Wes-Kaap

provins i Sør-Afrika

Wes-Kaap eller Vest-Kapp (afrikaans: Wes-Kaap; xhosa: iNtshona-Koloni; engelsk: Western Cape) er en provins i Sør-Afrika på 129 370 km². Den hadde i 2022 et beregnet innbyggertall på 7 212 142, hvilket gjør provinsen til den tredje mest folkerike i Sør-Afrika etter Gauteng og iKwaZulu-Natali. Hovedstad og største by i Wes-Kaap er Cape Town.

Wes-Kaap (afrikaans)
iNtshona-Koloni (xhosa)
Western Cape (engelsk)

Våpen

Kart over Wes-Kaap (afrikaans) iNtshona-Koloni (xhosa) Western Cape (engelsk)

LandSør-Afrikas flagg Sør-Afrika
StatusProvins
Grunnlagt27. april 1994
HovedstadCape Town
Areal129 370 km²
Befolkning6 200 100 (2015)
Bef.tetthet47,93 innb./km²
Språkafrikaans (49,7 %)
Xhosa (24,7 %)
engelsk (20,2 %)
Nettsidewww.westerncape.gov.za
Kart
Wes-Kaap
34°S 20°Ø

Provinsen er en av tre deler av den gamle Kapp-provinsen. Provinsen ble dannet i 1994.

Geografi

rediger

Provinsen Wes-Kaap grenser i nord til Noord-Kaap, i øst til iMpuma-Koloni (afrikaans: Oos-Kaap), i sør til Indiahavet og i vest til Atlanterhavet. Prince Edward Islands er inkludert i provinsens administrasjon. Elvene Breede og Berg er store elver i provinsen. Hovedstaden er Cape Town, og andre betydelige byer inkluderer Stellenbosch, Worcester, Paarl og George. Garden Route og Overberg er populære turistområder langs kysten.

Wes-Kaap er eksepsjonelt topografisk varierende. De meste av provinsen hører til Kapps foldingsbelte, en fjellrekke av sandstein fra perm til karbon–tiden som strekker seg mellom 1000 og 2300 moh. Dalene mellom fjellene er generelt fruktbare. Delene lengst inne i landet er del av Karoo og er vanligvis tørt og preget av høyder med en skarp forkastning i nord. Kystområdene varierer fra sandfylte bukter mellom kappene til steinete og fjellrike noen steder. Wes-Kaap er også den sørligste delen av det afrikanske kontinentet med Kapp Agulhas som sitt sørligste punkt, bare 3800 km fra kysten av Antarktis.

Provinsen utgjør 10,6% av landets totale areal. Den er omtrent på størrelse med England.

Wes-Kaap varierer også klimamessig med mange forskjellige mikro–og makroklima skapt av den varierte topografien og innflytelsen til både Indiahavet (varmt vann) og Atlanterhavet (kaldt vann), derfor kan klimastatistikkene variere mye på svært korte distanser. Det meste av provinsen regnes å ha et middelhavsklima med kalde, våte vintre og varme, tørre somre. Karoo har et halvtørt klima med kalde, frostfylte vintre og varme somre med en og annen tordenstorm. Garden Route og Overberg på sørkysten har et maritimt klima med kalde, fuktige vintre og milde, fuktige somre. Mossel Bay i Garden Route regnes for å ha det nest mildeste klimaet i verden etter Hawaii.

Tordenstormer er ganske sjeldne i provinsen med unntak av det indre av Karoo, mens det meste av nedbøren skyldes fronter eller orografi. Ekstrem varme og kulde er vanlig i innlandet, men sjeldent nær kysten. Snø er vanlig om vinteren på de høyereliggende områdene, men frost er relativt sjelden i kystområdene og i mange av de tungt kultiverte dalene.

Sted Maks. januar Min. januar Maks. juli Min. juli Årlig nedbør
Cape Town internasjonale lufthavn 26 °C 16 °C 18 °C 7 °C 515 mm
Kirstenbosch, Cape Town 1395 mm
George 25 °C 15 °C 19 °C 7 °C 715 mm
Marion Island (Prince Edward Islands) 10 °C 5 °C 6 °C 1 °C 2401 mm

Økonomi

rediger

Provinsens totale BNP er det tredje høyeste bidraget til landets total og utgjør 14,6 %.[trenger referanse] Tekstilindustrien er den største industrien og sysselsetter over 170 000 mennesker. Tekstilindustrien er for tiden[når?] nedadgående på grunn av konkurranse fra billigere østlige produsenter som Kina. Høyteknologisk industri, internasjonale telefonsentraler, mote, reklame og tv–produksjon er andre nisjer som blir stadig viktigere. Provinsen har også en betydelig lavere arbeidsledighet enn de andre provinsene. 17,1 % av den arbeidsføre befolkningen er arbeidsledige.[når?][trenger referanse]

De mest populære turistmålene for utenlandske besøkende er Cape Town, Garden Route og Winelands. Der var 1 535 903 mennesker som ankom landet fra utlandet i 2004, og det er forventet en fortsatt årlig økning.[trenger referanse] Innenlandsturisme er også oppadgående, siden lavprisflygninger fra selskap som Kulula og 1Time gjør reiser overkommelige for flere sørafrikanere.[trenger referanse]

Myndigheter

rediger
 
Wes-Kaaps provinsregjeringsbygg i Cape Town.

Provinshovedstaden i Wes-Kaap er byen Cape Town.

Grunnloven i Wes-Kaap ble vedtatt i 1998 og er tilgjengelig på de offisielle språkene i provinsen, afrikaans, xhosa og engelsk.

Wes-Kaaps parlament og regjering forvalter eksempelvis landbruk, utdanning, miljø, helsetjenester, boliger, språkpolitikk, turisme, handel,sosialtjenester og infrastruktur.

Parlamentet har totalt 42 medlemmer. Siden valget i 2014 har DA eller Democratic Alliance 26 seter, ANC eller African National Congress har 14, ACDP har 1 og Economic Freedomfighters har 1. Wes-Kaap er den eneste provinsen i Sør-Afrika som ikke styres av ANC. Lederen for provinsregjeringen er for tiden Helen Zille fra DA.

Provinsregjeringen hadde i 2010 et budsjett på 33,2 milliarder sørafrikanske rand (om lag 23 milliarder norske kroner).[trenger referanse]

Infrastruktur og kommunikasjon

rediger

Wes-Kaap har et omfattende motorveinettverk. De nasjonale motorveiene som også går gjennom provinsen er N1 fra Cape Town til Three Sisters, N2 fra Cape Town til Bloukrans River, og N7 fra Cape Town til Bitterfontein og N12 fra George til Three Sisters.

Telekommunikasjon i provinsen er sofistikert. Alle områder har internettilgang. Mobilkommunikasjonen er i verdensklasse med mottak i alle tett befolkede landbruksområder, alle urbane områder og langs alle hovedveiene, inkludert fjellpass og tunneler. Alle nasjonale banker er representert nesten overalt, selv de minste byene.

Provinsen betjenes av Cape Town International Airport (afrikaans: Kaapstad Internasionale Lughawe)

Demografi

rediger
 
Geografisk distribusjon av morsmålene i provinsen.
  Xhosa

Folketellingen for 2011 nedtegnet at befolkningen i Wes-Kaap utgjorde 5 822 734 innbyggere som bodde i 1 634 000 husholdninger.[1]. Wes-Kaap har stor innenlands tilflytting, og har forbigått Eastern Cape som den tredje mest folkerike provinsen i Sør-Afrika etter Gauteng og KwaZulu-Natal. 49 prosent av befolkningen beskrev seg selv som «farget», mens 33 prosent beskrev seg selv «svarte afrikanere», 16 prosent som «hvite», og 1 prosent som «indiske eller asiatiske».[1] Afrikaans, som er det største språket, tales som førstespråk eller morsmål av nesten 50 prosent av befolkningen. Xhosa, som er et bantuspråk, praktiseres som morsmål av rundt 25 prosent av befolkningen, mens engelsk er morsmålet til 20 prosent.[1]

Folketellingen fra 2001 viste at 81,8% av befolkningen var kristne, 9,0% hadde ingen religion, 6,5% var muslimer, 0,4% jøder og 0,2% hinduer. 2,1% hadde andre eller ubestemte religioner.

5,7% av innbyggerne 20 år eller eldre har ikke fått noe skolegang, 15,2% har hatt noe grunnleggende skolegang, 7,9% har kun fullført grunnskolen, 36,5% har hatt noe utdannelse på videregående skole, 23,4% har kun fullført videregående skole og 11,2% har høyere utdanning. Totalt har 34,6% fullført videregående skole.

63,1% av husenhetene har telefon og/eller mobiltelefon i boligen, 34,2% har tilgang til telefon i nærheten og 2,7% har tilgang som ikke er i nærheten eller har ingen tilgang. 86,5% av husholdningene har vannklosett eller kjemisk toalett. 87,8% får fjernet avfallet minst en gang i uken av kommunen og 1,4% har ikke avfallsordning. 67,5% har rennende vann i boligen, 85,2% har rennende vann på eiendommen sin og 98,3% har tilgang til rennende vann. 78,8% av husholdningene bruker elektrisitet til matlaging, 73,4% til oppvarming og 88,0% som lyskilde. 79,1% av husholdningene har radio, 74,1% har tv, 18,2% eier en datamaskin, 73,5% har kjøleskap og 41,4% har mobiltelefon.

17,1% av befolkningen mellom 15 og 65 år er arbeidsledige. Av arbeidsledige personer er 53,4% svarte afrikanere, 43,0% er fargede, 0,4% er indere/asiater og 3,2% er hvite. 23,3% av svarte afrikanere er arbeidsledige, 9,3% av fargede, 5,0% av indere/asiater og 2,0% av hvite.

Medianinntekten til arbeidende voksne i alderen 15 til 65 år i Wes-Kaap er R 18 703 ($2811). Menn har en medianinntekt på R21048 ($3164) mot R 17 035 ($2560) for kvinner. Medianinntekten er R 12 213 ($1836) for svarte afrikanere, R 16 354 ($2458) for fargede, R 42 803 ($6434) for indere/asiater) og R 64 968 ($9765) for hvite. Distribusjonen av årsinntekt er:

Inntekt, sørafrikansk rand Inntekt, amerikansk dollar Andel
Ingen inntekt 2,0%
R 12 – R 4,800 $2 – $721 6,5%
R 4812 – R 9600 $723 – $1443 17,7%
R 9612 – R 19 200 $1445 – $2886 25,1%
R 19 212 – R 38 400 $2888 – $5772 20,1%
R 38 412 – R 76 800 $5774 – $11 543 15,2%
R 76 812 – R 153 600 $11 545 – $23 087 8,3%
R 153 612 – R 307 200 $23 089 – $46 174 3,3%
R 307 212 – R 614 400 $46 176 – $92 348 1,1%
R 614 412 eller mer $92 350+ 0,7%

Utdannelse

rediger

Wes-Kaap er den høyest utdannede provinsen i Sør-Afrika. Eksamensraten fra videregående skole ligger på jevnt rundt 80%, høyere enn i noen annen provins.[trenger referanse]

Provinsen har to internasjonalt anerkjente universiteter, Stellenbosch University (afrikaans: Universiteit Stellenbosch) og University of Cape Town (afrikaans: Universiteit van Kaapstad, xhosa: iYunivesithi saseKapa). Utdanningskvaliteten forblir et problem i tidligere underutviklede områder som var et produkt av apartheids bantu–utdanningssystem. Den sørafrikanske regjeringen har vist stor interesse for å fremme utdanningssystemet og kvaliteten ser ut til å bedres.[trenger referanse]

Universiteter:

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Census 2011: Census in brief (PDF). Pretoria: Statistics South Africa. 2012. ISBN 9780621413885.

Eksterne lenker

rediger