Victor Guérin
Victor Honoré Guérin (født 15. september 1821 i Paris, død 21. september 1891 samme sted) var en fransk oppdagelsesreisende, orientalist og amatørarkeolog som utforsket i Hellas, Asia Minor, Nordafrika, Libanon, Syria og Palestina.
| Victor Guérin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. sep. 1821[1][2][3][4] Paris[5] | ||
| Død | 21. sep. 1891[1][2][3][6] (70 år) Paris[7] La Genevraye[8] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, arkeolog, geograf, etnolog, universitetslærer, oppdagelsesreisende | ||
| Akademisk grad | Doctor of Arts in France (1856) (avhandling bedømt av: Faculté des lettres de Paris) | ||
| Utdannet ved | École normale supérieure[9] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1866)[10] | ||
Biografi
redigerVictor Guérin var en engasjert og from katolikk. Han fullførte École normale supérieure i Paris i 1840.
Guérin var professor i retorikk ved forskjellige franske universiteter – heriblant Institut Catholique de Paris.. I denne perioden fikk han derfor anledning til å reise til Algerie for studieformål og komme i kontakt med arabere, maurere og berbere. I forholdet til dem dyrket han gjensidig respekt, uten å gi avkall på sin katolske overbevisning.
I 1852 ble han medlem av den franske arkeologiske skole i Athen. Herfra foretok han flere forskningsreiser, blant annet til øyene Rhodos, Patmos og Samos, som han beskrev i Description de Patmos et de Samos (1856) og Étude sur l'île de Rhodos (1856).
- «Jeg skjønte med det samme at, selv om de er de kristnes fiender, muslimene ikke desto mindre skatter dem høys når de selv ikke rødmer for sin tro og praktiserer den helt åpent. De har, tvert imot, bare forakt for dem når de forstiller seg, og, a forteriori, når de fornekter sin overbeviwsning og sin tro.»
Hertug Honoré Théodoric d’Albert de Luynes bidro med finansieringen av hans forskningsreiser, særlig i begynnelsen.
Fra 1852 reiste han til Grekenland, Egypt, Tunisia, Syria og Palestina. Han mottok fransk statsstøtte i en årrekke til systematisk undersøkelser i Det Hellige Land.
Hans arbeider derfra inkluderer blant annet hans syvbinds hovedverk: Description géographique, historique et archéologique de la Palestine (1869-80), hvor tre av verkets bind omhandler Judea, og to andre hver for Samaria og Galilea. Guérins arbeide kombinerte historisk viten (speielt fra kirkefedre og forfattere fra korsfarertiden) med topografiske beskrivelser. Flere av de monumenter han har beskrevet er siden forsvunnet.
I 1860 reiste han til Tunisia, der han oppdaget flere hundre ukjente latinske og noen puniske innskrifter, noe som munnet ut i Voyage dans la Régence de Tunis (1862). Hans siste verker ble La Terre sainte, son histoire, ses souvenirs i to bind (1881-83), og Jérusalem, son histoire, sa description, ses établissements religieux (1889).
I sine verker behandler Guérin de arkeologiske funnsteders identifisering og historie, ofte med referanser til passasjer i Den hebraiske Bibel, til gresk mytologi og til samtidige forskningsreisende som Edward Robinson og Titus Tobler. Han referere også til jødiske kilder som Misjná og Talmud, og til jødiske reisende som Benjamin av Tudela og Isaac Chelo. Guérin utferdiget også store og detaljerte kart, trykket separat, til å ledsage bøkene.
Han var både tolerant og klok og prøvde å overbevise Frankrike om at «i øst blir nesten alle politiske spørsmål til religiøse spørsmål på samme tid». Det sies også at da Tunisia ble erobret av Frankrike i 1881, hadde lederne for ekspedisjonen tatt med seg Guérins tekster og erklært at de skyldte ham den hjelp de fant der til å klare å innta Kairouan.
Skrifter
rediger- Voyage archéologique dans la régence de Tunis. 2 Bände. Paris 1862.
- Description géographique, historique et archéologique de la Palestine. 3 deler i 7 bind. Paris 1868–1880.
- La Terre sainte. 2 Bände. Paris 1881–1883.
- Jérusalem. Son histoire, sa description, ses établissements religieux. Paris 1889.
- La France catholique en Égypte. Nyutgave. Tours 1892.
- La France catholique en Tunisie. Nyutgave. Paris 1893.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b books.google.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, oppført som Honoré Victor Guerin, Léonore LH//1220/16, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69d0mhx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ dødsattest, archives-en-ligne.seine-et-marne.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.textesrares.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- Guérin, Victor i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1920)
- Encyclopedia Judaica, Keter Publishing House Ltd., Jerusalem, 1971