Vitenskapsåret 1738

	Vitenskapsåret 1738
	1736 \| 1737 \| 1738 \| 1739 \| 1740
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1738 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1738.

Geografi

«La Figure de la Terre, déterminée par les Observations de Messieurs Maupertuis, Clairaut, Camus, Le Monnier & de M. l'Abbé Outhier, accompagnés de M. Celsius.» (Jordens fasong, basert på observasjoner av de herrer ... ) blir publisert. Paris. Observasjonene bekreftet Newtons hypotese om at Jorden er en rotasjonsellipsoide.

Daniel Bernoulli formulerer Bernoulli-prinsippet i sitt verk «Hydrodynamica».
Abraham de Moivre får publisert tredje utgave av læreboka «The Doctrine of Chances», med en studie av koeffisientene i binomialekspansjonen av (a + b)ⁿ.

de Thury, Maraldi og de la Caille får i oppdrag av Det franske vitenskapsakademiet å måle lydens hastighet og vindens påvirkning av lyden.^[1]
Voltaire får publisert det populærvitenskapelige verket «Éléments de la philosophie de Newton» (Utdrag av Newtons filosofi). Paris.
Joseph-Nicolas Delisle får publisert verket «Mémoires pour servir à l'histoire et aux progrès de l'Astronomie, de la Géographie et de la Physique» (Memoarer som kan tjene historien og om framskritt i astronomi, geografi og fysikk). St. Petersburg.

24. juni – Lewis Paul og John Wyatt oppnår britisk patent på den første mekaniske vevstolen.
Jacques de Vaucanson presenter verdens første automat, «Fløytespilleren», for Det franske vitenskapsakademiet.

Carl Linnaeus får publisert verket «Hortus Cliffortianus», en detaljert beskrivelse av George Cliffords hageanlegg i Hartekamp, Nederland, inkludert dyrkingen av eksotiske planter som bananer i et drivhus.

18. april − Real Academia de la Historia blir innstiftet ved kongelig dekret. Madrid.
Professorat i kjemi opprettet ved University of Oxford.

Copleymedaljen: James Valoue for oppfinnelsen av en maskin til hjelp ved konstruksjonen av ei bru i Westminster.

21. juni − Charles Townshend (født 1674), britisk agronom.
23. september − Herman Boerhaave (født 1668), nederlandsk botaniker, kjemiker og lege.
24. oktober − Johannes de Buchwald (født 1658), dansk kirurg.