Wikipedia:Kandidatsider/Jonas Lie (1899–1945)

Jonas Lie (1899–1945) rediger

En meget pen og ryddig artikkel, som skildrer både mannen, sakene og tiden, med gode referanser. All ære til bruker:PaulVIF for arbeidet. MHaugen 8. jan 2011 kl. 13:54 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 8. jan 2011 kl. 13:54 (CET)

Utmerket rediger

  1.   For MHaugen 8. jan 2011 kl. 13:54 (CET)
  2.   For Meget solid! Erik F 8. jan 2011 kl. 14:32 (CET)
  3.   For Ranværing 8. jan 2011 kl. 15:26 (CET)
  4.   For --Finn Bjørklid 8. jan 2011 kl. 15:33 (CET)
  5.   For --Kjetil_r 8. jan 2011 kl. 15:46 (CET)
  6.   For --Bjoertvedt 8. jan 2011 kl. 18:28 (CET)
  7.   For Meget bra! mali 8. jan 2011 kl. 19:01 (CET)
  8.   For -- Anne-Sophie Ofrim 8. jan 2011 kl. 22:47 (CET)
  9.   For Virker som et svært solid arbeide, som med god margin oppfyller våre standarder for utmerket. Finn Rindahl 13. jan 2011 kl. 19:29 (CET)
  10.   For Flott artikkel, klar utmerket. Helge Høifødt 19. jan 2011 kl. 20:14 (CET)
  11.   For - Solid artikkel. – Cocu (d) 20. jan 2011 kl. 19:32 (CET)

Kommentarer rediger

  • Godt å se biografiartikler som er basert på at hovedbidragsyter faktisk har satt seg godt inn i personen det er skrevet om. Meget bra arbeid! Mvh. --Kjetil_r 8. jan 2011 kl. 15:46 (CET)
  • Forresten: Kanskje artikkelen hadde hatt godt av en litt mer omfattende innledning? Mvh. --Kjetil_r 8. jan 2011 kl. 15:48 (CET)
Enig. Utvidet litt. PaulVIF 8. jan 2011 kl. 16:03 (CET)
Litt mer er du snill. Fremdeles for kort for en så lang artikkel. --Eisfbnore 8. jan 2011 kl. 22:16 (CET)
Skrev om og utvidet ingressen. PaulVIF 12. jan 2011 kl. 10:12 (CET)

En liten detalj: Burde vi ikke finne en standard form for å skille mellom biografiartikler om mennesker som har samme navn? Mitt inntrykk er at vi i de fleste slike tilfeller tar med dødsår, hvis personen er død. Fordelen med dette er at man får et penere oppsett på pekersidene. I så fall burde denne artikkelen flyttes til Jonas Lie (1899–1945). Er det noen motforestillinger mot dette? --Wikijens 8. jan 2011 kl. 21:43 (CET)

Omfattende artikkel, som gir en god oversikt over den biograferte. God innsats av hovedbidragsyter. Av kommentarer har jeg en større sak og en detalj. Den største først: Hans rolle i tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms burde gjerne vært utdypet? Jeg synes det blir litt knapt. Detaljen gjelder Egil Reichborn-Kjennerud, som omtales som eier av Skallum gård. Som forklart på Diskusjon:Egil Reichborn-Kjennerud, så påpekte en innsender i Budstikka for 19. mai 2010 at gården ikke var eid av Reichborn-Kjennerud, men at den ble tvangsovertatt av nazistene og at det var slik Reichborn-Kjennerud disponerte den. Kanskje hovedbidragsyter kan vurdere om det er grunnlag for å endre formuleringen om eierskap til gården. Vennlig hilsen, Ordensherre 8. jan 2011 kl. 21:37 (CET)

Skallum gård: Du har rett, dette var et «krigseierskap», gjennom rekvisisjon. Skal endre det.
Finnmark: Kildene forteller mye om denne perioden, og kasn godt skrive mer om dette. Det interessante her er at i denne saken ble avstanden mellom den tyske tenkningen («brent jord») og Lies tenkning (verne det norske, kamp mot sovjeterne, men også benytte anledningen ti aksjoner mot samene, etc) større, og han ble mindre tyskvennlig mot slutten av krigen. Jeg har tenkt å legge inn en setning uansett som forteller dette. Skal se om jeg får tid tio dette i morgen kveld, om ingen andre føler seg kallet. PaulVIF 8. jan 2011 kl. 22:17 (CET)
Bygde ut avsnittet i går kveld. PaulVIF 10. jan 2011 kl. 07:19 (CET)

Angående tittelen «Jonas Lie (1899)». Er det ikke mer presist å kalle artikkelen «Jonas Lie (1899-1945)»? Jmf artiklene Ivar Aavatsmark og Ivar Aavatsmark (1916–2004), et annet tilfelle med identiske navn. Jeg synes dette 1899 blir hengende litt i løse lufta. Ranværing 9. jan 2011 kl. 06:15 (CET)

Enig med Wikijens og Ranværing. Haakon K 9. jan 2011 kl. 14:51 (CET)
Fordi det ikke er uttrykt noen uenighet, flytter jeg artikkelen til Jonas Lie (1899-1945). Ranværing 12. jan 2011 kl. 06:00 (CET)

Innholdsmessig er dette virkelig bra, men det bør løses opp i noen tungleste setninger. Jeg har tatt noe, og kan gå gjennom mer senere om det ikke blir gjort mens jeg har wikipause (klarer ikke stå i mot det lokkende blåswixføret utenfor). Her er et eksempel på en tung setning som jeg legger hit fordi noen med tilgang til kilder må sjekke i hvilken alder JL var i da de flyttet til Asker:

Jonas Lie vokste de første årene opp i Paris, men familien flyttet senere til Villa Granskog i den såkalte «Kunstnerdalen» på Hvalstad i Asker og var nærmeste nabo til Hulda og Arne Garborg da den unge Jonas skulle begynne på skolen.

Hva med?

De første årene av sitt liv bodde Jonas Lie og familien i Paris, men da han nærmet seg skolealderen flyttet de tilbake til Norge. Her bosatte de seg i Villa Granskog som ligger i den såkalte «Kunstnerdalen» på Hvalstad i Asker – med Hulda og Arne Garborg som nærmeste naboer.Kaitil 9. jan 2011 kl. 10:31 (CET)
Setningen som du foreslår er helt fin. La den inn. PaulVIF 9. jan 2011 kl. 11:54 (CET)
  1. Setningene «I denne situasjonen valgte Rogstad å skyte seg selv, men fikk Riisnæs til å love å sette en kule i ham dersom hans eget skudd ikke var nok. Dette gjorde Riisnæs.» Betyr dette at Riisnæs avga et slikt løfte, eller at han faktisk satte en kule i Rogstad? Finn Rindahl 13. jan 2011 kl. 18:00 (CET)
  2. Tredje avsnitt i ingressen. Jeg stusser både på at han ble «møtt med mistenksomhet både innen NS-kretser og i motstandskretser» for sin tyskvennlighet. Jeg trodde NS var tyskvennlig selv, og at motstandskretser møtte han med mer negative følelser enn «mistenksomhet». Finn Rindahl 13. jan 2011 kl. 18:12 (CET)
1. I følge Rødder, side 218 både lovet og innfridde Riisnæs løftet ved å skyte en kule i Rogstad. Dette skal bli sagt tydeligere.
2. Store deler av NS så sin oppgave å sikre norsk selvstendighet og styre uavhengig av tyskerne, gitt en tysk seier i krigen. Dette fikk de aldri til, Terboven slapp ikke grepet og ingen NS-aktører lyktes å få noen legitimitet utenfor egen fraksjon. I disse miljøene ble Lie sett på som en løpegutt for tyskere, og ikke den motkraften de sselv ønsket å være.
Jeg vil se på dette når jeg får litt mer tid. Sitter nå i Sparta Amfi ...Bra at slike språklige tvetydeligehter påpekes! PaulVIF 13. jan 2011 kl. 18:56 (CET)
Dette med «nasjonalt orienterte» vs tyskvennlige kommer tydeligere fram siden i artikkelen, hadde ikke lest hele da jeg kommenterte. Men de som leser ingressen siden vil jo heller ikke ha lest hele artikkelen først... Finn Rindahl 13. jan 2011 kl. 19:28 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen 23. jan 2011 kl. 11:19 (CET)