Vitenskapsåret 1668
Vitenskapsåret 1668 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1668.
Vitenskapsåret 1668 |
1666 | 1667 | 1668 | 1669 | 1670 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
Ledere Statsledere |

Fysikk
rediger- Som svar på en konkurranse utlyst dette året av Royal Society formulerer John Wallis (26. november), Christopher Wren (17. desember) og Christiaan Huygens (4. januar 1669) lovene for elastisk støt.
Matematikk
rediger- Nicolaus Mercator får publisert verket «Exercitation geometrica de maximis et minimis», der han utvikler en rekke for logaritmen i forsøket på å beregne arealet under et hyperbolsk segment. London.
- Grégoire de Saint-Vincent får utgitt posthumt verket «Opus geometricum ad mesolabum per rationum, proportionalitatumque novas proprietates».[1] Gent.
Biologi
rediger- Francesco Redi får publisert «Esperienze Intorno alla Generazione degl'Insetti» (Eksperimenter med dannelsen av insekter), der han tilbakeviser teorien om at maggoter kan oppstå spontant i råtnende substans.[2]
Teknologi
rediger- Isaac Newton konstruerer det første fungerende teleskop som benytter speilrefleks.
Publikasjoner
rediger- John Wilkins får publisert «An Essay towards a Real Character and a Philosophical Language», der han foreslår et universelt språk og et felles målesystem for internasjonal kommunikasjon mellom naturhistorikere med desimaler og en grunnenhet på om lag en meter. London.
Fødsler
rediger- 31. desember – Herman Boerhaave (død 1738), nederlandsk fysiker og kjemiker.
Dødsfall
rediger- 20. januar − Jean François (født 1582), fransk matematiker.
- 25. august − Johann Zwelfer (født 1618), tysk lege og kjemiker.