Vitenskapsåret 1669

	Vitenskapsåret 1669
	1667 \| 1668 \| 1669 \| 1670 \| 1671
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1669 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1669.

Astronomi

Geminiano Montanari observerer variasjon i lysstyrken fra dobbeltstjernen Algol.

Nicolas Steno får publisert avhandlingen «De solido intra solidum naturaliter contento dissertationis prodromus» (Foreløpig omtale av en avhandling om et fast legeme naturlig inneholdt i et annet), med en teori om at sedimentære lag er deponert i tidligere hav, og at fossiler har organisk opphav.

Christiaan Huygens får publisert artikkelen «De motu corporum ex percussione» (Legemers bevegelse uten slag), om elastisk kollisjon, i Journal des sçavans. Paris.

Isaac Barrow får publisert første utgave av læreboken «Lectiones Opticæ et Geometricæ». Cambridge.

Jan Swammerdam får publisert «Historia Insectorum Generalis», med beskrivelse av insekters metamorfose. Leiden.
Marcello Malpighi får publisert monografien «Dissertatio Epistolica de Bombyce», en studie av silkeorm og den første publikasjonen om et vivelløst dyr. London.