en ekstra sjekk, etterhvert. Ellers tror jeg artikkelen kan forbedres ved å legge til flere bilder, gjerne i gallerier. Igjen, for en ellers knapt halvstudert røver synes dette å være folkeopplysning på høyt nivå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. apr. 2020 kl. 21:24 (CEST)

Takk, Ulf for godord og mange gode små forbedringer. Jeg har ikke behov for å gnage på noen av dem. Er også enig i at det mangler bilder, selv om det er et greit bildemateriale der. F.eks. lette jeg i morges etter et bilde av et utspyhode, som selvfølgelig alle vet hva er, men som ville vært forklart så mye bedre og kortere ved et bilde enn masse tekst. Men zoomobjektivet har ikke fått være med på tur ofte nok. Jeg har en lang liste med bildetemaer til sommersesongen (bybilder tatt i godvær i den lyse årstid er i de aller fleste tilfeller mest interessante å se på). Jeg har gjennomgått de tre artiklene de siste dagene, og gjør ingen ny leting etter lang setninger nå ifm. nomineringen. Men det er jo en konstant problemstilling å sikre lettlest tekst, med variasjon, og det betyr variasjon også i periodelengde. Helge Høifødt (diskusjon) 12. apr. 2020 kl. 17:04 (CEST)

Hei Morten. Nå har de tre artiklene ligget ute to uker. Det har kommet mange forbedringer, og mange gode spørsmål og innvendinger, selv om ikke så mange har deltatt. De som har gått inn i stoffet, har gjort en svær innsats. En del av innvendingene er ikke tatt fullt ut til følge, det gjelder ingresslengde, flere underkapitler, lange overskrifter, omfang av noter, begrepsavklaring av leiegård, mer om det unorske ved murbyen, behovet for en drøfting av tidsavgrensning, bruk av begrepet kloakk, forklaring av begrepet Bymarken, behovet for flere bilder. Siden omfanget av gode innspill er stort, er listen lang. Men jeg ønsker ikke å innfri dette nå, slik jeg har svart. Hvordan vurderer du det: er det tilfredsstillende besvart til å avslutte kandidatprosessen? Helge Høifødt (diskusjon) 21. apr. 2020 kl. 08:29 (CEST)

@Helge Høifødt: ja, jeg mener det er tilfredsstillende. Ønsker, forslag og innvendinger skal drøftes i løpet av kandidatprosessen. Men det er ikke noe absolutt krav om at de skal etterkommes. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2020 kl. 10:06 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2020 kl. 10:06 (CEST)

---