Åpne hovedmenyen
Antonio Salandra
Antonio Salandra.png
Antonio Salandra (før 1915)
FødtAntonio Salandra
31. august 1853
Troia[1][2]
Død9. desember 1931 (78 år)
Roma[3][2]
Gravlagt Puglia
Ektefelle Maria Salandra[4]
Utdannet ved Università degli Studi di Napoli Federico II
Beskjeftigelse Professor i rettsvitenskap, Roma
Parti Destra storica
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611931)
Medlem av Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelser Annunziataordenen, Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Italias kroneorden
Medlem av Italias deputertkammer
1886–1929[4]
Jordbruks- og handelsminister
1899–1900
RegjeringPelloux II
Finansminister
1906
RegjeringSonnino I
Skatteminister
(Ministro del tesoro)[5][4]
1909–1910
RegjeringSonnino II
Italias statsminister
1914–1916
RegjeringSalandra I, Salandra II
ForgjengerGiovanni Giolitti
EtterfølgerPaolo Boselli
Medlem av Italias senat
Utnevnt 1928[4]

Antonio Salandra (født 31. august 1853 i Troia i Foggia, død 9. desember 1931 i Roma) var en italiensk konservativ politiker. Han var landets statsminister i to regjeringer i en sammenhengende periode mellom 21. mars 1914 og 18. juni 1916.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Antonio Salandra ble født inn i en velhavende familie i Troia, studerte jus i Napoli og ble dr. juris i 1875.[6]

KarriereRediger

Han ble i 1876 utnevnt til professor og arbeidet fra 1879 til 1914 med forvaltningsrett ved Universitetet i Roma.

I 1886 ble Salandra valgt som medlem av Italias deputertkammer og sluttet seg til baron Sidney Sonninos parti.[6] Han arbeidet som statssekretær i flere departementer og var dessuten minister i regjeringene til Crispi, Sonnino og Pelloux.

Etter å ha vært finansminister i Sonninos regjering i 1906 skilte han seg fra Sonninos gruppe og nærmet seg den mer venstreorienterte Giovanni Giolitti. Da Golitti gikk av i 1914 dannet Salandra en moderat regjering. I begynnelsen av Salandras regjeringstid forholdt Italia seg nøytral til konflikten under den første verdenskrigen.[7]

Utenriksminister San Giuliano hadde også vært medlem av Giolittis regjering. Da San Giuliano døde 16. oktober 1914 ble Sonnino ny utenriksminister i Salandras regjering. Italias holdning til trippelalliansen utviklet seg deretter til å bli stadig mer truende. Italia foretok opprustning av sitt militærvesen og forhandlet med Østerrike-Ungarn om territoriell kompensasjon for sin nøytralitet.[5] Landet knyttet dessuten stadig sterkere bånd til Frankrike og England. Den 20. mai 1915 proklamerte Salandras regjering væpnet intervensjon i den første verdenskrigen og 23. mai erklærte landet krig mot Østerrike-Ungarn. Samtidig ble de diplomatiske forbindelser med Tyskland brutt.

Italia opplevde liten fremgang under krigen og Salandras regjering ble utsatt for kraftig kritikk i deputertkammeret, særlig fra sosialdemokratenes side. Etter Trentino-offensiven måtte Salandras regjering gå av.[6]

Etter den første verdenskrigen beveget Salandra seg ytterligere mot høyre og ga sin støtte til Mussolini.[6]

Salandra ble tildelt Annunziataordenen og Ordine civile di Savoia[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. des. 2014
  2. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Саландра Антонио, 28. sep. 2015
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  4. ^ a b c d e Internettsiden til Italias Senat lest 22. oktober 2013
  5. ^ a b Nordisk familjebok i Projekt Runeberg lest 22. oktober 2013
  6. ^ a b c d firstworldwar.com lest 24. oktober 2013
  7. ^ First World War.com Italian Declaration of Neutrality, 2 August 1914 , lest 26. oktober 2013

Eksterne lenkerRediger