Vittorio Emanuele Orlando

italiensk politiker

Vittorio Emanuele Orlando (1860–1952) var en italiensk politiker. Orlando var utdannet jurist og professor ved universitetet i Modena (1885), Messina (1886), Palermo (1888), Roma i 1903–1932[11] og fra 1945. Han hadde et sete i deputertkammeret fra 1897 til 1925 og tilhørte det moderate venstre. Han var medlem av en rekke regjeringer og var selv statsminister fra 1917–1919. Vittorio Orlando representerte Italia på fredskonferansen i Paris 1919, der han var en av «de fire store» sammen med Clemenceau, Lloyd George og Woodrow Wilson. I spørsmålet om å beholde Fiume innenfor Italias grenser mot Dalmatia, måtte Orlando gi tapt og gikk deretter av som statsminister.[12]

Vittorio Emanuele Orlando
FødtVittorio Emanuele Orlando
19. mai 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Palermo (De to sicilier)[5][6]
Død1. des. 1952[1][2][7][8]Rediger på Wikidata (92 år)
Roma (Italia)[9][6]
BeskjeftigelsePolitiker, professor, diplomat, jurist, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Palermo
PartiHistoriske venstre
Partito Liberale Italiano
NasjonalitetItalia (1946–)
Kongedømmet Italia (18611946)
De to sicilier (–1861)
Medlem avAccademia Nazionale dei Lincei
Consulta nazionale del Regno d'Italia
UtmerkelserKnight of the Order of the Most Holy Annunciation
Storkors av Alfons XIIs orden (1924)[10]
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkorsridder av Italias kroneorden
Italias statsminister
1917–1919
ForgjengerPaolo Boselli
EtterfølgerFrancesco Saverio Nitti
Deputertkammerets president
1919–1920,1944–1946
Signatur
Vittorio Emanuele Orlandos signatur

De fire store under forhandlingene om Versaillestraktaten: fra venstre David Lloyd George, Vittorio Orlando, Georges Clemenceau og Woodrow Wilson.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Vittorio Emanuele Orlando ble født den 19. mai 1860 i Palermo. Han ble professor i 1885 i Modena, i 1886 i Messina og i 1888 i Palermo.

Politiker

rediger

I 1897 ble han valgt som representant i deputertkammeret (Camera dei Deputati) og var i Giovanni Giolittis ministerium som kulturminister 1903–1905. Deretter var han professor i offentlig rett ved Romas universitet.

Han var justisminister i Giolittis ministerium 1907–1909 og i Antonio Salandras 30. oktober 1914–20. juni 1916. I det følgende ministeriet ved Paolo Boselli, inngikk han som innenriksminister.

Statsminister

rediger

Selv om han ble klandret for å ha forsømt seg mot fredspropagandaen, ble han likevel statsminister da Boselli i oktober 1917 gikk av etter det italienske nederlaget ved Caporetto.

Sammen med sin utenriksminister, Sidney Sonnino, var Orlando italiensk delegert ved Pariskonferansen i 1919 og tilhørte der, imidlertid uten å uteve nevneverdig innflytelse, «de fires råd». I Fiumespørsmålet klarte han ikke å avstedkomme noen for den italienske folkeopinion akseptabel ordning, og så seg dermed tvunget til å gå av 29. juli 1919.

Etter statsministertiden

rediger

Fra november 1919 til juni 1920, var Orlando deputertkammerets president. Etter fascistregimet ble innført i 1922 inntok han en temmelig tilsidesatt plass innen det politiske liv, likesom de fleste liberale.

Etter Mussolinis fall ble han i en kort periode aktiv igjen, men nå som konservativ.

Orlando utgav atskillige kjente arbeider i statsrett, blant annet Principii di diritto costituzionale (tredje opplag 1890) og Di diritto amministrativo (andre opplag 1892). I år 1890 begynte han å utgi «Archivio di diritto pubblico». Han var ordfører i foreningen for ivaretakelsen av utenlandsitalienernes interesser. («Lega italiana per la tutela degli interessi nazionali all'estero»).

Han døde den 1. desember 1952 i Roma.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Vittorio Orlando, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vittorio-Emanuele-Orlando, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0047674[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wq16nh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Орландо Витторио Эмануэле, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1802, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 45539[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BOE ID BOE-A-1924-10610[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Nordisk familjebok Projekt Runeberg, lest 13. oktober 2013
  12. ^ Nordisk familjebok, utgave 1935 lest 13. oktober 2013

Eksterne lenker

rediger