Charles Townshend
Charles Townshend (født 29. august 1725 i Raynham Hall i Norfolk, død 4. september 1767) var en britisk aristokrat og statsmann, bror til George Townshend, 1. marki Townshend, nevø av Thomas Townshend, 1. vicomte Sydney, sønnesønn av Charles Townshend, 2. vicomte Townshend.
| Charles Townshend | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. aug. 1725[1] Raynham Hall | ||
| Død | 4. sep. 1767[2][1] (42 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden | ||
| Ektefelle | Caroline Townshend, 1st Baroness Greenwich (1755–)[3][4] | ||
| Far | Charles Townshend, 3rd Viscount Townshend[3][5] | ||
| Mor | Etheldreda Townshend[3][5] | ||
| Søsken | George Townshend, 1st Marquess Townshend[3] Lieut. Col. Roger Townshend[3] | ||
| Barn | unknown Townshend[5] unknown Townshend[5] Anne Townshend[5] | ||
| Parti | Whig | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Townshend studerte ved universitetet i Leiden i Nederland og ved University of Oxford. I Leiden knyttet han kontakter med en rekke britiske studenter som han senere i livet kunne dra veksler på, for eksempel William Dowdeswell, John Wilkes og Alexander Carlyle.[trenger referanse]
Karriere rediger
Han ble i 1747 medlem av det britiske underhuset, der han snart tok regjeringens parti. Han fikk embeder, og ble i 1754 admiralitetslord, et verv han imidlertid tapte i 1755 etter et heftig angrep mot regjeringens politikk.[trenger referanse]
På våren 1757 ble Townshend, etter at William Pitt var kommet til makten, medlem av Det kongelige råd, men gikk over – uten fast politisk holdning som han tilsynelatende var[trenger referanse] – etter Pitts fall til John Stuart, 3. jarl av Bute.
Townshend ble i 1761 statssekretær for krigsanliggender samt i februar 1763 statssekreterær för koloniene og president for Board of Trade. Han opptrådte nå som ivrig talsmann for det synspunkt at koloniene i Nord-Amerika skulle beskattes av Englands parlament og stå i største avhengighet av kongeamakten.[trenger referanse]
Townshends forslag ble imidlertid forkastet, og han ble nødt til å fratre (mars 1763). Men han kom snart tilbake inn i kabinettet og drev igjennom med George Grenville dennes kjente dokumentavgift (1765), noe som ble innledningen til de forviklinger som kostet England dets amerikanske kolonier.
Townshend satt også i Rockinghams (1765-1766) og, som skattkammerkansler, i Chathams ministerier, og fikk under den sist nevntes alvorlige sykdomssvakhet stadig større innflytelse.[trenger referanse] Han ble regjeringens sterke mann, noe han stadig utnyttet på en måte som ettertiden har bedømt som skadelig for koloniene.[trenger referanse] Han fikk ry på seg som brillant og elokvent finanspolitiker, men også etterhvert som uten et godt utviklet politisk instinkt.[trenger referanse]
Det var slik han som drev igjennom forordningen om importtoll på en mengde varer (glass, papir, te med mere) som koloniene i Amerika måtte innføre (1767), den lov som etterhvert, etter Townshends død, fremkalte de første voldsomhetene fra kolonienes side, fremst Boston Tea Party-hendelsen noen år senere.
Kort etter importtollen var vedtatt, døde Townshend uventet.
Townshend ble etterfulgt av Frederick North som skattkammerminister.
Townshend var en kvikk og effektfull debattant, men er blitt bedømt som manglende i konsekvens og skjønn.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60p1jms, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Townshend-British-statesman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p1080.htm#i10795, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]