Wikipedia

Virginia E. Jenckes

amerikansk politiker

Virginia Jenckes (født Ellis; 1877, død 1975) satt i Representantenes hus i tre perioder (4. mars 1933 til 3. januar 1939) for Indianas 6. distrikt. Hun var den første kvinnen fra Indiana som ble stemt inn i Representantenes hus. Etter Kathryn O'Loughlin McCarthy var hun den andre kvinnen fra midtvesten til å sitte i Representantenes hus, og den første som ikke fulgte en avdød slektning. I 1937 ble hun den første kvinnen til å representere USA under Inter-Parliamentary Union i Paris i Frankrike. Den frittalende gårdskvinnen fra Vigo County var en forkjemper for kvinners rettigheter og kjent for sin støtte for flomkontroll og en avslutning av forbudstiden, samt sin motstand mot kommunisme. Jenckes er mest kjent for å ha sikret $18 millioner i føderal støtte for å sikre Wabash River.

Virginia E. Jenckes
Født6. nov. 1877[1]Rediger på Wikidata
Terre Haute
Død9. jan. 1975[2][1]Rediger på Wikidata (97 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem av Representantenes hus for Indianas 6. distrikt
4. mars 1933–3. januar 1939
ForgjengerWilliam Larrabee
EtterfølgerNoble J. Johnson
Virginia E. Jenckes på Commons

Selv om Jenckes for det meste støttet initiativene knyttet til New deal og vanligvis stemte i samsvar med Demokratene i USAs kongress fulgte hun ikke alltid majoriteten i partiet. I de senere årene var Jenckes særs opptatt av å sensurere det hun mente var kommunistisk propaganda og trusler mot landet, til tross for at hun ble gjort narr av offentlig. Etter hun gikk ut av kongressen i 1939 jobbet hun som frivillig for American Red Cross i over 20 år. Under oppstanden i Ungarn i 1956 fikk hun nasjonal oppmerksomhet for å hennes arbeid med å hjelpe fem katolske prester i å rømme til USA fra ungraske fengsel. I 1989 flyttet Jenckes tilbake til Indiana hvor hun levde ut livet.

Early life rediger

Virginia Ellis Somes, the daughter of James Ellis Somes, a pharmacist, and Mary Oliver Somes, was born in Terre Haute, Indiana, on November 6, 1877.[3][4] She attended public schools in Terre Haute, including Wiley High School, where she enrolled at the age of eleven and became the youngest student in the school's history. She left high school early to complete her formal education by taking two years of courses at Coates College for Women.[5]

In 1912, when Jencks was thirty-four, she married sixty-eight-year old Ray Greene Jenckes, a Terre Haute farmer and grain dealer. Together, they managed a 1 300 acres ([konverter: ukjent enhet]) farm along the Wabash River in western Indiana. After her husband's death in 1921, Jenckes inherited the farm along with his grain business and assumed sole responsibility for their management.[6][7] Their only child, a daughter named Virginia, was born in 1913 and died of tuberculosis on September 18, 1936, at the age of twenty-two.[3][8]

Career rediger

Early years rediger

Jenckes, who had been involved in farming in Vigo County, Indiana, since her marriage in 1912, was well aware of the damage that frequent river flooding could do to farms. Jenckes later reported that her farm had flooded nine times in fourteen months during the 1920s.[5] In 1926 Jenckes took a more active role in flood-control efforts after she and other local farmers organized the Wabash-Maumee Valley Improvement Association. Juncos served as the association's secretary until 1932.[4][7]

In 1928 Jenckes was one of two women from the Terre Haute area who traveled to the Democratic National Convention in Houston, Texas, to join others in successfully lobbying for the inclusion of one of her association's flood-control plans as a plank in the Democratic Party's national platform.[7][9] Jenckes also attained national prominence in 1928 as secretary of the National Rivers and Harbors Congress.[10]

U.S. Congresswoman rediger

In 1932 Jenckes became the first woman from Indiana to be elected to the U.S. House of Representatives. She was elected as a new Deal Democrat to represent Indiana's Sixth Congressional District in the Seventy-third Congress and was re-elected to the two succeeding Congresses. Jenckes served in the U.S. House of Representatives from March 4, 1933, to January 3, 1939.[4][7]

Første periode rediger

Jenckes’ første valgkamp til kongressen begynte i 1932, året etter Indianas 6. kongressdistrikt, som inkluderte ti fylker langs Wabash River vest i Indiana, ble etablert. Distriktet, som i hovedsak bestod av delstatens rurale områder, strakk seg nord fra Vigo County til Warren County.[7][9] Med sin tenårige datter som sjåfør reiste den da 44 år gamle Jenckes rundt i distriktet for å drive valgkamp. Hun skal ha holdt over 200 taler i løpet av reisen. Jenckes fokuserte på å avvikle forbudstiden, som hun mente førte til økningen i kornpriser, og hennes historikk med kamp om flomsikring.[6][5]

For å sikre seieren i hennes første valg måtte Jenckes slå to sittende representanter. I demokratenes nominasjonsvalg i mai 1932 slo hun den sittende demokraten Courtland C. Gillen fra Greencastle i Indiana. I valget slo hun Fred S. Purnell fra Attica, som hadde representert Republikanerne i åtte perioder i et distrikt som forsvant under omorganiseringen.[11][12] Jenckes, som var en av fire kvinner som stilte til valg for en plass i kongressen i 1932, vant en solid seier i valget i 1932.[6] Hun fikk 54 % av stemmene mot Purnells 46 %, og vant i syv av distriktets ti fylker.[12][3]

Jenckes utmerket seg tidlig i kongressen, til tross for at hun ikke klarte å skaffe seg en plass på Agricultural Committee eller Rivers and Harbors Committee. Istedenfor fikk Jenckes en plass i komiteene for Mines and Mining, Civil Service, og District of Columbia. Jenckes beholdt plassen i komiteene for Civil Service og District of Columbia gjennom hele kongresskarrieren, men forlot Mines and Mining Committee etter den 74. amerikanske kongress.[3][10]

Jenckes var en forkjemper for Franklin D. Roosevelts New Deal, inkludert Civilian Conservation Corps, regulering av banker, økonomisk støtte til bønder, offentlige boliger og sosialhjelp, og kjempet også for en avslutning av forbudstiden og andre jordbruksrelaterte problemer, inkludert flomkontroll.[9][11] I løpet av hennes første periode fulgte hun opp på valgløftene sine ved å stemme for Cullen-Harrison Act, som tillot produksjon, frakt og slag av øl. Hun stemte også for Agricultural Adjustment Act og lignende lovgivning etter at USAs høyesterett erklærte lovforslag grunnlovsstridig. Gjennom arbeidet på District of Columbia Committee, jobbet hun for å gi byens velgere «with a greater voice in their government,» for å redusere arbeidsmengden for brannmannskap og oppfølging av skolene i området.[3]

I tillegg var Jenckes en forkjemper for veteraner og arbeiderklassen. Hun stemte for Patman Greenback Bonus Bill, som sikret en bonusutbetaling til veteraner fra første verdenskrig, og støttet Railroad Retirement Act. Selv om hun støttet de fleste New Deal-initiativene stemte hun ikke alltid i tråd med demokratenes majoritet eller Roosevelts regjering.[3][13] Hun viste hvor uavhengig hun var da hennes første votering var mot Economy Act of 1933 fordi den førte til kostnadskutt som ville føre til reduserte utbetalinger til veteraner, noe Jenckes hadde lovt sine velgere at hun ikke ville tillate. I hennes første periode er hun best husket for å ha sikret $18 millioner til flomsikring av Wabash River.[6][14]

Andre periode rediger

Jenckes vant knapt gjenvalg i 1934 da hun igjen slo Purcell, men denne gangen m ed en forskjell på 383 stemmer av de totalt 135 000.[3][10] I løpet av hennes andre periode i kongressen var hun mer aktiv rundt saker relatert til kvinnekampen.[15] Det var to temaer som preget resten av kongresskarrieren hennes: Jenckes som identifiserte seg som en forkjemper for kvinners rettigheter, og at hun presenterte seg selv som noen som kunne tilby et feminint perspektiv på politiske saker.[16] Hun fikk støtte fra National Woman's Party under valgkampen i 1934 og kjempet for politisk likestilling for kvinner, selv om hun per senere standarder ikke ville blitt sett på som en radikal feminist. Hun fokuserte på «traditional gender distinctions» og støttet politkk som ville tjene kvinner samt forbrukere og bedrifter.[16] Et eksempel var at Jenckes ba kongressen om å redusere skatten på kosmetikk, samtidig som hun anerkjente at legemiddelindustrien hadde tatt kontakt med henne for å få hennes støtte for nettopp dette. Jenckes argumenterte for at kosmetikk var «et behov for mange arbeiderkvinner» og at skatten var diskriminerende.[16]

Jenckes støttet vanligvis saker som sørget for økonomisk støtte for sine velgere, og selv om hun stemte sammen med New Deal-demokratene på det meste var hun selv ambivalent i forhold til noen av sakene. Hun stemte for eksempel for Social Security Act i 1935, men nektet å ta ut sosial stønad i sine eldre år. Jenckes selv sa, «Jeg mener at når du gir penger til folk så tar du fra dem selvrespekten.»[3]

Tredje periode rediger

I 1936 vant Jenckes en tredie periode i Representantenes hus med en seier over republikaneren Noble J. Johnson, bare fire uker etter at datteren døde av tuberkulose.[15] Jenckes ble mer konservativ etterhvert osm hun ble eldre. I 1938 ba hun kongressen om å hindre Works Progress Administration fra å konkurrere om byggeprosjekter fordi hun mente at føderale programmer hadde en «urettferdig fordel» med private selskaper.[9][17] Jenckes støttet også J. Edgar Hoover og kjempet for føderal støtte til Federal Bureau of Investigation.[18]

Jenceks var åpen om sin kritikk mot kommunisme og støttet forsøk på å eliminere det hun mente var undergravende aktivitet i USA. Jenceks’ patriotisme og kraftige støtte for nasjonale symboler førte også til at hun foreslo lover som krevde at det skulle flagges med det amerikanske flagget over føderale bygninger.[8][16] Jenckes sa offentlig at hun mente at mangelen på flagg på offentlige bygninger i Washington, D.C. skyldtes kommunisitiske propagandister, og ba om at alle amerikanere, især kvinner, skulle bli med i hennes kamp mot kommunismen.[15] Dette, sammen med andre kommentarer, førte til at Jenckes ble latterliggjort, og gjorde henne også til en «kontroversiell aktør» gjennom hennes år i kongressen.[3]

Innen midten av 1930-tallet hadde hennes intense patriotsime og antikommunisme tatt over for hennes kamp for kvinners rettigheter.[16] I 1935 støttet hun et tillegg til et bevilgningsforslag til Washington, D.C. som ulovliggjorde utdannelse om eller spredning av kommunisme i byens offentlige skoler. Tillegget ble nedstemt i 1937, men ikke før uoverensstemmelser over lovforslaget hadde ført til en konflikt mellom Jenckes og andre medlemmer av District of Columbia Committee.[3] Etter at hun ble gjenvalgt til sin tredje periode i kongressen fortsatte Jenckes med å være midtpunktet for kontroverser på grunn av hennes antikommunistiske kommentarer og kritiske holdning til Sovjetunionen og Japan.[9][15] I 1937 kjempte hun for eksempel for fjerningen av kirsebærtre i Washington, D.C. som Japan tidligere hadde donert til USA som et vennskapssymbol. Jenckes foreslo at de kunne erstattes med amerikanske kirsebærtre da hun mente at de japanske trærne representerte «et symbol på forræderi og illojalitet»[15] og var et forsøk på å «bane vei for deres spioner og propagandister.»[18]

I 1937 ble Jenckes den første kvinnen til å representere USA under Inter-Parliamentary Union i Paris i Frankrike.[4] Hensikten med den årlige samlingen, som hun deltok på sammen med tre mannlige senatorer, var å fremme fred og samarbeid for å sikre etableringen av representative demokratier. Da Jenckes var tilbake i USA etter konferansen uttrykte hun bekymring for Tysklands voksende bygningsprosjekter og ba USAs regjering om å kreve nedbetaling av lånene utstedt til europeiske land under den første verdenskrigen,[10][18] noe hun mente ville hindre land i å bygge opp en ny hær.[11] Som en isolasjonist støttet Jenckes også en kraftig oppbygging av forsvaret, og argumenterte for at «et solid forsvar er den beste måten å holde USA ute av kriger.»[9]

Jenckes, en demokrat i et svært republikansk kongressdistrikt, stilte til gjenvalg i 1938, men tapte.[4][9] Selv om hennes arbeid i kongressen for det meste reflekterte distriktets konservative syn var det ikke nok til å sikre henne en seier.[19] Jenckes stilte uten motstander i demokratenes nominasjonsvalg, men den republikanske kandidaten Noble J. Johnson vant knapt i valget. Jenckes, som foreslo at nederlaget kom som et resultat av valgfusk, var blant 70 demokrater som tapte gjenvalg det året.[15][20]

Senere liv rediger

Etter politikerkarrieren valgte Jenckes å forbli i Washington, D.C. og jobbet som frivillig for American Red Cross i nesten to tiår.[4][11] I løpet av den perioden jobbet hun i den første blodbanken i USA.[20]

Hun gav aldri slipp på sitt antikommunistiske syn. I 1956, da 79 år gammel, fikk hun igjen nasjonal oppmerksomhet for sitt arbeid med å hjelpe fem katolske prester i å flykte fra fengsel i Budapest i Ungarn til USA under oppstanden i Ungarn.[15][20] Jenckes var også et kontaktpunkt mellom frihetsforkjempere i Ungarn og USAs regjering.[11]

I 1959 flyttet Jenckes tilbake til Indiana. Hun bodde i Indianapolis i to år før hun flyttet tilbake til Terre Haute i 1971.[4][8]

Død og ettermæle rediger

Etter å ha pådratt seg et bekkensbrudd måtte Jenckes flytte fra hjemmet sitt i Terre Haute i Indiana til et sykehjem, hvor hun døde 9. januar 1975, 97 år gammel. Hun ble gravlagt i Highland Lawn Cemetery i Terre Haute.[4][8]

Jenckes, som representerte populisme og amerikansk patriotisme,[7] var en av de mer «fargerike» politikerne i New Deal-perioden.[3] Hun var en frittallende kongressrepresentant som ble mer konservativ over tid, og holdt ved like sitt antikommunistiske syn til tross for at hun ble latterliggjort offentlig.[11][8] Jenckes har blitt beskrevet som «en kriger i den kalde krigen før den offisielt begynte.»[21]

Referanser rediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6fw0wrf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave, oppført som Virginia Ellis Jenckes, Find a Grave-ID 7775361, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i j k «Virginia Ellis Jenckes». U.S. House of Representatives. Besøkt April 3, 2017.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  4. ^ a b c d e f g h «Virginia Ellis Jenckes (1877–1975». Biographical Directory of the United States Congress. United States Congress. Besøkt April 6, 2017.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  5. ^ a b c Edward K. Spann (2005). «'Their Most Ardent Pleader for Woman's Rights': Congresswoman Virginia E. Jenckes». Traces of Indiana and Midwestern History. Indianapolis: Indiana Historical Society. 17 (1): 38. 
  6. ^ a b c d Bellamy, p. 188.
  7. ^ a b c d e f Edward K. Spann (September 1996). «Indiana's First Woman in Congress: Virginia D. Jenckes and the New Deal, 1932–1938». Indiana Magazine of History. Bloomington: Indiana University. 92 (3): 235–36. 
  8. ^ a b c d e Mike McCormick (2000). «Wabash Valley Profiles: Virginia Jenckes». Terre Haute Tribune-Star. Wabash Valley Visions and Voices. Besøkt March 16, 2017.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  9. ^ a b c d e f g Staff of the Indiana Magazine of History (26. mars 2012). «Virginia Jenckes: Populist, Patriot, Iconoclast». Indiana Public Media. Besøkt April 3, 2017.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  10. ^ a b c d «Virginia Jenckes (1878–1975)» (PDF). Indiana Commission for Women. Besøkt April 3, 2017.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  11. ^ a b c d e f «Indiana: Virginia Ellis Somes Jenckes (1877–1975)». Women Wielding Power: Pioneer Female State Legislators (engelsk). National Women’s History Museum. Arkivert fra originalen 10. september 2015. Besøkt 29. mars 2024. 
  12. ^ a b Spann, "Indiana's First Woman in Congress," s. 237.
  13. ^ Spann, "Indiana's First Woman in Congress," s. 241.
  14. ^ Spann, "Indiana's First Woman in Congress," s. 240.
  15. ^ a b c d e f g Bellamy, s. 189.
  16. ^ a b c d e Spann, "Indiana's First Woman in Congress," s. 242, 244.
  17. ^ Spann, "Indiana's First Woman in Congress," s. 249.
  18. ^ a b c Spann, "Indiana's First Woman in Congress," s. 247–48.
  19. ^ Spann, "Indiana's First Woman in Congress, " s. 250–51.
  20. ^ a b c Spann, "Indiana's First Woman in Congress," s. 252.
  21. ^ Spann, "Indiana's First Woman in Congress," s. 253.

Videre litteratur rediger

  • Bellamy, Suzanne S., "Virginia Ellis Jenckes," i Bellamy, Suzanne S. (2015). «Virginia Ellis Jenckes». I Gugin, Linda C.; St. Clair, James E. Indiana's 200: The People Who Shaped the Hoosier State. Indianapolis: Indiana Historical Society Press. s. 187–89. ISBN 978-0-87195-387-2. 
Representantenes hus (USA)
Forgjenger :
William Larrabee


Medlem av Representantenes hus
fra Indianas 6. distrikt
1933–1939 		Etterfølger :
Noble J. Johnson
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Virginia_E._Jenckes&oldid=24364824»