Wikipedia

VM i fotball 2010

(Omdirigert fra «Verdensmesterskapet i fotball 2010»)

VM i fotball 2010, det 19. verdensmesterskapet i fotball, ble arrangert i Sør-Afrika fra 11. juni til 11. juli 2010. Dette var første gang fotball-VM ble avholdt på det afrikanske kontinentet. Bare afrikanske land fikk søke om å arrangere verdensmesterskapet, og i 2004 valgte det internasjonale fotballforbundet, FIFA, Sør-Afrika som vertsnasjon fremfor Marokko og Egypt. Kampene ble spilt på ti stadioner i ni byer rundt om i landet, og finalen ble spilt på Soccer City i Sør-Afrikas største by, Johannesburg.

VM i fotball 2010
Arrangement
Lag32 (fra seks forbund)
204 deltakernasjoner
VertslandSør-Afrikas flagg Sør-Afrika
Arenaer10 (i 9 byer)
Dato11. juni – 11. juli 2010
Plasseringer
Mester Spanias flagg Spania (1. tittel)
Andreplass Nederlands flagg Nederland
Tredjeplass Tysklands flagg Tyskland
FjerdeplassUruguays flagg Uruguay
Kamper
Kamper64
Mål145
(2,27 i snitt)
Tilskuere3 178 856
(49 670 i snitt)
ToppscorerSpanias flagg David Villa
Nederlands flagg Wesley Sneijder
Uruguays flagg Diego Forlán
Tysklands flagg Thomas Müller
(5 mål)
Beste spillerUruguays flagg Diego Forlán
Mesterskap
Forrige – neste
←2006 Tysklands flagg – Brasils flagg 2014→

32 lag ble valgt ut til å delta gjennom en verdensomspennende kvalifiseringsrunde som begynte i august 2007. I første runde av turneringen kjempet lagene for poeng i round robin-grupper bestående av fire lag, og de to beste lagene i hver gruppe gikk videre. Disse 16 lagene avanserte til sluttspillet, hvor tre utslagsrunder bestemte hvilke to lag som skulle møte hverandre i finalen.

Regjerende europamester Spania, som aldri før hadde blitt verdensmester, vant turneringen. I finalen slo de Nederland, som var VM-finalist for tredje gang, 1–0 etter scoring av Andrés Iniesta i annen ekstraomgang. Vertsnasjonen Sør-Afrika ble slått ut i gruppespillet i likhet med finalistene fra forrige VM, Italia og Frankrike. Andre store VM-nasjoner som Argentina, Brasil og Tyskland røk ut i sluttspillet. New Zealand ble det eneste ubeseirede laget i turneringen.

Dette var første gang en europeisk nasjon vant turneringen utenfor sitt eget kontinent, første gang at to ulike europeiske lag ble verdensmestere på rad, og første gang hverken Brasil, Argentina, Italia eller Tyskland var representert i finalen. Med 204 av FIFAs da i alt 208 medlemsland som deltok i kvalifiseringen til verdensmesterskapet, deler turneringen rekorden for flest deltakerland i et sportsarrangement i verden sammen med sommer-OL 2008[trenger referanse].

Bakgrunn

rediger

Valg av vertsnasjon

rediger
 
Sørafrikanere feirer at landet ble tildelt mesterskapet.

Det var på forhånd klart at det var det afrikanske kontinentet som skulle arrangere VM i 2010, etter at FIFA bestemte at mesterskapene skulle roteres mellom kontinentene. De fire søkerne til mesterskapet, var:

Den 14. mai 2004 trakk Tunisia søknaden, da det ble klart at de ikke ville få tillatelse til å dele arrangementet med Libya. Libya ble senere utelatt av FIFA i den avgjørende stemmerunden siden søknaden deres ikke var bra nok for å holde mesterskapet alene.

Etter én avstemningsrunde kunngjorde FIFAs eksekutivkomité i Zürich med president Sepp Blatter i spissen under en pressekonferanse den 15. mai 2004 at Sør-Afrika skulle arrangere mesterskapet.[1] Stemmegivingen var som følger:

Stemmeresultater
Land Stemmer
  Sør-Afrika 14
  Marokko 10
  Egypt 0
  •   Tunisia trakk søknaden tilbake 8. mai 2004 etter at fellessøknaden deres ikke ble tillatt.
  •   Libyas søknad ble avslått: den imøtekom ikke listen over krav og fellessøknad ble ikke tillatt.

I 2006 og 2007 sirkulerte rykter i ulike nyhetskilder om at fotball-VM 2010 kunne bli arrangert i et annet land.[2][3] Enkelte personer, inkludert Franz Beckenbauer og noen FIFA-ledere, uttrykte bekymring over planleggingen, organiseringen og tempoet på Sør-Afrikas forberedelser.[2][4] FIFA-tjenestemenn uttrykte imidlertid gjentatte ganger sin til Sør-Afrika som vertsnasjon og sa at en beredskapsplan bare eksisterte for å dekke over naturkatastrofer, slik det hadde vært i tidligere VM.[5]

Etter apartheid-tiden

rediger

Det ble reist spørsmål om dette verdensmesterskapet kunne bedre raseforholdene i Sør-Afrika i lys av dødsfallet til Eugene Terreblanche.[6][7] Det vrimlet av kommentatorer som hadde forskjellige meninger om at mesterskapet ville få innvirkning på raseforholdene i landet.[8] Det ble blant annet trukket paralleller til rugby-VM 1995, som Sør-Afrika vant på hjemmebane.[9]

Kvalifisering

rediger

Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010

 
  Land som kvalifiserte seg til VM
  Land som ikke klarte å kvalifisere seg
  Land som ikke deltok i kvalifiseringa
  Land som ikke var medlem av FIFA

Trekningen til VM-kvalifiseringen for fotball-VM 2010 ble arrangert i Durban den 25. november 2007. Som vertsnasjon kvalifiserte Sør-Afrika seg automatisk for mesterskapet, og som for forrige turnering, ble ikke regjerende mester automatisk kvalifisert, og Italia måtte derfor kvalifisere seg på vanlig måte. 204 av 208 FIFA-landslag deltok i kvalifiseringen til mesterskapet.

Gjennom en lang kvalifisering fant det sted flere kontroverser. I den andre kampen i den europeiske play-off-kampen mellom Frankrike og Irland tok den franske kapteinen Thierry Henry ballen med hånden, før han sendte ballen til en umarkert William Gallas som satte ballen i mål og sendte Frankrike til VM. Irland ville på grunn av dette ha omkamp, men FIFA avviste etterhvert anmodningen.[10] Irland forespurte seg også om å inngå som en enestående 33. VM-deltaker, men de trakk senere dette kravet.[11][12] Som et resultat av denne dommerfeilen, kunngjorde FIFA at de vurderte å starte med å bruke kamerateknologi eller ekstra assistentdommere for å unngå dette i VM, men de bestemte senere at dette ikke ville bli brukt allerede i 2010.[13]

Også i andre play-off-kamper ble det kontroverser. Costa Rica klaget over Uruguays vinnermål i playoffen mellom femteplassen i CONMEBOL-kvalifiseringen og fjerdeplassen i CONCACAF-kvalifiseringen da det viste seg at det skulle vært dømt offside før den avgjørende scoringen,[14] mens i kampen mellom Egypt og Algerie i november 2009, ble det voldelig både på og utenfor banen.[15]

Totalt er 32 land med, slik det har vært siden 1998, og mesterskapet i Sør-Afrika ble det første VM i historien som ikke hadde med debutantnasjoner.

CAF (Afrika)

rediger

Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (CAF)

Kvalifiseringen fra CAF begynte 13. oktober 2007 med utslagsrunder for å begrense antallet land til 48. Disse ble så fordelt ut i tolv grupper à fire lag.

De tolv gruppevinnerne og de åtte beste av toerne avanserte til neste runde, og ble plassert i fem grupper à fire lag, der kun gruppevinnerne kvalifiserte seg til mesterskapet, i tillegg til Sør-Afrika, som er vertsnasjon.

De seks kvalifiserte nasjonene fra Afrika var:

AFC (Asia)

rediger

Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (AFC)

Kvalifiseringen fra AFC begynte i oktober 2007 med to utslagsrunder for å begrense antallet land fra 43 til 20. Landene ble så fordelt på fem grupper à fire lag. Vinnerne og toerne gikk videre til de to siste finalegruppene, der vinnerne og toerne kvalifiserte seg til mesterskapet, mens de to treerne gjorde opp mellom seg om retten til videre playoff mot New Zealand fra Oseania.

De fire kvalifiserte nasjonene fra Asia var:

CONMEBOL (Sør-Amerika)

rediger

Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (CONMEBOL)

Kvalifiseringen fra CONMEBOL begynte i oktober 2007. Ti nasjoner spilte mot hverandre to ganger, der de fire beste nasjonene ble direkte kvalifisert. Laget på 5.-plass, Uruguay, spilte playoff mot Costa Rica, som ble nummer fire i den nordamerikanske kvalifiseringen, og Uruguay vant med 2–1 sammenlagt.

De fem kvalifiserte nasjonene fra Sør-Amerika var:

OFC (Oseania)

rediger

Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (OFC)

Kvalifiseringen fra OFC begynte i august 2007 under Stillehavslekene. Medaljørene fra denne turneringen (Vanuatu, Ny-Caledonia og Fiji) gikk sammen med New Zealand i en gruppe der de begge spilte mot hverandre to ganger. New Zealand vant og fikk dermed muligheten til å spille playoff mot Bahrain, der de vant 1–0 sammenlagt.

Den ene kvalifiserte nasjonen fra Oseania var:

UEFA (Europa)

rediger

Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (UEFA)

Kvalifiseringen fra UEFA begynte i august 2008. 53 nasjoner kjempet om 13 plasser i ni grupper på fem eller seks lag. De ni gruppevinnerne gikk direkte til mesterskapet, mens åtte av ni toere gikk videre til innbyrdes playoff. Norge, som ble nummer to i sin gruppe, ble dårligste toer, og fikk dermed ikke spille playoff.

De 13 kvalifiserte nasjonene fra Europa var:

CONCACAF (Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia)

rediger

Utdypende artikkel: Kvalifisering til VM i fotball 2010 (CONCACAF)

Kvalifiseringen fra CONCACAF begynte i februar 2008 med to utslagsrunder. De tolv nasjonene som var igjen ble plassert i tre grupper á fire nasjoner, der de to beste gikk videre til siste runde. I den siste runden møtte de seks beste nasjonene hverandre, hvorav de tre beste gikk til VM, mens nummer fire, Costa Rica, gikk til playoff mot Uruguay, der de tapte 2–1 sammenlagt.

De tre kvalifiserte nasjonene fra Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia var:

Forberedelser

rediger

I alt fem nye stadioner ble bygget for mesterskapet, og fem av de eksisterende stadionene ble oppgradert for å tilfredsstille FIFAs krav. De totale byggekostnadene var ventet å bli 8.4 milliarder rand (litt under 7 milliarder kroner).[16]

I tillegg til å bygge og oppgradere arenaene som skulle brukes, forbedret også Sør-Afrika sin offentlige transportinfrastruktur i vertsbyene, inkludert metroen i Johannesburg og undergrunnsjernbanen Gautrain. Veiene i tilknytning til byene ble også kraftig forbedret.[17] I mars 2009 rapporterte Danny Jordaan, som var presidenten i organisasjonskomiteen, at alle stadionene som skulle brukes i mesterskapet var i rute til å bli fullført innen seks måneder.[18]

Landet iverksatte også tiltak for å sikre trygghet og sikkerhet for tilskuere i henhold til FIFAs strenge krav.[19] Dette inkluderte også at flytrafikken i områdene rundt stadionene skulle begrenses.[20]

Ved seremonien for å markere 100 dager før arrangementet, roste FIFA-president Sepp Blatter arbeidet til organisasjonskomiteen og Sør-Afrika for deres villighet til å bli ferdig med forberedelsene i tide.[21]

Streik

rediger

Den 8. juli 2009 gikk 70 000 bygningsarbeidere som arbeidet på de nye stadionene ut i streik.[22] De fleste av arbeiderne fikk 2500 rand per måned (ca. 2000 norske kroner), men fagforeningene i Sør-Afrika hevdet at noen av arbeidstakerne ble grovt underbetalt. En talsmann for National Union of Mineworkers sa til SABC at streiken ville fortsette til FIFA hadde gått inn for å stoppe underbetalingen.[23][24] Streiken ble raskt avblåst, og arbeidere var tilbake på jobb innen en uke etter den startet. Det var ingen flere streiker og alle stadionene og byggeprosjektene ble fullført i tide til avspark året etter.[25]

Prispenger

rediger

Den totale summen for prispengene er bekreftet av FIFA at blir på 420 millioner dollar (cirka 2,5 milliarder kroner). Dette er en økning på over 60 prosent fra VM i 2006.[26] Før turneringen starter, vil hvert deltakende land motta en million dollar for forberedelsekostnader. I starten av turneringen vil hvert deltakende land motta åtte millioner dollar. Etter gruppespillet vil prispengene deles ut som følger:

For første gang i VM-sammenheng vil det også bli betalt ut kompensasjon til klubblagene, til sammen 26 millioner euro (omtrent 250 millioner kroner). [27] Dette ble avtalt etter at blant andre Newcastle United fikk kompensasjon på etter en skade Michael Owen pådro seg under Fotball-VM 2006.[28][29][30]

Baner og spillesteder

rediger

I 2005 ga arrangørene en foreløpig liste over 13 baner som skulle brukes i VM: Bloemfontein, Cape Town, Durban, Johannesburg (to baner), Kimberley, Nelspruit, Orkney, Polokwane, Port Elizabeth, Pretoria og Rustenburg. Dette antallet ble redusert til 10 spillesteder, og beslutningen ble offisielt kunngjort av FIFA den 17. mars 2006.[31]

Det ble rapportert at høyden over havet på av flere av banene påvirket bevegelsen til ballen[32] og spillernes ytelse,[33][34] selv om FIFAs medisinske sjef bagatelliserte dette.[35] Seks av ti baner lå over 1200m over havnivået, med de to banene i Johannesburg (Soccer City og Ellis Park) på det høyeste (1750 m).[36][37]

Johannesburg Durban Cape Town Johannesburg Pretoria
Soccer City Moses Mabhida Stadium Green Point Stadium Ellis Park Loftus Versfeld Stadium
Kapasitet: 94 700 Kapasitet: 70 000 Kapasitet: 69 070 Kapasitet: 62 567 Kapasitet: 51 762
     
Port Elizabeth Bloemfontein Polokwane Nelspruit Rustenburg
Nelson Mandela Bay Stadium Free State Stadium Peter Mokaba Stadium Mbombela Stadium Royal Bafokeng Stadium
Kapasitet: 48 459 Kapasitet: 48 070 Kapasitet: 46 000 Kapasitet: 43 500 Kapasitet: 42 000
         

Dommere

rediger

Utdypende artikkel: Dommere i VM i fotball 2010

5. februar 2010 offentliggjorde FIFA listen over de 30 dommerne som skulle dømme i VM. To av dem ble fjernet fra listen etter at assistentene deres ikke besto de fysiske testene. Uruguayanske Martín Vázquez ble kalt inn som erstatter, og den endelige listen omfatter dermed 29 dommere fra 26 forskjellige land.

29. juni opplyste FIFA om at 19 av 29 dommerteam ble igjen i Sør-Afrika etter åttedelsfinalene.[38] Dommerne som bare hadde vært reservedommere, ble sendt hjem. Det ble også Roberto Rosetti og Jorge Larrionda, etter at de gjorde store feil i sine åttedelsfinaler 27. juni.[39] Massimo Busacca, Koman Coulibaly og Stéphane Lannoy ble også sendt hjem. Den engelske dommeren Howard Webb ble valgt ut til å dømme finalen, og ble dermed den første dommeren som dømte både finalen i UEFA Champions League og VM-finalen samme år.[40]

Dommer Forbund Land Født
Khalil Al Ghamdi AFC   Saudi-Arabia 2. september 1970 (39 år)
Ravshan Irmatov AFC   Usbekistan 9. august 1977 (32 år)
Subkhiddin Mohd Salleh AFC   Malaysia 17. november 1966 (43 år)
Yuichi Nishimura AFC   Japan 17. april 1972 (38 år)
Koman Coulibaly CAF   Mali 4. juli 1970 (39 år)
Jerome Damon CAF   Sør-Afrika 4. april 1972 (38 år)
Eddy Maillet CAF   Seychellene 19. oktober 1967 (42 år)
Joel Aguilar CONCACAF   El Salvador 2. juli 1975 (34 år)
Benito Archundia CONCACAF   Mexico 21. mars 1966 (44 år)
Carlos Batres CONCACAF   Guatemala 2. april 1968 (42 år)
Marco Rodríguez CONCACAF   Mexico 10. november 1973 (36 år)
Hector Baldassi CONMEBOL   Argentina 5. januar 1966 (44 år)
Jorge Larrionda CONMEBOL   Uruguay 9. mars 1968 (42 år)
Pablo Pozo CONMEBOL   Chile 27. mars 1973 (37 år)
Óscar Ruiz CONMEBOL   Colombia 1. november 1969 (40 år)
 
Dommer Forbund Land Født
Carlos Simon CONMEBOL   Brasil 3. september 1965 (44 år)
Martín Vázquez CONMEBOL   Uruguay 14. januar 1969 (41 år)
Michael Hester OFC   New Zealand 2. mai 1972 (38 år)
Peter O'Leary OFC   New Zealand 3. mars 1972 (38 år)
Olegário Benquerença UEFA   Portugal 18. oktober 1969 (40 år)
Massimo Busacca UEFA   Sveits 6. februar 1969 (41 år)
Frank De Bleeckere UEFA   Belgia 1. juli 1966 (43 år)
Martin Hansson UEFA   Sverige 6. april 1971 (39 år)
Viktor Kassai UEFA   Ungarn 10. september 1975 (34 år)
Stéphane Lannoy UEFA   Frankrike 18. september 1969 (40 år)
Roberto Rosetti UEFA   Italia 18. september 1967 (42 år)
Wolfgang Stark UEFA   Tyskland 20. november 1969 (40 år)
Alberto Undiano Mallenco UEFA   Spania 8. oktober 1973 (36 år)
Howard Webb UEFA   England 14. juli 1971 (38 år)

Dommere i kursiv tekst var bare reservedommere under mesterskapet.

Tropper

rediger

Utdypende artikkel: Troppene til VM i fotball 2010

 
Brasil mot Nord-Korea i gruppespillet
Foto: Agência Brasil

Som i Fotball-VM 2006 består alle de 32 troppene av 23 spillere hver, der tre av spillerne skal være påmeldt som målvakter. Hvert fotballforbund sendte inn og bekreftet sin endelige tropp innen den endelige fristen som var 1. juni. Etter denne fristen var det kun lov å gjøre mindre endringer på skadede spillere inn til ett døgn før deres første kamp i mesterskapet.[41]

Av de 736 spillerne som deltok i mesterskapet kom over halvparten fra en av de fem store europeiske ligaene, som England (117 spillere), Tyskland (84), Italia (80), Spania (59) og Frankrike (46).[42] De engelske, tyske og italienske troppene var kun bestående av hjemlige spillere, mens kun Nigeria hadde null spillere fra sin hjemlige liga. Tilsammen var det tatt ut spillere fra 52 forskjellige fotballserier. FC Barcelona fra Spania var den klubben som hadde flest spillere i VM, da 13 spillere fra deres klubb deltok.

Seeding

rediger

Utdypende artikkel: Seeding til VM i fotball 2010

Seedingen til mesterskapet ble offentliggjort av FIFA den 2. desember 2009. Seedingen var basert på FIFA-rankingen per oktober 2009, så også hvordan lagene hadde spilt etter VM 2006 ble avgjørende. Regjerende sølvmedaljør Frankrike har ikke hatt gode år siden forrige VM og ble dermed ikke toppseedet. Syv nasjoner pluss Sør-Afrika ble toppseedet, mens resten av pottene ble gruppert per verdensdel. Dette blir gjort for at land fra samme verdensdel ikke skal kunne møte hverandre og for å få mest fordelte grupper. Det vil si at ingen av de tre søramerikanske lagene kunne komme i gruppe med Brasil eller Argentina. Dette ble løst ved at de to første afrikanske lagene som ble trukket ut, ble plassert i gruppene der Brasil og Argentina allerede var plassert. Sør-Afrika kunne på sin side ikke møte afrikanske lag, og ble automatisk plassert i Gruppe A.

Trekningen av gruppene til mesterskapet fant sted den 4. desember 2009 i Cape Town.

Pott A (Vertsnasjon og topp syv) Pott B (Asia, Nord-Amerika og Oseania) Pott C (Afrika og resten av Sør-Amerika) Pott D (Resten av Europa)

  Sør-Afrika
  Brasil
  Spania
  Nederland
  Italia
  Tyskland
  Argentina
  England

  Australia
  Japan
  Nord-Korea
  Sør-Korea
  Honduras
  Mexico
  USA
  New Zealand

  Algerie
  Kamerun
  Elfenbenskysten
  Ghana
  Nigeria
  Chile
  Paraguay
  Uruguay

  Danmark
  Frankrike
  Hellas
  Portugal
  Serbia
  Slovakia
  Slovenia
  Sveits

Kamper

rediger
 
Scener fra åpningskampen i Gruppe A mellom Sør-Afrika og Mexico.
Foto: Celso Flores

Utdypende artikkel: Kampoppsett til VM i fotball 2010

Gruppespill

rediger

I gruppespillet ble de trettito lagene delt inn i åtte grupper med fire lag. Hver gruppe bestod av seks kamper, der hvert lag spilte en kamp mot hver av de andre lagene i samme gruppe. Lagene ble tildelt tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort og null poeng for tap. Lagene som endte som nummer en og to hver gruppe kvalifiserte for sluttspillet.

De søramerikanske lagene gjorde det sterkt i gruppespillet og alle fem lagene avanserte til utslagsrundene (fire som gruppevinnere).

Av de seks afrikanske lagene, vant kun tre av de noen kamper, og kun en nasjon (Ghana) kom seg til videre til utslagsrundene. Dette ble sett på som skuffende av blant annet observatøren Roger Milla.[43]

Bare seks av 13 lag fra Europa gikk videre til sluttspiller, noe som var en rekordlav andel europeiske lag siden åttedelsfinalen ble innført i 1986. Begge finalistene fra forrige VM, Frankrike og Italia, ble eliminert i den innledende fasen av mesterskapet, noe som er første gang i VMs historie[44] For Sør-Amerika derimot var gruppespillet en positiv opplevelse, alle fem lag gikk videre til cupspillet, hvorav fire vant sin gruppe. New Zealand endte turneringen som det eneste ubeseirede laget etter at de spilte tre uavgjorte kamper, selv om de endte bak Paraguay og Slovakia, og ble eliminert.

Rekkefølgen mellom lagene

rediger

For VM bruker FIFA følgende kriterier for å avgjøre rekkefølgen mellom lagene.[45]

  1. Høyest antall poeng.
  2. Høyeste målforskjell.
  3. Høyest antall scoret mål.
  4. Innbyrdes oppgjør.
  5. Loddtrekning.

Lagene på første- og andreplass (merket med grønn) kvalifiserte seg for sluttspillet.

Alle tider er sørafrikansk standardtid (UTC+2)

Gruppe A

rediger
 
Fra åpningskampen i mellom Sør-Afrika og Mexico

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe A

# Lag K S U T Mål ± P
1   Uruguay 3 2 1 0 4–0 4 7
2   Mexico 3 1 1 1 3–2 1 4
3   Sør-Afrika 3 1 1 1 3–5 −2 4
4   Frankrike 3 0 1 2 1–4 −3 1
11. juni 2010
Sør-Afrika   1–1   Mexico Soccer City (16:00)
Tilskuere: 84 490
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
Tshabalala   55' Márquez   79'
11. juni 2010
Uruguay   0–0   Frankrike Green Point Stadium (20:30)
Tilskuere: 64 100
Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)
16. juni 2010
Sør-Afrika   0–3   Uruguay Loftus Versfeld
Tilskuere: 42 658
Dommer: Massimo Busacca (Sveits)
Forlán   24',   80' (str.)
A. Pereira   90+5'
17. juni 2010
Frankrike   0–2   Mexico Peter Mokaba Stadium
Tilskuere: 35 370
Dommer: Khalil Al Ghamdi (Saudi-Arabia)
Hernández   64'
Blanco   79' (str.)
22. juni 2010
Mexico   0–1   Uruguay Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 33 425
Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
Suárez   43'
22. juni 2010
Frankrike   1–2   Sør-Afrika Free State Stadium
Tilskuere: 39 415
Dommer: Óscar Ruiz (Colombia)
Malouda   70' Khumalo   20'
Mphela   37'


Gruppe B

rediger
 
Fra kampen mellom Argentina og Sør-Korea

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe B

# Lag K S U T Mål ± P
1   Argentina 3 3 0 0 7–1 6 9
2   Sør-Korea 3 1 1 1 5–6 −1 4
3   Hellas 3 1 0 2 2–5 −3 3
4   Nigeria 3 0 1 2 3–5 −2 1
12. juni 2010
Argentina   1–0   Nigeria Ellis Park (16:00)
Tilskuere: 55 686
Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland)
Gabriel Heinze   6'
12. juni 2010
Sør-Korea   2–0   Hellas Nelson Mandela Bay Stadium (13:30)
Tilskuere: 31 513
Dommer: Michael Hester (New Zealand)
Lee Jung-soo   7'
Park Ji-sung   52'
17. juni 2010
Argentina   4–1   Sør-Korea Soccer City
Tilskuere: 82 174
Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia)
Park Chu-young   17' (selvmål)
Gonzalo Higuaín   33'
Gonzalo Higuaín   76'
Gonzalo Higuaín   80' 		Lee Chung-yong   45+1'
17. juni 2010
Hellas   2–1   Nigeria Free State Stadium
Tilskuere: 31 593
Dommer: Óscar Ruiz (Colombia)
Dimitris Salpingidis   44'
Vasilis Torosidis   71' 		Kalu Uche   16'
22. juni 2010
Nigeria   2–2   Sør-Korea Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 61 874
Dommer: Olegário Benquerença (Portugal)
Kalu Uche   12'
Aiyegbeni Yakubu   69' (str.) 		Lee Jung-soo   38'
Park Chu-young   49'
22. juni 2010
Hellas   0–2   Argentina Peter Mokaba Stadium
Tilskuere: 38 891
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
Martín Demichelis   77'
Martín Palermo   89'


Gruppe C

rediger
 
Fra kampen mellom England og USA

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe C

# Lag K S U T Mål ± P
1   USA 3 1 2 0 4–3 1 5
2   England 3 1 2 0 2–1 1 5
3   Slovenia 3 1 1 1 3–3 0 4
4   Algerie 3 0 1 2 0–2 −2 1
12. juni 2010
England   1–1   USA Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 38 646
Dommer: Carlos Simon (Brasil)
Steven Gerrard   3' Clint Dempsey   40'
13. juni 2010
Algerie   0–1   Slovenia Peter Mokaba Stadium
Tilskuere: 30 325
Dommer: Carlos Batres (Guatemala)
Robert Koren   78'
18. juni 2010
Slovenia   2–2   USA Ellis Park
Tilskuere: 45 573
Dommer: Koman Coulibaly (Mali)
Valter Birsa   13'
Zlatan Ljubijankič   42' 		Landon Donovan   48'
Michael Bradley   82'
18. juni 2010
England   0–0   Algerie Green Point Stadium
Tilskuere: 64 100
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
23. juni 2010
Slovenia   0–1   England Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 36 893
Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland)
Jermain Defoe   23'
23. juni 2010
USA   1–0   Algerie Loftus Versfeld
Tilskuere: 35 827
Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia)
Landon Donovan   90+1'


Gruppe D

rediger
 
Fra kampen mellom Tyskland og Australia

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe D

# Lag K S U T Mål ± P
1   Tyskland 3 2 0 1 5–1 4 6
2   Ghana 3 1 1 1 2–2 0 4
3   Australia 3 1 1 1 3–6 −3 4
4   Serbia 3 1 0 2 2–3 −1 3
13. juni 2010
Tyskland   4–0   Australia Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 62 660
Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
Lukas Podolski   8'
Miroslav Klose   26'
Thomas Müller   68'
Cacau   70'
13. juni 2010
Serbia   0–1   Ghana Loftus Versfeld
Tilskuere: 38 833
Dommer: Hector Baldassi (Argentina)
Asamoah Gyan   85' (str.)
18. juni 2010
Tyskland   0–1   Serbia Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 38 294
Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania)
Milan Jovanović   38'
19. juni 2010
Ghana   1–1   Australia Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 34 812
Dommer: Roberto Rosetti (Italia)
Asamoah Gyan   25' (str.) Brett Holman   11'
23. juni 2010
Ghana   0–1   Tyskland Soccer City
Tilskuere: 83 391
Dommer: Carlos Simon (Brasil)
Mesut Özil   60'
23. juni 2010
Australia   2–1   Serbia Mbombela Stadium
Tilskuere: 37 836
Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)
Tim Cahill   69'
Brett Holman   73' 		Marko Pantelić   84'


Gruppe E

rediger
 
Fra kampen mellom Nederland og Kamerun

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe E

# Lag K S U T Mål ± P
1   Nederland 3 3 0 0 5–1 4 9
2   Japan 3 2 0 1 4–2 2 6
3   Danmark 3 1 0 2 3–6 −3 3
4   Kamerun 3 0 0 3 2–5 −3 0
14. juni 2010
Nederland   2–0   Danmark Soccer City
Tilskuere: 83 465
Dommer: Stéphane Lannoy (Frankrike)
Daniel Agger   46' (selvmål)
Dirk Kuyt   85'
14. juni 2010
Japan   1–0   Kamerun Free State Stadium
Tilskuere: 30 620
Dommer: Olegário Benquerença (Portugal)
Keisuke Honda   39'
19. juni 2010
Nederland   1–0   Japan Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 62 010
Dommer: Hector Baldassi (Argentina)
Wesley Sneijder   53'
19. juni 2010
Kamerun   1–2   Danmark Loftus Versfeld
Tilskuere: 38 074
Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)
Samuel Eto'o   10' Nicklas Bendtner   33'
Dennis Rommedahl   61'
24. juni 2010
Danmark   1–3   Japan Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 27 967
Dommer: Jerome Damon (Sør-Afrika)
Jon Dahl Tomasson   81' Keisuke Honda   17'
Yasuhito Endo   30'
Shinji Okazaki   87'
24. juni 2010
Kamerun   1–2   Nederland Green Point Stadium
Tilskuere: 63 093
Dommer: Pablo Pozo (Chile)
Samuel Eto'o   65' (str.) Robin van Persie   36'
Klaas-Jan Huntelaar   84'


Gruppe F

rediger
 
Fra kampen mellom Italia og Paraguay

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe F

# Lag K S U T Mål ± P
1   Paraguay 3 1 2 0 3–1 2 5
2   Slovakia 3 1 1 1 4–5 −1 4
3   New Zealand 3 0 3 0 2–2 0 3
4   Italia 3 0 2 1 4–5 −1 2
14. juni 2010
Italia   1–1   Paraguay Green Point Stadium
Tilskuere: 62 869
Dommer: Benito Archundia (Mexico)
Daniele De Rossi   63' Antolín Alcaraz   39'
15. juni 2010
New Zealand   1–1   Slovakia Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 23 871
Dommer: Jerome Damon (Sør-Afrika)
Winston Reid   90+3' Róbert Vittek   50'
20. juni 2010
Italia   1–1   New Zealand Mbombela Stadium
Tilskuere: 38 229
Dommer: Carlos Batres (Guatemala)
Vincenzo Iaquinta   29' (str.) Shane Smeltz   7'
20. juni 2010
Slovakia   0–2   Paraguay Free State Stadium
Tilskuere: 26 643
Dommer: Eddy Maillet (Seychellene)
Enrique Vera   27'
Cristian Riveros   86'
24. juni 2010
Slovakia   3–2   Italia Ellis Park
Tilskuere: 53 412
Dommer: Howard Webb (England)
Róbert Vittek   25'
Róbert Vittek   73'
Kamil Kopúnek   89' 		Antonio Di Natale   81'
Fabio Quagliarella   90+2'
24. juni 2010
Paraguay   0–0   New Zealand Peter Mokaba Stadium
Tilskuere: 34 850
Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)


Gruppe G

rediger
 
Fra kampen mellom Brasil og Nord-Korea

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe G

# Lag K S U T Mål ± P
1   Brasil 3 2 1 0 5–2 3 7
2   Portugal 3 1 2 0 7–0 7 5
3   Elfenbenskysten 3 1 1 1 4–3 1 4
4   Nord-Korea 3 0 0 3 1–12 −11 0
15. juni 2010
Brasil   2–1   Nord-Korea Ellis Park
Tilskuere: 54 331
Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
Maicon   55'
Elano   72' 		Ji Yun-nam   89'
15. juni 2010
Elfenbenskysten   0–0   Portugal Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 37 034
Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)
20. juni 2010
Brasil   3–1   Elfenbenskysten Soccer City
Tilskuere: 84 455
Dommer: Stéphane Lannoy (Frankrike)
Luís Fabiano   25'
Luís Fabiano   50'
Elano   62' 		Didier Drogba   79'
21. juni 2010
Portugal   7–0   Nord-Korea Green Point Stadium
Tilskuere: 63 644
Dommer: Pablo Pozo (Chile)
Raul Meireles   29'
Simão Sabrosa   53'
Hugo Almeida   56'
Tiago Mendes   60'
Liédson   81'
Cristiano Ronaldo   87'
Tiago Mendes   89'
25. juni 2010
Nord-Korea   0–3   Elfenbenskysten Mbombela Stadium
Tilskuere: 34 763
Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania)
Yaya Touré   14'
Koffi Ndri Romaric   20'
Salomon Kalou   82'
25. juni 2010
Portugal   0–0   Brasil Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 62 712
Dommer: Benito Archundia (Mexico)


Gruppe H

rediger
 
Før kampen mellom Spania og Sveits

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Gruppe H

# Lag K S U T Mål ± P
1   Spania 3 2 0 1 4–2 2 6
2   Chile 3 2 0 1 3–2 1 6
3   Sveits 3 1 1 1 1–1 0 4
4   Honduras 3 0 1 2 0–3 −3 1
16. juni 2010
Spania   0–1   Sveits Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 62 453
Dommer: Howard Webb (England)
Gelson Fernandes  52'
16. juni 2010
Honduras   0–1   Chile Mbombela Stadium
Tilskuere: 32 664
Dommer: Eddy Maillet (Seychellene)
Jean Beausejour   34'
21. juni 2010
Spania   2–0   Honduras Ellis Park
Tilskuere: 54 386
Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)
David Villa   17'
David Villa   51'
21. juni 2010
Chile   1–0   Sveits Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 34 872
Dommer: Khalil Al Ghamdi (Saudi-Arabia)
Mark Gonzalez   75'
25. juni 2010
Sveits   0–0   Honduras Free State Stadium
Tilskuere: 28 042
Dommer: Hector Baldassi (Argentina)
25. juni 2010
Chile   1–2   Spania Loftus Versfeld
Tilskuere: 41 958
Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
Rodrigo Millar   47' David Villa   24'
Andrés Iniesta   37'


Sluttspillet

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Sluttspill

Ettersom alle de seks europeiske lagene møtte hverandre i åttedelsfinalen, var det kun tre europeiske lag igjen i kvartfinalen – igjen historisk lavt. Sør-Amerika fikk på sin side med seg fire lag til kvartfinalen, også dette var det maksimale, da Chile og Brasil møtte hverandre i åttedelsfinalen. Det siste laget til kvartfinalen var Ghana, som nå skulle representere Afrikas ære. I kvartfinalene snudde imidlertid trendene totalt: De tre europeiske lagene slo alle ut tre lag fra Sør-Amerika, noe som tippet mesterskapet i klar europeisk favør, og ble en stor skuffelse for Argentina og Brasil. I den siste kvartfinalekampen slo Uruguay ut Ghana på straffespark, etter noe usportslig spill på slutten av siste ekstraomgang. Siden både Ghana, Argentina og Brasil nå var ute, ble det klart at det for første gang var et annet lag enn de to sistnevnte som skulle vinne VM utenfor sitt eget kontinent. Til slutt endte mesterskapet med europeiske lag på de tre øverste plassene: Gull til Spania, sølv til Nederland, og bronse til Tyskland. I cupspillet var altså de eneste som slo ut europeiske lag nettopp andre europeiske lag, noe de færreste hadde trodd etter gruppespillet.

Utslagsrunder

rediger
8-delsfinale Kvartfinale Semifinale Finale
                           
26. juni - Port Elizabeth            
   Uruguay  2
2. juli - Johannesburg
   Sør-Korea  1  
   Uruguay  1 (4)
26. juni - Rustenburg
     Ghana  1 (2)  
   USA  1
6. juli - Cape Town
   Ghana  2  
   Uruguay  2
28. juni - Durban
     Nederland  3  
   Nederland  2
2. juli - Port Elizabeth
   Slovakia  1  
   Nederland  2
28. juni - Johannesburg
     Brasil  1  
   Brasil  3
11. juli - Johannesburg
   Chile  0  
   Nederland  0
27. juni - Johannesburg
     Spania  1
   Argentina  3
3. juli - Cape Town
   Mexico  1  
   Argentina  0
27. juni - Bloemfontein
     Tyskland  4  
   Tyskland  4
7. juli - Durban
   England  1  
   Tyskland  0
29. juni - Pretoria
     Spania  1   Bronsefinale
   Paraguay  0 (5)
3. juli - Johannesburg 10. juli – Port Elizabeth
   Japan  0 (3)  
   Paraguay  0    Uruguay  2
29. juni - Cape Town
     Spania  1      Tyskland  3
   Spania  1
   Portugal  0  

Åttendedelsfinaler

rediger
26. juni 2010
Åttendedelsfinale 1
Uruguay   2–1   Sør-Korea Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 30 597
Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland)
Luis Suárez   8'
Luis Suárez   80' 		Lee Chung-yong   68'
26. juni 2010
Åttendedelsfinale 3
USA   1–2
(e.e.o) 		  Ghana Royal Bafokeng Stadium
Tilskuere: 34 976
Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
Landon Donovan   62' (str.) Kevin-Prince Boateng   6'
Asamoah Gyan   93'
27. juni 2010
Åttendedelsfinale 2
Argentina   3–1   Mexico Soccer City
Tilskuere: 84 377
Dommer: Roberto Rosetti (Italia)
Carlos Tevez   26'
Gonzalo Higuaín   33'
Carlos Tevez   52' 		Javier Hernández   71'
27. juni 2010
Åttendedelsfinale 4
Tyskland   4–1   England Free State Stadium
Tilskuere: 40 510
Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)
Miroslav Klose   20'
Lukas Podolski   32'
Thomas Müller   67'
Thomas Müller   70' 		Matthew Upson   37'
28. juni 2010
Åttendedelsfinale 5
Nederland   2–1   Slovakia Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 61 962
Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania)
Arjen Robben   18'
Wesley Sneijder   84' 		Róbert Vittek   90+4' (str.)
28. juni 2010
Åttendedelsfinale 7
Brasil   3–0   Chile Ellis Park
Tilskuere: 54 096
Dommer: Howard Webb (England)
Juan   34'
Luís Fabiano   38'
Robinho   59'
29. juni 2010
Åttendedelsfinale 6
Paraguay   0–0
(e.e.o) 		  Japan Loftus Versfeld
Tilskuere: 36 742
Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia)



Édgar Barreto  
Lucas Barrios  
Cristian Riveros  
Nelson Valdez  
Óscar Cardozo  
Straffesparkkonkurranse
5–3
1–1
2–2
3–2
4–3
5–3


  Yasuhito Endo
  Makoto Hasebe
  Yuichi Komano
  Keisuke Honda
29. juni 2010
Åttendedelsfinale 8
Spania   1–0   Portugal Green Point Stadium
Tilskuere: 62 955
Dommer: Hector Baldassi (Argentina)
David Villa   63'


Kvartfinaler

rediger
2. juli 2010
Kvartfinale A
Uruguay   1–1
(e.e.o) 		  Ghana Soccer City
Tilskuere: 84 017
Dommer: Olegário Benquerença (Portugal)
Diego Forlán   55'


Diego Forlán  
Mauricio Victorino  
Andrés Scotti  
Maxi Pereira  
Sebastián Abreu  
Straffesparkkonkurranse
4–2
1–1
2–2
3–2
3–2
4–2 		Sulley Muntari   45+2'


  Asamoah Gyan
  Stephen Appiah
  John Mensah
  Dominic Adiyiah
2. juli 2010
Kvartfinale C
Nederland   2–1   Brasil Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 40 186
Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)
Wesley Sneijder   53'
Wesley Sneijder   68' 		Robinho   10'
3. juli 2010
Kvartfinale B
Argentina   0–4   Tyskland Green Point Stadium
Tilskuere: 64 100
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
Thomas Müller   3'
Miroslav Klose   68'
Arne Friedrich   74'
Miroslav Klose   89'
3. juli 2010
Kvartfinale D
Paraguay   0–1   Spania Ellis Park
Tilskuere: 55 359
Dommer: Carlos Batres (Guatemala)
David Villa   83'


Semifinaler

rediger
6. juli 2010
Semifinale 1
Uruguay   2–3   Nederland Green Point Stadium
Tilskuere: 62 479
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
Diego Forlán   41'
Maxi Pereira   90+2' 		Giovanni van Bronckhorst   18'
Wesley Sneijder   70'
Arjen Robben   73'
7. juli 2010
Semifinale 2
Tyskland   0–1   Spania Moses Mabhida Stadium
Tilskuere: 60 960
Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
Carles Puyol   73'


Bronsefinale

rediger
10. juli 2010
Uruguay   2–3   Tyskland Nelson Mandela Bay Stadium
Tilskuere: 36 254
Dommer: Benito Archundia (Mexico)
Edinson Cavani   28'
Diego Forlán   51' 		Thomas Müller   19'
Marcell Jansen   56'
Sami Khedira   82'


Finale

rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2010 – Finale

11. juli 2010
Nederland   0–1
(e.e.o) 		  Spania Soccer City
Tilskuere: 84 490
Dommer: Howard Webb (England)
Andrés Iniesta   116'


Statistikk

rediger

Målscorere

rediger

Siphiwe Tshabalala fra Sør-Afrika var den første spilleren til å score i mesterskapet, i kampen mot Mexico. Daniel Agger fra Danmark ble kreditert det første selvmålet i tapet mot Nederland. Den argentinske spissen Gonzalo Higuaín var den eneste spilleren til å score et hat-trick i turneringen, i Argentinas 4-1 seier over Sør-Korea. Det var det 49. hat-tricket i VMs historie.

Spania scoret færrest mål for en mester å være, med åtte. Den tidligere rekorden for minst scoringer var 11, satt av Brasil i 1994, England i 1966 og Italia i 1934. I tillegg hadde Spania kun tre forskjellige målscorere, med tre, men de hadde også færrest baklengsmål for en mester å være med to, lik som Italia (i 2006) og Frankrike (i 1998). Spanias seier markerte også første gang at et lag vant VM uten å slippe inn mål i utslagsrundene.

De fire toppscorerne hadde fem mål hver, og kom alle fra en av de lagene som på topp fire, (Spania, Nederland, Tyskland, og Uruguay). Gullballen gikk til Thomas Müller fra Tyskland som hadde tre målgivende pasninger, noe de andre ikke hadde. Sølvballen gikk til David Villa fra Spania som spilte totalt 635 minutter, og Bronseballen til Wesley Sneijder fra Nederland, som spilte 652 minutter. Diego Forlán fra Uruguay hadde fem mål og en målgivende pasning på 654 minutter. Ytterligere tre spillere scoret fire mål hver.[46]

Kun 145 mål ble scoret i mesterskapet, det laveste antall scorede mål siden VM fikk 32 lag. Dette fortsatte en nedadgående trend siden den første finalen med 64-kampsformatet ble avholdt 12 år tidligere, med 171 mål i Frankrike 1998, 161 i Korea/Japan 2002 og 147 i Tyskland 2006.

5 mål
4 mål
3 mål
2 mål
1 mål
1 mål (forts.)
1 mål (forts.)
Selvmål

Disiplin

rediger

Utdypende artikkel: Disiplin i VM i fotball 2010

Tilsammen 28 spillere ble suspendert etter å ha blitt utvist. 13 spillere fikk to gule kort, syv spillere fikk først et gult, etterfulgt av et rødt, mens åtte spillere fikk direkte rødt kort. Det ble delt ut tilsammen 260 gule kort i løpet av turneringen.

Priser

rediger

All-Star lag

rediger

All-Star-laget ble stemt frem av internettbrukere verden over, som ble invitert til å bestemme et lag i 4-4-2 pluss beste trener, som de mente var VMs beste spillere.[47]

Seks av elleve spillere kom fra vinnerne Spania, sammen med treneren. Resten av laget bestod av spillere fra Brasil, Tyskland, Nederland og Uruguay.[48][49]

Laget var som følger:

Ranking etter mesterskapet

rediger

Kort tid etter finalen kunngjorde FIFA en ranking over det de mente var de beste lagene. Rankingen baserte seg på resultater og kvaliteten på motstanderne.

Rankingen var som følger:[50]

  1.   Spania
  2.   Nederland
  3.   Tyskland
  4.   Uruguay
  5.   Argentina
  6.   Brasil
  7.   Ghana
  8.   Paraguay
  9.   Japan
  10.   Chile
  11.   Portugal
  12.   USA
  13.   England
  14.   Mexico
  15.   Sør-Korea
  16.   Slovakia
  17.   Elfenbenskysten
  18.   Slovenia
  19.   Sveits
  20.   Sør-Afrika
  21.   Australia
  22.   New Zealand
  23.   Serbia
  24.   Danmark
  25.   Hellas
  26.   Italia
  27.   Nigeria
  28.   Algerie
  29.   Frankrike
  30.   Honduras
  31.   Kamerun
  32.   Nord-Korea

Symboler

rediger

Maskot

rediger

Utdypende artikkel: Zakumi

Den offisielle maskoten til mesterskapet er Zakumi (født 16. juni 1994 (30 år)), en antropomorf leopard med grønt hår. Maskotens farger, gul og grønn, gjenspeiler to av stripene i vertsnasjonens flagg. Maskotens navn kommer av ZA som er ISO 3166-1-koden til Sør-Afrika og kumi, som på mange afrikanske språk betyr «ti». .[51]

Zakumis fødselsdag er på samme dag som den offisielle høytidsdagen for ungdommer som markerer dagen for Soweto-opprøret, og fødselsåret (1994) er året det for første gang ble gjennomført et ikke-rasistisk valg i Sør-Afrika. Han vil altså bli 16 år i løpet av mesterskapet. [52]

Det offisielle mottoet til Zakumi er: «Zakumi's game is Fair Play» («Zakumis spill er fair play»).

Offisiell sang

rediger

Den offisielle sangen til VM 2010 var «Waka Waka», sunget på både engelsk og spansk av den colombianske sangeren Shakira og det sørafrikanske bandet Freshlyground.[53] Sangen er basert på en tradisjonell afrikansk soldatsang ved navnet «Zangalewa».[54] Shakira og Freshlyground fremførte sangen under Kick Off-konserten i Soweto 10. juni, dagen før mesterskapet ble sparket i gang. Den ble også sunget på åpningsseremonien 11. juni og ble fremført før finalen den 11. juli.

Matchball

rediger

Utdypende artikkel: Adidas Jabulani

Den offisielle fotballen for fotball-VM 2010 hadde navnet «Jabulani», og var laget og designet av Adidas. Navnet Jabulani betyr «feire» på zulu, et av Sør-Afrikas offisielle språk. Tallet elleve spiller også en fremtredende rolle i den nye ballen: Det er den ellevte matchballen som er produsert av Adidas, den inneholder elleve farger (en for hver spiller på banen) og det er elleve offisielle språk i Sør-Afrika. Dessuten vil arrangementet starte på den ellevte dagen av juni og ende på den ellevte dagen i juli.[55]

Det kom også massiv kritikk av ballen, og FC Barcelonas keeper Víctor Valdés var en av de som sa: «Jeg er redd for ballen, den er uforutsigbar!»[56] Også Brasils keeper Julio Cesar, og Argentinas trener Diego Maradona klaget på at ballen var uforutsigbar og at ballen favoriserte angripere.[57][58][59][60][61][62]

Vuvuzela

rediger
 
En mann blåser i sin Vuvuzela

Utdypende artikkel: Vuvuzela

Under mesterskapet gikk det fra start til slutt en diskusjon om bruken av vuvuzela, et langt horn, blåst av fans under kampene.[63][64][65][66] Mange spillere klaget over støyen som hornene medførte, blant andre Frankrikes Patrice Evra, som la skylden på støyen for lagets dårlige prestasjoner,[67] Argentinas Lionel Messi, som klaget på at lyden vanskeliggjorde kommunikasjonen mellom spillerne på banen,[68] og kringkastingsselskaper, som klaget over at kommentatorenes stemmer ble overdøvet av lyden.[69]

Også TV-seere klaget over at lyden fra arenaene kun inneholdt lydene av vuvuzela og at de naturlige lydene av folk på tribunen derfor ble overdøvet.[70][71] En talsmann for ESPN sa at de vurderte å gjøre endringer på lydnivået for å minimere støyen på deres sendinger.[72] Også BBC undersøkte muligheten for å tilby sendinger uten vuvuzela-lyd.[73]

Media

rediger

Kringkasting

rediger

Utdypende artikkel: Kringkastingsrettigheter for VM i fotball 2010

Fotball-VM 2010 var ventet å bli den mest sette TV-begivenheten i historien.[74] Hundrevis av kringkastere som representerte ca. 70 land overførte VM til et TV-publikum som FIFA forventet å overgå 26 milliard mennesker, en gjennomsnitt på ca. 400 millioner seere per kamp. FIFA regnet med at rundt 700 millioner seere ville se VM-finalen.[75]

Nye former for digitale medier har også gitt seerne dekning gjennom alternative midler. «Kampene sendes live på mobiltelefoner og datamaskiner og VM 2010 får derfor mer online dekning enn noe stort sportsarrangement til nå», sa Jake Coyle i Associated Press før mesterskapet.[76]

I Norge hadde TV 2 i gjennomsnitt 282 000 seere i gruppespillkampene som begynte klokken 16.00, og 690 000 seere under de kampene som begynte 20.30. Gjennomsnittlig hadde kanalen 480 000 seere gjennom mesterskapet. Under finalen så over 1.3 millioner kampen, noe som gjorde det til det åttende mest sette programmet i TV-kanalens historie.[77]

Kamerateknologi

rediger

Sony-teknologi ble brukt til å filme kampene i verdensmesterskapet. Ifølge FIFA ville inntil 25 av kampene bli filmet med 3D-kameraer.[78] Sony skal ha levert flere kameraer av selskapets flaggskip HDC-1500 samt sin nye HDC-P1-enheter, et kompakt kamera av typen point-of-view (POV) med 2/3" linse. 3D-kampene ble vist for FIFA av Host Broadcast Services.[79]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Host nation of 2010 FIFA World Cup - South Africa». FIFA. 15. mai 2004. Arkivert fra originalen 21. april 2006. Besøkt 8. januar 2006.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mai 2004. Besøkt 29. mars 2010. 
  2. ^ a b Luke Harding (12. juni 2006). «Doubt over South Africa 2010». London: The Guardian. Besøkt 29. august 2006. 
  3. ^ Jermaine Craig (3. juli 2006). «Fifa denies SA may lose 2010 World Cup». The Star. Besøkt 30. august 2006. 
  4. ^ «Beckenbauer issues 2010 warning». BBC Sport. 20. september 2006. Besøkt 19. oktober 2006. 
  5. ^ Sean Yoong (8. mai 2007). «FIFA says South Africa 'definitely' will host 2010 World Cup». Associated Press. Arkivert fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 15. mai 2007. 
  6. ^ «Eugene Terreblanche killed in South Africa». BBC News. 4. april 2010. Besøkt 13. juni 2010. 
  7. ^ «South Africa: Eugene Terreblanche’s murder will be no threat to World Cup». Momento 24. Arkivert fra originalen 20. juni 2010. Besøkt 13. juni 2010. 
  8. ^ «Freshly ground South Africa | Al Jazeera Blogs». Blogs.aljazeera.net. 7. juni 2010. Besøkt 13. juni 2010. 
  9. ^ «Will World Cup unite South Africa? - Video». Al Jazeera English. Besøkt 13. juni 2010. 
  10. ^ «FIFA statement on FAI request». FIFA. 20. november 2009. Arkivert fra originalen 20. november 2009. Besøkt 20. november 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. juni 2010. Besøkt 21. oktober 2010. 
  11. ^ «Blatter apologises over comments». Press Association. 2. desember 2009. Arkivert fra originalen 3. desember 2009. Besøkt 3. desember 2009. 
  12. ^ «FAI tries to set record straight». Irish Times. 2. desember 2009. Arkivert fra originalen 3. desember 2009. Besøkt 3. desember 2009. 
  13. ^ «FIFA reject extra referees proposal». Press Association. 2. desember 2009. Arkivert fra originalen 3. desember 2009. Besøkt 3. desember 2009. 
  14. ^ Harris, Nick (1. desember 2009). «Blatter: we need goal line officials at World Cup President urges change as Fifa considers Ireland's appeal to be '33rd nation' at finals». The Independent. London. Besøkt 5. januar 2010. 
  15. ^ Montague, James (27. november 2009). «Egypt versus Algeria: Inside the storm». CNN. Kairo. Besøkt 21. oktober 2010. 
  16. ^ «SA faces R8.4bn stadium bill». News24. 1. oktober 2006. Arkivert fra originalen 29. oktober 2006. Besøkt 13. oktober 2006.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. oktober 2006. Besøkt 7. august 2010. 
  17. ^ «Joburg pursues bus rapid transit system in bid to ease gridlock by 2010». Engineering News. Creamer Media. 2. november 2007. Besøkt 2. november 2008. 
  18. ^ «SA 2010 venues 'ready by October'». BBC Sport. 26. mars 2009. Besøkt 26. mars 2009. 
  19. ^ «2010 FIFA World Cup South Africa Special Measures Act, 2006» (PDF). Republic of South Africa, Minister of Sport and Recreation – Online Government Gazette No. 28593. 10. mars 2006. Besøkt 13. oktober 2006. 
  20. ^ «Additional Aviation Coordination and Security measures during the 2010 World Cup» (PDF). South African Civil Aviation Authority. 7. mai 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 24. oktober 2009. Besøkt 24. desember 2009.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. oktober 2009. Besøkt 8. juli 2017. 
  21. ^ «SA marks 100 days to World Cup». Africa Review. 2. mars 2010. Besøkt 14. mars 2010. 
  22. ^ «World Cup construction workers strike in SAfrica». ESPN Soccernet. Associated Press. 8. juli 2009. Arkivert fra originalen 2. november 2012. Besøkt 8. juli 2009. 
  23. ^ «NUM members working on 2010 stadiums ready for massive strike action». SABC News. SABC. 7. juli 2009. Arkivert fra originalen 1. september 2010. Besøkt 8. juli 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. september 2010. Besøkt 7. august 2010. 
  24. ^ «S Africa strike hits stadium work». BBC News. 8. juli 2009. Besøkt 8. juli 2009. 
  25. ^ «2010 construction strike ends». Sapa. South African Government. 15. juli 2009. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. 
  26. ^ «Record prize money on offer at World Cup finals only increases pain for Irish». The Times. 4. desember 2009. Arkivert fra originalen 9. desember 2009. Besøkt 9. desember 2009. 
  27. ^ «World Cup finalists guaranteed at least €6m». Irish Times. 4. desember 2009. Arkivert fra originalen 10. desember 2009. Besøkt 10. desember 2009. 
  28. ^ «Fifa are adding insult to injury». The Journal. 1. mars 2007. Arkivert fra originalen 1. september 2010. Besøkt 3. juli 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. september 2010. Besøkt 21. oktober 2010. 
  29. ^ «G14 starts legal fight with Fifa». BBC Sport. 6. september 2005. Arkivert fra originalen 31. desember 2009. Besøkt 31. desember 2009. 
  30. ^ «G-14 football group is disbanded». BBC Sport. 15. februar 2008. Arkivert fra originalen 31. desember 2009. Besøkt 31. desember 2009. 
  31. ^ «locations 2010 in Google Earth». Arkivert fra originalen 2. juni 2008. Besøkt 11. juli 2007. 
  32. ^ «Altitude will have impact on World Cup ball». MSNBC. 4. desember 2009. Besøkt 13. juni 2010. 
  33. ^ «Altitude training and physical performance for high altitude football». Arkivert fra originalen . Besøkt 29. juni 2010. 
  34. ^ Jackson, Jamie (7. juni 2010). «World Cup 2010: England's altitude training will be tested against USA». The Guardian. London. Besøkt 13. juni 2010. 
  35. ^ «Fifa medical chief downplays World Cup altitude effect». BBC Sport. BBC. 23. februar 2010. Besøkt 13. juni 2010. 
  36. ^ «Quick guide to the ten World Cup grounds». Racing Post. Centurycomm. Arkivert fra originalen 13. mai 2011. Besøkt 13. juni 2010. 
  37. ^ «And the city to avoid...». Soccer America. 3. september 2009. Arkivert fra originalen 1. juni 2010. Besøkt 13. juni 2010. 
  38. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. juli 2010. Besøkt 1. juli 2010. 
  39. ^ http://nrksport.no/fotball/vm/1.7190756
  40. ^ «Englishman Howard Webb to referee final». BBC Sport. 9. juli 2010. Besøkt 9. juli 2010. 
  41. ^ 2010 World Cup Regulations, FIFA, Article 26
  42. ^ «Where the players are based». The Global Herald. 8. juni 2010. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 21. oktober 2010. 
  43. ^ «Milla Disappointed With Africa». Soccer365.com. 9. juli 2010. Arkivert fra originalen 27. april 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. august 2011. Besøkt 22. oktober 2010. 
  44. ^ «Champions Italy crash out of World Cup». CNN. 24. juni 2010. 
  45. ^ «Fifa World Cup South Africa 2010 Regulations - Article 17.6» (PDF). FIFA. juli 2007. Arkivert fra originalen (PDF) 26. september 2007. Besøkt 29. mars 2010. 
  46. ^ «Golden Boot». FIFA. 11. juli 2010. Arkivert fra originalen 15. juni 2010. Besøkt 11. juli 2010. 
  47. ^ «Dream Team Game - Rules». FIFA.com. FIFA. Arkivert fra originalen 7. juli 2010. Besøkt 15. juli 2010. 
  48. ^ «Spaniards dominate All-Star Team». FIFA.com. FIFA. 15. juli 2010. Arkivert fra originalen 18. juli 2010. Besøkt 15. juli 2010. 
  49. ^ «Dream Team Game - Winners». FIFA.com. FIFA. Arkivert fra originalen 7. juli 2010. Besøkt 15. juli 2010. 
  50. ^ «England slip to worst Cup ranking». BBC News. 13. juli 2010. 
  51. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2018. Besøkt 3. april 2010. 
  52. ^ «Meet Zakumi, the face of 2010». Independent Online. 22. september 2008. Arkivert fra originalen 31. august 2010. Besøkt 23. september 2008. 
  53. ^ «Shakira records official FIFA World Cup 2010 song». Shakira.com. 26. april 2010. Arkivert fra originalen 30. april 2010. Besøkt 5. juni 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. april 2010. Besøkt 29. juni 2010. 
  54. ^ «Shakira, Waka waka (This time for Africa)». Musik Infos. Arkivert fra originalen 9. juli 2010. Besøkt 5. juni 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 9. juli 2010. Besøkt 29. juni 2010. 
  55. ^ Meet Jabulani: 2010 World Cup Match Ball, The New York Times, besøkt 4. desember 2009.
  56. ^ Me da mucho miedo la pelota, es imprevisible, El País, 19. desember 2009.
  57. ^ «Julio Cesar calls Jabulani ’supermarket ball’». The Soccer Room. 28. mai 2010. Arkivert fra originalen 21. juni 2010. Besøkt 21. juni 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. juni 2010. Besøkt 22. oktober 2010. 
  58. ^ McDonell, David (25. juni 2010). «Jabulani ball is reason Messi is struggling, says Maradona». Mirror Football. 
  59. ^ «adidas». Chelsea FC. Arkivert fra originalen 15. februar 2010. Besøkt 17. juni 2010. 
  60. ^ «Players Dislike Adidas World Cup Ball». Soccer FanHouse. Arkivert fra originalen 3. juni 2010. Besøkt 17. juni 2010. 
  61. ^ «Adidas XI vs Nike XI: Which Brand Has the Best Football Team?». The Offside. Arkivert fra originalen 9. oktober 2010. Besøkt 17. juni 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. oktober 2010. Besøkt 22. oktober 2010. 
  62. ^ «Ricardo Kaka Endorsements». Ricardo Kaka. 26. oktober 2009. Arkivert fra originalen 23. juli 2010. Besøkt 21. juni 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. juli 2010. Besøkt 22. oktober 2010. 
  63. ^ «15 Seconds of Vuvuzela» (Video).  The Adult Swim cable network is among the highest rated in the US among adults 18–34.
  64. ^ Kincaid, Jason (23. juni 2010). «"BZZZZZZ: YouTube Gets A Vuvuzela Button (Seriously)». TechCrunch. 
  65. ^ «Annoying World Cup horn comes to iPhone». CNET News. Besøkt 16. juni 2010. 
  66. ^ «Furor por las vuvuzelas: ya hay un millón de descargas para celulares». Vanguardia. Besøkt 16. juni 2010. 
  67. ^ «World Cup 2010: South Africa ponders vuvuzela ban». BBC Sport. 13. juni 2010. Besøkt 13. juni 2010. 
  68. ^ DPA (13. juni 2010). «It is impossible to communicate, it’s like being deaf: Messi». The Hindu. Arkivert fra originalen 26. juli 2010. Besøkt 13. juni 2010. 
  69. ^ AFP (14. juni 2010). «World Cup organiser mulls vuvuzela ban». Google. Arkivert fra originalen 14. juni 2010. Besøkt 18. juni 2010. 
  70. ^ Valenti, Elio (13. juni 2010). «Buzz off, vuvuzelas!». New York Post. 
  71. ^ Van Buskirk, Eliot (18. juni 2010). «Should World Cup Broadcasters Mute Vuvuzela Horns?». Wired.com. Condé Nast Digital. Besøkt 22. juni 2010. 
  72. ^ «Organizers consider silencing vuvuzelas». ESPN Soccernet. 14. juni 2010. Arkivert fra originalen 16. juni 2010. Besøkt 14. juni 2010. 
  73. ^ Gibson, Owen; Morris, Steven (14. juni 2010). «World Cup 2010: BBC may offer vuvuzela-free matches». London: The Guardian. Besøkt 16. juni 2010. 
  74. ^ «Beaming 2010 to the world». FIFA.com. FIFA. 2. juni 2010. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 22. oktober 2010. 
  75. ^ «700 million to watch World Cup Final». The Spy Report. Media Spy. 12. juni 2010. Arkivert fra originalen 15. juli 2010. Besøkt 12. juli 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. juli 2010. Besøkt 22. oktober 2010. 
  76. ^ Coyle, Jake (9. juni 2010). «World Cup coverage expands on the Web, cell phones». Associated Press. 
  77. ^ Storeide, Eline (12. juli 2010). «Nesten 1,3 millioner norske TV-seere så VM-finalen». Verdens Gang. 
  78. ^ World Cup games to be filmed in 3D
  79. ^ Sony Preps for World Cup 3D

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=VM_i_fotball_2010&oldid=24274923»