Joseph-Ignace Guillotin
Joseph-Ignace Guillotin (født 28. mai 1738 i Saintes i Frankrike, død 26. mars 1814 i Paris) var en fransk lege og politiker. Henrettelsesmaskinen giljotin (guillotin) er oppkalt etter ham.
| Joseph-Ignace Guillotin | |||
|---|---|---|---|
,_m%C3%A9decin_et_homme_politique._-_P1052_-_Mus%C3%A9e_Carnavalet_(cropped).jpg) | |||
| Født | 28. mai 1738[1][2][3][4] Saintes (Kongeriket Frankrike) | ||
| Død | 26. mars 1814[1][2][3][4] (75 år) former 1st arrondissement of Paris (Det første franske keiserdømme) | ||
| Beskjeftigelse | Lege, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Université de Bordeaux | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise (1814–ukjent)[5] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Joseph-Ignace Guillotin var det niende av 13 barn til advokaten Joseph-Alexandre Guillotin og hans hustru Catherine-Agathe Martin.
Etter syv års teologisk utdannelse hos jesuittordenen i Bordeaux, der han var en fremstående elev, trådte han ut av ordenen. Fra 1763 studerte han så medisin ved universitetet i Reims; han fortsattet studiet ved Sorbonne i Paris fra 1768, og tok doktorgraden der i 1770.
Karriere rediger
Mellom 1778 og 1783 underviste han ved Sorbonnes medisiske fakultet i anatomi, fysiologi og patologi. Ved siden av oppsøkte han frimurerne, ble fascinert av deres liberale tankegods og ble til og med et grunnleggende medlem av Grand Orient de France. Han var dessuten losjemester i frimurerlosjen La Concorde Fraternelle og var medlem av den berømte opplysningstidslosjen Neuf Sœurs.
Blant hans mer prominente bekjentskaper var Voltaire, Condorcet og naturvitenskapsmennene Buffon og Lacépède.
Han var et av ti medlemmer av Assemblée Constituante fra 2. mai 1789 og var dets sekretær fra juni 1789 til oktober 1791.
Interessant nok var Guillotin motstander av dødsstraff. I hans tid ble dødsstraffer fullbyrdet på grusomste vis, gjennom brenning, hengning eller firdeling. Bare adelen kunne kjøpe seg en raskere død, ved sverd eller øks. Som en overgangsløsning, mens dødsstraffen fremdeles bestod, foreslo Guillotin den 10. oktober 1789 en enhetlig henrettelsesreform med innføring av en maskin som «halshugget smerteløst». Etter Guillotins forestillinger skulle henrettelsene fullbyrdes privat og verdig. I 1791 ble hans forslag vedtatt som lov. I Frankrike ble giljotinering den eneste lovlige henrettelsesmetoden. Guillotin deltok ikke selv i utviklingen av maskinen som bærer hans navn. Den faktiske oppfinneren av prototypen var Antoine Louis.
En vesentlig grunn for at dette redskapet ble tatt i alminnelig bruk, var at den parisiske skarpretter Charles-Henri Sanson gikk inn for det. Sanson skrev et memorandum til den lovgivende forsamling som ble tillagt stor vekt på grunn av skarpretterens særlige sakkunnskap.[6] Sanson, som eide og vedlikeholdt alt sitt eget utstyr, argumenterte overbevisende for at flerhenrettelser var for krevende ved bruk av de gamle metoder. Den (relativt) lette vekt på redskapene gjorde dem sårbare ved meget bruk; kostnadene for reparasjon og vedlikehold ville bli umulig høye (en urimelig byrde på skarpretterens økonomi, fremholdt han). Dessuten, og enda verre, ble den fysiske belastning såpass stor at det kunne inntreffe uhell, og at de som skulle henrettes kunne da være henfalne til desperate handlinger under de da langt uttrykne og uberegnelige prosedyrer.[7]
Joseph-Ignace Guillotin ble fengslet av Maximilien de Robespierre. Først etter Robespierres fall ble han løslatt. Han var en av de første som gikk inn for vaksineringer og var formann for komitéen for vaksineringer i Paris i 1805.
Assosiasjonen med giljotinen var såpass plagsomt og pinlig for Guillotins familie at de søkte den franske regjering om at den kunne få et annet navn. Da regjeringen avslo, endret de isteden familienavnet. Ved en tilfeldighet ble en person ved navn Guillotin henrettet med giljotin, også en lege, men hetende J.M.V. Guillotin og var fra Lyon.[8] Denne tilfeldigheten er antagelig årsaken til det feilaktige ryktet at Guillotin selv ble henrettet med giljotin,[9] men det er ikke riktig. I virkeligheten levde han ganske lenge etter revolusjonen i Paris og døde i 1814 av naturlige årsaker.[9] Han er gravlagt i gravlunden Père-Lachaise i Paris.[10]
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, oppført som Joseph Ignace Guillotin, BIU Santé person ID 7399[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 24854[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=joseph+ignace;n=guillotin, oppført som Joseph Ignace Guillotin[Hentet fra Wikidata]
- ^ perelachaisehistoire.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Croker (1857): p.534 ff. Croker includes the full text of Sanson's "Memorandum of Observations on the Execution of Criminals by Beheading.".
- ^ Gerould, Daniel (1992); Guillotine: Its Legend and Lore; Blast, NY; ISBN 0-922233-02-0. See p.14. |"[I]n March, 1792... he [Sanson] explained the need for a new instrument. His sword grew blunt after each decapitation, (etc.)". See also Croker (1857), p.534: "It is to be considered [wrote Sanson] that when there shall be several criminals to execute at the same time, the terror that such an execution presents... [would be] an invincible obstacle...."
- ^ Brewer, Ebenezer Cobham (1970): Brewer's Dictionary of Phrase and Fable. Harper & Row.
- ^ a b Encyclopædia Britannica, 11. utg., bind 11 (PDF), s. 695
- ^ Joseph-Ignace Guillotin hos Find a Grave
Eksterne lenker rediger
- (en) Joseph Ignace Guillotin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Joseph-Ignace Guillotin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) The Fate of Doctor Guillotin Arkivert 16. desember 2013 hos Wayback Machine., Accessible Archives