Grégoire de Saint-Vincent

Grégoire de Saint-Vincent (latin: Gregorius a Sancto Vincentio, nederlandsk: Gregorius van St-Vincent, født den 8. september 1584 i Brugge, død den 27. januar 1667 i Gent) var en flamlendsk matematiker og jesuitt. Han er kjent for å ha oppdaget desimallogaritmen. Delvis tilskrives den oppdagensen imidlertid Alphonse Antonio de Sarasa, en annen jesuitt.[trenger referanse]

Grégoire de Saint-Vincent
Grégoire de Saint-Vincent (1584-1667).jpg
Født8. sep. 1584[1][2]Rediger på Wikidata
BruggeRediger på Wikidata
Død27. jan. 1667[1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
GentRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, prest, professorRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Douai[3]Rediger på Wikidata

BakgrunnRediger

StudierRediger

I 1600 studerte Grégoire de Saint-Vincent ved universitetet i Douai. Han ble i 1605 novise hos jesuittene i Roma. På denne tid var Grégoire de Saint-Vincent matematikeren pater Christophorus Clavius' favoritt og en entusiastisk beundrer av Galileo Galilei.[trenger referanse] Han forlot Roma etter Clavius' død i 1612.

PrestRediger

Grégoire de Saint-Vincent returnerte da til Leuven i Flandern i 1612, og ble presteviet 23. mars 1613. grunnla skolen for matematikk i Antwerpen, ble professor i Antwerpen (1617–1620) og i Leuven (1621–1625). I denne periode skrev han sitt magnum opus, det i ti bøker oppdelte Opus geometricum quadraturae circuli et sectionum coni, publisert i 1647. I Antwerpen var han læremester til jesuitten Jean-Charles della Faille.

Grégoire de Saint-Vincent gav «den klareste tidlige redegjøring for summeringen av geometriske rekker[4]:136 Han løste også Zenons paradokser ved å vise at tidsintervallene involvert utgjorde en geometrisk tallfølge og følgelig hadde en finitt sum.[4]:137

I 1625 ble han intenst opptatt av sirkelens kvadratur og søkte jesuittenes generalsuperion Mutio Vitelleschi om tillatelse til å publisere sin metode. Men Vitelleschi henviste til jesuittastronomen Christoph Grienberger, matematiker i Roma. Den 9. september 1625 la Gregoire på vei til Roma for å drøfte dette med Grienberger, men uten fremgang. Han vendte tilbake til Nederlandene i 1627.

Året etter ble han sendt til Praha for å arbeide hos keiser Ferdinand II. Etter et apopletisk anfall ble han assistert der av jesuitten Theodorus Moretus.[trenger referanse] Da svenskene angrep og herjet Praha i 1631, dro Gregoire, og noen av hans manuskripter gikk tapt i kaoset. Andre ble ettersendt til ham i 1641 med pater Rodericus de Arriaga.

Fra 1632 residerte Gregoire i jesuittenes hus i Gent; der underviste han i matematikk.[5]

BibliografiRediger

 
Opus geometricum posthumum, 1668
  • Cometis (1616)
  • Theoremata mathematice scientiae staticae (1624)
  • Opus geometricum quadraturae circuli et sectionum coni decem libris comprehensum (1647)
  • Opus geometricum ad mesolabum per rationum proportionalitatumque novas proprietates (1668)

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Gregorius a San Vincento, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gregorius-a-san-vincento, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017
  3. ^ Biographie Nationale de Belgique, bind 21
  4. ^ a b Margaret E. Baron (1969) The Origins of the Infinitesimal Calculus, Pergamon Press, republished 2014 by Elsevier, Google Books preview
  5. ^ Herman van Looy (1984) "A Chronology and Historical Analysis of the mathematical Manuscripts of Gregorius a Sancto Vincentio (1584–1667)", Historia Mathematica 11: 57–75