Grégoire de Saint-Vincent

Grégoire de Saint-Vincent (latin: Gregorius a Sancto Vincentio, nederlandsk: Gregorius van St-Vincent, født den 8. september 1584 i Brugge, død den 27. januar 1667 i Gent) var en flamlendsk matematiker og jesuitt. Han er kjent for å ha oppdaget desimallogaritmen. Delvis tilskrives den oppdagensen imidlertid Alphonse Antonio de Sarasa, en annen jesuitt.^{[trenger referanse]}

Grégoire de Saint-Vincent
Født		8. sep. 1584 Brugge (De spanske Nederlandene)
Død		27. jan. 1667 (82 år) Gent (De spanske Nederlandene)
Beskjeftigelse		Matematiker, professor, katolsk prest
Utdannet ved		University of Douai (1601–1605) Jesuit College (1595–1601) Roman College (1605–1613)
Grégoire de Saint-Vincent på Commons

Bakgrunn

Studier

I 1600 studerte Grégoire de Saint-Vincent ved universitetet i Douai. Han ble i 1605 novise hos jesuittene i Roma. På denne tid var Grégoire de Saint-Vincent matematikeren pater Christophorus Clavius' favoritt og en entusiastisk beundrer av Galileo Galilei.^{[trenger referanse]} Han forlot Roma etter Clavius' død i 1612.

Prest

Grégoire de Saint-Vincent returnerte da til Leuven i Flandern i 1612, og ble presteviet 23. mars 1613. grunnla skolen for matematikk i Antwerpen, ble professor i Antwerpen (1617–1620) og i Leuven (1621–1625). I denne periode skrev han sitt magnum opus, det i ti bøker oppdelte Opus geometricum quadraturae circuli et sectionum coni, publisert i 1647. I Antwerpen var han læremester til jesuitten Jean-Charles della Faille.

Grégoire de Saint-Vincent gav «den klareste tidlige redegjøring for summeringen av geometriske rekker.» Han løste også Zenons paradokser ved å vise at tidsintervallene involvert utgjorde en geometrisk tallfølge og følgelig hadde en finitt sum.

I 1625 ble han intenst opptatt av sirkelens kvadratur og søkte jesuittenes generalsuperion Mutio Vitelleschi om tillatelse til å publisere sin metode. Men Vitelleschi henviste til jesuittastronomen Christoph Grienberger, matematiker i Roma. Den 9. september 1625 la Gregoire på vei til Roma for å drøfte dette med Grienberger, men uten fremgang. Han vendte tilbake til Nederlandene i 1627.

Året etter ble han sendt til Praha for å arbeide hos keiser Ferdinand II. Etter et apopletisk anfall ble han assistert der av jesuitten Theodorus Moretus.^{[trenger referanse]} Da svenskene angrep og herjet Praha i 1631, dro Gregoire, og noen av hans manuskripter gikk tapt i kaoset. Andre ble ettersendt til ham i 1641 med pater Rodericus de Arriaga.

Fra 1632 residerte Gregoire i jesuittenes hus i Gent; der underviste han i matematikk.

Bibliografi

Opus geometricum posthumum, 1668

• Cometis (1616)
• Theoremata mathematice scientiae staticae (1624)
• Opus geometricum quadraturae circuli et sectionum coni decem libris comprehensum (1647)
• Opus geometricum ad mesolabum per rationum proportionalitatumque novas proprietates (1668)

Litteratur

• Margaret E. Baron: (1969) The Origins of the Infinitesimal Calculus, Pergamon Press, republished 2014
• Moritz Cantor: Gregorius a Sancto Vincentio. I: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Band 9, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, S. 631–633.
• Christiaan Huygens: (1651) Examen de la Cyclométrie du três savant Grégoire de Saint-Vincent, Oeuvres Complètes, Tome XI, link from Internet Archive.
• David Eugene Smith: (1923) History of Mathematics, Ginn & Co., v.1, p. 425.
• Hans Wussing: (2008) 6000 Jahre Mathematik: eine kulturgeschichtliche Zeitreise, S. 433, Springer, ISBN 9783540771920 .