Vitenskapsåret 1669
Vitenskapsåret 1669 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1669.
| Vitenskapsåret 1669 |
| 1667 | 1668 | 1669 | 1670 | 1671 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Astronomi rediger
- Geminiano Montanari observerer variasjon i lysstyrken fra dobbeltstjernen Algol.
Geologi rediger
- Nicolas Steno får publisert avhandlingen «De solido intra solidum naturaliter contento dissertationis prodromus» (Foreløpig omtale av en avhandling om et fast legeme naturlig inneholdt i et annet), med en teori om at sedimentære lag er deponert i tidligere hav, og at fossiler har organisk opphav.
Fysikk rediger
- Christiaan Huygens får publisert artikkelen «De motu corporum ex percussione» (Legemers bevegelse uten slag), om elastisk kollisjon, i Journal des sçavans. Paris.
Kjemi rediger
- Hennig Brand oppdager grunnstoffet fosfor.[1] Hamburg.
Matematikk rediger
- Isaac Barrow får publisert første utgave av læreboken «Lectiones Opticæ et Geometricæ». Cambridge.
Zoologi rediger
- Jan Swammerdam får publisert «Historia Insectorum Generalis», med beskrivelse av insekters metamorfose. Leiden.
- Marcello Malpighi får publisert monografien «Dissertatio Epistolica de Bombyce», en studie av silkeorm og den første publikasjonen om et vivelløst dyr. London.
Institusjoner rediger
Fødsler rediger
- 26. mai – Sébastien Vaillant (død 1722), fransk botaniker.
Dødsfall rediger
- Nicaise Le Febvre (født om lag 1610), fransk farmasøyt.
- William Davisson (født 1593), skotsk lege, kjemiker og botaniker.
Referanser rediger
- ^ Emsley, John (2001). Nature's Building Blocks: an A–Z guide to the elements. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-850341-5.